Redigerer Olivin

{{Infoboks mineral|
navn= Olivin|
bilde= Mineral Olivino GDFL046.jpg|
formel= ([[magnesium|Mg]],[[jern|Fe]])<sub>2</sub>[[silisium|Si]][[oksygen|O]]<sub>4</sub>|
gruppe= Enkeltsilikat|
krystallsystem= Ortorombisk|
kløv= dårlig|
farge= Grønn til gulgrønn|
strekfarge= Hvit til grå|
hardhet= 6,7-7|
tetthet= 3,2-3,4|
annet= Finnes som regel ikke med Kvarts|
}}
'''Olivin''' (Mg,Fe)<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub> er et [[isomorf]]t blandings[[mineral]] mellom [[forsteritt]] (Mg<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>) og [[fayalitt]] (Fe<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>). Olivin regnes derfor som en gruppe nært beslektede [[silikat]]mineraler med varierende innslag av jern og magnesium.<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Lundegårdh, Per H. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Den lille steinboken | isbn = 8203115403 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017060748109 | side = }}</ref><ref name="Lye">{{ Kilde bok | forfatter = Lye, Keith | utgivelsesår = 1986 | tittel = Mineraler og bergarter | isbn = 8204022948 | utgivelsessted = xx | forlag = Fredhøis forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110308080 | side = }}</ref> Forsteritt er som oftest dominerende bestanddel i olivin. Olivin er hardt, tung og svært [[basisk]] ([[pH]]=9).<ref name="Brandrud" /><ref name="Holtan" />

Olivin er et svært viktig industrimineral og Norge er den dominerende produsenten i Europa med utvinning særlig i [[Åheim]]. Olivin brukes industrielt blant annet til ildfast materiale, støpeformer, som slaggdanner i råjernsovner og til [[sandblåsing]]. I jordbruket kan knust olivin brukes til jordforbedring.<ref name=":1" /> Olivin har vist seg egnet til å binde tungmetaller i for eksempel forurensede fjord og på avfallsdeponier.<ref name="Holtan" /> [[Peridot]] er en verdifull [[Edelsten|smykkestein]] av olivin og har blitt funnet i olivinbrudd flere steder i Norge.<ref name="Garmo" />

På tørr olivinrik berggrunn, blant annet i [[Bjørkedal|Bjørkedalen]], er det en egen naturtype med såkalt olivinfuruskog eller [[olivinskog]].<ref name="Brandrud" /><ref name="Holtan" /> 

== Egenskaper ==
I tillegg til jern og magnesium kan olivin innehold en god del [[krom]], [[kobolt]] og [[nikkel]]. Olivinberg er vanligvis hardere enn omkringliggende bergarter slik at olivinberget ofte står frem i terrenget som tydelige rygger.<ref name="Brandrud">Brandrud, T.E. (2009). ''Olivinfuruskog og rødlistearter i Bjørkedalen, Volda: naturverdi og forvaltningsmuligheter.'' – NINA Rapport 461. Norsk institutt for naturforskning.</ref> Olivin forvitrer ved kjemisk nedbryting og danner da jordsmonn rikt på krom, kobolt, jern, magnesium og nikkel.<ref name="Holtan" /> Olivin har en tetthet på 3,2 (i fosteritt) til 4,4 (fayalitt), og [[Hardhet (materialvitenskap)|hardhet]] på opp mot 7 på [[Mohs skala]]. Fosteritt har et svært høyt smeltepunkt (1890 C) mens fayalitt har 1205 C. Naturlig forekommende olivin er oftest magnesiumrik med klart overvekt av Mg og lite Fe slik at det ligger nærmest fosteritt. En blandingskrystall av olivin har ikke et bestemt [[smeltepunkt]], men smelter over et temperaturintervall.<ref name=":1" /><ref name="Garmo">{{ Kilde bok | forfatter = Garmo, Torgeir T. | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norsk steinbok | isbn = 8200181251 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061806048 | side = }}</ref> 

Navnet kommer av mineralets typiske [[Oliven|olivengrønne]] krystallfarge. Olivin kan også forekomme med gulaktig og brunaktig farge.<ref name="Lye" /> Olivinrikt berg er nesten alltid rødbrunt i overflaten fordi jernet oksideres og danner [[jernhydroksid]]. Under sterk omdanning med vann kan olivin danne [[serpentin]] eller [[talk]].<ref name=":1" /><ref name=":3" /> Olivin fremstår ofte som kornete masser.<ref name="Garmo" /> [[Peridot]] er en verdifull [[Edelsten|smykkestein]] av olivin og har blitt funnet i olivinbrudd flere steder i Norge.<ref name="Garmo" /> I [[Almklovdalen]] er det funnet krystaller på 10 cm.<ref name="Selbekk" />

==Forekomst==
[[File:Kallskaret.jpg|thumb|«Kallen» i [[Tafjord]] (Kallskaret naturreservat) er en søyle av rødaktig olivin som stikker opp over berget rundt. I naturreservatet finnes det også [[serpentin]], [[eklogitt]], [[kleberstein]] og [[asbest]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072408129|tittel=Forvaltningsplan Vestnorsk fjordlandskap, delområde Geirangerfjorden|forlag=Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga|isbn=9788274301583|ignorer-isbn-feil=ja|utgivelsessted=Molde|side=|utgivelsesår=2008}}</ref>]]
I Norge er olivin vanlig i [[dunitt]] (inneholder over 90 % olivin) og [[peridotitt]].<ref name="Holtan">{{ Kilde bok | forfatter = Holtan, Dag | utgivelsesår = 2008 | tittel = Olivinskogene i Norge | isbn = 9788274301610 | utgivelsessted = Molde | forlag = Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelinga | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015011508138 | side = }}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Videregående geologi | isbn = 8241200900 | utgivelsessted = xx | forlag = Vett & Viten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100700101 | side = }}</ref> Enkelte typer [[marmor]] inneholder fosteritt og [[gabbro]] inneholder ofte en del olivin. [[Meteoritt|Steinmeteoritter]] består ofte av olivin.<ref name="Lye" /> I [[basalt]] finnes olivin av og til som rundaktige krystaller.<ref name=":3" />

Olivin er hovedbestanddel i [[ultramafiske bergarter]] som [[peridotitt]], [[gabbro]] og [[basalt]], og i bergarten [[dunitt]], der olivininnholdet overstiger 90 % av vekten. Norge har noen av verdens største dunittforekomster hovedsakelige på Nordvestlandet i et belte fra [[Måløy]] til [[Tafjord]] ([[Åheim]], [[Bjørkedal|Bjørkedalen]], [[Tafjord]] m.m.).<ref>{{Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet | isbn = 8299463009 | forlag = Olivin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref> [[Kallskaret naturreservat]] er vernet på grunn av forekomsten av [[eklogitt]] og olivin. Dunitt finnes også på Grønland, i USA og i Sibir.

Olivin finnes i store mengder i [[mantelen]] i jorda, og kan av og til sees i forbindelse med vulkansk aktivitet (eks. Lanzarote). Olivin er vanlig mineral i solsystemet, og er ofte bestanddel i [[meteoritt]]er.

Olivin får ofte en rustrød farge på overflaten på grunn av oksidasjon av jernet i mineralet.<ref>{{Kilde www|url=https://blogg.forskning.no/bergtatt/en-reise-fra-jordas-indre/1340683|tittel=En reise fra jordas indre|besøksdato=2023-10-01|dato=2019-05-26|fornavn=Ane K.|etternavn=Engvik|språk=nb-NO|verk=blogg.forskning.no}}</ref> Stedsnavn som Raudenakken, Raudekleiva, Raubergan i Velfjord og Raubergvik (Robbervik) er eksempler på forekomster av oksidert olivin. Ved [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] kan olivin reagere med vann og luft og danne mineraler som [[serpentin]] og [[talk]].

Den rene krystallen av olivin kalles [[peridot]], og er en halvedelsten (hårdhet under 7). Noen av verdens største og vakreste peridoter kommer fra Åheim på Sunnmøre. Peridot var barokktidens mest populære smykkestein og skulle blant annet bringe lykke til eieren.

== Anvendelse ==
Olivin ble først brukt til [[Brynestein|bryner]] og [[Kvernstein|kvernsteiner]]. Da man oppdaget at mineralet er varmebestandig og har høyt smeltepunkt ble det i bruk i [[Masovn|masovner]].<ref name="bergindustri" /> Olivin har vist seg egnet til å binde tungmetaller i for eksempel forurensede fjorder og på avfallsdeponier.<ref name="Holtan" />

=== Bergindustri og anvendelse i kjemisk industri ===
Olivin har mange anvendelseområder. Største tonnasje går til råjernsindustrien, der olivin anvendes som tilsatsmiddel i råjernsprosessen. Andre viktige anvendelser er støperisand, råstoff for ildfaste produkter, sandblåsing, steinullproduksjon og ballastmasse. Til jernstøping er olivin et alternativ til sand av [[kvarts]] som kan forårsake [[silikose]] hos arbeiderne.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet: A/S Olivin 50 år | isbn = 8299463009 | utgivelsessted = [Åheim] | forlag = Olivin | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }} </ref> Olivin produsert i Norge ble fra 1960-tallet av blant annet brukt til varmemagasiner i europeiske land der strømprisen er mye lavere om natten.<ref name="bergindustri" />

Av nyere anvendelseområder kan nevnes bruken som miljømineral. Olivin kan absorbere flere ulike miljøgifter som for eksempel tungmetaller, organometaller og også rene organiske miljøgifter. I tillegg kan olivin binde seg til CO<sub>2</sub> og danne karbonater.

På grunn av det høye innholdet av magnesium, kan olivin også være aktuelt som råstoff for magnesiumproduksjon. [[Dolomitt]] er et vanlig råstoff for magnesiumproduksjon, men inneholder til forskjell fra olivin CO<sub>2</sub> og olivin regnes derfor som mer miljøvennlig råstoff.<ref>Dagens Næringsliv 28. mai 2014.</ref> Ved stålproduksjon foretrekkes olivin fremfor dolomitt.<ref name=":2" />

Utnyttelse av olivin var et av de temaene [[Victor Goldschmidt]] arbeidet mest med. Han ville blant annet gjøre dyreforsøk for å undersøke om olivin kunne gi [[silikose]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet | isbn = 8299463009 | forlag = Olivin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref>

[[File:Sunnylvsfjord MS-Midnatsol.jpg|mini|Olivinbrudd i Robbervika (midt i bildet) ved [[Sunnylvsfjorden]], i [[Fjord kommune]].]]

==Olivin i Norge==

=== Utvinning ===
Olivin er et viktig industrimineral og Norge er den ledende produsenten i Europa. Etter kalkstein, steinkull, jern og stein (grus, pukk og blokker) var olivin i 2006 det mineralet Norge eksporterte mest av målt i verdi.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2007 | tittel = Mineralressurser i Norge ; Mineralstatistikk og bergverksberetning 2006 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Bergvesenet med bergmesteren for Svalbard | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052108021 | side = }}</ref> I 2011 hadde olivin og [[ilmenitt]] omtrent samme eksportverdi. I 2011 ble det produsert omkring 2 millioner tonn olivin. Olivin er lite tilgjengelig andre steder i Europa.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2013 | tittel = Mineralressurser i Norge 2012 | utgivelsessted = no# | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112308090 | side = }}</ref> Omtrent 50 % av verdens produksjon av olivin skjer i Norge, det aller meste på [[Åheim]].<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.ngu.no/fagomrade/olivin|tittel=Olivin {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2017-11-09|språk=nb|verk=www.ngu.no}}</ref> Det er påvist olivin omkring 1000 steder i Norge. Det er stort sett bare forekomsten på Nord-Vestlandet som egner seg til kommersiell utnyttelse.<ref name="bergindustri" />

Verdensledende produsent av olivin er [[Sibelco Nordic]] i [[Åheim]] i [[Vanylven kommune]] på søre Sunnmøre. I Svarthammaren i Dalsbygda i [[Norddal]] ble det brutt olivin fra omkring 1920 til 1979, produksjonen var på det meste 600 tonn i døgnet og ble levert blant annet til smelteverket i [[Bremanger]]. I forbindelse med anleggsarbeid for kraftverkene i Tafjord ble det utvunnet en del olivin oppover i Tafjorddalen. I Robbervika (Raudbergvika) ved [[Sunnylvsfjorden]] har det fra 1984 blitt tatt ut olivin i et stort dagbrudd.<ref>Furseth, Astor (1987): Norddal i 150 år. Valldal: Norddal kommune.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Furseth, Astor | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norddal elverk 1925-2000 | forlag = Elverket | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031405014 | side = }}</ref> På 1990-tallet var produksjonen i Robbervika omkring 400.000 tonn årlig. I 1975 var årsproduksjon hos A/S Olivin i Åheim 100.000 tonn, i 1980 hadde dette økt til 1 million tonn og i 1995 var produksjonen oppe i over 3 millioner tonn.<ref name=":0" /> På Åheim utvinnes olivin i store dagbrudd og fraktet med store lastebiler noen kilometer til fabrikk og utskipingskai. På 1990-tallet ble det satt opp et 4 km langt transportbånd i tunnel fra dagbruddet til sjøen. Åheim er på grunn av lett adkomst med store skip et gunstig sted for utvinning av olivin.<ref name="bergindustri" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/_-har-redusert-co_-utslippene-med-70-millioner-tonn-1.13340173|tittel=– Har redusert CO₂-utslippene med 70 millioner tonn|besøksdato=2023-10-02|dato=2017-01-29|fornavn=Sara Lovise|etternavn=Roaldseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 

Driften av Lefdal gruve i [[Nordfjord]] er innstilt og de dype gruvegangene har blitt tatt i bruk som datalager.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nasjonale-superdatamaskiner-skal-inn-i-gruver-1.15718635|tittel=Nasjonale superdatamaskiner skal inn i gruver|besøksdato=2023-10-01|dato=2021-11-05|fornavn=Bjørne Østrem|etternavn=Djukastein|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Gruvegangene i Lefdal har kapasitet til lagring på godt over 100.000 m<sup>2</sup>.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/EoP2gl|tittel=Bygger datasentral i gigantiske gruveganger på Vestlandet|besøksdato=2023-10-01|dato=2015-08-25|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>
[[File:1915-Goldschmit-VM.jpg|thumb|Geokjemikeren [[Victor Goldschmidt]]s (til høyre) forskning la grunnlag for industriell bruk av olivin. Til venstre Mimi Johnson og i midten [[Endre Berner]].]]

=== Historie ===
[[Hans Strøm]] skrev i ''Søndmørs beskrivelse'' (del 2, 1766, s.248) om olivin (han kalte det sandstein) og oppdaget at det særlig var mye på Åheim:<ref name="bergindustri" /> 
:«Røbberviig, som ligger strax inden for Skreednakken, i en liden Viig, og ved et Bierg, af hvilket den har faaet Navn; thi Bierget bestaaer af Sandsteen, som inden til seer blaa ud, men uden paa rødagtig, ligesom sædvanlig, og blive her i Mængde udhuggen og anvendt til Bryner eller Hvædsteene, hvortil den skal være meget tienlig.»

[[Jens Esmark]] og N.B. Møller beskrev det antatt nye mineralet «steatoid» funnet i Dypingdalen i [[Snarum]], steatoid var serpentin og olivin.<ref name="Selbekk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2010 | tittel = Norges mineraler | isbn = 9788251925471 | forlag = Tapir akademisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019081207080 | forfatter=Rune S. Selbekk }}</ref> Forekomsten av olivin i berggrunnen ved Åheim, i Bjørkedalen og i Ørsta ble kartlagt av [[Hans Reusch]] i 1870-tallet. Reusch og geologen [[Johan Herman Lie Vogt|J.H.L. Vogt]] drev kartlegging på Sunnmøre i 1870-1880-årene. Senere var det særlig professor [[Victor Goldschmidt]] som drev forskning og utvikling som la grunnlag for kommersiell og industriell utnyttelse av olivin. Han var på feltarbeid blant inn i [[Bjørkedal]]en. Kristoffer Stenvik fortsatte arbeidet med olivin da Goldschmidt flyttet til [[Göttingen]] i 1929. Goldschmidt søkte patent på sitt utviklingsarbeid og fikk i stand avtaler om prøveproduksjon av ildfast stein med tyske selskaper. Da nazistene kom til makten ble importen av stein stanset fordi Tyskland ønsket å være selvforsynt med råstoffer. Under krigen ble det i Norge (etter initiativ fra Stenvik) og i Storbritannia (av Goldschmidt med flere) gjort dyreforsøk for å finne ut om olivinstøv fremkalte den alvorlige sykdommen [[silikose]]. Det viste seg at olivinstøv ikke hadde disse skadevirkningene og derfor kunne erstatte [[kvarts]]sand.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gaarder, Geir | utgivelsesår = 2001 | tittel = Biologisk mangfald innafor Geiranger-Herdalen landskapsvernområde | isbn = 8274301242 | utgivelsessted = Molde| forlag = Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelinga | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032506193 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aarøen, Magne | utgivelsesår = 1998 | tittel = Det grøne gullet: A/S Olivin 50 år | isbn = 8299463009 | utgivelsessted = Åheim | forlag = Olivin | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080700015 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Børresen, Anne Kristine  | utgivelsesår = 2008 | tittel = Kartleggerne: Norges geologiske undersøkelse 1858-2008 | isbn = 9788251922623 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112707576 | side = }}</ref> 

Olivinutvinning på Åheim kom i gang i 1948 blant annet på bakgrunn av Goldschmidts innsats. Goldschmidt anslo forekomsten på Åheim til 2 milliarder tonn. Goldschmidt tok patent på flere industrielle anvendelser av olivin.<ref name="bergindustri">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = - bygger i berge | isbn = 8251915937 | forlag = Norsk bergindustriforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848136 | side = }}</ref> Geologen [[Johan Herman Lie Vogt|J.H.L. Vogt]] påviste olivin i Robbervika ved [[Sunnylvsfjorden]] i 1881.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tafjord, Leonhard | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norddal bygdebøker | utgivelsessted = Norddal |forlag = [Norddal kommune] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082508021 | side = }}</ref>

== Mineral i olivingruppa ==

* [[Forsteritt]] Mg<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>
* [[Fayalitt]] Fe<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>
* [[Knebelitt]] (Fe,Mn)<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>
* [[Tefroitt]] Mn<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>
* [[Liebenbergitt]] (Ni,Mg)<sub>2</sub>SiO<sub>4</sub>
* [[Monticellitt-kirschsteinitt|Monticellitt]] CaMg SiO<sub>4</sub>
== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magnesiummineraler]]
[[Kategori:Jernmineraler]]
[[Kategori:Silikatmineraler]]