Redigerer Olga av Kyiv

{{Infoboks biografi}}
[[File:Приём Ольги Константином Багрянородным (2).jpg|thumb|Olga møter keiser [[Konstantin VII Porfyrogennetos]].]]
'''Olga''' eller '''Helga''' ([[ukrainsk]]/[[russisk]]: Ольга, [Olg'a] respektive [Olh'a]; fornnordisk: ''Helga''), også kalt ''Olgha''<ref name="vS">{{Bokref |efternamn = von Strahlenberg |förnamn = Philipp Johann |titel = An Historico-geographical Description of the North and Eastern Parts of Europe and Asia: But More Particularly of Russia, Siberia, and Great Tartary; Both in Their Ancient and Modern State: Together with an Entire New Polyglot-table of the Dialects of 32 Tartarian Nations, and a Vocabulary of...  |hämtdatum = 22 augusti 2013 |år = 1738 |utgivare = W. Innys and R. Manby, at the West-End of St. Paul's |utgivningsort =  |isbn =  |sid = 109 }}</ref>, ''Olha Prekrasa'' (Ольга Прекраса), det vil si ''Helga den fagre''. Fødselsår er høyst usikkert, det er forelått tidspunkt fra [[881]] i [[Pskov]]<ref>{{harvnb|Borrero|2004|p=260|Ref=none}}</ref> til 5. juni 925<ref>[http://russiapedia.rt.com/prominent-russians/history-and-mythology/princess-olga-of-kiev/ Russiapedia, Princess Olga of Kiev]</ref>. Hun døde [[11. juli]] [[969]] i [[Kiev]]. Hun var regjerende fyrstinne av [[Kievriket]] årene 945–963. Hun regnes som [[helgen]] i den ortodokse kirke og som [[isapostolos]], det vil si «likestilt med apostlene».

==Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Olga sies å ha vært en kvinne av skandinavisk, trolig svensk herkomst, med [[Varjager|varjagiske]] foreldre; [[Nestorkrøniken]] sier at hun var datter av stattholderen  [[Gostomysl]] av Novgorod, mens andre kilder utpeker andre som hennes far.
[[Nestorkrøniken]] oppgir at hun ble født 879, men det er lite sannsynlig da hennes eneste sønn ble født ca. 65 år senere.

===Fyrstinne av Kiev===
I år 903 giftet hun seg med [[Igor I av Kiev|Igor I]], som i 912 arvet tittelen storfyrste av Kiev. De fikk en sønn, [[Svjatoslav I av Kiev|Svjatoslav I]]. Etter ektemaken Igors (''Ingvars'') død i år 945 regjerte hun et titalls år som fyrstinne av [[Kievriket]] mens sønnen Svjatoslav fortsatt var mindreårig.

Ifølge Nestorkrøniken hevnet hun sin mann Igors død med flere felttog mot [[drevljanerne]], som brutalt hadde myrdet hennes ektemake. Drevljanerne sendte tyve av sine beste menn, som forsøkte å få henne til å gifte seg med deres fyrste, prins Mal, slik at de gjennom Mal skulle få makten over Kievriket. Olga, fast besluttet på å beholde makten for å gi den videre til sin sønn, lot dem brenne levende. Krøniken nevner lignende grusomme henrettelser hun skulle ha utført, hvorpå hun ødela deres hovedstad Korostenj (nåværende [[Ikorostj]]) og underkuet dem definitivt i [[946]]. Kort etterpå forsvant drevljanerne ut av historien, og med hennes sønnesønn [[Oleg av drevljanerne]] tok [[Rurikætten]] formelt den arvelige makten over deres rike.<ref name="vS" />

Lignende felttog ble foretatt mot stammer som bebodde landet mellom elvene [[Luga (elv)|Luga]] og [[Msta]], hvorpå hun lot oppføre fort langs veien tilbake. Et av disse fort var [[Rjurikovo Gorodisjtsje]] («[[Rurik]]s gamle by»), nær [[Novgorod]].

Ved et besøk i [[Konstantinopel]] år 955 lot hun seg døpes og få undervisning i den kristne tro, og i år 957 foretok hun et andre besøk i Konstantinopel der hun ble praktfullt mottatt av keiser [[Konstantin VII Porfyrogennetos]].

I 959 tok Olga kontakt med kong [[Otto I (tysk-romersk keiser)|Otto I av Tyskland]], med forespørsel om assistanse med å kristne folket i Kiev, og å innsette en biskop. Foruten innføring av kristendommen var det hennes mål å minske avhengigheten av Konstantinopel, og i stedet styrke kontakten med det vestlige keiserdømmet. Som følge av denne forespørsel kom munken [[Adalbert av Magdeburg|Adalbert]] (senere erkebiskop i Magdeburg) som misjonsbiskop til Kiev, men Albert vendte tilbake med uforrettet sak til Tyskland i 962 under en reise der han hans følgesvenner ble drept og han selv bare med stort besvær lyktes i å komme unna med livet i behold. Olgas egen sønn Svjatoslav I skal ha spilt en rolle i biskopens mislykkende misjonsferd.

Olga lyktes ikke med å omvende sin sønn Svjatoslav I til kristendommen, men var sterkt medvirkende til at sønnesønnen og [[Vladimir I av Kiev]] senere lot seg døpe, hvorpå [[den gresk-ortodokse kirke]] ble etablert i [[Kiev]] som offisiell religion i [[Kievriket]] fra 988.

Olga klarte å beholde makten takket være lojaliteten fra sin arme og folket, hun nektet å gifte seg på nytt, og lot sin sønn overta fyrstetittelen på 960-tallet og ledet forsvaret av Kiev under beleiringen i 968.

==Helgen==
Etter sin død i 969 ble hun erklært helgen, og hun feires den 11. juli.

== Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* {{bokref |efternamn=Borrero |förnamn=Mauricio |titel=Russia: A Reference Guide from the Renaissance to the Present |år=2004 |utgivare=Facts On File |utgivningsort=New York |språk=engelsk |isbn=0-8160-4454-6}} 
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Olga av Kiev}}
[[Kategori:Fødsler i 881]]
[[Kategori:Dødsfall i 969]]
[[Kategori:Personer fra Pskov]]
[[Kategori:Storfyrster i Kievriket]]
[[Kategori:Russiske helgener]]