Redigerer Ole Reistad

{{Infoboks militær person
| troskap={{Flagg|Norge|lenke}}
| tjenestetid=1921–1949
| rang=[[Oberst]]
| enhet=[[Hæren]] og [[Luftforsvaret]]
| kommandoer=[[Little Norway|Flyvåpnenes Treningsleir (Little Norway)]]<br />[[Luftkommando Nord]]
| slag=[[Angrepet på Norge i 1940|Angrepet på Norge]]
}}
'''Ole Imerslun Reistad''' (1898–1949) fra [[Furuset]] i daværende [[Aker]] kommune var en [[Norge|norsk]] idrettsmann, flyger og offiser. Han ble [[oberst]] i 1946.

== Oppvekst ==
Reistad var hele livet idrettsinteressert, og i guttedagene var det fotball og langrenn som gjaldt. Han gikk på folkeskolen i det som den gang het [[Østre Aker]], og fortsatte senere på middelskolen inne i byen. Som femtenåring var Reistad med og stiftet gutteforeningen Jarlen, som 14. januar 1914 ble omdannet til [[Furuset Idrettsforening]].<ref name="Norske Skiløpere">{{Kilde bok|forfatter=[[Jakob Vaage]]|utgivelsesår=1956|artikkel=|tittel=Norske Skiløpere|bind=Østlandet Sør|utgivelsessted=[[Oslo]]|forlag=Skiforlaget – Erling Ranheim|side=565–567}}</ref>

== Idrettsprestasjoner ==
Ole Reistad var en allsidig idrettsutøver, om vinteren var det langrenn, hopp og kombinert, og om sommeren var det friidrett og fotball. Som 18-åring debuterte han i [[Holmenkollbakken]]. Det store gjennombruddet som skiløper kom i Nydalsrennet i 1920, da han som relativt ukjent B-løper vant hele rennet flere minutter foran vinner i A-klassen, den senere olympiske mester [[Thorleif Haug]]. Han deltok i [[sommer-OL]] for Norge i [[Sommer-OL 1920|1920 i Antwerpen]] med 14.-plass i [[Friidrett under Sommer-OL 1920 – Femkamp herrer|femkamp]], og ble Norgesmester i femkamp i Bergen i 1922.<ref name="Norske Skiløpere"/> Han tok også NM-sølv i 1921 og NM-bronse i 1922, begge i diskos. For sine «fremragende prestasjoner  som skiløper og utmerkede prestasjoner i friidrett», ble han tildelt [[Egebergs Ærespris]] for 1922.

[[Fil:OleReistadOL1928.jpg|thumb|left|Det norske laget som vant [[militært patruljeløp]] i OL i 1928. Ole Reistad fremst.]]

Han var [[Liste over flaggbærere for Norge under OL|norsk flaggbærer]] i [[vinter-OL 1928]] i [[St. Moritz]] og ledet det norske laget i [[Militært patruljeløp under Vinter-OL 1928|militært patruljeløp]] i [[Vinter-OL 1928|OL i St.Moritz]]. Militært patruljeløp kan sies å være en forløper til våre dagers skiskyting, og var oppvisningsgren i OL i 1928. Med på laget var [[Leif Skagnæs]], [[Ole Stenen]] og [[Reidar Ødegaard]]. Noe overraskende vant de foran finske og sveitsiske favoritter. Det var i dette løpet at Reistad før en lang utforkjøring kom med ordren som siden har blitt et standarduttrykk: «Samling i bånn, gutter».<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/samling-i-bann/|tittel=Samling i bånn|besøksdato=24. mai 2024|dato=13. desember 2020|forlag=Språkrådet|sitat=Det stammer fra vinter-OL i 1928 og er opprinnelig positivt. Det viste til en samling av laget etter en lang og bratt utforkjøring med sikte på å ta igjen et forsprang i innspurten. Det tok lang tid før uttrykket ble vanlig i skrift (brukt fritt og metaforisk), og betydningen ble vridd litt på veien. Mange bruker det nå om å reise seg etter et nederlag (jf. å reise kjerringa), legge hodene i bløt når stillingen er dårlig, eller i verste fall bare samles om et lavmål – men dette er langt fra det uttrykket handlet om opprinnelig!}}</ref>

I [[Vinter-OL 1936|OL 1936]] i [[Garmisch-Partenkirchen]] var han hovedleder for den norske troppen.<ref name="Norske Skiløpere"/>

== Militær karriere før andre verdenskrig ==
Reistad ble uteksaminert fra [[Krigsskolen]] i 1921. Han begynte som elev ved [[Hærens flyskole]] på [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] i 1922, og ble etterhvert instruktør på samme sted.
Han hadde også jobben som innflyver, dvs. at han ble sendt utenlands for å teste nye fly for [[Hærens flyvåpen]]. Etter at andre verdenskrig hadde brutt ut, ble mange av de vernepliktige flygerne innkalt til nøytralitetstjeneste. Ole Reistad var da sjef for Speidervingen, stasjonert på [[Kjeller flyplass|Kjeller]] ved [[Lillestrøm]]. De hadde som oppgave å overvåke kysten, og prøve å identifisere fremmede fly som krenket norsk luftterritorium. Oppgaven var vanskelig, da de norske flyene var altfor umoderne og saktegående i forhold til de utenlandske som kom inn over norsk luftrom.

== Felttoget i Norge 1940 ==
Tyskerne tok raskt kontroll over Oslo-området, dermed måtte Reistad flytte nordover med sine fly og mannskaper. Siden flyene hadde skiunderstell montert ble islagte vann brukt som landingsplasser. Ganske raskt havnet de i [[Gudbrandsdalen]], først på [[Feforvatnet]], men de flyttet raskt over til [[Espedalsvannet]], da Fefor lå litt for åpent og utsatt til. Da Sør-Norge ble oppgitt 1. mai, dro Reistad og hans menn mot [[Lierne]] i [[Trøndelag]], og derfra videre til [[Bardufoss]], hvor de ankom 5. mai. Reistad ble da beordret som midlertidig sjef for Hærens Flyvåpen i Norge av [[Otto Ruge|general Ruge]]. Flyplassen ble ryddet for snø, slik at engelske jageravdelinger kunne bruke flyplassen med sine [[Gloster Gladiator]] og [[Hawker Hurricane|Hurricane]]-jagere. Kampene i Nord-Norge fortsatte fram til den 8. juni da engelskmennene måtte trekke seg ut da situasjonen på kontinentet var blitt så prekær at de ikke lenger kunne fortsette operasjonene i Norge. Reistad demobiliserte da Hærens Flyvåpen, og flygerne ble anmodet om å prøve å komme seg over til England for å fortsette kampen derfra.

== Rundt jorden til Canada ==
Etter at kampene i Norge var over, skulle Reistad først prøve om det gikk å få startet en norsk flyskole i [[Finland]], siden finnene hadde fått mye hjelp fra Norge under [[vinterkrigen]]. Det viste seg å være vanskelig, og da Reistad fikk inntrykk av at finnene ble mer og mer tyskvennlige måtte han gi opp forsøket. Han reiste så til [[Stockholm]] for å prøve å få overført så mange som mulig av de som hadde flyktet fra Norge til England eller Canada. Selv kom han til [[Toronto]] like før jul 1940 via fly til [[Moskva]], tog til [[Vladivostok]], båt til [[Tokyo]], båt til [[Vancouver]] og deretter tog til Toronto og [[Little Norway]], der han meldte seg for sjefen for Hærens Flyvåpen, major [[Bjarne Øen]].

== Little Norway ==
Flyvåpnenes Treningsleir (FTL) ble offisielt åpnet i november 1940. Øen reiste til London våren 1941 og 4. april ble Reistad forfremmet til major og beordret som sjef for leiren. Under hans ledelse skjedde mye i leiren. Han tok initiativet til en innsamlingsaksjon for å skaffe soldatene et rekreasjonssted, og for ${{formatnum:12000}} ble et sted 160&nbsp;km nord for Toronto innkjøpt. Tømmerhuset som lå der ble pusset opp, og flere hus ble bygd. Det var mannskapene som eide stedet, men det ble også brukt til opplæring av rekrutter, derfor stod FTL for administrasjon og vedlikehold av stedet som ble hetende «[[Vesle Skaugum]]». Reistad ble etterhvert forfremmet til oberstløytnant.

Under tiden i Canada kom Reistad på kant med flere av de mektige norske lederne som var i eksil, bl.a. stortingspresident [[Carl Joachim Hambro d.e.|Carl J. Hambro]]. Dette skyldes antagelig misforståelser og en viss misunnelse fordi Reistad bl.a. lyktes svært godt med å samle inn penger til virksomheten blant skandinavisk ættede i USA og Canada. Dette hadde ingen god innvirkning på hans videre karriere i Luftforsvaret.

I 2010 ble det kjent at han høsten 1942 planla å invadere Norge med 1100 fly og {{formatnum:120000}} allierte soldater. En forutsetning var at Sverige skulle gi opp nøytraliteten og bli med på angrepet. Invasjonen skulle starte med flydropp av rundt {{formatnum:10000}} soldater øverst i Gudbrandsdalen og like mange i Valdres. I tillegg var Helgeland et hovedmål. Reistad mente dette var den beste måten å utnytte allierte styrker på. Planen skal ha blitt utarbeidet på ordre fra amerikanske myndigheter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ville invadere Norge med svensk hjelp|avis=[[Aftenposten]]|dato=2010-12-28|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3965393.ece|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20101228234204/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3965393.ece|arkivdato=2010-12-28}}</ref>

== Retur til Norge ==
[[Fil:Reistad Groenmark Bardufoss 45 or 46.jpg|thumb|Reistad på Bardufoss i 1945 eller 1946.]]
Reistad ble beordret til [[Bardufoss flystasjon]] som sjef for [[Luftkommando Nord]] ved frigjøringen. Først ved St.Hans-tider fikk han anledning til å møte igjen familien som hadde vært hjemme i Norge under hele krigen. Dette skjedde under stor festivitas på Furuset Stadion som Reistad hadde vært primus motor for byggingen av før krigen.

== Norsk Aero Klubb ==
I perioden 1935 til 1946 var Reistad formann for [[Norsk Aero Klubb]]. Virksomheten i Norge lå nede under krigen, men ble gjenopptatt under hans ledelse da freden kom. Antall lokallag vokste kraftig mens Reistad var formann, og det ble etterhvert en landsdekkende organisasjon.
For sin innsats  for klubben ble han hedret med [[Norsk Aero Klubbs hederstegn|klubbens hederstegn]].

== Sykdom og død ==
Mens han var sjef for Luftkommando Nord på Bardufoss ble han syk og måtte legges inn på [[Rikshospitalet]] for en vanskelig og farlig hjerneoperasjon. Han kom seg gjennom operasjonen, men var naturlig nok sterkt redusert. Helsetilstanden ble snart verre igjen. Kort før hans død ble han av Kong Haakon utnevnt til Kommandør med stjerne av [[St. Olavsorden]] for sin store innsats for Norge.<ref name="AftenStOlav">{{Kilde avis|tittel=Oberst Reistad Kommandør med stjerne av St. Olav|avis=[[Aftenposten]]|dato=1949-11-28|side=1|besøksdato=2013-11-29}}</ref> Han etterlot seg kona Bergljot og tre barn: Ole, Ragnhild og Kjell Arne.

== Ettermæle ==
Reistad har fått følgende veier oppkalt etter seg:
* [[Ole Reistads vei (Oslo)|Ole Reistads vei]] på Furuset i Oslo
* Ole Reistads vei i Bodø
* Ole Reistads vei i Lørenskog
* Ole Reistads veg på Bardufoss<ref>{{Kilde www|url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/840972|tittel=Stedsnamn faktaark – for søk på stedsnavn og tilhørende fakta|utgiver=[[Kartverket]]}}</ref>
* Ole Reistads veg i [[Gjestadhagen]] på [[Jessheim]]
* Ole Reistads gate i Stavanger

I tillegg har han gitt navn til:
* Ole Reistad-løypa i Østmarka
* [[Reistadløpet]], Ole Reistads minneløp, Bardufoss; et skirenn som har vært arrangert årlig (april med få unntak) siden 1958. Reistadløpet går på 69° nord og er det nordligste rennet i Visma [[Ski Classics]]. Man velger mellom 40 eller 34 kilometer, uansett så går begge distansene gjennom et arktisk fjellandskap fra [[Setermoen]] til [[Bardufoss]]. 
* Ole Reistad senter, [[Norsk Aero Klubb|Norges Luftsportsforbunds]] rikssenter for seilflygning på [[Starmoen]] ved [[Elverum]].

Både på Bardufoss og på Furuset er det reist byster av Ole Reistad. Bysten på Bardufoss, av [[Joseph Grimeland]], ble avduket 1958.

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
 |{{stripe|St. Olavs Orden<br/>– kommandør|lenke=St. Olavs Orden|bilde=St Olavs Orden kommandør stripe.svg}}
 |{{Stripe|Norsk Aero Klubbs hederstegn|bilde=Norsk Areo Klubbs hederstegn stripe.svg}}
 |{{Stripe|Idrettsmerket i gull|lenke=Norges idrettsforbunds idrettsmerke|bilde=Green ribbon bar - general use.svg}}
}}
=== Ordener, dekorasjoner og medaljer ===
* Kommandør av [[St. Olavs orden]]<ref name="AftenStOlav"/>
* [[Norsk Aero Klubbs hederstegn]], 1949<ref>{{Kilde bok|tittel=Tiden flyr. Hundre år i luften. Norges Luftsportforbund 1909–2009|etternavn=Guhnfeldt|fornavn=Mette Lium|utgiver=[[Norges Luftsportforbund]] / [[Stiftelsen Akilles|Akilles]]|år=2009-01-02|isbn=9788272862168|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307245|besøksdato=2023-04-01}}</ref>
* [[Norges idrettsforbunds idrettsmerke]] i gull<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norsk biografisk leksikon, 1952|år=1952|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700032|besøksdato=2023-04-01|sider=384–385|redaktør-etternavn=Brøgger|redaktør-fornavn=A.W.|redaktør2-etternavn=Jansen|redaktør2-fornavn=Einar|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]}}</ref>

Reistad takket nei til å motta dekorasjoner for sin innsats under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.furusetvel.no/informasjon/nyheter/vis/?ID=19780|tittel=Ole Reistad - flygeren fra Furuset|besøksdato=2023-04-01|forfattere=Christian Boe Asteup|dato=2020-05-21|utgiver=Furuset Vel}}</ref>

=== Andre utmerkelser ===
* [[Egebergs ærespris]], 1922<ref name="NBL"/>
* [[Vinter-OL 1928]], gullmedalje i patruljeløp (oppvisningsgren)<ref name="NBL"/>

==Se også==
* [[Liste over norske idrettspersoner på sokkel]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{Kilde bok|forfatter=Omholt-Jensen, Edvard|utgivelsesår=1986|tittel=Ole Reistad «The Spirit of Little Norway»|forlag=[[Atheneum Books]]|isbn=82-7334-142-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Tidemann-Johannessen, Birger|utgivelsesår=2001|tittel=Spitfire – Norsk jagerflyger i kamp|forlag=[[Orion Forlag]]|isbn=82-458-0481-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Reed Olsen, Oluf|utgivelsesår=1945|tittel=Vi kommer igjen – En norsk flygers beretning|forlag=[[Norsk Kunstforlag]]}}

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|utgivelsesår=1959|tittel=Ole Reistad|redaktør=[[Jørgen Juve]]|forlag=[[Aschehoug]]|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050800017}}

== Eksterne lenker ==
* {{Sportslenker}}
* [http://reistadlopet.no Reistadløpet]
* [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/333143/ Nyttårstale til Norge av Ole Reistad] (10 min.), [[NRK]]s arkiv

{{Start boks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Harald Strøm]]|Pris=[[Egebergs Ærespris]]|År=[[1922]]|Neste=[[Johan Støa (idrettsmann)|Johan Støa]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Reistad, Ole}}
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Norske flyvere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske skisportsutøvere]]
[[Kategori:Norske diskoskastere]]
[[Kategori:Norske mangekjempere]]
[[Kategori:Norske idrettsledere]]
[[Kategori:Vinnere av Egebergs Ærespris]]
[[Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Deltagere i både vinter-OL og sommer-OL]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 1920]]
[[Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1928]]
[[Kategori:Personer ved Little Norway]]
[[Kategori:Deltakere i militært patruljeløp under Vinter-OL 1928]]