Redigerer Ole Paus (1846–1931)

{{Andre personer|Ole Paus}}
{{Infoboks biografi}}
'''Ole Paus''' (født [[24. oktober]] [[1846]] i [[Skien]], død [[20. mars]] [[1931]] på [[Bygdøy]] i [[Aker]], nå [[Oslo]]) var en norsk [[jern]]- og [[stål]][[grosserer]], fabrikkeier og bankdirektør. Han grunnla jern- og stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (1872), industribedriften [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] ved [[Akerselva]] (1881) og hadde en rekke andre verv i forretningslivet. Han var medlem av [[styre|direksjon]]en i [[Den norske Creditbank]] 1897–1922 og var administrerende direktør fra 1903. Han var også en av eierne av [[Christiania Stålverk]] i perioden 1917–1920.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ole Paus tilhørte «[[Skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]]. Han vokste opp i Skien og var sønn av skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] og danskfødte Mine Ernst; faren hadde startet forretningskarrieren som medarbeider hos sin eldre bror [[Knud Ibsen]] da denne etablerte seg som trelasthandler i Skien i 1825. Ole Paus var fetter til [[Henrik Ibsen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergwitz, Joh. K. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 40 }}</ref>

Han gikk på [[Skien videregående skole|Skiens latinskole]], og studerte deretter i Lübeck. Etter å bodd i Tyskland og England i flere år slo han seg ned i [[Oslo|Christiania]].

=== Forretningsmann ===
[[File:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|thumb|left|Fra venstre: [[Hjula Væverier]], [[Akerselva]], «[[Hønse-Lovisa]]s hus», [[Den Norske Hesteskosømfabrik]]]]
Han grunnla i 1872 jern-, stål- og metallgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (senere Pausco) og i 1881 etablerte han sammen med sine brødre Christian og [[Karl L. Paus]] [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], som ble en av Christianias større industribedrifter. Firmaet kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av [[Thorvald Meyer]] og medeiere<ref>{{ Kilde bok | dato = 1885-06-19 | tittel = Dagbladet 1885.06.19 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18850619_17_215_1 | side = 2}}</ref> og hadde fabrikkanlegg i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 1 ved Akerselven; «[[Hønse-Lovisa]]s hus» ([[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2) hørte også til fabrikkanlegget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Hans | utgivelsesår = 1918 | tittel = Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062806131 | side =65 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næsheim, Alf | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kristiania i Oslo | isbn = 8251614112 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505042 | side = 48 }}</ref> Firmaet var medlem av [[Akerselvens Brugseierforening]]. I 1883 åpnet firmaet filial i [[London]] og bygget fabrikk i [[Hamburg]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1883-09-11 | tittel = Dagbladet 1883.09.11 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18830911_15_249_1 | side = }}</ref> Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Jernindustri | utgivelsessted = Oslo | forlag = MVL | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042508146 | side = 10 }}</ref>
[[File:Pilestredet 28.jpg|thumb|[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 28; Ole Paus eide hele bygården og bodde selv med familie i tredje etasje; foreldrene Mine og [[Christopher Blom Paus]] bodde i første etasje.]]
[[Fil:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|thumb|[[Pausvillaen]] i [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches vei]] 6 på Bygdøy, bygget for Ole Paus i 1907]]

I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et [[aksjeselskap]] med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1916-07-13 | tittel = Dagbladet 1916.07.13 | kapittel=Nyt elektrisk smelteverk for staal | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1 | side = }}</ref> I 1917 kjøpte han [[Christiania Stålverk]] sammen med verkseier [[Harald Jensen (1867–1933)|Harald Jensen]], direktør [[Harald Boe]] og fabrikkeier [[Halvor John Schou]] fra de tidligere eierne grosserer [[Hans Peter Fyhn Krag|H.P. Krag]], kammerherre [[Haaken Larpent Mathiesen|H. Mathiesen]], bankier [[Viktor Plahte|V. Plahte]] og godseier H. [[Wedel-Jarlsberg]]s arvinger for 1 250 000.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-03-23 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = | kapittel= A/S Christiania Staalverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19170323_28_70_1 | side = 4 }}</ref> Hans sønn konsul Thorleif Paus og hans bror Karl Paus ble medlemmer av direksjonen. Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50&nbsp;000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-12-19 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = |kapittel= Aktieindbydelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19171219_28_308_1 | side = }}</ref> Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920. Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;<ref>{{ Kilde bok | dato = 1925-05-18 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19250518_43_119_1 | side = }}</ref> i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1926-12-16 | tittel = Morgenbladet 1926.12.16 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19261216_108_389_1 | side =9 }}</ref>

[[File:Ole Paus Jern- og Metalforretning, Oslo.jpg|thumb|left|[[Ole Paus (firma)|Firmaet Ole Paus]] i [[Nygata (Oslo)|Nygata]] 3 i Oslo]]
Ole Paus var formann for Jernforeningen fra 1910 til 1918.<ref>Hoemsnes, Ole N., Fra isenkram til Norsk stål : stålbransjen gjennom 175 år, 1998</ref> Han var medlem av [[styre|direksjon]]en i [[Den norske Creditbank]] (nå [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>Ebbe Hertzberg, Den Norske Creditbank 1857-1907: et tilbageblik, W.C. Fabritius & sønner, a.s., 1907</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petersen, Erling | utgivelsesår = 1957 | tittel = Den norske Creditbank 1857–1957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022807012 | side = }}</ref> Han var også medeier og styremedlem i [[Realbanken]] (Kristiania Hypothek- og Realkredit-Bank).<ref>{{ Kilde bok | dato = 1909-03-19 | tittel = Landsbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_landsbladetoslo_null_null_19090319_17_66_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1912-03-27 | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1 | side = }}</ref> Han var også medlem av [[Politikk i Oslo|bystyret i Christiania]], styremedlem i [[Christiania Handelsstands Forening]], formann for [[Morgenbladet]]s representantskap og medlem av [[Femtimannsutvalget]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1931-03-21 | tittel = Morgenbladet | kapittel=Grosserer Ole Paus døde igår |utgivelsessted =  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19310321_113_90_1 | side =2|sitat= Grosserer Ole Paus døde igår i sitt hjem på Bygdø, 84 år gammel. Han var født i Skien, sønn av bankdirektør Christopher Blom Paus og frue født Ernst, og tilhørte således en av denne bys eldste slekter, som fører sine tradisjoner helt tilbake til middelalderen. Efter endt skolegang i Skien reiste Paus til utlandet, fullendte sin handelsutdannelse ved Rees Handelsinstitutt i Lübeck og opholdt sig derefter i flere år i utlandet, særlig i Tyskland og England. Han kom så til Oslo, hvor han i 1872 grunnla sitt landskjente firma i jern, stål og metaller. Sammen med sine brødre, fabrikkeier Kr. E. Paus og ingeniør Carl Paus grunnla han i 1883 Den norske Hesteskosømfabrikk. Ole Paus har alltid inntatt en fremskutt og høit ansett stilling innen byens forretningsstand. Han var i lang tid medlem av styret i Christiania Handelsstands Forening, 50-mannsutvalget, Den norske Creditbanks direksjon m.v. Han var også en tid medlem av bystyret og formann i A.S. Morgenbladets representantskap. På alle områder la han for dagen en sjelden klokskap og rik erfaring og et vinnende vesen, og han kunne derfor også alltid glede sig ved en stor og almindelig anerkjennelse hos alle dem, han kom i berøring med. }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1931-03-20 | tittel = Aftenposten Aften | utgivelsessted = | kapittel=Grosserer Ole Paus døde i formiddag|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19310320_72_145_2 | side = 5 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brinchmann, Chr. | utgivelsesår = 1912 | tittel = Hvem er hvem? |kapittel=Ole Paus | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070 | side =204 }}</ref> Han var også medlem av representantskapet i [[Akers mekaniske verksted]].<ref>«Mekaniske verksteder, skibsbyggerier, smier etc.», ''Norsk industri- og næringshaandbok'', Christiania, Økonomisk literatur, 1918, s. 7</ref> Han var blant de forretningsmennene som engasjerte seg i utbyggingen av [[telefoni]] i Norge, opprinnelig i privat regi; han var medlem av representantskapet i [[Kristiania Telefonselskab]] og deltok i etableringen av [[Norsk Landstelefonforening]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1896-03-24 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18960324_27_83_1 | side = 2 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1900-03-04 | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000304_82_142_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lenæs, Ingolf | utgivelsesår = 1966 | tittel = Privat-telefonen i Norge | forlag = Norsk landstelefonforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901058 | side = 66 }}</ref> I 1892 ble Ole Paus sammen med maleren [[Otto Sinding]] utnevnt i statsråd til medlemmer av komiteen for [[World's Columbian Exposition|Verdensutstillingen i Chicago]] året etter.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1892-04-29 | tittel = Sogns Tidend | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sognstidend_null_null_18920429_15_33_1 | side =3}}</ref> I 1929 var han en av 53 millionærer i daværende [[Aker]] kommune (som omfattet hjemstedet Bygdøy og store deler av det moderne Oslo).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929-01-02 | tittel = Arbeiderbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19290102_46_1_1 | side = }}</ref>

Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou]] (1848–1923), som var kusine til industrimannen [[Halvor Schou]]. De var foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], stålgrosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878–1959), godseier og generalkonsul i Wien [[Thorleif Paus]] (1881–1976), og Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med den fjerne slektningen grosserer [[Nicolay Nissen Paus]]. Blant Ole Paus' barnebarn var general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]], stålgrosserer [[Per Paus]], gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]], og Lucie Paus, gift med [[Axel Løvenskiold]]. Han var oldefar til visesangeren [[Ole Paus]], skipsreder og investor [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] og investor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]]. Blant Ole Paus' etterkommere er også komponisten [[Marcus Paus]] samt [[Olympia Paus|Olympia]] og [[Pontine Paus]], medeiere i [[Wilh. Wilhelmsen]].

Ole Paus eide bygården [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 28,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1898 | tittel = Christiania byes matrikul: ved Udgangen af Aaret 1896 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041603014?page=127 | side =116 }}</ref> der han selv bodde i tredje etasje med familien frem til 1907. Hans foreldre flyttet til Christiania etter bybrannen i Skien og bodde ved slutten av 1800-tallet i første etasje i samme bygård. I mai 1895 feiret foreldrene Christopher og Mine sitt gullbryllup hjemme hos sønnen Ole i Pilestredet. [[Henrik Ibsen]] var blant gjestene, og det var siste gangen Ibsen møtte større deler av familien. En av gjestene, kammerherre Herman Leopold Løvenskiold, inviterte under selskapet Ibsen til å besøke Fossum i Skien; Ibsen kom imidlertid aldri til å besøke Skien igjen.

Ole Paus fikk i 1907 bygget en slottslignende villa, [[Pausvillaen]], i [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches vei]] 6 på Bygdøy. I 1910 bodde han der med ektefelle, to ugifte døtre, to tjenestepiker og en gartner.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372006200 Folketelling 1910]</ref> Villaen omfattet i hans tid bl.a. 10 værelser, hall, 2 tjenerværelser, 6–7 mål park/hage og ca. 80 meter strandlinje,<ref>''Aftenposten'' 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref> men i 1970-årene ble mye av hagen skilt ut til boligtomter. [[Petter Stordalen]] kjøpte villaen i 1997. En del av det opprinnelige inventaret og flere familieportretter er i dag på [[Ask gods]].<ref>Helge Meland og Tor Inge Vormedal, ''[http://www.vormedalforlag.no/perler_langs_oslofjorden_nettversjon.pdf Perler ved Oslofjorden] {{Wayback|url=http://www.vormedalforlag.no/perler_langs_oslofjorden_nettversjon.pdf |date=20131207160540 }}'', s. 152</ref>

Det finnes et malt portrett som ble eid av sønnesønnen general Ole Paus.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Ole}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Oslo]]
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
[[Kategori:Dødsfall i 1931]]