Redigerer Ole Jacob Broch

{{Infoboks biografi|bilde=Ole Jacob Broch.png}}
'''Ole Jacob Broch''' (født [[14. januar]] [[1818]] i [[Fredrikstad]], død [[5. februar]] [[1889]] i [[Sèvres]]) var en norsk [[matematiker]], [[fysiker]], [[sosialøkonom]] og [[politiker]],  fra 1879 direktør for [[Det internasjonale byrå for mål og vekt]].<ref>{{Store norske leksikon|Ole_Jacob_Broch}}</ref>

Han var sønn av den kjente offiseren og stortingsmannen [[Johan Jørgen Broch]]. Alt som skolegutt studerte han høyere [[matematikk]], og da han ble student 1835, la han seg etter denne vitenskapen som hovedfag ved siden av [[mekanikk]] og [[fysikk]]. Etter at han et par år hadde fortsatt disse studiene med statsstipend i [[Paris]], [[Berlin]] og [[Königsberg]], fikk han 1842 et [[dosentur]] ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo). Han fratrådte imidlertid snart denne stillingen for å være medbestyrer i [[Nissens Latin- og Realskole]] 1843&ndash;1847, en skole han grunnla sammen med [[Hartvig Nissen]]. 1847 disputerte han for [[doktorgrad]]en som den første i Norge som anvendte morsmålet, med en betydningsfull avhandling om «Lovene for Lysets Forplantelse i isofane og eenaksig krystalliserede Legemer» (1847).

== Undervisningsvirksomhet ==
1848 ble det opprettet en lektorstilling for Broch i anvendt matematikk. Hans helse var imidlertid nedbrutt ved overanstrengelse, så han oppholdt seg de følgende to år i [[Frankrike]], [[Spania]] og på [[Madeira]]. Han etterfulgte så i 1850 professor [[Bernt Michael Holmboe|Holmboe]] i hans lærestol i ren matematikk, før han selv ble utnevnt til professor i 1858. Ved siden av universitetsstillingen virket han 1854&ndash;1858 som lærer i matematikk og mekanikk først ved [[Krigsskolen]], senere ved den militære høyskole, hvor den gang også [[ingeniør]]ene fikk sin utdannelse.

Ved sin lærervirksomhet ga Broch de matematiske studier i Norge et sterkt løft, særlig fordi han som matematisk pedagog tok hensyn til det praktiske livs behov. Denne forkjærligheten satte også preg på mange av hans lærebøker, ikke minst den store ''Lehrbuch der Mechanik'' (Berlin, 1849&ndash;1854).

== Forsikringsvesenet, grunnleggelsen av Gjensidige ==
Men enda større betydning skulle Brochs praktiske anlegg få for en rekke viktige institusjoner og foretagender. I 1847 grunnla han [[Gjensidige]], Skandinavias første forsikringsselskap (under navnet ''Christiania almindelige, gjensidige Forsørgelsesanstalt'').

Broch ble som knapt noen annen betrodd et utall offentlige og private verv. I 1850 ble han medlem av tilsynskomiteen for de private forsørgelsesselskaper, samt medlem av bestyrelsen for rikets alminnelige «[[Enkekasse]]». I 1874 ble han direktør for «Norsk Livrente- og Kapitalforsikrings-Anstalt», opprettet etter hans initiativ og som senere ble til [[Gjensidige]].

I 1852 valgte [[Stortinget]] ham inn i «[[Norges Hypotekbank|Den norske Hypothekbank]]»s direksjon, og fra 1859 var han en årrekke administrerende direktør for «[[Den Norske Creditbank]]».

[[Fil:Statsraad Dr O J Broch - 1891.jpg|thumb|Ole Jacob Broch med ordenstegn for [[Æreslegionen]] og ordensstjerner for [[St. Olavs Orden]] og [[Nordstjerneordenen]] på brystet. Portrett i ''[[Skilling-Magazin]]'' 11. juli 1891.]]

== Det metriske system, internasjonale konferanser ==
Broch viet også mye oppmerksomhet til landets kommunikasjonsvesen og innførelsen av [[det metriske system]] for mynt, mål og vekt. [[Stortingets raskeste vedtak|Fremfor noen var det hans fortjeneste at Norge]] i 1875 fikk metrisk mål og vekt og i 1877 gullmyntfot. Han representerte Norge, flere ganger også [[Sverige]], ved de internasjonale myntkonferansene i Paris 1867, 1876 og 1881. Som en anerkjent autoritet på dette området ble han 1879 direktør for det internasjonale byrå for mål og vekt i [[Sèvres]]. I denne ærefulle stillingen fikk han ikke bare betydningsfulle praktisk-vitenskapelige og tekniske oppgaver å løse, men også en kjærkommen anledning til å virke for sin yndlingsidé: alminneliggjørelsen av det metriske system. Ved siden av denne faste stillingen i Sèvres hadde han ofte representative eller diplomatiske verv; han møtte som Norges og Sveriges delegerte ved den internasjonale diplomatiske konferansen i Paris 1880, var 1881&ndash;1882 Norges forhandlingsmann ved avslutningen av en ny handelstraktat med Frankrike, medvirket 1883 ved den internasjonale kongress i Paris for industriens rettsvern, 1884 i konferansen om de elektriske enheter, og var ved sin død utnevnt til Norges generalkommissær ved [[Verdensutstillingen i Paris (1889)]].

== Politisk virksomhet ==
Broch tok også utstrakt del i norsk politikk. Allerede 1857 fikk han sete i [[Christiania]] kommunestyre, hvor hans virksomhet fikk varig betydning, særlig ved at han fikk byens finansforvaltning tilbake på rett spor. 1859&ndash;1860 var han en av Christianias representanter på Stortinget. Fra 8. mars 1869 til 28. mai 1872 var han statsråd og sjef for [[Marine- og postdepartementet]]. Han var sympatisk til [[Venstre]]s krav om innføring av [[parlamentarisme]]n, og da denne reformen ble nektet [[kongelig sanksjon]] 1872, trådte han ut av regjeringen.

Han sto så utenfor det offentlige liv, inntil den lange forfatningskonflikten, som nådde sitt høydepunkt i riksrettskrisen 1883&ndash;1884. Da [[Christian Homann Schweigaards ministerium|C. H. Schweigaards regjering]] hadde inngitt sin avskjed 5. juni 1884, ble Broch kalt hjem fra Paris, oppfordret til å danne en ny regjering av moderate venstremenn, og forhandle om dette med [[Johan Sverdrup|Sverdrup]]. Dette mislyktes på grunn av [[Høyre]]s motstand mot det de anså som en kapitulasjon. Broch rådet da kongen til å henvende seg til Sverdrup, i det han nedla sitt mandat som forhandler 22. juni og vendte tilbake til Paris. Han hadde dermed definitivt tatt farvel med politikken.

== Ordener og utmerkelser ==
Broch ble hedret med en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] for sitt virke.<ref>Ingrid J. Brissach: [http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article495282.ece «Den allsidige matematiker»] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article495282.ece |date=20110611134103 }}, ''Adresseavisen '', 20. april 2005.</ref><ref>''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl]], 1947, s. 9.</ref> Han ble utnevnt til ridder av den norske [[St. Olavs Orden]] i 1855, forfremmet til kommandør i 1866 og tildelt storkors i 1879 «for fortjenstfuld Udførelse af offentlige Hverv». Broch ble også tildelt storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og var storoffiser av den franske [[Æreslegionen]].

[[Ole Jacob Brochs gate (Oslo)|Ole Jacob Brochs gate]] i [[Oslo]], som fikk sitt navn i 1936, er oppkalt etter ham,<ref name="OsloByleksikon">{{Kilde bok
| forfatter= 
| redaktør=Knut Are Tvedt 
| utgivelsesår= 2000
| artikkel=
| tittel=[[Oslo byleksikon]]
| bind=
| utgave=4
| utgivelsessted=[[Oslo]]
| forlag=[[Kunnskapsforlaget]]
| side=315
| isbn=82-573-0815-3
| kommentar=
| anonym kommentar=
}}</ref> og [[Monrads gate (Oslo)|Monrads gate]] ble opprinnelig kalt ''Brochs Gade''. [[Bergen]] har sin O. J. Brochs gate langs østsiden av [[Damsgårdssundet]]. Flere i slekten [[Broch (slekt)|Broch]] har vært, eller er professorer, men Professor Brochs gate i [[Trondheim]] er oppkalt etter Ole Jacob Broch.

I forbindelse med 100-årsjubileet for Norges tilslutning til meterkonvensjonen, ble Broch avbildet på et norsk frimerke.<ref>[https://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/stemplet/19731975-stemplet/nk-752-stemplet/ NK 752]; dnf.as</ref> Frimerket tok utgangspunkt i [[Hans Christian Olsen]]s xylografi etter [[Christian Olsen]]s fotografi fra 1865.<ref>Norgeskatalogen 2013</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Salmonsens konversationsleksikon''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [[Jens Arup Seip]], 1971, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052304074 Ole Jacob Broch og hans samtid]'', Gyldendal, 1971, ISBN 82 05 00401 3
* {{Nbsøk|Broch, O.J|bøker av|bøker med}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Broch, Ole Jacob}}
[[Kategori:Norske forsvarsministre]]
[[Kategori:Norske statsråder 1814–1884]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1862–1864]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1865–1867]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1868–1870]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Krigsskolen]]
[[Kategori:Norske matematikere]]
[[Kategori:Norske samfunnsøkonomer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]