Redigerer Ole Edvard Møller

{{Infoboks biografi}}
'''Ole Edvard Møller''', mest kjent som «Postmester Møller», (født 4. januar 1829, død 18. november 1910), var postmester og [[Toller (yrke)|toller]] i [[Svinesund]], Østlandets port til Sverige og Europa, den gang alt måtte fraktes i båt over fjorden.

Han var også aktiv i kommunepolitikken i Berg kommune, nå en del av [[Halden]], og ble landskjent som seiler, båtbygger og sitt arbeid for seilsporten i dens fødsel i Norge. Han engasjerte seg også mye i fiskeriforvaltningen.

== Utdannelse og yrkesliv ==
Møller gikk til sjøs i ung alder og i 1849 tok han styrmannseksamen. Han seilte som styrmann til 1852 da hans far døde i pinsen under en ulykke. Etter faren arvet Møller en jordbrukseiendom som han drev og ekspanderte. Han overtok også farens jobb som postmester og tollbetjent i [[Svinesund]].

Både post- og tollkontoret ble nedlagt ut på 1860-tallet etter at varer ble stadig mer fraktet med skip og med jernbanen etter at den var bygget. Møller fikk tilbud om ny postmesterstilling et annet sted, men valgte å bli på gården og han var dessuten også aktiv i lokalpolitikken.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Postmester Møller i Svinesund|avis=Fredrikshalds Avis|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_fredrikshaldsavis_null_null_19101118_55_28_1|dato=18.11.1910|side=2}}</ref>

=== Lokalpolitiker ===
Møller ble valgt inn i Berg Herredsstyre i 1862. Han ble også ordfører, en stilling han hadde i omtrent 30 år til han gikk av i 1899<ref>{{Kilde avis|tittel=En festmiddag for Postmester Møller|avis=Fredrikstad Dagblad|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_fredrikstaddagblad_null_null_18990103_11_1_1?page=1|dato=03.01.1899}}</ref>. I Berg ble han også medlem av lignings- og overligningskommisjon, skolestyre, og formann i den matrikuleringskommisjonen. Han var også distriktets valgmann ved stortingsvalgene og medlem av styret for Kalnæs landbruksskole. Møller var også aktiv i fiskerispørsmål med bl.a. forvaltning av sildestammen og sendte prøver til Oslo. En gang på 1870-tallet ble han forespurt om han ville ta en stilling som fiskeriinspektør for hele Østlandet, men takket nei.

== Båtbygger og seiler ==
For å utnytte dødtid for hans ansatte på gården og tollkontoret, begynte han et lite båtbyggeri. Det ble først bygget prammer og fraktebåter for tollstedet, men etter hvert større båter og i 1862 fikk han solgt en skøyte til Fredrikshald tollkammer. Han fikk også bygget båter til seg selv og ble en ivrig seiler.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Postmester Møller|publikasjon=Seilads|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020091681166_001?searchText=møller&page=63|dato=15.03.1909|hefte=6|sider=42}}</ref> Møller hadde mening om båtenes linjer og konstruerte dem selv som en variant av [[Losskøyte#Skøytetypene|Hvalerskøyta]]. I 1865 hadde han en på 10,15 m lengde (33,3 eng. fot) med 3,75 m bredde<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080703020?page=47|tittel=Beretning om den Internationale Fiskeriudstilling i Bergen i Aaret 1865|etternavn=Udstillings-commiteen|utgiver=J. D. Beyers|år=1865|utgivelsessted=Bergen|sider=15-18}}</ref>. Siden han var opptatt av fiskeriene, seilte han til fiskeriutstillingen Bergen i 1865.

=== Bergensregattaen i 1865 ===
Etter at [[Eilert Sundt]] hadde påpekt i [[1861]] i en artikkel i «[[Folkevennen]]» at omtrent 750 mennesker omkom årlig på havet, og Nord-Norge med de store fiskeriene [[Nordlandsbåt#Eilert Sundts regnefeil om sjødyktigheten|der var overrepresentert]], hadde det blitt mye diskusjon rundt bedre båttyper.

På tidligere fiskeriutstillinger, hadde det bare vært utstilt redskaper og modeller eller tegninger av båter, men på denne kom det også en del båter på egen kjøl. Komiteen tenkte derfor at det kunne være formålstjenlig å ha en kappseilas for å sammenligne de forskjellige båtenes egenskaper. I rapporten etter utstillingen skrev komiteen: «''De forskjellige norske Baadformers Fortrin for hinanden har i de senere Aar saa ofte været omstridt, at Udstillingscommitteen havde fundet det hensigtsmæssigt at benytte Anledningen til at lade foretage en Prøveseilads mellem de fremstillede Baade, for derved om muligt at komme til et Resultat med Hensyn til de forskjellige Formers større eller mindre Sødygtighed og Hurtighed.''»<ref name=":2" />

Det deltok 12 båter, to Hvalerskøyter, en Kristiansandsskøyte, tre Listerbåter, to Stavangerbåter, tre vestlandsbåter og en Nordlandsbåt. Møllers Hvalerskøyte og en Hardangerbåt, var de eneste med dekk hvilket ikke er en fordel i regatta da båtene blir tyngre og får et høyere tyngdepunkt. Men Møller tok en suveren førsteplass etter 51,5 minutters seilas, 4 minutter foran den andre Hvalerskøyta som igjen var 3,5 minutt foran tredje som var en Listerbåt.

Avisen [[Bergensposten (avis)|Bergensposten]] skrev 27/8-1865 utførlig om utstillingen og regattaen<ref>{{Kilde avis|tittel=Den af Fiskeriudstillinges foranstaltede kapseiling|avis=Bergensposten (1854–1893)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18650827_12_69_1?page=3&searchText=møller|dato=27.08.1865|side=3}}</ref>. Møller fikk denne omtalen: «''Baaden No 1 er en ny Dæksbaad tilhørende Hr. Møller, Sponvigen paa Hvalør. Baaden førte revet Storseil – Spritseil – og fuld Fok under Krydsningen og i Fordevind desuden en stor Klyver udspilet tillige med Fokken. Eieren førte selv Kommandoen. Dens Overlegenhed i Seiladsen stod i fuld Harmoni til dens elegante Udseende og Udrustning. Seilføringen skede med en saadan Lethed og Stilhed, at man knapt bemærkede noget Arbeide om bord. 2 Mand stod i Agterlugen, og derfra dirigeredes Baaden; Ingen saaes paa Dækket hverken midt skibs eller forud. Manøvrene skede med en Dygtighed, der gjorde Seiladsen til en fuldendt Kunst. Det Hele gik som en Leg for den. Allerede under den lille Krydstur før Afseilingen viste den, hvilket forunderligt Herredømme den kyndige Fører havde over den. Under en Pres af Seil kom den bidevind stormende frem mod Værftets Brygge. Det saa ud, som den skulde seile sig isænk, men villigt lystrende Roret strøg den med fuld Fart forbi Bryggen i ikke mere end 1 Alens Distance.''»

Av komiteen fikk Møller denne omtalen: «''Ved Undersøgelsen af Baadene, forsaavidt deres Konstruktion og Udførelsen af Arbeidet paa dem angik, fandt Juryen, at den af Committeen i Fredrikshald udstillede, Postmester Møller tilhørende, Hvaløerbaad, der havde viist sig at være en god Seiler, havde en god Konstruktion, ligesom den i det Hele taget var bygget med mere Omhu end Tilfældet er med de almindelige Hvaløer-Lodsbaade, hvorfor den tilkjendtes «hædrende Omtale»''.»<ref name=":2" />

Møller fikk solgt båten og satte i gang å bygge en ny og større båt.<ref name=":1" />

=== Båtstevnet i Stavanger 1868 ===
Etter regattaen i [[Bergen]], gikk diskusjonen høyt rundt hele kysten om hvilken båttype som var best. [[Stavanger]] by inviterte til et stort båtstevne med kappseilas for bruksbåter. Kystkommuner landet rundt sponset loser, fiskere og båtbyggere til å stille med det beste deres distrikt kunne oppdrive.

Omtrent 200 båter deltok. Møller deltok med sin nye båt i en [[Losskøyte|losbåtklasse]] med 21 båter. Han vant igjen, denne gangen i en fire timers seilas hvor han slo nestemann med 42 minutter, raskest av alle uansett klasse. [[Stavanger Amtstidene og Adresseavis|Stavanger Amtstidende]] omtalte seilasen, her gjengitt i Bergensavisen 13/8-1868, med Møller som «''den berømte Møllerske Skøite fra Svinesund, der indtog Hæderspladsen''»<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen i Stavanger|avis=Bergens Adressecontoirs Efterretninger|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18680813_104_193_1|dato=13.08.1868|side=3}}</ref>.

Regattaen i Stavanger var god reklame for Møller som fikk solgt sin båt til en Bergensmann for 720 Spd, omtrent det dobbelte av hva en ny losskøyte kostet fra en båtbygger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Postmester Møller skal have solgt|avis=Aftenposten|dato=20.08.1868|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18680820_9_193_1|side=2}}</ref>

=== Den kravellbygde lystkutteren «Duen» ===
Vel hjemme, satte Møller i gang å planlegge en ny båt. Denne gang ble det en riktig lystbåt og den ble [[Kravellbygging|kravellbygget]]. Den 7. juni 1871 meldte Fredrikshalds Tilskuer, her gjengitt av Morgenbladet<ref>{{Kilde avis|tittel=Lørdag Eftermiddag løb paa vandet ..|avis=Morgenbladet|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18710612_53_160_1|dato=12.06.1871|side=2}}</ref>: «''Lørdag Eftermiddag løb paa Vandet fra Baadverftet i Svinesund en kravelbygget Lystkutter, den første, som Postmester E. Møller har bygget af dette Slags. Som maaske flere bekjendt, har der fra Hr. Møllers Verft gaaet ikke faa klinkbyggede Baade af den saakaldte Hvaløerfason, af hvilke idetmindste 2 har gjort sig særdeles fordelagtig kjendte ved kapseiladserne i Bergen og Stavanger, hvor de tog første Præmie i sine respektive Afdelinger.''»

=== Regattaen i Gøteborg 1871 ===
I mai [[1871]] utlyste [[Göteborg|Gøteborg]] en internasjonal regatta som skulle gå i august for både lystbåter og bruksbåter. 81 lystbåter og 61 bruksbåter meldt seg på.

På seilasen nedover fikk Møller med seg en journalist fra Fredrikshalds Tilskuer som beskrev turen, med bl.a. denne beskrivelsen, gjengitt 8. august 1871 i Aftenposten<ref>{{Kilde avis|tittel=Til Regattaen|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710808_12_182_1|dato=08.08.1871|side=2}}</ref>: «''Postmester Møllers [[Kravellbygging|kravelbyggede]] Dæksbaad, med hvilken Deres Brevskriver fulgte, viste sig som en fortrinlig Seiler, let at styre og saa smidig i sine Bevægelser, at man knapt kunde mærke Bølgernes Slag mod dens Boug. Vinden var hele Tiden sydlig, saa vi jevnlig maatte krydse og paa lange Strekninger vende hvert Øieblik i de trange Løb, hvorigjennem vi for; men alligevel avancerede vi dog daglig i Gjennemsnit en [[Sjømil|Mil]] i Timen'' [red. anm: Mil = 1 [[sjømil]] = 4 n.m, dvs. 4 knop] ''og — endskjønt jeg ikke for nogens Vedkommende vil foregribe den Dom, som en høiere Autoritet snart skal fælde over den smukke Regattaflaade, der nu ligger fortøiet ved "Påleverket" paa Gøteborgs Havn med Mast ved Mast, indhyllet i en broget Sky af Flag og Vimpler, og en stadig Gjenstand for Beskuelse, Bemærkninger og Gisninger, om denne eller hin vil vinde Prisen — kan jeg dog ikke afholde mig fra at fortælle, at vi seilede forbi alle de Fartöier, som var i fölge med os, naar herfor maatte undtages en Lystkutter fra [[Oslo|Kristiania]]'' [[Oslo|[Oslo]]]'', der under en svag bris vandt et Par [[Kabellengde|Kabellængder]] foran oss paa en [[Sjømil|Mils]] Vei, medens vi havde Overtaget i Søgang og under den vanskelige Krydsing i Skjærene.''»

Regatta var en ganske ny ting og en stor begivenhet. [[Aftenposten]] skrev<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen ved Gøteborg|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710809_12_183_1|dato=09.08.1871|side=2}}</ref> at den «''havde fremkaldt et storartet Liv i Gøteborgs Havn. Paa Kaierne, Stranden og de nærliggende Bjerghøider havde Tusinder samlet sig for at nyde Skuet.''» Havnen var full, inklusive 22 dampskip med full flagging. Disse tok om bord 6.000 passasjerer og var derved ganske «''overfyldte''». I tillegg var det tilskuere i hundrevis av seil- og robåter. Det var også flere av marine-dampskip med bl.a. prins Oscar og dommerkollegiet. Norske marine stilte også. Regattaen startet ved at båtene lå fortøyd i bøyer med seilene nede til startskuddet gikk.

Møller deltok med sin nye lystkutter «Duen». Båten er i de ovenstående avisartikler omtalt som [[Kutter (skrogform)|kutter]] og han var denne gang plassert i en av lystbåtklassene. På ny var han først i mål. [[Oscar II|Prins Oscar]] som delte ut premiene, påpekte at Møller riktignok hadde gjort et lite brudd på seilreglementet, men da han lå så langt foran sine konkurrenter både «''i seilas og manøverferdighet''», ble han likevel tilkjent 1. premie, et sølvfutteral.

Hvalerskøytene, både fiskeskøytene og [[Losskøyte|losbåtene]], gjorde så godt som rent bord i sine klasser. I fiskebåtklassen vant en mann man skulle høre mer fra opp gjennom årene, Bartold Hansen. Premien her var 30 makrellgarn. Barthold Hansen var fisker og los og bygget sine egne Hvalerskøyter. Som Møller solgte han dem etter noen gode regattaer, og etter sigende, ofte med god fortjeneste.

En annen senere kjent person som også deltok i denne regattaen, var [[Colin Archer]]. Han stilte med sine to første lystbåter bygget [[1867]] og [[1870]]. Disse var av engelsk form med lengde 26 fot og således mindre enn Hvalerskøytene, og de var [[Klinkbygging|klinkbygget]] og halvdekket. Archer lå en stund i teten med den han seilte i en lystbåtklasse, men endte på 3. plass. Vel hjemme etter denne seilasen, bygde han sin første losskøyte inspirert av Hvalerskøyta kombinert med lystbåtenes linjer.

== Regattaresultater ga båtbyggeroppdrag ==
I [[1871]] deltok Møller også i en regatta i København og fikk 2. premie.

I Vallø-regattaen ved Tønsberg i [[1872]] tok han 1. premie.

I [[1873]] prøvde man å få til en stor landsregatta ved Jomfruland. Det ble imidlertid i hovedsak bare deltagere fra Østfold til Telemark, men likevel hele 43 båter stilte til start. Møller måtte denne gang se seg slått av Archer som hadde bygget seg en ny og større lystkutter, men Møller med «Duen» skal ha hatt et uhell underveis og likevel slo han fire andre i klassen. På premieutdelingen ble det utbrakt skål for Møller og Archer, men regattakomiteens medlem, Johan Dahll, påpekte at det fortsatt var alt for mange forlis med loser, ikke minst siste år: «''Denne kantring, som vore Lodsbaade skal være udstatte for, naar de i svær Sø faar en krap eller saakaldt forkert Sø under Flakket paa Luv Side, idet den Krænger over for Sejlet, maa være en væsentlig Feil i Konstruktionen; thi en Lodsbaad skal ikke kunne kantre i aaben Sø under en øvet Haands Styrning. Muligens ligger Skylden i et for bredt Flak og for lidet Dybgaaende.''»<ref>{{Kilde avis|tittel=Kapseilasen ved Jomfruland|avis=Morgenbladet|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18730803_55_212_1|dato=03.08.1873|side=2}}</ref> Selv om taleren her klart poengterte problemet, skulle det gå nesten et 10-år før båtbyggerne hadde løst problemet fult ut for [[losskøyte]]ne.

I [[1880]] skulle Møller delta i en regatta ved [[Bastøy]] ved [[Horten]], men da han ankom og fikk programmet, fikk han se at det sto at det nå ikke lenger var lov å smøre bunnen med talg. Dette hadde han akkurat gjort og trakk seg fra regattaen. Seilasen ble en drivseilas i nesten vindstille, så det var ikke den verste regattaen å miste.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen ved Horten|avis=Morgenbladet|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18800814_62_223_1|dato=14.08.1880|side=1}}</ref>

I [[1882]] stilte Møller med ny båt til regattaen i [[Hankø]]. Denne var fortsatt en skøyte av Hvalertypen, men den hadde utvendig ballastkjøl i støpejern. Utvendig ballastkjøl var nå blitt vanlig på lystbåter, men ennå ikke på losskøyter. Året før hadde Norges mest kjente [[los]], [[Ulabrand]], forsvunnet på havet, mest sannsynlig ved kullseiling. I 1883 innførte [[Colin Archer]] jernkjøl på sine losskøyter. Det hadde dermed gått 10 år før taleren under Jomfruland-regattaen fikk oppfylt sitt ønske om trygge losskøyter. Det var lite vind i [[Moss]] regattaen og Møllers båt hadde, etter sigende, liten seilføring, mer som enn losbåt enn lystbåt, så det ble ikke noe uttelling for jernkjølen og han kom ikke opp på premielisten.

Møllers regattabragder gjorde at flere ville kjøpe båter av ham og i flere år bygde han en båt i året. Båtbladet Seilads nevner «Leif» til Chr. Anker i Halden, senere eid av C. Mørch i Fredrikstad, «Glad» til Rolfsen og «Fri» til Fred. Lie.<ref name=":1" />

== Redningsskøyte komiteen ==
I [[1892]] ble Møller valgt til å sitte i komiteen som skulle vurdere innsendte modeller og tegninger til en [[redningsskøyte]] etter en konkurranse det nystartede [[redningsselskapet]] hadde utlyst. Komiteen besto ellers av Hvalermannen Barthold Hansen, båtkonstruktør Sinding og [[Colin Archer]] som komiteleder.

Komiteen fikk et vanskelig arbeid da det var delte meninger både i redningsselskapet og i opinionen om hva det burde satses på; flytetanker i fiskebåter, [[losskøyte]]r eller større redningsskøyter, og dette var også gjenspeilet i de innsendte forslag. Møller fremhevet at det måtte være en god seiler og komiteen fant at redningsskøyta måtte være større enn losskøytene selv om disse nye med jernkjøl hadde vist seg fullt sjødyktige. Komiteens avgjørelse ble ikke bifalt av alle, særlig ikke i nord og vest, da dette ble kostbare skøyter, men det skulle ikke gå lang tid før den nye redningsskøyta RS 1 «[[RS 1 «Colin Archer»|Colin Archer]]» viste at komiteen hadde [[Redningsskøyte#Hamningberg-aksjonen reddet Redningsselskapet|tatt det riktige valget]].

== Æresbevisning ==
Den 21. januar 1899 blev Møller av [[Oscar II|kong Oscar]] tildelt fortjenstmedaljen i guld som [[Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet|belønning for fortjenstfuld virksomhet]].<ref name=":0" />

Møller ble 82 år gammel. Under begravelsen, var en av kransene fra fiskeriforeningen i Halden med påskriften «Fiskerens trofaste ven»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Postmester Møller|publikasjon=Seilads|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020091681168_001|dato=01.12.1910|hefte=23|sider=217}}</ref>.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Denneche, Fredrik. ''Lystbåter og kappseilas''. [[Grøndahl & Søn Forlag|Grøndahl & søn forlag as]], 1981 ISBN 82-504-0479-3
* Sannes, Tor Borch: ''Båtbyggeren Colin Archer''. Norsk maritimt forlag, 1984. 431 s. (Revidert ettbinds-utgave av: ''Colin Archer : skipene'' (1978) og ''Colin Archer : skøytene og lystbåtene'' (1979)) ISBN 82-90319-05-3
* Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer: ''Colin Archer.'' ''Den verdenskjente båtkonstruktøren på Tollerodden''. Utgitt av Stiftelsen Tollerodden november 2019. Spiralhefte 75 sider. ISBN 978-82-303-5834-4

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Møller, Postmester Ole Edvard}}
[[Kategori:Norske båtbyggere]]
[[Kategori:Seilbåtkonstruktører]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]