Redigerer Ole Colbjørnsen

{{Infoboks biografi}}
'''Ole Colbjørnsen''' (født [[30. mai]] [[1897]] i [[Vegårshei]], død [[12. november]] [[1973]] i [[Oslo]])
var en [[Norge|norsk]] fysiker, [[journalist]], [[økonom]] og politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]).<ref>{{Store norske leksikon|Ole_Colbjørnsen}}</ref> Han var vararepresentant på Stortinget fra Oslo i perioden 1937–40 for [[Oscar Torp]]. Colbjørnsen var en av Norges første ledende planøkonomer. Han var Arbeiderpartiets ledende økonom på 1930-tallet<ref name="Munthe">{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Preben | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ragnar Frisch, Ole Colbjørnsen og Arbeiderpartiets kriseplaner | isbn = 8257089397 | utgivelsessted = Oslo | forlag = University of Oslo, Department of Economics | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072100053 | side = }}</ref> og partiets første [[Keynesianisme|keynesianer]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Munthe, Preben | utgivelsesår = 1999 | tittel = Populister og originale økonomer | isbn = 8251838428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040304004 | side = }}</ref> Hans iver for reformer og økonomisk politikk ga ham tilnavnet Ola Tiltak.<ref name="Hem" />

==Bakgrunn==
[[File:Einstein-Oslofjord (cropped).jpg|thumb|left|[[Albert Einstein]] (andre f.v.) på [[piknik]] ved Oslofjorden sammen [[Heinrich Jacob Goldschmidt|Heinrich Goldschmidt]] (t.v.). Sittende i midten Ole Colbjørnsen og [[Jørgen Vogt]] delvis skjult bak Ilse Einstein.]] Ole Colbjørsen vokste opp i Risør. Han kom fra enkle kår og måtte få innvilget friplass for å kunne begynne på byens middelskole. Colbjørnsen fikk hjelp til å ta høyere utdannelse. I 1913 fikk han, takket være et lån av to lokale handelsmenn i Risør, mulighet til å reise til Christiania for å ta [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsen]]s privatgymnas.<ref>[https://avtrykk.no/ole-colbjornsen-skolelyset-fra-vegarshei-som-ble-sosialistisk-strateg Ole Colbjørnsen -  Skolelyset fra Vegårshei som ble sosialistisk strateg], ''Avtrykk.no'', 30.09.2020</ref>
Deretter studerte han realfag under [[Carl Størmer]] og [[Lars Vegard]].<ref>Røed, Helge. ''Ola Tiltak'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (2018). s. 31</ref> Colbjørnsen fattet interesse for [[Einstein]]s teorier og introduserte [[relativitetsteori]]en for et norsk publikum. Colbjørnsen behersket relativitetsteorien før de eldre, etablerte fysikerne<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Zachariassen, Aksel | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Tranmæl | isbn = 8210017888 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061904019 | side = }}</ref> og var den drivende kraft bak [[Generell relativitet#Einstein i Oslo|Einsteins besøk]] i Oslo sommeren [[1920]].<ref> N. Voje Johansen, ''Einstein i Norge'', Res Publica, Oslo (2010). ISBN 978-8-282-26016-9.</ref>

Han var selvlært økonom.<ref name="Hem" />

==Karriere==
I 1920 år reiste han til [[Sovjetunionen]] (på de nye myndighetenes invitasjon) for å studere og arbeide med femårsplaner frem til [[1931]]. Han var der ansatt i [[Gosplan]], senere arbeidet han i et sovjetisk trelastfirma og deretter for statsrederiet i [[London]].<ref name="OlaTiltak"> Helge Røed, ''Ola Tiltak'', Gyldendal Norsk Forlag, Oslo (2018). ISBN 978-82-05-51295-5.</ref> Av frykt for [[Stalin]]s utrenskinger reiste han tilbake til Norge.<ref name="Kk">''Planleggeren bak det hele'', ''[[Klassekampen]]'', 16. august, 2018, s. 8.</ref>

Da han kom tilbake i Norge begynte han som økonomijournalist i ''[[Arbeiderbladet]]'' der [[Martin Tranmæl]] var [[redaktør]]. Med ''En norsk treårsplan'' (1933), dels basert på Colbjørnsens erfaringer fra Sovjetunionen, var han sentral i utformingen av Arbeiderpartiets politikk.<ref name="Kk" /> På den tiden gikk Arbeiderpartiet gjennom omforming fra revolusjonært til reformorientert parti forpliktet til [[demokrati]]. [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]], partiets tidligere «sjefsideolog», døde i 1932. Colbjørnsen ga et viktig bidrag til partiets valgseier høsten 1933.<ref name="Hem">Hem, Per: Hele folket i arbeidet. ''[[Morgenbladet]]'', 7. september 2018. s.50.</ref> Han ble en viktig pådriver for en radikal omlegging av den økonomiske politikken under den dype krisen som Norge og verden da var kommet inn i. Han støttet Martin Tranmæls og [[Axel Sømme]]s økonomiske politikk innad i Arbeiderpartiet, og var blant de første norske økonomene som argumenterte for en aktiv statlig investeringspolitikk og [[planøkonomi]] for å bringe landet ut av den økonomiske krisen.<ref name = OlaTiltak/>

Colbjørnsen skrev om økonomi for ''Arbeiderbladet'' 1932-40. Han satt også i «Tiltakskomiteen 1936».<ref>[http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=regjering&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10557 Alle komiteene han satt i] {{Wayback|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=regjering&lan=&MenuItem=N1_2&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10557 |date=20141026191349 }} fra [[Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste]]</ref>

Colbjørnsen var ikke på linje med Nygaardsvold i økonomisk politikk (blant annet var underskuddsbudsjettering en uvant tanke) og forsvarspolitikk (Colbjørnsen ville satse mer på forsvaret). Han ble kritisert fra venstrefløyen for å anbefale en økonomisk politikk som var ganske lik [[Hitler]]-regimets.<ref name="Kk" /> I 1932-33 var han i disputt med [[Ragnar Frisch]] om krisetiltak. Colbjørnsen mente Frisch' forslag om skattelette bare ville komme de bedrestilte til gode. Colbjørnsen mente også at lånefinansiering ville skape [[inflasjon]]. Striden ble raskt bilagt, og sammen utarbeidet de et forslag til Arbeiderpartiets kriseprogram i 1934. I forslaget hadde Colbjørnsen akseptert å finansiere krisetiltakene med lån, mens Frisch inngikk andre [[kompromiss]]er.<ref name="Munthe" />

Colbjørnsen uttalte selv at uten Tranmæls støtte ville ikke Arbeiderpartiets krisepolitikk på 1930-tallet vært mulig.<ref name=":2" />

== Andre verdenskrig ==
Under felttoget i Norge i 1940 var Colbjørnsen med på [[gulltransporten|transporten]] av Norges banks gull. Da gulltransporten var på Åndalsnes, kom blant andre Einar Gerhardsen og Ole Colbjørnsen til som medhjelpere. Colbjørnsen var med da gullet ble lastet om og kontrollert mens [[Molde]] ble bombet. Kongen, kronprinsen og regjeringen holdt til i Molde noen dager i april. De la ut fra Molde havn mens byen brant bak dem.<ref name=":0" /> Etter å ha fulgt med transporten til Tromsø, var han med til Skottland. [[Halvdan Koht]] ble også med fra Troms til Skottland.<ref name=":1"/> 

Sammen med gullet og regjeringens reisekasse på 1 million kroner reiste flere sivile blant andre Colbjørnsen, [[Fredrik Haslund]], [[Nordahl Grieg]], [[Einar Gerhardsen]], [[Øivind Lorentzen]], [[Wilhelm Keilhau]] og [[Kristian Gleditsch|Kristian]] og [[Nini Haslund Gleditsch]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Gulltransporten 9. april 1940|etternavn=Øksendal|fornavn=Asbjørn|utgiver=Aschehoug|år=1974|isbn=82-03-06336-5|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref> Regjeringen vedtok med provisorisk anordning 22. april 1940 at medlemmer av Norges Banks direksjon i okkupert område var fritatt for sine verv, og det ble oppnevnt ny direksjon med Anders Ræstad som leder. Colbjørnsen ble oppnevnt som et av de nye medlemmene.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Turid Wammer|tittel=Gulltransporten 1940|publikasjon=75 år NNUM 1936-2011|url=http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf|dato=2011|andre=|utgiver=Nordisk Numismatisk Union|side=21|besøksdato=2018-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130605164103/http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf|arkivdato=2013-06-05|url-status=død}}</ref>

Etter omlasting av gullet til [[MS «Bomma»]] i juni 1940, ble han sammen med [[Fredrik Haslund]] med på transporten videre til USA. Colbjørnsen ble værende i Washington.<ref name=":0" /> Colbjørnsen var finansråd, senere handelsråd ved den norske ambassaden i Washington i tiden 1940-1948.<ref name = OlaTiltak/>

Han var norsk utsending til [[Bretton Woods-konferansen|Bretton Woods]] der verdens valutasystem for etterkrigstiden ble utformet.<ref name="Kk" />

== Utgivelser ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Ole Colbjørnsen | utgivelsesår = 1933 | tittel = Hele folket i arbeid! | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det norske arbeiderparti | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120308005 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Ole Colbjørnsen og [[Axel Sømme]] | utgivelsesår = 1933 | tittel = norsk 3-årsplan | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norske arbeiderpartis forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009061500028 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Ole Colbjørnsen | utgivelsesår = 1933 | tittel = Hele folket i arbeid! | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Det norske arbeiderparti | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120308005 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Ole Colbjørnsen | utgivelsesår = 1934 | tittel = Kort innføring i planøkonomi og sosialisering | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308328 | side = }}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Colbjørnsen, Ole}}
[[Kategori:Journalister i Dagsavisen eller forløpere]]
[[Kategori:Norske samfunnsøkonomer]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Felttoget i Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Vegårshei kommune]]
[[Kategori:Norske journalister]]