Redigerer Olavsstøtta

{{koord|63|47|44.7|N|11|33|54.9|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Infoboks skulptur
| tittel = Olavsstøtta
| bilde = Olavsstøtta.jpg
| bildetekst = <small>Foto: Siri Iversen, 2011</small>
| annen tittel = «St. Olavs støtte» og annet
| kunstner = Ole Lyng og [[Nicolai Dajon]] 
| år = [[1807]]<!--?-->
| type = [[Monument]]
| eier =  [[Fortidsminneforeningen]] 
| giver =  [[Frederik Adeler (1764–1816)|Frederik Adeler]]
}}
'''Olavsstøtta''', også kalt '''St. Olavs støtte''', '''Olafstøtten''', '''Olavsstytta''', '''Stiklestad-støtten''' og annet, er et [[monument]] på området til [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]] i [[Verdal]], [[Trøndelag]]. Det ble reist i [[1807]]<ref name="reise"/> til minne om [[slaget på Stiklestad]] [[29. juli]] [[1030]] og kong Olav, seinere [[Helligkåring|helligkåret]] som [[Olav den hellige]], som døde der.<ref name="stiklestad.no">[https://stiklestad.no/omrade/olavsstotta/ St. Olavs støtte]; Stiklestad.no</ref> Den er det tredje minnesmerket på samme sted.

Olavsmonumentet er plassert på Olavshaugen på Øvre Stiklestad med utsyn over Stiklestadsletta der [[Stiklestad kirke]] fra 1180 ligger mot vest og museet ligger mellom støtta og kirken. Ifølge tradisjonen er monumentet reist på stedet der skuret som Olav ble lagt i natta etter at han falt, skal ha ligget.<ref name="Fortidsminneforeningen"/><ref name="hjem"/> 

Minnesmerket er et av de eldste bevarte, offentlige monumentene i Norge og et av få fra før 1814. Støtta og grunnen har vært eid av [[Fortidsminneforeningen]] siden 1856. Monumentet er med på å forvandle det geografiske stedet til et kulturelt og sosialt meningsfylt rom.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Anne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Historie, minne og myte | isbn = 8253020880 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062508002 | side = 95}}</ref>

== Form ==
[[Fil:Fra Stiklestad (8477096992).jpg|miniatyr|Privatfoto fra ca. 1930.]]
[[Fil:Tegningerː Olavsstøtta, Engravingː Saint Olav Memorial, Stiklastad, Norway.jpg|miniatyr|«Lemfortstøtta» på kobberstikk fra ca. 1790 {{Byline|[[Georg Haas]] (1756–1817)|type = Gravering av}}]]
Monumentet er formet som foten av en ødelagt [[søyle]] med et frittstående [[kors]] på toppen og en inskripsjon foran, oppstilt på en firkantet sokkel. Sokkelen står på et sirkelformet [[skifer]]steinsfundament med blomsterbed. En ødelagt søyle var et vanlig motiv på [[gravstøtte]]r og monumenter fra 1800-tallet. Motivet kan symbolisere et liv som ble avbrutt for tidlig (Olav den hellige døde omkring 35 år gammel). En søylefot og påbegynt søyle kan også tolkes som uttrykk for at en viktig gjerning ble påbegynt og at helgenkongen skapte et fundament for [[kristninga av Norge]] og bygginga av landet.

Støtta har i ettertid<ref name="reise"/><ref name="musum"/> fått inskripsjonen 
:''Denne Støtte<br />er reist Aar 1805 til Minde om<br />Kong<br />Olaf Haraldson<br />Kaldet den Hellige<br />som faldt i Slaget ved Stiklestad<br />den 29 Juli 1030''

Dateringen «1805» viser til når monumentet ble ''laget''; det ble ikke satt opp på Stiklestad før i september 1807.<ref name="reise"/>

==Historie ==
[[Fil:Olavsstøtta F Hedemark.png|miniatyr|Maleri fra midten av 1800-tallet, med begge Olavs-støttene. {{Byline|F. Hedemark|type = Maleri av}}]]
[[Fil:Olavsstøtten på Stiklestad Tjønneland.jpg|thumb|På 1950-tallet var Stiklestad-området fremdeles et jordbrukslandskap.{{byline|Olav Tjønneland}}]]
[[Fil:Olavsstøtta, Saint Olav Memorial, Stiklastad, Norge.jpg|miniatyr|Olavsstøtta inngår i dag i et parkmessig anlegg som en del av [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]].]]
Olavsstøtta ble reist etter initiativ fra [[Frederik Adeler (1764–1816)|Frederik Adeler]], som var [[Liste over Trøndelags fylkesmenn|amtmann i Trondhjems amt]] 1802–1804. Den ble tegnet av Ole Lyng, kaptein, seinere oberst, og hogd i dansk [[sandstein]] og italiensk [[marmor]] av [[Nicolai Dajon]] (1748–1823), professor ved kunstakademiet i København.

Det første steinmonumentet på dette stedet var et pyramideliknende minnesmerke av [[teglstein]] med kors øverst. Pyramiden var om lag 5 [[alen]] høy, og jernkorset 2 alen.<ref name="reise"/> Dette ble reist i [[1710]] av oberst [[Johan von Lemfort]] (1650–1710)<ref name="nbl">{{ Kilde bok | forfatter = Lars Kiærland | artikkel = Lemfort, Johan von | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norsk biografisk leksikon. Bind 8 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900022 | side =287 }}</ref> og omtales som «Lemfortstøtta» eller «St. Olufs Kors».<ref name="stiklestad.no"/> Lemforts initiativ blir ofte forklart med at hans kone var katolikk.<ref name="nbl"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fett, Harry | utgivelsesår = 1938 | tittel = Hellig Olav, Norges evige konge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106030 | side = 155}}</ref><ref name="hjem">{{ Kilde bok | forfatter = Østang, Øivind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hjem til Nidaros | isbn = 8247600153 | forlag = Genesis | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400091 | side = 30}}</ref> Før dette igjen hadde det på samme sted  i flere hundre år stått et trekors med et jernkors på toppen.<ref name="Fortidsminneforeningen">[http://fortidsminneforeningen.no/museum/olavsstotten-pa-stiklestad/ Olavsstøtten på Stiklestad]; fortidsminneforeningen.no</ref> Jernkorset ble gjenbrukt på Lemfortstøtta.<ref name="reise"/> Lemfortstøtta fra 1710 ble beholdt ved sida av Olavsstøtta fram til 1879.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander og Egil Sinding-Larsen | artikkel = Olavsstøtten på Stiklestad | utgivelsesår = 1969 | tittel = Fremtid for fortiden : fortidsvern i 125 år | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606113 | side = 198}}</ref> 

Initiativet til den nye Olavsstøtta ble tatt i 1803, etter at Lemfortstøtta begynte å vise en «ynkelig hældende Stilling».<ref name="reise">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | forfatter = [[Geir Thomas Risåsen]] | artikkel = Olavsstøtten | tittel = En reise gjennom norsk byggekunst : Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år | isbn = 8290052448 | forlag = Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107015 | side = 282-285 }}</ref> Amtmann Adler satte i gang en pengeinnsamling, som ikke innbrakte tilstrekkelig. Adeler flyttet fra Trøndelag til Sjælland i 1804, men tilbød seg likevel å bekoste monumentet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1879 | forfatter = [[Ludvig Daae]] | tittel = Norges helgener | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022708006 | side = 78}}</ref> Momumentet ble satt opp i september 1807, under ledelse av en major Lyng.<ref name="reise"/> Støtta hadde opprinnelig denne innskriften, utformet av «oldtidsgranskeren» kaptein Abrahamson:<ref name="reise"/><ref name="musum">{{ Kilde bok | forfatter = Musum, Einar | utgivelsesår = 1930 | tittel = Verdalsboka : en bygdebok om Verdal. Bind 3: Gårds- og slektshistorie | forlag = Bygdeboknemnda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024003 | side = 342}}</ref>
:''Kong Oluf Harralsøn som udbredte Christendommen over hele Norrig, hvor han regjerede i 15 år. Falt her i Slaget mod en misfornøiet Almue d. 29 Juni 1030 35 aar gammel siden kaldet den Hellige. 

I Verdal finnes det noen sagn om at støtta skal ha hatt helbredende virkning. En omreisende fiolinist, en venn av [[Ole Bull]], skal ha blitt syk under reise fra Russland til Norge, men ble frisk da han nådde Stiklestad og berørte støtta.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røstad, Anton | utgivelsesår = 1931 | tittel = Frå gamal tid : folkeminne frå Verdal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121400057 | side = 135}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Ørnulf | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mystiske steder i Norge | isbn = 8202195853 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004157 | side = 26}}</ref>

Støtta og grunnen har vært eid av [[Fortidsminneforeningen]] siden 1856. I 1879 kjøpte foreningen mer land, slik at eiendommen ble utvidet fra et halvt til to mål land.<ref name="reise"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eli-Sofie Thorne og Heidi Anett Øvergård Beistad | artikkel = Olavshaugen på Stiklestad : en haug, mange historier | utgivelsesår = 2016 | tittel = Fortidsvern; nr 3; 2016 | forlag = Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072381230_001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1880 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring 1879 | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061981086_001 | side = 300}}</ref> 

Kong [[Oscar II]] besøkte Stiklestad og støtta 24. juni 1873.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rolf Vestvik | artikkel = Oscar II på besøk i Verdal i 1873 | utgivelsesår = 2017 | tittel = Verdal historielags årbok 2017 | forlag = Verdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019072581208_001 | side = 31-40}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Trøndelag i manns minne : daglegliv ved hundreårsskiftet | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052200045 | side = 133 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[J.A. Friis]] | utgivelsesår = 1874 | tittel = Hans Majestæt Kong Oscar II.'s Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873 | forlag = Mallings Boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110248002 | side = 2}}</ref> 

Under 900 års-markeringa for slaget på Stiklestad i 1930, ble det reist et overbygg over Olavsstøtta. I en friluftsgudstjeneste ved monumentet på [[olsok]]dagen dette året prekte daværende tromsøbiskop [[Eivind Berggrav]]. Det samlet seg 40 000 mennesker på stedet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lysaker, Trygve | utgivelsesår = 1987 | tittel = Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953 | isbn = 8299144515 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011248036 | side = 301}}. Bilde </ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901038|tittel=Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad|forfatter=Mehle, Eyvind|forlag=Centralforl.|side=307|utgivelsesår=1944}} Bilde</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge mellom krigene : det norske samfunn i krise og konflikt 1918-1940 | isbn = 8253003064 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072004022 | side = 13}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ness, Solveig | utgivelsesår = 1991 | tittel = Verdal sparebank 1854-1980 | isbn = 8299095042 | forlag = Sparebanken Midt-Norge : Verdal bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092500039 | side = 128}}</ref> Også [[Kong Haakon VII|kongefamilien]] var til stede.

I 1930-årene ble «stevneplassen» mellom [[Stiklestad kirke]] og minnemerket nivellert og opparbeidet.<ref name="prestmo"/> Det er også tenkelig at man diskuterte muligheten for å erstatte den eksisterende Olavsstøtta i bornholmstein med en helnorsk stein.<ref name="prestmo"/>

I [[1944]] byttet [[Nasjonal Samling]] (NS) ut støtta med det såkalte [[NS-monumentet]].<ref name="prestmo">{{ Kilde bok |forfatter = Reidar Prestmo | artikkel = Bauta med kort levetid | utgivelsesår = 1991 | tittel = Verdal historielags årbok 1991 | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013060581057_001 | side = 83-93}}</ref> Eierne, Fortidsminneforeningen, protesterte uten å bli tatt hensyn til.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arne Berg | artikkel = Erling Gjone - antikvarisk arbeid | utgivelsesår = 1991 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381178_001 | side = 19-20}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018020881008_001 | side = 133}}</ref> NS-monumentet var et større anlegg som bestod av en ni meter høy bauta dekorert med [[solkorset]] og dikt av [[Per Sivle]], relieff med vikingmotiv i «[[nasjonalsosialistisk kunst|nasjonalistisk]]» stil av [[Wilhelm Rasmussen]], brystningsmur og trappegang. Føreren [[Vidkun Quisling]] innviet det nye monumentet under nazistpartiets landsstevne på Stiklestad olsokhelga dette året. Ved freden våren 1945 ble NS-monumentet revet og gravd ned i en grøft like bak. Olavsstøtta, som i mellomtida hadde blitt oppbevart bak herredshuset på [[Verdalsøra]],<ref name="prestmo"/> ble deretter satt tilbake. Olavsstøtta var tidligere inngjerdet, men etter at den ble gjenoppsatt i 1945, har den vært uten gjerde.<ref name="reise"/><ref name="prestmo"/>

==Referanser==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://www.byggogbevar.no/inspirasjon/podkast/om-hus-og-folk-podkast/stiklestadstoetten Er en stein bare en stein? Ola på Stiklestadstøtten]; episode av podkasten «Om hus og folk - En roadtrip om kulturminner», 15.10.2020
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=olavsstøtten&js=1 Treff på søkeordet «Olavstøtten» i Digitalt museum]
{{Olavssagaene}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Kulturminner i Verdal]]
[[Kategori:Minnesmerker i Norge]]
[[Kategori:Olav den hellige]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori:Norske skulpturer]]

{{anbefalt}}