Redigerer Olavsmerket

[[Fil:Den norske kirkes våpen.svg|200px|right]]
[[Fil:Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-383.jpg|thumb|200px|Domkirkens våpen i Schønings bok fra 1762.
]]'''Olavsmerket''' er det sammensatte [[figur]][[motiv]]et i [[Den norske kirke]]s [[offisiell]]e [[våpenskjold]],<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=37987 Den norske kirkes våpen], Den norske kirke.</ref> fastsatt ved [[kronprins]][[regent]]ens [[resolusjon]] den [[28. september]] [[1990]]. Våpenet er i [[rød]]t et [[gull]] [[kløverbladkors]] lagt over to [[øks]]er med gullskaft og [[sølv]] økseblader som er vendt utover.

Dette våpenmotivet som i nyere tid er kalt for «Olavsmerket», er et [[kjennetegn]] som lenge har vært oppfattet som fellesmerke for Den norske kirke. Den mest vanlige tolkingen av figurene er at det [[universell]]e [[Kristendom|kristne]] [[symbol]]et – [[kors]]et som [[Jesus]] døde på – er lagt over det norske kristne symbolet – [[Olav den hellige]]s [[martyr]]øks. At det er to økser, kan ses som et rent dekorativt virkemiddel. Det finnes våpenskjold med lignende sammenstillinger av korset og en annen symbolfigur som er gjentatt to ganger (hyrdestaver, nøkler, lårben og annet). I det [[Norges riksvåpen|norske riksvåpenet]] er det en [[opprett]] [[løve (symbol)|løve]] som holder en stridsøks.

[[Kirkerådet]] har vedtatt [[forskrift]] for bruk av våpenet.<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&NodeId=9229 ''Forskrift for bruk av Den norske kirkes våpen''], Den norske kirke.</ref> Våpenet kan brukes av offisielle organ i Den norske kirke, blant annet på brevpapir. Ved trykk i svart/hvitt benyttes en tegning av våpenet i [[kontur]].

== Historie ==
Den eldste kjente bruken av våpenmotivet er i [[segl]], brukt av [[erkebiskop]] [[Gaute Ivarsson]] ([[1475]]&ndash;[[1510]]) og [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], [[Gunnar Tjostulvsson Holk]] ([[1453]]&ndash;[[1483]]). Den første som benyttet merket omtrent slik som det er i dag, var erkebiskop [[Erik Walkendorf]] som var [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskop i Nidaros]] [[1510]]&ndash;[[1522]].<ref name="Trætteberg">[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norske by- og adelsvåben'', Oslo: Kaffe Hag Aktieselskab, 1933.</ref> Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var erkebispedømmets våpen. Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren [[Olav Engelbrektsson]] ([[1523]]–[[1537]]) ble det også preget norsk [[mynt]] med kløverbladkorset og øksene.<ref>[[Kolbjørn Skaare]]: ''Norges mynthistorie'', Oslo: Universitetsforlaget, 1995, bind 1, s. 109–111 og bind 2, s. 39–40.</ref>

Utover [[1900-tallet]] diskuterte biskopene i Den norske kirke flere ganger utformingen av segl og våpen. Biskopene bestemte i 1924 at Olavsmerket skulle tas i bruk som kjennetegn for Den norske kirke.<ref name="Trætteberg"/> De har holdt fast på at Olavsmerket er det samlende symbolet for Den norske kirke. Korset er symbolet for den universelle kristne kirke. Olav den helliges martyrdød har gjort øksa til symbol for den nasjonale kirke i Norge.

[[Fil:Olav der Heilige02.jpg|thumb|Olav den helliges død i Flatøybok fra 1390.]]
== Martyrsymbol ==
Det strides om Olavsmerket viser Olavs egen stridsøks eller øksen/øksene han ble drept av. Enkelte hevder også at det viser begge deler. Altså øksen han ble drept av ved siden av hans egen stridsøks.

Olav den hellige er i de aller fleste sammenhenger avbildet eller statuert med stridsøks i den ene hånden og det kongelige eplet i den andre. Noen av disse eldre en selve Olavsmerket.

På den andre siden viser det islandske middealdermauskriptet Flatøybok fra 1390 Olav den hellige avbildet drept av to stridsøkser.

== og nasjonalt symbol ==
En stridsøks var det mest vanlige kampvåpenet for nordmenn i [[tidlig middelalder]]; enklere og billigere å fremstille enn et sverd. I den forstand kan øksa være et nasjonalt norsk symbol, men øksa i [[Norges riksvåpen]] fra siste del av 1200-tallet, er antatt å symbolisere Hellig Olav. Symbolet viste originalt en stående løve uten øks. Løven med øks ble først brukt av Eirik Magnusson ca. 1280.

[[Irland|Irlendere]] oppfattet øksa som et norsk våpen, og tok det selv i bruk i en slik grad at da [[England|engelskmennene]] i [[senmiddelalderen]] kom til Irland ble øksa betraktet som et irsk våpen.

== Olavskorset==
Med bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt symbol, betegnes i enkelte sammenhenger kløverbladkors som «Olavskorset». Hele Olavsmerket inngår siden [[1905]] i ordenskjedet for [[St. Olavs Orden]].<ref>*''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søns Forlag]], 1947, s. 32.</ref> Kløverbladkorset uten øksene benyttes i [[Krigskorset]], innstiftet i [[1941]], og omtales i statuttene som «Olavskorset».<ref>[http://www.mil.no/multimedia/archive/00067/Krigskorset_med_sver_67627a.doc ''Krigskorsets statutter'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Forsvarsnett.</ref> Ordensinsigniene for [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], innstiftet i [[1985]], har Olavskorset som sitt sentrale motiv.<ref>[http://www.kongehuset.no/c27048/artikkel/vis.html?tid=27781 ''Statuttar for tildeling av Fortenstordenen''], Kongehuset</ref> Også [[Militærkorset]], innstiftet i [[2007]] og opphørt i 2010, benyttet kløverbladkorset.<ref>[http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=142374 «Ny dekorasjon»]   {{Wayback|url=http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=142374 |date=20070930201702 }}, Forsvarsnett.</ref>

==Se også==
*[[Olavsarven]]
*[[Øks (symbol)|Øks som symbol]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
[[Tom Sverre Vadholm]]: Hellig-Olavs øks som norsk symbol, [[Heraldisk Tidsskrift]], bind 11, hefte nr 102, [[København]] oktober 2010, side 59-82

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kors]]
[[Kategori:Den norske kirke]]
[[Kategori:Norske nasjonale symboler]]
[[Kategori:Heraldiske våpen]]