Redigerer Olavskors

[[Fil:Krigskorset.JPG|thumb|''Olavskorset'' benyttes i den norske militære utmerkelsen [[Krigskorset]].]]
'''Olavskors''' er betegnelsen på [[kors]] som forbindes med [[Olav den hellige]]. Flere ulike korsformer går under betegnelsen Olavskors og forbindelsen til tradisjonen om helgenkongen varierer. 

==Olavskorset i Olavsmerket== 
Det er [[kløverbladkors]]et, slik det forekommer i [[Olavsmerket]], som oftest omtales som Olavskorset. I Olavsmerket er korset, [[symbol]]et for kristendommen, sammenstilt med to [[øks (symbol)|øks]]er, nasjonalhelgenen Olav den helliges martyrredskap. Med bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt symbol betegnes i enkelte sammenhenger kløverbladkorset alene som «Olavskorset». Dette innebærer likevel ikke at kløverbladkorset i ''alle'' sammenhenger må forstås som Olavskors. Kløverbladkorset er et alminnelig forekommende kors [[heraldikk]]en, og vil i mange sammenhenger ikke ha noen forbindelse med Olav den hellige eller tradisjonen om ham.

Olav den hellige levde i før-heraldisk tid og førte ikke selv noe våpenskjold. Det er heller ikke kjent at han benyttet noen bestemt korsform. Korsene som forbindes med helgenkongen er en del av [[Olavstradisjonen]] og tilkom lenge etter hans levetid. Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var det norske katolske erkebispedømmets våpen. Den første som benyttet dette våpenmerket var  [[Erik Walkendorf]], [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskop i Nidaros]] [[1510]]&ndash;[[1522]].<ref name="Trætteberg">[[Hallvard Trætteberg]]: ''Norske by- og adelsvåben'', Oslo: Kaffe Hag Aktieselskab, 1933.</ref> Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren [[Olav Engelbrektsson]] ([[1523]]–[[1537]]) ble det også preget norsk mynt med kløverbladkorset og øksene.<ref>[[Kolbjørn Skaare]]: ''Norges mynthistorie'', Oslo: Universitetsforlaget, 1995, bind 1, s. 109–111 og bind 2, s. 39–40.</ref>

Olavsmerket er i dag [[Den norske kirke]]s offisielle våpen:<ref>[http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=37987 «Den norske kirkes våpen»], Den norske kirke.</ref> Rødt med [[kløverbladkors]] i [[gull]] over to [[øks]]er med gullskaft og økseblader i [[sølv]] som er vendt utover. 

==Olavskorset i ordensinsignier og medaljer ==
Hele Olavsmerket inngår siden [[1905]] i [[ordenskjede]]t for [[St. Olavs Orden]].<ref>*''Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947'',  utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: [[Grøndahl & Søns Forlag]], 1947, s. 32.</ref> Kløverbladkorset, betegnet som «Olavskorset», benyttes alene i [[Krigskorset]], innstiftet i [[1941]].<ref>[http://www.mil.no/multimedia/archive/00067/Krigskorset_med_sver_67627a.doc ''Krigskorsets statutter'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Forsvarsnett.</ref> Olavskorset er det sentrale motiv i ordensinsigniene for [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]], innstiftet i [[1985]].<ref>[http://www.kongehuset.no/c27048/artikkel/vis.html?tid=27781 ''Statuttar for tildeling av Fortenstordenen''], Kongehuset</ref> Også [[Militærkorset]], innstiftet i [[2007]] og opphørt i 2010, benyttet
t kløverbladkorset.<ref>[http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=142374 «Ny dekorasjon»]   {{Wayback|url=http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=142374 |date=20070930201702 }}, Forsvarsnett.</ref>

==Pilegrimsmerkets Olavskors==
[[Fil:Pilgrimsleden milestone Hamar.jpg|thumb|upright|Pilegrimsmerket på [[milestein|kilometerstolpe]] for [[Pilegrimsleden]] i Hamar. Symbolet kombinerer olavskorset med [[severdighetsmerket]] (valknute med fire løkker) og ble designet av [[Johanna Figur Waddington]] 1997. Det er eid av [[Riksantikvaren]] og forvaltes av [[Nasjonalt pilegrimssenter]] (NPS).]]

Pilegrimsmerket består av en [[valknute]], som symbol for en severdighet, og et kors med tre utbøyde spisser i korsendene. Korsformen i pilegrimsmerket omtales som Olavskors. Symbolet benyttes for å markere steder på [[pilegrimsleden]] til [[Trondheim]], som har dokumentert tilknytning til den middelalderske tradisjon om pilegrimsferd til [[Olav den hellige]]s skrin i [[Nidaros domkirke]].<ref>[http://www.riksantikvaren.no/filestore/pilegrimsleden.PDF ''Håndbok for Pilegrimsleden'']   {{Wayback|url=http://www.riksantikvaren.no/filestore/pilegrimsleden.PDF |date=20070326221933 }}, Riksantikvaren.</ref> 

«St. Olavsmerket» er det offisielle symbolet til Pilegrimsleden mot Trondheim. Det ble designet av [[Johanna Figur Waddington]] i 1997, er eid av [[Riksantikvaren]] og forvaltes av [[Nasjonalt pilegrimssenter]] (NPS).
  
==Olavskors i kommunalheraldikken==
[[Fil:Coat_of_arms_of_NO_1721_Verdal.svg|thumb|100px|Verdals [[kommunevåpen]].]]
Korsmotiver med tilknytning til Olav den hellige finnes også i norsk [[heraldikk|kommunalheraldikk]]. 

[[Verdal kommune]] fører som våpen: «På [[rød]] bunn et [[gull]] kors, utbøyd og tilspisset».<ref>[http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov-19721215-0011.html ''Forskrift om herredsvåpen og flagg, Verdal kommune, Nord-Trøndelag''], Lovdata.</ref> Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år [[1300]], opprinnelig sannsynligvis fra [[Haltdalen stavkirke]], idag oppbevart i Nidaros domkirke. Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset». 

[[Nord-Trøndelag|Nord-Trøndelag fylkeskommune]] fører som våpen: «På [[sølv]] bunn et utbøyd [[gull]] kors».<ref>[http://www.lovdata.no/for/lf/ov/ov-19570308-0002.html ''Forskrift om fylkesvåpen og fylkesflagg, Nord-Trøndelag''], Lovdata.</ref> Motivet er valgt på bakgrunn av at [[Heimskringla|sagaen]] beskriver at Olav den hellige bar hvitt skjold med gult kors  under [[slaget på Stiklestad]]:<ref>[http://www.ntfk.no/Publisering.asp?id=1116 «Fylkesvåpenet»] {{Wayback|url=http://www.ntfk.no/Publisering.asp?id=1116 |date=20060620152343 }}, Nord-Trøndelag fylkeskommune.</ref> «Kong Olav var kledd slik at han hadde en forgylt hjelm på hodet og et hvitt skjold, der det hellige kors var innlagt med gull.»<ref>[http://no.wikisource.org/wiki/Olav_den_helliges_saga_(del_7)#213. Olav den helliges saga, Hemskringla, 213]   {{Wayback|url=http://no.wikisource.org/wiki/Olav_den_helliges_saga_%28del_7%29 |date=20060913000000 }}, Wikisource.</ref> I våpenskjold er det unormalt med «[[metall]]»
på både bunn og figur, men gull på sølv forekommer også i [[fane]]n til [[Vilhelm erobreren]] på [[Bayeuxteppet]], i [[korsfarer]]riket Jerusalems våpen og i [[pave]]ns symboler.

==Nasjonal Samlings merke==

{{utdypende|Solkorset#Partisymbol for Nasjonal Samling}}

Quislings nasjonalistiske fascistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) antok ved stiftelsen i [[1933]] et partimerke bestående av et kors i en sirkel, et hjulkors eller «[[solkors]]». Det var uenighet i NS om symbolet. For den kristenvennlige fløy av partiet var det viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige og i partilitteraturen ble solkorset derfor ofte kalt for «Olavskorset».<ref>[http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html NorgesLexi]  {{Wayback|url=http://www.norgeslexi.com/krigslex/s/s6.html |date=20090419224058 }}, oppslagsord «Solkors»</ref> For den hedenske fløyen var denne betegnelsen for kristen og det ble vektlagt at symbolet var unordisk.<ref>Oddvar K. Høidal: ''Quisling: En studie i landssvik'', Oslo: Universitetsforlaget, 1988, s. 165.</ref> Sistnevnte fløy vant striden og referansene til Olavsmerket forsvant til fordel for ''Solkorset''.

==Referanser==
<references/>

[[Kategori:Kors]]
[[Kategori:Norske nasjonale symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]