Redigerer Olav Tryggvason

{{Infoboks monark|
navn=Olav Tryggvason|
tittel=Konge i Norge|
bilde=peter nicolai arbo, olaf tryggvasson king.jpg|
navn2=Olav I Tryggvason|
født=i 960-årene på ukjent sted|
død=ca. [[999]]|
dsted=[[slaget ved Svolder]]|
regjerte=ca. [[995]]– ca. 999|
ektefelle=[[Tyra Haraldsdatter]], datter til kong [[Harald Blåtann]] av Danmark|
barn=ukjent|
}}
'''Olav I Tryggvason''' ([[norrønt språk|norrønt]]: ''Óláfr Tryggvason''), født ca. 960, død ca. 999, var [[Liste over Norges monarker|konge]] over deler av dagens [[Norge]] ca. 995–999. Man vet svært lite om Olavs korte periode som konge, og hvilke deler av landet han styrte er usikkert. 

Olav var en [[Viking|vikinghøvding]] som deltok i angrep mot [[England]]. Han hadde [[Økenavn|økenavnet]] Olav Kråkebein.<ref>Adam af Bremen: om Menigheden i Norden, under Erkesædet i Bremen og Hamborg, Kjøbenhavn, 1862, side 79.</ref> 

Olav falt i et [[slaget ved Svolder|sjøslag]], som kan ha vært i [[Øresund]] i år 999.<ref name=":0">Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019.</ref>

Det fantes ikke noen normalisert skrivenorm på [[Norrønt (språk)|norrønt]] i Olavs samtid, og det varierer derfor fra dokument til dokument hvordan navnet hans står skrevet. En variant er ''Óláfr Tryggvasun''.{{tr}}

== Familie og tidlig liv ==
De norske og islandske kildene er samstemte om at foreldrene til Olav var Astrid og [[Tryggve Olavsson]]. Men hvor foreldrene og Olav kom fra, er svært usikkert:
* [[Adam av Bremen]] skrev om lag år 1075 at Olav var fra Norge, og rømte derfra til England.<ref>Adam af Bremen: om Menigheden i Norden, under Erkesædet i Bremen og Hamborg, Kjøbenhavn, 1862, side 77.</ref><ref name=":1">Hansen, Therese Holt. "Olav Tryggvason–fremdeles en heltekonge?." Historisk tidsskrift. bind 98, hefte 4 (2019), side 309-322.</ref>
* [[Theodoricus monachus|Theodoricus]] skrev omkring år 1180 at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson, som hadde kongemakt i det øvre fylket, som nordmennene kaller [[Opplandene]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 og 343.</ref>
* Forfatteren av [[Historia Norvegiæ]] skrev i andre halvdel av 1100-tallet at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson. Trygve styrte [[Romerike]]. Astrid var fra Opplandet.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, oversatt til nynorsk av Halvdan Koht. Oslo 1921, side 40 - denne har ''Upplandet''.</ref><ref>A history of Norway - http://www.vsnrweb-publications.org.uk/Text%20Series/Historia%26Passio.pdf, side 17. I engelsk oversettelse: "Tryggvi, nurtured in Raumaríki, where he is said to have ﬁrst had rule, married Ástríðr, a lovely maiden from the mountainous region".</ref>
* Forfatteren av [[Ågrip]] skrev om lag 1190 at Olav var sønn av Astrid og Tryggve Olavsson. Tryggve tok kongenavn på [[Ranrike]] ([[Båhuslen]]).<ref>[https://archive.today/20120526220700/http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100203&Page=4187&language=english Ågrip, kapittel 13.]</ref>
* Snorre skrev i 1220-årene at Olav var sønn av [[Astrid Eiriksdatter]] og Tryggve Olavsson, som var småkonge i Ranrike og [[Vingulmark]].<ref>Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, kapittel 3.</ref> 
* [[Geirr Leistad]] mener at Olav hørte til en dansk ætt fra [[Hedeby]], der navnene Olav, Tryggve og Astrid var i bruk.<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019, side 22 og 95ff.</ref>
* [[Therese Holt Hansen]] mener at Olavs knytting mot [[Irland]] kan bety at han tilhørte en irsk eller irsk-skandinavisk høvdingfamilie.<ref>Hansen, Therese Holt. "Olav Tryggvason–fremdeles en heltekonge?." Historisk tidsskrift 98.04 (2019), side 309-322.</ref>

Det er uvisst når Olav ble født. [[Snorre Sturlason]] skrev at han ble født like etter at hans far ble drept (ca. [[963]]),{{tr}} mens andre kilder hevder at det skjedde en gang mellom [[964]] og [[969]].{{tr}} [[Øystein Morten]] mente han var født senest i 970.<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019, side 28.</ref>

Vi vet ikke hvor han ble født.<ref>Snorre Sturlason: Olav Tryggvasons saga, kap. 1. har ene eventyrlig fortelling om at mor til [[Astrid Eiriksdatter]] kom seg unna i hemmelighet da Trygve falt. Hun ble rodd ut på et vann – det blir ikke angitt hvilket vann – og gjemte seg på en holme. Der ble Olav født. Snorre skriver videre Astrid og Olav flyktet først til [[Eirik Bjodaskalle]], som bodde på ''Oprekstad'', som kan være identisk med [[Obrestad]] i [[Hå]] på [[Jæren]], og var der over vinteren</ref> Noen av de stedene som er foreslått som Olav Tryggvasons «fødested», basert på fortellingen i [[Heimskringla]], er Lalandsholmen i [[Frøylandsvatnet (Klepp og Time)|Frøylandsvatnet]], [[Kongøya|Kongeøya]] i [[Randsfjorden]], Ramsholmen i [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] i [[Nord-Odal]] og Holmen i [[Sirdalsvatnet]].{{tr}} Både på Lalandsholmen og Kongeøya, og ved Frøylandsvatnet er det reist [[Minnestein|minnesteiner]]. 

[[Fil:Sigrid and olaf.jpg|thumb|Olav Tryggvason og Sigrid Storråde. [[Erik Werenskiold]] brukte [[Fridtjof Nansen]] som modell for Olav Tryggvason.<ref>
{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Rolf Edberg
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1961
  | artikkel=
  | tittel= Fridtjof Nansen: Europeeren: En studie i vilje og godvilje
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Aschehoug
  | side=9
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204077 
 }}</ref>]]

== I viking?==
Skaldekvadet [[Dråpa om Olav Tryggvason|''Óláfsdrápa'']] er laget av en ukjent forfatter om lag år 1200. Ifølge [[Kvad|kvadet]] selv er det forfattet av [[Skald|skalden]] [[Hallfred Vandrædaskald]], en av Olavs hirdskalder, men dette eierskapet blir stort sett avvist av moderne filologer og historikere.<ref>Vries, Jan de (1999). Altnordische Literaturgeschichte: 3. Auflage. Mit einem Vorwort von Stefanie Wurth. Walter de Gruyter. ISBN 3-11-016330-6.</ref> ''Óláfsdrápa'' forteller at Olav tidlig drog i viking. Han hadde [[Russland]] som utgangspunkt, og var i kamper i [[Østersjøen]], ved [[Frisland]] og i [[Irskesjøen]].<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav 1. Tryggvason|url=http://nbl.snl.no/Olav_1._Tryggvason|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2023-02-08|språk=no|fornavn=Claus|etternavn=Krag}}</ref> Det er ikke støtte for dette i eldre kilder.

Snorre har eventyrlige fortellinger om Olav Tryggvasson ved [[Østersjøen]] og i [[Gardarrike]]. Dagens historikere regner fortellingene om Olavs barndom og ungdom som oppdiktede, selv om de kan inneholde historisk korrekt informasjon, både om personer og hendelser.<ref>Bagge (2006): 408-409 og Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019. Sagaenes fortellinger om Olav i Holmgard minner om [[Bibelen]]s fortellinger om [[David av Israel|David]], på samme måte som fortellingen om Gunnhilds jakt på Olav før han ble født minner om Bibelens fortellinger om [[Moses]] og [[Jesus]].</ref><ref name=":1" /><ref>Krag, Claus: Olav 1 Tryggvason i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 18. juni 2020 fra https://nbl.snl.no/Olav_1_Tryggvason skrev: Vi har ingen pålitelig kunnskap om Olavs barndom og tidlige oppvekst. Den barndomshistorien vi møter i sagaene, er “overgrodd av sagn og eventyr”, – “om det er nogen historisk kjerne i alt dette, er ytterst tvilsomt”, skriver Halvdan Koht. Denne oppfatningen deles av de fleste historikere. Man har også ofte understreket hvordan bibelske motiver synes å gå igjen i beretningen om Olavs barndom. </ref>

== I England i perioden 991–994 ==
I engelske kilder opptrer i perioden 991–993 en som omtales som Anlaf. Det antas at det var Olav Tryggvasson, men det kan også ha vært andre.<ref>O. Moberg: “Den angelsaksiska krönikans Anlaf – Olav Tryggvesson eller Olof Skötkonung?”, i Scandia, bd. 57, Lund 1991, s. 115–118</ref>

Anlaf ble for første gang nevnt i året 991, da i ''The Anglo-Saxon Chronicle''. Han kom med 93 skip til [[Folkestone]], hvor han plyndret seg vei til [[Sandwich (Kent)|Sandwich]], så til [[Ipswich]] og til slutt til [[Maldon]], hvor Anlafs hær vant slaget mot Ealdorman Byrthnoth. Etter [[erkebiskop]] Sigerics anbefaling betalte den engelske kongen, [[Ethelred av Wessex|Ethelred]], vikingene 10 000 pund sølv for at plyndringene skulle opphøre. Det er en diskusjon om hvorvidt det var Anlaf eller den danske kongen [[Svein Tjugeskjegg]] som ledet slaget ved Maldon. Det er ikke kilder som bekrefter at Svein eller hans menn var til stede i Maldon.<ref name=":1" />

Anlaf nevnes igjen da han angrep [[London]] i september 993.<ref>Olafia Einarsdottir: Vår Norrøne fortid, Saga bok, Stavanger, 2009, side 100. The Anglo-Saxon Chronicle angir at det var i september 994. [[Krøniken]] startet årene 1. september, slik at 993 er rett etter vår tidsregning.</ref> Denne gangen hadde han med 94 skip, og Svein Tjugeskjegg med som sin allierte. De lyktes ikke i å erobre byen, men de fortsatte herjingene innover i landet til hest, og gjorde stor skade. Ethelred betalte 16 000 pund sølv for å stoppe dem.<ref name=":1" /> 

Høsten 993 sendte den engelske kongen bud på Anlaf. De møttes ved [[Andover]] for å bli kjent, til forhandlinger og til en stor seremoni der Ethelred var [[fadder]] ved Olavs [[dåp]] eller [[konfirmasjon]]. Ethelred ga ham kongelige gaver. Som resultat av møtet ved Andover er det bevart en avtale. Avtalen innledes ved å slå fast at det er en fredsavtale mellom Ethelred og hans rådgivere, og Olav, Jostein og Gudmund Steitasson. Svein Tjugeskjegg står ikke anført som en av partene i avtalen. Anlaf lovte å aldri returnere til England som fiende.<ref name=":1" /> Avtalen innebar at Anlaf skulle hjelpe kongen mot indre og ytre fiender. Anlaf, Jostein og Gudmund Steitasson fikk betalt 22 000 pund sølv.<ref>Øystein Morten: Jakten på Olav Tryggvasson, 2019, side 155.</ref>

== Hersker og konge av Norge ==
[[Fil:Olav Tryggvasson mynt.jpg|thumb|Det er kjent fire eksemplarer av en sølvmynt utstedt av Olav Tryggvason. Myntene er av Crux-typen. De er tilnærmet like mynter utstedt av kong Æthelred i England og kong Svein Tjugeskjegg i Danmark. Myntene er det eneste samtidsbeviset for at Olav var norsk konge.<ref>[[Kolbjørn Skaare]] (1995). ''Norges mynthistorie''. [[Universitetsforlaget]], side 38-41.</ref>]]
Bøndene i [[Trøndelag]] hadde startet et opprør mot [[Håkon Sigurdsson]] [[Ladejarl]]. Han ble sviktet av sine egne, og drept.<ref name=":0" /><ref>Snorre (Snorre Sturlason: Olav Tryggvasons saga, kapittel 48-51) har gjort om en vandrehistorie til å passe for anledningen. Da Håkon jarl hørte at Olav Tryggvason kom inn [[Trondheimsfjorden]] og hadde drept Erlend, søkte Håkon ly i en grav (hule) under en grisebinge sammen med trellen [[Kark]]. Da Olav traff bøndene, tok de ham til konge over seg, og alle ble enige om én ting: å lete etter Håkon jarl. Da de kom til gården hvor Håkon og Kark gjemte seg ble begge urolig. Det endte med at Kark drepte Håkon jarl ved å kjøre kniven i halsen på ham. Kark skar hodet av jarlen og løp sin vei. Dagen etter kom han inn til [[Lade]] og gav jarlens hode til kong Olav. Da lot kong Olav ham føre bort og lot hogge hodet av ham. Olav så på Karks svik mot sin herre som så alvorlig at det ikke kunne oppveie at han forærte ham Håkon jarls hode, og dermed ble Olav Norges konge.</ref> Det er uvisst om drapet forårsaket Olavs reise til Norge, om det skjedde som en følge av Olavs ankomst eller om det var ikke var noen sammenheng.

En gang i perioden i 994 til 996 dro Olav til Norge. Han satte sin fot på norsk jord for første gang ytterst på øya [[Moster (øy)|Moster]] i [[Bømlo]].{{tr}} 

Den danske historikeren som kalles [[Saxo Grammaticus]] fortalte at Olav i starten sto for styret i Norge. Han hersket med full kongelig makt og myndighet, men han bar enda ikke kongenavn. Svein Tjugeskjegg søkte tilflukt hos ham, men ble avvist.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike - https://heimskringla.no/wiki/Svend_Tveskj%C3%A6g - ... drog landflygtig til Olaf Tryggvessøn, der stod for Styret i Norge, hvor han herskede med fuld kongelig Magt og Myndighed, skjønt han endnu ikke bar Kongenavn. Svend satte saa meget mere sit Haab til ham, som han mindedes, at Harald i sin Tid havde hjulpet hans Fader til Riget igjen, da han var bleven fordrevet derfra. Skjønt Olaf skyldte ham Tak for den Velgjerning, skjøttede han nu alligevel ikke om at lønne ham for det gode, hans Fader havde gjort, behandlede den ydmygt bedende Flygtning med Ringeagt, afslog ganske at give ham den Hjælp, han bad om, og vilde næsten slet ingen Støtte yde Staklen. Han undlod ikke blot at hjælpe ham, men skammede sig ikke engang ved at vise ham Døren, hvis Fader havde hjulpet hans Fader tilbage til Riget.</ref> 

Professor i historie Claus Krag mener at det er så godt som umulig å bedømme hva Olav historisk og reelt egentlig betydde i de fem årene han var norsk konge, det vil si i perioden 995–1000.<ref name=":2" />

Det er uvisst om Olav bare var konge over [[Vestlandet]] (det gamle riket til [[Harald Hårfagre]]), eller også styrte over [[Trøndelag]] og deler av [[Østlandet]]. Ingen av skaldekvadene knytter ham til Trøndelag.<ref name=":0" /> Området omkring [[Oslofjorden]] hørte til Danmark. Han sikret makten ved å gifte bort sin søster Astrid til [[Erling Skjalgsson]], den mektigste mannen på Vestlandet.<ref name=":2" /> Ifølge [[Odd Snorresson]] fikk Erling som ombud området mellom [[Sognefjorden]] og [[Lindesnes]].<ref>Odd Snorresson: [[Den større saga om Olav Tryggvason]], [http://sagnanet.is/saganet/?MIval=/SinglePage&Manuscript=100234&Page=35&language=english kapittel 147]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Det samme finner en i Heimskringla, Soga om Olav Tryggvason, kapittel 56.</ref> Det kan være at dette også var Olavs kongerike.{{tr}}

== Hedendom og kristendom==
Vi vet ikke mye om hvordan Olav egentlig forholdt seg til [[hedendom]] og [[kristendom]], og kildene spriker.

Olav ble i forbindelse med fredsslutningen i 993 opplært i den kristne tro av erkebiskop [[Sigeric av Canterbury]] og biskop [[Ælfheah]] av [[Winchester (England)|Winchester]], og ble enten døpt eller konfirmert ved denne anledningen. Om Olav allerede var døpt tidligere, er omdiskutert. Den angelsaksiske krønike forteller at Ethelred II var hans fadder. 

Adam av Bremen skrev ca. 1075 at somme sa at Olav var kristen, mens andre mente han var frafallen. Men alle var enige i at han var en [[spåmann]], han leste i tegn og satte all sin lit til fuglevarsler. Derav fikk han også økenavnet Olav Kråkebein. Han drev også med [[trolldom]]skunst og hadde med seg [[seid]]emenn.<ref>Adam af Bremens Kirkehistorie, Anden Bog (936-1043), Libentius I (988—1013), oversatt af P. W. Christensenhttps://heimskringla.no/wiki/Adam_af_Bremen:_Libentius_(I.)</ref>

Vi vet at [[kristningen av Norge]] var påbegynt lenge før Olavs tid. Men Olavs navn knyttes i sagaene til det såkalte tinget på [[Dragseid]] som påbød kristendommen, og som kirkegrunnlegger på Moster.{{tr}} Siden Dragseid ellers er et ukjent tingsted og det på Moster ikke er [[Arkeologi|arkeologiske]] spor etter en tidlig kirke, kan det være at dette er oppdiktet. 

Det kan være at han etablerte et kirkelig nærvær av en viss betydning langs kysten. Videre skal han ha sendte misjonæren [[Tangbrand]] til [[Island]]. Det hadde betydning for islendingenes endring av lovene, slik at de ble basert på kristendommen.<ref name=":2" />

== Olavs død ==
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Eriks menn entrer Ormen lange - Halfdan Egedius.jpg|thumb|Eirik Håkonsons menn entrer skipet [[«Ormen Lange»]] under [[Slaget ved Svolder]] (Tegning av [[Halfdan Egedius]]).]]
Olav døde i et sjøslag. Middelalderkildene spriker om hvor slaget var, og hvem som deltok i slaget:
* Skalden [[Hallfred Vandrædaskald|Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld]] skrev i Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar (Arvedrapa til Olaf Tryggvasson) at Olav sloss mot to konger og en jarl, men uten at de er navngitt.<ref>{{Kilde www|url=https://vefsafn.is/is/20070508164914/http:/www.heimskringla.no/dansk/skjaldekvad/erfidrapa.php|tittel=Hallfröðr Óttarsson vandræðaskáld {{!}} Erfidrápa Ólálfs Tryggvasonar {{!}} Arvedrapa til Olaf Tryggvasson {{!}} Oversættelse: Carl Christian Rafn (1827)|besøksdato=2023-02-08|verk=vefsafn.is}}</ref>
* Skalden [[Halldor Ukristne|Halldórr ókristni]] skrev i Eiríksflokkr at striden var med jarlen, med hjelp av svenske og danske styrker. Jarlen er ikke navngitt.<ref>{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Eir%C3%ADksflokkr_(Halld%C3%B3rr_%C3%B3kristni)|tittel=Eiríksflokkr (Halldórr ókristni)|besøksdato=2023-02-08|verk=heimskringla.no}}</ref>
* [[Adam av Bremen]] skrev om lag år 1075 at Olav døde i et slag i Øresund. Olav angrep da kong [[Svein Tjugeskjegg]] av [[Danmark]].<ref>Adam af Bremen om Menigheden i Norden, under Erkesædet i Bremen og Hamborg, Kjøbenhavn, 1862, side 78. Den latiske teksten er - "inter Sconiam et Seland" og "apud Halsingburg" (nær eller ved [[Helsingborg]]), jamfør Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 349.</ref><ref name=":1" />
* Theodoricus skrev ca. 1180 at slaget var ved øya Svold som ligger nær Slavia, et område som på norsk kalles [[Vendland|Vinnlandia]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 349.</ref> 
* Med [[Sæmund Frode]] (død 1133) som kilde, oppgir [[Nóregs konungatal]] fra omkring 1190 at slaget var mot jarlen Eirik Håkonsson, og at Olav falt i Svoldervågen.<ref>[[Olafia Einarsdottir]]: Vår Norrøne fortid, Saga bok, Stavanger, 2009, side 86 vers 25. Henvisningen til Sæmund Frode er i vers 40 på side 89.</ref> 
* Snorre skrev ca. 1230 at kong Svein Tjugeskjegg, kong [[Olof Skötkonung]] av [[Sverige]] og [[ladejarl]]en [[Eirik Håkonsson]] var motstanderne i slaget.<ref name=":3">Snorre Sturlason: Olav Tryggvasons saga, kapittel 100-113.</ref>

Kildene er samstemte om at Olav hoppet i sjøen, etter at det ble klart at slaget var tapt.<ref name=":3" /><ref>Adam af Bremen: om Menigheden i Norden, under Erkesædet i Bremen og Hamborg, Kjøbenhavn, 1862, side 78.</ref><ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 349.</ref><ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike - https://heimskringla.no/wiki/Svend_Tveskj%C3%A6g - "Olaf foretrak selv at gaa i Døden frem for at falde for Fjendehaand og sprang derfor over Bord i sin fulde Rustning, som om han gladelig gav Afkald paa Livet, naar han blot slap for at se Fjenden som Sejrherre."</ref>

[[Bjørn Bandlien]] og [[Per G. Norseng]] konkluderte med at Kong Olav falt i et sjøslag ved Svolder i år 1000, etter å ha blitt slått av en allianse bestående av danskekongen Svein Tjugeskjegg, den svenske kongen Olof Skötkonung og ladejarlen Eirik Håkonsson.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav Tryggvason|url=http://snl.no/Olav_Tryggvason|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-24|besøksdato=2023-02-08|språk=no|fornavn=Bjørn|etternavn=Bandlien}}</ref> Øystein Morten mente at sannsynligvis var slaget i [[Øresund]] i 999.<ref name=":0" /> [[Egil Kraggerud]] mente slaget trolig fant sted i en gang i perioden 998-1004.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018</ref>

Adam av Bremen skrev at Svein Tjugeskjegg overtok Olavs rike.<ref>Adam af Bremen: om Menigheden i Norden, under Erkesædet i Bremen og Hamborg, Kjøbenhavn, 1862, side 79.</ref> Snorre mente at riket ble delt mellom Svein Tjugeskjegg, Olof Skötkonung og Eirik Håkonsson.{{tr}} [[Claus Krag]] skrev at etter Olavs fall ble Svend Tveskæg norsk overkonge, mens Eirik og Svein jarler skulle styre landet fra Lindesnes og nordover på hans vegne. I Viken fortsatte det å sitte danske underkonger slik som tidligere.<ref name=":2" />

== Olav i  kunsten ==
[[File:Olav Tryggvason drar til dronning Geira.jpg|thumb|Olav Tryggvason drar med sine menn til dronning Geira, illustrasjon til [[Olav Tryggvasons saga]] av [[Erik Werenskiold]].]]
Snorre Sturlasons ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' (ca 1230) er en del av Snorres ''[[Heimskringla]]''.  Andre sagaer om ham er ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]'' (ca 1190), ''[[Dråpa om Olav Tryggvason]]'' (ca 1200) og ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' (ca 1300).

Kvadet «[[Ormurin langi]]» («Ormen Lange») er skrevet av [[Jens Christian Djurhuus]] omkring 1830. [[Kvad]]et har 86 vers på [[færøysk]]. De første 13 versene av [[ballade]]n ble oversatt til norsk ([[landsmål]]) av [[Per Sivle]] og trykt i avisa ''[[Fedraheimen]]'' i april 1885. Den beskriver et slag mellom kongene. Den er brukt i den tradisjonelle færøydansen.{{tr}}

[[Olav Tryggvason-monumentet]], også kalt «Olav Tryggvason-støtten» og liknende, er et [[monument]] over Olav Tryggvason utformet av billedhuggeren [[Wilhelm Rasmussen]] (1879–1965) og reist på [[Torvet (Trondheim)|Torvet]] i [[Trondheim]] i [[1921]]. 
Det 18 meter høye [[minnesmerke]]t består av en [[skulptur]] av Olav Tryggvason plassert øverst på en [[søyle]] med en sokkelfot. Kongen er framstilt med [[sverd]] og kors-prydet [[rikseple]] i hendene. Ved kongens føtter ligger et avhugget hode med en hammer. Det er tolket som å være av guden [[Tor |Tor]] med hammeren [[Mjølner]] som symboliserer kongens seier over hedendommen, et trollhode eller av trellen Kark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/ordetfritt/2020/02/04/Hodet-til-trellen-Kark-20986226.ece|tittel=Hodet til trellen Kark|besøksdato=2022-03-31|dato=2020-02-04|fornavn=Jens Fredrik von der|etternavn=Lippe|språk=nb|verk=midtnorskdebatt.no}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1921 | tittel = Trondhjems Adresseavis 1921.09.19 |  url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19210919_155_217_1 | side = 3| artikkel = Olav Trygvessøn-momumentet}}</ref>

Den norske komponisten [[Ragnar Søderlind]] har skrevet [[opera]]en ''Olav Tryggvason''.<ref>Olav Tryggvason : opera i 2 akter av Ragnar Söderlind - [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011304055 Teksthefte]</ref> Den er i to akter hvor [[Edvard Grieg]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s operafragment er innarbeidet. [[Libretto]]en til operaen er skrevet av K. J. Moe. Operaen ble skrevet 1995-1998 og har opus 69. Den ble uroppført 26. september 2000 i [[Grieghallen]] i [[Bergen]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= [[Per Sveaas Andersen]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår=1977
  | artikkel=
  | tittel= Samlingen av Norge og kristningen av landet : 800–1130
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=
  | forlag=Universitetsforlaget
  | side=
  | isbn=8200024121 
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705009 
 }}
* [[Sverre Bagge]], [http://www.uio.no/studier/emner/hf/iakh/HIS1110/h11/undervisningsmateriale/HIS1110særemne_Sverre_Bagge.pdf The Making of a Missionary King], ''The Journal of English and Germanic Philology'', Vol. 105, No. 4, 2006, s. 473-513

=== Sagaer om Olav ===
* Den islandske munken [[Odd Snorresson]] skrev ca. 1190 [[Odd munks saga om Olav Tryggvason|den eldste sagaen om Olav]]; denne er skrevet på latin, og var kilde for flere av de senere sagaene.
* [[Theodoricus monachus]]' kongekrønike, [[Ågrip]] og [[Historia Norvegiæ]] er noenlunde samtidige.
* De islandske diktet ''[[Dråpa om Olav Tryggvason]]'' fra ca. år 1200 er bare delvis bevart.
* [[Snorre Sturlason]]s ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' i [[Heimskringla]] er skrevet ca. år 1230.
* ''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]'' er fra ca. år 1300, og samler Snorres arbeid, andre tekster, og muligens muntlig tradisjon.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Wikisource-no|Olav Tryggvasons saga}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Håkon Sigurdsson|Håkon Ladejarl]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[995]]|Sluttår=[[1000]]|Etterfølger=[[Svein Tjugeskjegg]]<br /><small>[[Eirik Håkonsson|Eirik]] og [[Svein Håkonsson|Svein]] Ladejarler}}
{{Sluttboks}}
{{Sagaene om Olav Tryggvason}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker|Olav 01]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 999]]