Redigerer Olav Sletto

{{Infoboks biografi}}
'''Olav Sletto''' (1886–1963) var en norsk [[forfatter]], lærer og folkehøgskolestyrer. Han ga ut mellom 40 og 50 bøker, og var også svært aktiv som foredragsholder.

Olav Slettos mor var Anne Jensdotter Sletto (1867–1946). Hun var 19 år gammel og ugift da dikteren ble født. Ifølge et rykte skulle faren være [[Bjørnstjerne Bjørnson]], men dette er blitt avvist av lokalhistorikere.<ref>Bjørnson bodde i Paris på det aktuelle tidspunkt og kan derfor umulig være faren. Et annet rykte går ut på at det skulle være Bjørnsons sønn, Erling, som var faren. Den som er innskrevet som far, er landarbeider Johannes Kristianson Lundeby (1862–1900) fra Vestfold. {{kilde www |url=http://www.olavslettoselskapet.no/om.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-05-25 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080516222632/http://www.olavslettoselskapet.no/om.php |arkivdato=2008-05-16 }} Olav Sletto-selskapet – Kåre Olav Solhjell: «Olav Sletto, ein gåtefull diktar»]</ref> [[Eva Amhjell]] har skrevet boken ''Anne Sletto - et kvinneportrett'' om Olav Slettos mor.<ref> Eva Beate Strømsted: ''Den store historien om de små''. Artikkel i [[Tønsbergs Blad]] Pluss 22. august 2015 side 2-5</ref>

Han vokste opp hos besteforeldrene på Sletto i Hol i Hallingdal, en gård som ligger høyt oppi lia med utsyn mot [[Hallingskarvet]] og [[Sangenuten]]. Selv har han gitt uttrykk for at disse storslåtte omgivelsene hadde mye å si for hans utvikling som dikter. Som smågutt var han gjerne gjetergutt.<ref>Jf. ''Ei bok om Olav Sletto'' av Johs A. Dahle</ref>

Etter hvert ble det folkehøgskole på [[Voss]] [[1902]]&ndash;[[1903|03]] fulgt av lærerskole på [[Notodden]]. Etter lærerskolen hadde han et stipendopphold i Tyskland og Danmark. I København møtte han bl.a. [[Georg Brandes]]. Han livnærte han seg ved forskjellige lærerjobber kombinert med foredragsreiser, og i 1911 giftet han seg med Karin Bryde fra Sandefjord. De ble bl.a. foreldre til skuespillerinnen [[Eva Sletto]].

I [[1917]] ble han lærer ved [[Buskerud Folkehøgskole]] på [[Fiskum]]. I [[1923]] ble han skolestyrer ved [[Romerike Folkehøgskole]] på [[Årnes (Nes)|Årnes]], en stilling han hadde inntil skolen ble okkupert av tyske soldater under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]].

I [[1941]] fikk Sletto slag, og fra [[1944]] fikk han [[Uføretrygd|invalidepensjon]]. Han ble innvilliget [[Statens kunstnerlønn]] under krigen, og igjen i [[1960]].

Fra 1946 til han døde var han bosatt på Geilo.

== Forfatterskap ==
Sletto debuterte i [[1908]] med romanen ''Dei gamle'', «en fin og stillferdig skildring av den trygge ro i det gamle bondesamfunnet». Men sine betydeligste ting skrev han etter 1930.<ref>Beyer og Beyer 1978, ''Norsk litteraturhistorie'' s. 359</ref> Han huskes særlig for sin [[mytologi]]ske syklus om [[Loke]] ([[1915]]&ndash;[[1918|18]]), sine historiske romaner fra kirkehistorien ([[1920]]&ndash;[[1924|24]]) og den historiske romansyklusen ''Soga om Røgnaldfolket'' ([[1943]]&ndash;[[1946|46]]). Per-bøkene (1939–42) og Olver-syklusen ([[1954]]&ndash;[[1956|56]]) er delvis selvbiografiske.

=== Perbøkene ===
Olav Sletto var godt inne i folketradisjonene og spilte selv hardingfele. Han skal ha spilt svært musikalsk, men syntes ikke han kunne bruke tid på å utvikle seg som spelemann. Hovedpersonen i de såkalte Per-bøkene er imidlertid spelemann. Her skildres bl.a. dans, spel og spelemannsopplæring med bakgrunn i førstehånds kjennskap til emnet. Per-bøkene er især verdsatt for sine barneskildringer.

=== ''Gildet'' og ''Broder Hans'' ===
I 1932, hundre år etter Bjørnsons fødsel i 1832, kom boka ''Gildet''. Forbildet er tydeligvis [[Platon]]s ''Symposion'' (Gjestebudet). Fire karer stifter en slags klubb som de kaller ''Klunken''. De fire gir seg selv greske navn, og boka handler om et gjestebud der temaet er [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Alle har forberedt seg til samværet, og Bjørnson blir belyst fra ulike synsvinkler. Boka gir i sum et interessant bilde av Bjørnsons innsats med vekt på ætt og arv og sentrale emner i hans diktning, bl.a. hvordan kristendommen er behandlet i diktningen. Dramaet ''Over Evne 1'' får en innsiktsfull tolkning. Det er ikke kristendommen i seg selv som er over evne, men den edle presten Sang som fristes til å overstige de grenser som er satt for menneskene. ''Over Evne 1'' leses altså som en tilnærmet klassisk hybristragedie.  Bjørnsons kristendomssyn, slik det framstilles i boka, synes til slutt å falle sammen med budskapet i Bård skolemesters vise i ''En glad Gut'' (1860): «Elsk din næste, du kristen sjel». I resonnementet trekkes også den sene boka ''Paa Guds veje'' (1889) inn.

En av de fire forteller om en audiens hos den aldrende Bjørnson i 1908. Skildringen bygger på et autentisk møte mellom Bjørnson og Sletto.

''Gildet'' lar det framgå at Bjørnson var bundet til rullestol, og at han må ha snakket mye om fransk diktning, bl.a. om [[Victor Hugo]]. Han var tindrende klar, og framstilles bl.a. slik:

:::«Lippone er faste. Underlippa jamvel tung. Men det er noko kjenslefylt og levande over munnen som talar. Røysti er klaar og formar ordi vent. Kvart ord blir sendt ut av ei vidunderleg hag tunge. Naar ordi lyder i romet, er det som dei er nye og brukte for aller fyrste gongen.».<ref>Sletto 1932, ''Gildet'' s. 38</ref>

Samtalen kommer inn på en prest som offentlig har beskyldt Bjørnson for å hate kristendommen. Dette har åpenbart gjort den gamle vondt, og følgende ord lyder fra Bjørnsons munn:

:::«Hvordan skulde jeg hate Kristi Kjærlighets-evangelium – jeg – som selv ikke hadde stort annet å bære ut i alt jeg skrev?»<ref>Sletto 1932,''Gildet'' s. 41.</ref>

I 1948 kom dokumentarromanen ''Broder Hans''. Hovedpersonen er [[Hans Nielsen Hauge]], som framstilles med god kjennskap til Hauges liv og virke, og med særlig vekt på hans tilknytning til Hallingdal.

== Fantasy ==
Han er også blitt nevnt som en «glemt» norsk [[Fantastisk litteratur|fantasy]]-forfatter.<ref>[http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=333 Agnes Bøttcher: Fantasy, litteratur og den norske virkeligheten i Vinduet (2003)] {{Wayback|url=http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=333 |date=20070211011708 }}</ref><ref>[[Øyvind Myhre]]: ''Magiske verdener : fantasi-litteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams'', Cappelen, 1979 (s. 115). Myhre karakteriserer romanen ''Skrinet skal opnast um hundre år'' (1951) som «reinhøvlet Swords & Sorcery».</ref>
 
== Bibliografi ==
* ''Dei gamle'' &ndash; ([[1908]]) 
* ''Sanddal'' &ndash; ([[1910]]) 
* ''Smaaord'' &ndash; ([[1912]]) 
* ''Tenaren'' &ndash; ([[1913]]) 
* ''Um Tyskland'' &ndash; ([[1914]]) 
* ''Loke-verket (1915&ndash;1918):''
** ''Loke''
** ''Domen''
** ''Millom eldar''
** ''Skyming'' 
* ''Dagning'' &ndash; ([[1920]])
* ''Geisli'' &ndash; ([[1920]])
* ''Stefanus'' &ndash; ([[1921]])
* ''Porten'' &ndash; ([[1922]]) 
* ''Signum Christi'' &ndash; ([[1923]])
* ''Fatum'' &ndash; ([[1924]]). 
* ''Elveland'' ([[1924]]) 
* ''Ambrosius-trilogien: ''
** ''Valet'' &ndash; ([[1926]])
** ''Primas'' &ndash; ([[1927]])
** ''Frukt'' &ndash; ([[1928]]) 
* ''Uppetter glasberget'' &ndash; ([[1929]]) 
* ''Glør'' &ndash; ([[1930]]) 
* ''Dagrit'' &ndash; ([[1931]]) 
* ''Gildet'' ([[1932]]) 
* ''Odel'' &ndash; tre skuespill ''Gamle Vehall'', ''Skrinet'', ''Flaum'' ([[1934]]) 
* ''Domhuset'' &ndash; mysteriespel ([[1936]])
* ''Per-bøkene: ''
** ''Per Spegil'' &ndash; ([[1939]])
** ''Per Sjøl'' &ndash; ([[1940]])
** ''Per Stavlang'' &ndash; ([[1941]])
* ''Per Spelmann'' &ndash; ([[1942]]) 
* ''Soga um Røgnaldfolket:'' 
** ''Under Solhov'' &ndash; ([[1943]])
** ''Ættbunden'' &ndash; ([[1944]])
** ''Jordfast'' &ndash; ([[1946]]) 
* ''Fyrste Glimt'' &ndash; ([[1949]])
** ''Dag'' &ndash; ([[1950]]). 
* ''Broder Hans'' &ndash; ([[1948]]) 
* ''Skrinet skal opnast um hundre år'' &ndash; ([[1951]]) 
* ''Olver-bøkene:''
** ''Boki um Olver'' &ndash; ([[1954]])
** ''På høgt berg'' &ndash; ([[1956]])
** ''Upp bakke og ned dal'' &ndash; ([[1957]])
** ''Under Helgafjell'' &ndash; ([[1958]])
** ''Då tedde ei eldborg'' &ndash; ([[1961]]). 
** ''På Alderstun'' &ndash; ([[1963]])

== Litteratur ==
* [[Johan Austbø]]: ''Olav Sletto. Ein studie'', Norli, Kristiania, 1923
* [[Johs. A. Dale]] og [[Lars Reinton]]: ''Ei bok om Olav Sletto'', Det Norske Samlaget, Oslo, 1966

== Referanser og fotnoter ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.olavslettoselskapet.no/ Olav Sletto-selskapet]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22sletto,olav%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Sletto] hos [[Nasjonalbiblioteket]].


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sletto, Olav}}
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Nynorskforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av fantastisk litteratur]]
[[Kategori:Personer fra Hol kommune]]
]