Redigerer Olav Kvåran

{{Infoboks biografi
|mor=Edith av Polesworth
}}
'''Olav Kvåran Sigtryggsson''' (født ca. [[927]], død [[981]]) var en [[norrøn]] leder av [[Ivarætten]] som var aktiv på siste halvdel av [[900-tallet]]. Han var konge i [[Dublin]] og for en kortere tid også hersker over byen [[York]] eller [[Jorvik]] i [[Northumbria]] ([[England]]).

== Navnet «Kvåran» ==
Han er også navngitt som ''Olaf Cuaran'' og i irske opptegnelser som ''Amlaíb Cuaran''. Tilnavnet «Cuaran» eller «Kváran» betyr «sandaler». Navnet blir i de ulike kildene stavet på mange måter. I sagaene nevnes han også som «Olav den røde», muligens på grunn av håret, ikke nødvendigvis fordi han var rødhåret, men for at han ikke var svarthåret.

== Dynastiske forbindelser ==
Hos [[Snorre Sturlason]] i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' nevnes han som Olav Kvåran (''Kváran''), konge av Dublin, og hans søster Gyda oppgis å være gift en navnløs jarl i England, men velger så [[Olav Tryggvason]], den framtidige konge i [[Norge]], som ektemann (side 144-145). Også Olav Kvåran knyttet dynastiske forbindelser via ekteskap ved at han var gift med [[Gormflaith]], datter av [[Morugh MacFinn]] som hersket over [[Leinster]] i Irland, og deretter datteren til kong [[Konstantin II av Skottland]]. Det tyder på hans posisjon i landene rundt [[Irskesjøen]] var betydelig. Han hustru Gormflaith, som senere ble gift med Irlands berømte [[Overkonge (Irland)|overkonge]] [[Brian Boru]], ble mor til hans sønn og etterfølger [[Sigtrygg Silkeskjegg]].

== Det blodigste slaget ==
Olav Kvårans far [[Sigtrygg Caech]] var hersket over [[Dublin]], og ble så konge over [[Jorvik]] fra [[921]] til sin død i [[927]]. Da hadde han herredømme i [[Deira]], en del av [[Northumbria]] i nordlige England. Sigtrygg Caech var gift med søsteren til den engelske kongen [[Adalstein av England]], kjent som den første de facto konge av England. I Norge er Adalstein først og fremst kjent  for å ha oppfostret Håkon Haraldsson, også kalt for [[Håkon den gode Adalsteinsfostre|Håkon Adelstansfostre]], som senere ble norsk konge. 

Adalstein tok ingen slektshensyn da han med en hær annekterte Deira etter Sigtryggs død. Det førte til at Olav Kvåran tok sin tilflukt i [[Skottland]] og i [[Irland]]. Det er sannsynlig at Olav Kvåran deltok i den store alliansen som besto av bl.a. [[norrøn-gælere]], [[Konstantin II av Skottland]] og [[Eógan I av Strathclyde]] som gikk mot Adalstein i 937. Den Olav (''Amlaíb'') som omtales i annalene som leder sammen med Konstantin og Eógan er derimot trolig [[Olav Godfridsson]].<ref>Ó Corraín s.30</ref> Alliansen ble knust i det berømte [[slaget ved Brunanburh]] i [[937]]. Slaget skal ha vært et av de blodigste i denne perioden av Englands historie. Fem britiske konger og syv jarler falt på den [[norrøn]]e/[[Gæler|gæliske]] siden. Antagelig var stedet Brunanburh i dagens [[Burnswark]] i [[Annandale]] i sydlige Skottland.

== Konge av York og Northumbria ==
Atter måtte Olav Kvåran søke tilflukt hos slektninger i Irland, men da Adalstein døde i [[940]] ble han tilkalt av ledere i byen [[York]], kanskje spesielt av erkebiskop [[Wulfstan II av York|Wulfstan]] som var en betydelig politisk kapasitet og i opposisjon til den engelske kongen og erkebiskopen i [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]]. I [[941]] ga den nye engelske kongen [[Edmund I av England]] opp Deira til fordel for Olav Kvåran. Freden mellom de engelske og de norrøne, hovedsakelig [[Danmark|dansker]], varte ikke lenge. I [[944]] ble Olav Kvåran drevet fra Northumbria av kong Edmund. 

Igjen måtte han ta seg til takke med det irske kongedømmet Dublin som øyensynlig ikke var nok for en mann med hans ambisjoner. Fra [[949]] til [[952]] var atter konge over Northumbria inntil han måtte forlate landet for godt, denne gangen til fordel for en hensynsløs mann fra Norge, [[Harald Hårfagre]]s sønn [[Eirik Blodøks]], som var blitt nødt til å oppgi kongedømmet Norge til fordel for halvbroren [[Håkon Adalsteinsfostre]].

== Ufred i Irland ==
Resten av Olav Kvårans liv ble benyttet til stadige kriger og posisjonering i Irland. I [[980]] ble hans innflytelse knust i da norrøne styrker fra [[Dublin]] og [[Hebridene]] led et stort nederlag i [[Slaget ved Tara (980)|slaget ved Tara]] mot [[Máel Sechnaill mac Domnaill]]. Etter dette nederlaget trakk Olav seg tilbake til den lille, hellige øya [[Iona]] nord for Irland utenfor det skotske fastlandet. Her døde han i [[980]] eller [[981]] og ble gravlagt der. Han ble etterfulgt i Dublin av sin sønn [[Járnkné Olavsson]], også kjent under sitt irske navn Glun Iarainn («Jernkne») inntil 989 da broren [[Sigtrygg Silkeskjegg]], Olav Kvårans sønn med Gormflaith, etterfulgte broren.

== Etterkommere ==
Det er en del debatt mellom forskerne om hvem av Olav Kvårans ulike koner som er mor til hans barn. Informasjonene nedenfor er derfor noe usikker:

Med [[Gormflaith|Gormflaith ingen Murchada MacFinn]] 
* [[Harald Olavsson]]
* [[Dubgall Olavsson]]
* [[Dubgilla Olavsson]]
* [[Gofraid Olavsson]]
* [[Sigtrygg Silkeskjegg|Sigtrygg Silkeskjegg Olavsson]]

Med datteren (ukjent navn) til [[Konstantin II av Skottland]]:
* [[Járnkné Olavsson]] (''Glun Iarainn'')
* [[Ragnall Olavsson]] (''Ragnar Olavsson'')

== Litteratur ==
* [[Heimskringla]]
* '''Donnchadh Ó Corraín''', ''The Vikings & Ireland''

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070214014750/http://nygaard.howards.net/files/2507.htm Olaf Cuarán Sitricsson]
* [http://www.ucc.ie/celt/General%20Vikings%20in%20Ireland.pdf Ó Corraín:Vikings&Ireland] 

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Olav Guthfrithsson|Olav III Guthfrithsson]]|Hva=[[Liste over konger av Dublin|Konge av Dublin]]|Startår=[[?]]|Sluttår=[[980]]|Etterfølger=[[Járnkné Olavsson]]}}
{{sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konger av Dublin]]
[[Kategori:Personer fra vikingtiden]]
[[Kategori:Fødsler i 920-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 981]]