Redigerer Olav H. Hauge

{{infoboks forfatter}}
[[Fil:Olav H. Hauge-senteret i Ulvik.jpg|thumb|Olav H. Hauge-senteret i Ulvik{{foto|Jan-Tore Egge}}]]
'''Olav Håkonson Hauge''' (født [[18. august]] [[1908]] i [[Ulvik]], død [[23. mai]] [[1994]] i [[Ulvik]])  var en norsk [[gartner]], [[oversetter]] og [[forfatter]] som var en av de viktigste [[lyrikk|lyrikerne]] innenfor den [[Modernistisk lyrikk|modernistiske]] tradisjonen på 1900-tallet. Han ble født i [[Ulvik]] i [[Hardanger]], på gården Hakestad der han ble boende hele livet.<ref>[[Wibeke Knagenhjelm]], ''Høvding blant norske fjell. Her hører jeg hjemme'' i Aftenposten den 9. januar 1993.</ref> Han skrev på [[nynorsk]] med mye innslag av dialektord fra Hardanger (ordforklaringer i fotnoter forekommer). Hauge oversatte lyrikk fra [[engelsk]], tysk og fransk. Hauge signerte til 1939 med «Olav Hauge» og begynte etter dette å bruke bokstaven «H.» (etter faren Håkon) for å unngå forveksling med en annen Olav Hauge.{{Sfn|Bjørkum|1998|s=54-55}}<ref name=":2" /> Hauge ga ut diktsamling omtrent hvert femte år etter debuten.<ref name="Dahl1975" /> 

Av yrke var han utdannet [[gartner]], og arbeidet i unge år som innleid arbeidskraft på gårdene i nærmiljøet. Senere bodde han i kårhuset på Hakestad, og hadde en liten [[frukt]]hage.  Fra 1978 var han gift med billedkunstneren [[Bodil Cappelen]] (født 1930).  Hauge var festspilldikter ved [[Festspillene i Bergen]] i 1988. Hauges lyrikk er tydelig påvirket av detaljrikdommen og fasthetene i asiatisk lyrikk. Lyrikkens bilder og konkrete inspirasjon er fra det landlige lokalmiljøet, med internasjonal innflytelse i stil.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1984 | tittel = 20 contemporary Norwegian poets | isbn = 8200064786 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071708156 | side = }}</ref>

[[Atle Kittang]] beskrev i 1996 Hauge og [[Rolf Jacobsen]] som norsk poesis aristokrater på 1900-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bloom, Harold; etterord ved Atle Kittang | utgivelsesår = 1996 | tittel = Vestens litterære kanon | isbn = 8252529836 | isbn = 8205234772 | isbn = 8205234779 | utgivelsessted = no# | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061620025 | side =510 }}</ref> «Det er den draumen» (1966) ble i en avstemning hos [[NRK]] i 2016 kåret til Norges beste dikt noen gang.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/_det-er-den-draumen_-er-norges-beste-dikt-1.13140034|tittel=«Det er den draumen» er Norges beste dikt|besøksdato=2023-04-23|dato=2016-09-18|fornavn=Thomas|etternavn=Espevik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/norges-beste-dikt-gjennom-tidene-1.13137199|tittel=Norges beste dikt gjennom tidene|besøksdato=2023-04-23|dato=2016-09-18|fornavn=Hilde|etternavn=Bjørnskau|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Diktet er trolig Hauges mest kjente og blir ofte fremført ved høytidelige anledninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/_det-er-den-draumen-me-ber-pa_-1.7529557|tittel=«Det er den draumen me ber på»|besøksdato=2023-04-23|dato=2011-03-02|fornavn=Ana Leticia|etternavn=Sigvartsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Hans dikt Kvardag var også blant de seks finalistene.<ref name=":0" /> [[Jon Fosse]] har uttrykt stor respekt for Hauge og skrev en liten «pamflett» ''Olav H. Hauges poetikk'' (Samlaget, 1993).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørkum, Andreas | utgivelsesår = 1998 | tittel = Målmeistaren frå Ulvik | isbn = 8252152635 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704067 | side = }}</ref>

Debuten i 1946 ble ikke særlig lagt merke til. Han fikk kritikerprisen for sin fjerde bok og da han var 60 år gammel var han etablert som en av landets ledende lyrikere.<ref name="Dahl1975">{{Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy | utgivelsesår = 1975 | tittel = Vår egen tid. Norges litteraturhistorie | isbn = 8202030021  | utgivelsessted =Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060701007 | side = }}</ref> Det var særlig [[Jan Erik Vold]] og ''[[Profil]]''-kretsen som formidlet og fremmet Hauges lyrikk til et større publikum. Vold og miljøe knyttet til ''Profil'' la særlig vekt på Hauges korte og enkle dikte.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.vinduet.no/kritikk/eit-hundrear-mellom-graves-og-grieve-om-dagbok-1924-1994-av-olav-h-hauge-1/|tittel=Eit hundreår mellom Graves og Grieve|besøksdato=2023-06-22|forfattere=Knut Hoem|dato=16. oktober 2000|språk=en|verk=www.vinduet.no}}</ref>{{Sfn|Bjørkum|1998}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/lwkMM/interessekonflikt-i-kulissene|tittel=Interessekonflikt i kulissene|besøksdato=2023-06-24|dato=2008-08-09|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Jan Erik Vold og Jan Erik Vold | isbn = 8202196663 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021104058 | forfatter= Ole Karlsen (red.) }}</ref> Vold og Hauge ble venner som brevvekslet jevnlig og Vold besøkte Hauge i Ulvik flere ganger. De som første omtalte Hauge positivt offentlig var [[Paal Brekke]], [[Johs. A. Dale]] og [[Rolv Thesen]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bergo, Steinar I. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Olav H. Hauge | utgivelsessted = no# | forlag = Biblioteksentralen, Bibliografisk avdeling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020904057 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Vold, Jan Erik | utgivelsesår = 1996 | tittel = Under Hauges ord | isbn = 8252147232 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603068 | side = }}</ref>

Hauge var pasient ved [[Valen sjukehus]] der [[Konrad Lunde]] var leder og Hauges lege.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=286461&a=3|tittel=Olav H. Hauge og Valen sjukehus|besøksdato=2016-02-27|verk=Tidsskrift for Norsk Psykologforening}}</ref> Ifølge [[Knut Olav Åmås]]’ biografi over Hauge var Lunde opptatt av litteratur og oppfordret Hauge til å gi ut diktene han arbeidet med.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den ukjende diktaren|avis=Dag og Tid|url=|dato=18. desember 2015|side=27}}</ref> Hauge var til sammen over 3 år ved Valen og han fullførte debuten ''Glør i osk'' mens han var innlagt der i 1945. Før første innleggelse på Valen var han akuttinnlagt på [[Neevengården sykehus]] i Bergen.<ref name=":1" /> Hauge fikk den gangen diagnosen [[schizofreni]].<ref name=":3" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Heilstøpte heimesider – notat frå eit levd liv|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|url=https://tidsskriftet.no/2000/12/bokoversikt/heilstopte-heimesider-notat-fra-eit-levd-liv|dato=2000-12-10|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-06-21}}</ref>

Hauge ga ikke uttrykk for noen partipolitisk tilhørighet. Han var skeptisk til kapitalismen og mente den var i ferd med ødelegge verden. Han medvirket lokalt i [[Folkebevegelsen mot EEC]] og mente at stormaktene og maktblokkene var en fare for verdensfreden. Han var medlem av [[Mållaget]] og medvirket sammen med moren ved innsamling av ord til [[Norsk Ordbok]]. Hans grunnholdning var verdikonservativ og sosialistisk, ifølge Idar Stegane.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Dikt og artiklar om dikt | isbn = 8252203973 | utgivelsessted = no# | forlag = Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401124 | side = }}</ref> Etter [[andre verdenskrig]] mente han å observere at de som ivrigst jaktet på quislinger selv var nazivennlige under okkupasjonen.<ref name=":4" />

==Bakgrunn==
Olav Håkonson Hauge ble født i Ulvik 18. august 1908. Moren Katrina Hakestad (1873-1975) var fra gården Hakastad og faren Håkon M. Hauge (1877-1954) fra [[Lærdal]] i Sogn. Morens aner på Hakastad og i Ulvik går mange generasjoner bakover. Faren var anleggsarbeider og hadde arbeidet på [[Bergensbanen]] og senere i Odda og Tyssedal. Gårdene i Ulvik drev setrer på Hardangervidda og [[Finse]], og foreldrene kan ha blitt kjent der. Foreldrene ble gift i 1903 bodde i Ulvik og drev et lite bruk (10 [[dekar]]) på Hakastad. De fikk syv barn og fire av disse levde opp (tre gutter og en jente). Olav H. Hauge gikk to vintrer på en mellomskole i Ulvik, to år på Hjeltnes hagebruksskule i Ulvik og fire år i gartnerlære. Han var lærling drivhusene på [[Norges Landbrukshøyskole]] og ved Statens forsøksgard på Njøs i [[Leikanger kommune]]. Det er gjengitt egne dikt og oversettelser av Hauge i sognebladet 1932-33 og i ''[[Gula Tidend]]'' på slutten av 1930-tallet.{{Sfn|Bjørkum|1998|s=42-44}}
[[File:564. Ulvik, Hardanger (20079523785).jpg|thumb|Ulvik rundt 1920, Hauge bodde i skråningen litt ovenfor kirken. {{byline|[[Narve Skarpmoen]]}}]]
[[File:Ulvik, Norway 2021-07-26 (04).jpg|thumb|Hauge bodde i det lille røde huset omtrent midt på bildet, ovenfor sentrum.]]
Hauge var innlagt på Valen fra mai 1934 til september 1937, med noen besøk hjemme i julen. Han var innlagt på Valen fra oktober 1945 til oktober 1946, deretter flere kortere opphold (omkring to måneder hver gang).{{Sfn|Bjørkum|1998|s=43}} Foreldrenes bruk ble overført til barna Anna, Olav og Oddmund, og Olav bodde senere i kårhuset som foreldrene hadde satt opp. Olav H. Hauge giftet seg med Bodil Cappelen. Hun flyttet tilbake til Østlandet noen år etter at Hauge døde.{{Sfn|Bjørkum|1998|s=47}}

Hauge skrev dagbok fra han var 18 år til noen dager før han døde, til sammen 4000 sider utgitt i 5 bind. Dagbøkene reflekterer over sykdommen og erfaringer innleggelser og behandling.<ref name=":1" /> Hauge oversatte lyrikk fra engelsk, tysk og fransk, språk han lærte delvis på mellomskolen og delvis på egen hånd.<ref>{{Kilde www|url=https://deichman.no/person/h10863400|tittel=Olav H. Hauge - Deichman.no|besøksdato=2023-06-21|språk=no|verk=deichman.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav H. Hauge|url=https://snl.no/Olav_H._Hauge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-03-08|besøksdato=2023-06-21|språk=no|fornavn=Idar|etternavn=Stegane}}</ref>{{Sfn|Bjørkum|1998|s=70}} Onkelen Edmund Hakestad hadde vært mange år i USA og ga den unge Hauge engelske bøker og bøker om verselære blant annet ''Hints on Writing Poetry'' av Clement Wood. Hauges første engelsk diktsamling var ''In Memoriam'' av [[Alfred Tennyson|Tennyson]] som Edmund sendte ham. Edmund (døpt Oddmund) Hakestad var sosialist (eller anarkiskt) og ivrig leser av sosialistisk litteratur, og hans favorittdikter var [[Robert Browning]]. Onkel Edmund kom tilbake fra USA i 1927 og de to brevvekslet mens han var i USA. Naboen Magnus Hakestad var biblioteksbestyrer i Ulvik og kjøpte inn radikale tidsskrifter og bøker av blant andre [[H.G. Wells]] og [[Upton Sinclair]]. Magnus Hakestad ga Hauge en innføring i sosialismen. Boksamlingen i Ulvik var trolig viktig for Hauge som var en ivrig leser.<ref name=":2" />{{Sfn|Bjørkum|1998|s=49-50}}

== Motivene og tematikken i Hauges lyrikk ==
I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som [[Symbol|symbolgiver]]. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt.{{tr}} Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. [[Alfred Tennyson]], [[William Butler Yeats]], [[Robert Browning]], [[Stéphane Mallarmé]], [[Arthur Rimbaud]], [[Stephen Crane]], [[Friedrich Hölderlin]], [[Georg Trakl]], [[Paul Celan]], [[Bertolt Brecht]] og [[Robert Bly]] er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Hauge hentet særlig inspirasjon til egen skriving fra kinesisk diktning. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga ''Spør vinden''. Dessuten nevnes den kinesiske Lu Chi som en insipirasjonskilde i Jon Fosses bok ''Olav H. Hauges poetikk''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/b8fcb4f7319fd5a4aad4780984c560d3?page=27&searchText=olav%20h.%20hauges%20poetikk|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-10-09|verk=www.nb.no}}</ref> 

Hauge debuterte i [[1946]] med samlinga ''Glør i oska'', som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga ''På ørnetuva'' skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga ''[[Dropar i austavind]]'' fra [[1966]] er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente ''Sleggja'':

:''Eg er berre''
:''ei sleggje.''
:''Eg stend der no.''
:''Eg lyt berre til''
:''når det røyner på.''

De poetiske bildene kan hos Hauge fungere som [[symbol]]er eller [[metafor]]er for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. I ''Sleggja'' er det en motsetning mellom det statiske og det dynamiske som syner forbindelse med den japanske haikudiktningen, uavhengig av hvordan man oppfatter slegga som bilde.

Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og [[Metrikk|strofeform]] – med unntak av [[sonette]]r, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er [[Liste over album med tonesatte tekster av Olav H. Hauge|tonesatt av ulike artister]].

I [[2008]] feiret [[Riksteatret]] Hauges 100-årsjubileum med forestillingen ''Kom ikkje med heile sanningi'', som var satt sammen av [[Ola E. Bø]].

== Bibliografi ==
;Diktsamlinger
* ''Glør i oska'' ([[Noregs boklag]], 1946)
* ''Under bergfallet'' (Noregs boklag, 1951)
* ''Seint rodnar skog i djuvet'' (Noregs boklag, 1956)
* ''På ørnetuva'' (Noregs boklag, 1961)
* ''[[Dropar i austavind]]'' (Noregs boklag, 1966)
* ''Spør vinden'' (Noregs boklag, 1971)
* ''Janglestrå'' (Samlaget, 1980)
*''Seljefløyta'' (Samlaget, 2018) Etterlatte dikt (dikt fra tenårene, fra et refusert manus fra 1938, og fra 1940-tallet), redigert av Bodil Cappelen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/l1bJ8L/olav-h-hauge-paa-sitt-svakeste|tittel=Olav H. Hauge på sitt svakeste|besøksdato=2023-06-24|dato=2018-04-16|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>
;Utvalg og samlinger
* ''Dikt i utval: Dogg og dagar'' ved [[Ragnvald Skrede]], 159 s, (Noregs boklag, 1964)
* ''Dikt i samling'' (inkluderer ''Utanlandske dikt''), 305 s, ISBN 8252200222 , (Noregs boklag, 1972)
* ''Syn oss åkeren din'' i utvalg ved [[Jan Erik Vold]], 95 s, ISBN 8252502628, (Bokklubben, 1975), (henta fra Dikt i samling 1972)
* ''Dikt i samling'', 290 s, ISBN 8252204562, (Noregs boklag, 1980)
* ''Regnbogane'' (illustrert av [[Wenche Øyen]]), 27 s, ISBN 8252123309, (Samlaget, 1983)
* ''Dikt i samling'', Ny og auka utgåve, 303 s, ISBN 8273500268, (Samlaget, 1985)
* ''Mange års røynsle med pil og boge'', 222 s + 2 lydkassetter, ISBN 8252132650, (Samlaget, 1988)
* ''Dikt i samling'', 5. utgave (Ny og auka utgave), 307s, ISBN 8252140815, (Samlaget, 1993)
* ''Dikt i samling'', 6. utgave, Samlaget, 311s, ISBN 8252144063, (Samlaget, 1994)
* ''Det er den draumen'', utvalg ved [[Bodil Cappelen]], 64 s, ISBN 8252150829, (Samlaget, 1998)
* ''Dikt i samling'', 7. utgave, Samlaget, 318s, ISBN8252156312, (Samlaget, 2000)
* ''Mange års røynsle med pil og boge'', 137 s + 2 CD-plater, ISBN 8252154735, (Samlaget, 2000)
* ''Dikt i samling'', 8. utgave, Samlaget, 319s, ISBN 9788252171952, (Samlaget, 2008)
* ''Når tussalusi kviskrar'', Illustrert av [[Inger Lise Belsvik]], 32 s, ISBN 9788252172003, (Samlaget 2008)
* ''Dikt i samling'', 9. utgave, Samlaget, 398s, ISBN 9788252175745, (Samlaget, 2010)
;Oversettelser
* ''Utanlandske dikt'', 1967
* [[Stephen Crane]], ''Svarte ryttarar'', oversetter Olav H. Hauge, 78 s, ISBN 8252200931, (Noregs boklag, 1974)
* [[Bertolt Brecht]], ''Til ettertidi : 21 dikt'', oversetter Olav H. Hauge, illustratør: [[Arne Bendik Sjur]], 43 s, ISBN 8270949930, (Oktober, 1978)
* ''Hand grip hand i svevne - dikt av [[Robert Bly]], [[Paul Celan]], [[Sylvia Plath]] og andre moderne lyrikarar'', 78 s, ISBN 8252204058, (Noregs boklag, 1978)
* ''Dikt i umsetjing'', 179 s, ISBN 8252205186, (Noregs boklag, 1982)
* ''Frå [[Arthur Rimbaud|Rimbaud]] til Celan – nye dikt i umsetjing'', 89 s, ISBN 8252137342, (Samlaget, 1991)
;Andre utgivelser
* ''Regnbogane'', illustrert av Wenche Øyen, <nowiki>ISBN 8252123309</nowiki>, (Samlaget 1983), dikt fra voksensamlingene utvalgt for barn
*''Manndottera og kjerringdottera'', etter Asbjørnsen og Moe ved Olav H. Hauge, illustrert av Bodil Cappelen, ISBN 8252126979, (Samlaget 1985), barnebok
*''ABC'', Illustrert av [[Bodil Cappelen]], ISBN 9788252128260, (Samlaget, 1986), barnebok
* ''Brev 1970-1975'', med Bodil Cappelen, 311 s, ISBN 8252148271, (Samlaget, 1996)
* ''Dagbok 1924-1994'', 5 bind, 800 + 800 + 736 + 704 + 686 s, ISBN 8252155189, (Samlaget, 2000)
* ''Skogen stend, men han skiftar sine tre. Aforismar i utval'', 63 s, ISBN 8252158218, (Samlaget, 2001)
* ''Lagnaden gjer mange til heltar. Aforismar i utval'', 81 s, ISBN 8252159648, (Samlaget, 2002)
* «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid», prosastykke, trykt i [[Norsk Årbok]] 2007 (første gang trykt i ''Den norske turistforeningens årbok 1950'', Den norske turistforeningen, Oslo).
* ''Dagbok 1924-1994. I utval'', 315 s, ISBN 9788252178692, (Samlaget, 2011)

== Priser ==
* [[Kritikerprisen]] [[1961]], for ''På ørnetuva''
* [[Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond]] [[1968]]
* [[Doblougprisen]] [[1969]]
* [[Sunnmørsprisen]] [[1971]], for ''Spør vinden''
* [[Melsom-prisen]] [[1973]]
* [[Aschehougprisen]] [[1978]]
* [[Nynorsk barnelitteraturpris]] [[1983]] for ''Regnbogane'' (sammen med [[Wenche Øyen]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[2008]]: 31 [[forfatter]]e; ''Tid å hausta inn'' ([[Det norske samlaget]]. Essay, artikler og [[dikt]] om mannen og verket)
* [[2008]]: [[Arne Skjerven]] og [[Steinar I. Bergo]], [[redaktør]]er: ''Olav H. Hauge og bygda'' ([[Det norske Samlaget]].
* [[2002]]: [[Hadle Oftedal Andersen]]: ''Poetens andlet. Om lyrikaren Olav H. Hauge'' ([[Det Norske Samlaget]])
* {{ Kilde bok | forfatter = Bjørkum, Andreas | utgivelsesår = 1998 | tittel = Målmeistaren frå Ulvik | isbn = 8252152635 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704067 | ref={{SfnRef|Bjørkum1998}} }}

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Olav_H_Hauge Artikkel] i [[Norsk biografisk leksikon]]
* [http://www.nrk.no/programmer/stemmer_fra_arkivet/stemmer_fra_litteraturen/2336729.html NRK: Lydfiler med Olav H. Hauge]
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/195507.html Olav H. Hauge] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* [http://www.dagbladet.no/forfatter/olav_h_hauge.html Olav H. Hauge] i [[Dagbladet|Dagbladet Forfatter]]
* [http://www.ht08.no Hauge-Tveitt jubileet 08]
* [http://www.youtube.com/watch?v=AudRKYSLeu4 Olav H. Hauge les 5 dikt (1972)]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22hauge,olav%20h.%22&mediatype=bøker Digitaliserte bøker av Olav H. Hauge] og [http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=subjectname:%22hauge,olav%20h.%22&mediatype=bøker om Hauge] i [[Nasjonalbiblioteket]].
* [https://www.oversetterleksikon.no/2017/06/05/1590/ Olav H. Hauge] i [https://www.oversetterleksikon.no Norsk Oversetterlekskikon]

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Rolf Jacobsen]]|Pris=[[Kritikerprisen|Vinner av Kritikerprisen]]|År={{LÅ|1961}}|Neste=[[Bergljot Hobæk Haff]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Rolf Jacobsen]]|Pris=[[Doblougprisen|Norsk vinner av Doblougprisen]]|År={{LÅ|1969}}|Neste=[[Kåre Holt]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Knut Hauge]]|Pris=[[Aschehougprisen|Vinner av Aschehougprisen]]|År={{LÅ|1978}}|Neste=[[Ernst Orvil]] <small>og</small><br />[[Tor Åge Bringsværd]]}}
{{Sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hauge, Olav H.}}
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Vinnere av Kritikerprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Doblougprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Aschehougprisen]]
[[Kategori:Vinnere av Nynorsk barnelitteraturpris]]
[[Kategori:Norske gartnere]]
[[Kategori:Personer fra Ulvik kommune]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]