Redigerer Olav Duun

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Portrett av Olav Duun2.jpg|thumb|{{Byline|Fra Nasjonalbibliotekets arkiv}}]]
[[Fil:Håndkolorert dias. Portrett av forfatteren Olav Duun. Duun står foran et blomsterbed og i hånden holder han en pipe. (9469047607).jpg|miniatyr|[[Håndkolorering|Håndkolorert]] foto av Duun, 1928{{Byline|Anders Beer Wilse}}]]
[[Fil:Olav duun memorial at joa.JPG|thumb|right|Minnesmerke over Olav Duun på [[Jøa]]{{Byline|Morten Haugen}}]]
'''Olav Duun''' (født [[21. november]] [[1876]] på [[Jøa]] i [[Namdalen]], død [[13. september]] [[1939]] i [[Holmestrand]]) var en norsk [[forfatter]] som skrev på [[nynorsk]]. Han var flere ganger nominert til [[nobelprisen i litteratur]]. 

Ved debuten i [[1907]] var det naturlig å regne Duun til [[heimstaddikting]]a som hadde sine beste år på den tiden; men etter hvert som Duuns hovedverk åpenbarte seg, ble det mer og mer synlig at han hørte til [[nyrealismen]]: Sammen med [[Johan Falkberget|Falkberget]] og [[Sigrid Undset|Undset]], som begge debuterte samtidig med ham i 1907, representerer han et hovedtrekk i norsk litteratur mellom 1905 og 1935: den lange, [[Epos|episke]] romanen med [[Eksistensialisme|eksistensielle]] spørsmål og tungt [[etikk|etisk]] alvor. 

== Liv ==
Han ble født på øya Jøa i [[Fosnes]] kommune i Namdalen, på gården Stein. Familien var fiskerbønder, med røtter i et pietistisk [[Frikirken|frikirkemiljø]]. Faren Johannes var [[eldste]] i frimenigheten på [[Otterøya]] og Jøa (nå Namsos frikirke), mens broren Simon skulle bli menighetsforstander. Olav var senere i livet ikke på talefot med dem.<ref>{{Kilde www|url=http://old.dagogtid.no/arkiv/1996/39/duun5.html|tittel=Olav Duun: Ikkje berre eventyr|verk=Dag og Tid|dato=26. september 1996|forfatter=Fyllingsnes, Ottar|besøksdato=19. juli 2019|arkiv-dato=2019-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190719000941/http://old.dagogtid.no/arkiv/1996/39/duun5.html|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://namsos.frikirken.no/Portals/106/Dokumenter/Jubileumsskrift_Namsos_Menighet%20vers%20lite.pdf|forfatter=Holand, Jenny, Aglen, Benny, Aglen, Oddvar og Jensen, Leif-Inge|år=1991|tittel=Jubileumsskrift. Den evangelisk-lutherske frikirke, Namsos menighet, 1891–1991|utgivelsessted=Namsos|side=9|besøksdato=2019-08-13|arkiv-dato=2016-08-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160822084701/http://namsos.frikirken.no/Portals/106/Dokumenter/Jubileumsskrift_Namsos_Menighet%20vers%20lite.pdf|url-status=død}}</ref> Som barn bar han navnet ''Ole Julius Raabye''; han tok navnet ''Olav Duun'' da han 25 år gammel reiste til [[Levanger]] for å gå på [[Levanger lærerhøgskole|lærerskolen]]. Fra han var 16 til han ble 25 levde han i primærnæringene, og rodde vinterfiske på [[Sør-Gjæslingan]] sammen med faren. Da han var i 20-årsalderen, deltok han i det frilynte [[ungdomslag]]et på Jøa.

Da han i 1901 begynte på lærerskolen fikk han blant annet forfatteren [[Vetle Vislie]] som lærer. Vislie ble en litterær fødselshjelper for Duun, og skal ha vært direkte medvirkende til at han omsider debuterte i 1907, etter flere forsøk. Etter lærerskolen var han først lærer på [[Sakshaug]] på [[Inderøy]] (1904–1905) og deretter på [[Singsås]] i [[Gauldalen]] (1905–1908). 

Etter at han i 1908 giftet seg med Emma Møller fra hjembygda, flyttet ekteparet til [[Botne]], nå Holmestrand i Vestfold. Duun hadde fått lærerjobb på [[Ramberg skole (Holmestrand)|Ramberg skole]] (nå nedlagt), en stilling han hadde i perioden 1908–1927. I 1914 kjøpte de huset «[[Olav og Emma Duuns hus|Fjellvang]]», hvor de siden ble boende. Emma Duun overlevde ektemannen med 31 år og døde i 1970. Skolestua fra Ramberg skole står i dag på [[Reidvintunet]] i Hillestad. Hvert år siden 1979 har Duunvenner ("Duun-klubben" Gruppe 65, i samarbeid med Olav og Emma Duuns stiftelse) arrangert et Duun-stevne i parken ved Olav Duuns hus.  

Fra 1923 mottok Duun [[Statens kunstnerlønn|kunstnerlønn]] fra Stortinget. Duun ble flere ganger foreslått til nobelprisen, første gang i 1919. I 1925 tapte han den til [[George Bernard Shaw|Shaw]] med én stemme.

Duun døde av slag i 1939.

== Forfatterskapet ==
Duun skrev etter hvert mest romaner, og det er romanene som er tyngdepunktene i forfatterskapet. Han skrev på nynorsk med sterke innslag av namdalsdialekt. Ved debuten i 1907 fantes det spor av lyriske stemninger, men like mye av [[ironi]], og ofte rent humoristiske ''lygarsoger'' blant novellene hans. Duun er også kjent for sin replikkunst, og for sine [[aforisme|aforistisk]] sammenlignende setninger.

Gjennombruddet kom med romanserien ''Juvikfolke'' i seks bind fra 1918. Bøkenes siste del er en samtidsskildring fra et bygdesamfunn. Hovedpersonen Odin Sætran introduseres først i bind 4; ''I eventyre'', hvor han vokser opp som bortsatt hos ekteparet Bendek og Gurianna. De tre første bindene fanger opp 6-7 generasjoners forhistorie. Romanverket har blitt tolket som et møte mellom «gammeltida» og en moderne samfunnsforståelse. Det har også vært pekt på at forholdet mellom råskap og rivalisering på den ene siden, og samfunnsansvar og etisk plikt på den annen side, må leses i lys av at verket ble skrevet under og rett etter [[første verdenskrig]]. Hovedpersonen Odin sees som den som skal føre seg selv og slekten inn i en ny tid. Rivaliseringen mellom Odin og Lauris topper seg i scenen på båthvelvet: den kantrede båten kan bare bære en av de to; og selv om Odin vet at han er den sterkeste av de to, ser han også at de kravene han stiller til seg selv innebærer en tung nestekjærlighet og vilje til å ofre for den andres beste.

Romanen ''[[Medmenneske]]'' (1929) er et annet høydepunkt i forfatterskapet. Spenningen mellom den onde Didrik Dale, den kuede sønnen Håkon og den gode svigerdattera Ragnhild topper seg når Ragnhild dreper svigerfaren, mest for å spare Håkon fra byrden ved å gjøre det. Konklusjonen er likevel bitter: «Det vonde drep du ikkje med øks». Romanen ble fulgt opp med ''Ragnhild'' (1931) og ''Siste leveåre'' (1933). Duun omarbeidet selv stykket til scenebruk på [[Det norske teatret]], med [[Lars Tvinde]] i rolle som Didrik Dale, og det ble dramatisert av [[Fjernsynsteatret]] i 1980, med [[Espen Skjønberg]] som Didrik.

''Ettermæle'' (1932) har struktur som en [[kriminalroman]]: Hovedpersonen Brynjar kommer tilbake til hjembygda. Moren er død, og faren Torberg mistenkes for drapet. Brynjar ferdes rundt i bygda, snakker med flere personer, og forsøker å finne ut hvem de var, hva de ville, og hva som skjedde.

Litteraturhistorikeren Rolv Thesen skriver at «Boka – er skriven av ein livsvis mann, ein diktar som har skoda inn i livsens mysterium og forstått litt av det store lagnadsspelet om mennesket.»
{{Sitat|Vi skapar lagnaden vår i vårt bilete, og andre skaper ettermælet vårt i sitt bilete. Kven er vi så? Vi er eitt for ein og noko anna for ein annan. Kva er stjerna på himmelen? Ein prikk for Per og Pål, men ei veldig sol for andre. Men det var det eg meinte, at ber vi lagnaden vår, da kan vi bera order om han og. --- Men kom i hug at vi alle er medskyldige i alt som hender i kring oss|fra Ettermæle}}

I Duuns siste tre bøker går Duun over en ny fase, da både fortellerteknikk og tematikk endrer seg. Med ''Gud smiler (1935)'' opererer Duun med to fortellere, i ''Samtid'' (1936) ses handlinga sterkt gjennom øynene til hovedpersonene Agnar der diskursen ofte glir over i det man kan kalle "en indre monolog". Duun siste verk ''[[Menneske og maktene]]'' (1938) regnes også blant hans aller beste, og kan leses som et forvarsel om «den store katastrofen» som var i ferd med å ramme Europa med [[den andre verdenskrig]]. I boka skildres øya ''Øyvære'', som rammes av en storm som tar flere menneskeliv. Duun hadde tidligere brukt et lignende motiv i ''Gud smiler'' (1935). Boka er en [[kollektivroman]] hvor flere ulike mennesketyper testes etter hvordan de er i stand til å møte katastrofen.

== Arven etter Duun ==
I 1965 tok leder for Botne folkeboksamling, Inger Seljeseth Holt med flere initiativ for å danne en forening som skulle ha som formål å fremme Olav Duuns liv og dikting, lokalt og nasjonalt. Foreningen fikk da navnet Gruppe 65, og Inger S. Holt, dikteren Kåre Holts kone, var foreningens første leder. Foreningen jobbet også med innspill til hvordan Olav Duuns hus kunne bevares som et minne om dikteren.<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=1972 |tittel=75 år med bøker |utgivelsessted=Holmestrand |forlag=Bibliotekstyret |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110908015 |side=19 |via=[[Nasjonalbiblioteket]] }}</ref> Seinere var foreningens æresmedlem Ottar Tveitane foreningens leder i mer enn 20 år. I og med at [[Olav og Emma Duuns hus]] i [[Holmestrand]] ble overtatt av den nystifta Olav og Emma Duuns stiftelse i 1973 har eiendommen vært et diktermuseum. Barndomshjemmet [[Øver-Dun]] ble restaurert og åpnet for publikum i 2011.

{{Seksjonsstubb}}

== Se også ==
* [[Liste over bøker av Olav Duun]]

== Bøker om Olav Duun ==
[[Fil:Olav Duun Odin skoleutgave 1964.png|miniatyr|Seksbindsverket ''[[Juvikfolket]]'' regnes som Duuns hovedverk. Hovedpersonen i de tre siste bindene er Odin, og denne skoleutgava fra 1964 inneholder utdrag fra disse tre bøkene.]]
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Arnulf Øverland]]| utgivelsesår = 1926 | tittel = Olav Duun | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120700011 | side = }} Ny utgave Aschehoug, 1955.
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1936 | tittel = Olav Duun : serprent av 60-årsheftet i Syn og Segn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092506013 | side = }}
* [[Rolv Thesen]]. ''Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending''. Norli, 1942, revidert utgave 1945, ny utgave 1969
* Alv G. Schjelderup. ''Dikteren Olav Duun''. Norli, 1945
* Rolv Thesen. ''Olav Duun''. Norske folkeskrifter nr 88, Noregs boklag, 1946
* Rolv Thesen (red.) ''Seks unge om Olav Duun'', Norli, 1950
* {{ Kilde bok | forfatter = Asbjørn Sæteren | utgivelsesår = 1953 | tittel = En dikter og hans stil | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111706109 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kaare Haukaas]] | utgivelsesår = 1954 | tittel = Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004091 | side = }}
* Asbjørn Sæteren. '' Mennesket og samfunnet : en motivundersøkelse innenfor Olav Duuns diktning''. Norli, 1956
* [[Daniel Haakonsen]]. ''Olav Duun – tre essays''. Det Norske Studentersamfunds Kulturuvalg, 1958
* Einar Døhl. '' Fra Ole Julius Raaby(e) til Olav Duun: Dikteren med tre navn og to målfører''. Nidaros, 1966
* Kari Johanne Dalen. ''Olav Duuns 'Samtid' – en analyse''. Universitetsforlaget, 1971
* [[Pål Espolin Johnson]]. ''Mennesket i motgang – en innfallsport til Olav Duuns diktning''. Cappelen, 1973
* Olav Solberg. «Olav Duun som barnebokforfattar». I tidsskriftet ''Syn og segn'', 1976
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] | utgivelsesår = 1976 | tittel = Olav Duuns soger og forteljingar | isbn = 8252106196 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062905091 | side = }}
* [[Olav Dalgard]] (red.). ''Olav Duun – ei bok til 100-årsjubiléet''. Noregs boklag, 1976
* [[Åsfrid Svensen]]. ''Mellom Juvika og Øyvære – tre artikler om Olav Duuns romaner''. Novus forlag, 1978
* {{ Kilde bok | forfatter = Leiv Fetveit | utgivelsesår = 1979 | tittel = Juvikfolke og tradisjonen | isbn = 8252108849 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301003 | side = }}
* Bjørn Paulsen Nordheim. ''Lys over Olav Duun''. Nidaros trykkeri & forlag, udatert [ca 1980]
* [[Kåre Holt]]. «Olav Duun, maktene og mennesket». I: ''Forfatternes litteraturhistorie'', bd 3. 1981
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Odin i Juvikfolke : Olav Duuns språk og menneskesyn| isbn = 8203156436 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506021 | side = }}
* Lars Groven. ''Frå Olav Jakobsson Høyem til Olav Duun – fire nynorske føregangsmenn i Trøndelag''. Tapir, 1994
* {{ Kilde bok | forfatter = Lars Groven | utgivelsesår = 1998 | tittel = På sporet av Olav Duun  – artiklar og kommentarar| isbn = 8251913136 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121100054 | side = }}
* [[Otto Hageberg]]. ''Forboden kjærleik, spenningsmønster i Olav Duuns dikting''. Samlaget, 1996
* [[Otto Hageberg]]. ''Olav Duun, biografiske og litteraturhistoriske streiflys''. Samlaget, 1996
* [[Reidar Astås]]. ''Barndommens eventyrland? Duun: 'I eventyre' som kilde''. Tano Aschehoug, 1998
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kolbjørn Gåsvær]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Landet i eventyret | forlag = Fosnes kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948177 | side = }}
* [[Liv Marit Idsø]]. ''Duun – eit omriss''. Lea as, 2000 
* Sivert Fløttum. ''Olav Duun – dikteren på Rambergfjellet''. 2003
* [[Heming Gujord]]. ''Olav Duun : sjøtrønder, forteller''. Aschehoug, 2007 
* [[Grethe Fatima Syéd]]. ''Nådeløs omsorg : kjærlighet, selvmord, kunst og overskridelse i Olav Duuns fiksjonsverden''. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen, 2012. ([http://hdl.handle.net/1956/6227 pdf])
* Grethe Fatima Syéd. ''Olav Duun. Kunsten, døden og kjærlighetens dikter''. Vidarforlaget, 2015. ISBN 9788279902980

== Priser ==
* [[1934]] [[Gyldendals legat]]
* [[1936]] [[Henrik Steffens-prisen]] (tysk)

== Gatenavn ==
Olav Duun er hedret med [[Olav Duuns vei|gatenavn]] i flere norske kommuner.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.bokselskap.no/forfattere/duun Duuns bøker] som gratis e-bøker (pdf/epub/mobi/hmtl) fra bokselskap.no
* {{Språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:duun,olav Digitaliserte bøker av Duun] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=Første mottaker|Pris=[[Gyldendals legat|Vinner av Gyldendals legat]]|År={{LÅ|1936}}|Neste=[[Peter Egge]]<small>,</small> [[Herman Wildenvey]]<br /><small>og</small> [[Arnulf Øverland]]}}
{{Sluttboks}}

{{Olav Duun}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Duun, Olav}}
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Vinnere av Gyldendals legat]]
[[Kategori:Kultur i Holmestrand]]
[[Kategori:Personer fra Fosnes kommune]]
[[Kategori:Nynorskforfattere]]