Redigerer Olaus Graan (kyrkoherde i Piteå)

{{infoboks biografi}}
'''Olaus Stephani Graan''' (født [[1618]] i [[Övergrans socken]] i [[Uppsala län]] i [[Uppland]], død [[august]] [[1689]] i [[Piteå landsforsamling]]), var en [[kyrkoherde]] i Piteå landsforsamling fra 1656 til 1689.<ref name="Bygdén2021"/>

==Bakgrunn==
[[Fil:Härnösands gamla gymnasium.jpg|thumb|Den gamle bygningen til [[Härnösands gymnasium]].]]
Olaus Graan var sønn av Stefan Stephani, kyrkoherde i Övergrans socken, og hans kone Anna. Han var en eldre bror av prosten Esaias Graan i Luleå. Olaus Graan ble innskrevet som student ved [[Uppsala universitet]] 17. september 1637. I årene 1647, 1648 og 1649 utga han svenske [[almanakk]]er, som ble dedikert [[generalguvernør]] i [[Livland]] Clas Tott (1630–1674), [[rikskansler]]en [[Axel Oxenstierna]] (1583–1654) og [[feltmarskalk]]en [[Lennart Torstenson]] (1603–1651). I 1650 ble han lektor i [[matematikk]] ved det nyopprettede [[Härnösands gymnasium]]. I 1652 gikk han over til å egne seg til [[teologi]], og i 1653–1654 bekledde han embedet som rektor ved gymnasiet. I 1652 kjøpte han en gård i [[Härnösand]] av Abraham Pedersson for 200 [[daler silvermynt]].<ref name="Bygdén2021"/>

==Kyrkoherde i Piteå landsforsamling==
I 1656 ble han kyrkoherde i Piteå landsforsamling. Der ble han upopulær, blant annet fordi han krevde utbetaling av [[tiende]] av fattige bønder, og hadde en arrogant oppførsel. Anmerkningene mot Olaus Graan ble i 1659 forelagt ved biskopsvisitasjonen i Piteå, og deretter de kongelige kommisærene Erik Sparre (1618–1673) og [[Lorentz Creutz (den eldre)|Lorentz Creutz]] (1615–1675) som i 1668 besøkte stedet.<ref name="Bygdén2021"/>
[[Fil:Piteå stadskyrka.jpg|thumb|Piteå stadkyrka]]
Ettersom dette ikke nyttet, så byens borgermester og råd, samt sognets allmue, seg nødsaget til å sammenfatte alle klagemål av eldre og yngre dato og legge dem frem for Härnösands konsistorium den 17. juli 1669. Graan ble anklaget på 18 punkter. Han ble blant annet kritisert for å ta for mye betalt under [[Ektevigsel|brudeordinasjoner]], mye mer enn kommisærenes resolusjon av 4. juni 1668 tilsa. Han ble anklaget for å forkorte prekedagene, og han ble anklaget for å holde ubegripelige prekener. Olaus Graan ble tildelt en bot på 100 daler silvermynt, og han lovet bedring, men det varte ikke lenge og noen varig personlighetsendring inntraff ikke. Tvert imot kom han snart i sine prekener med hatytringer mot ubehagelige myndigheter og personer. Församlingen prøvde i 1675 og 1676 å bli kvitt han, uten å lykkes. Den [[Frankrike|franske]] omreisende [[Jean-François Regnard]] (1655–1709) skildret han på en negativ måte i sin reiseskildring.<ref name="Bygdén2021"/>

Borgerskapet ga han i 1679 god omtale, og mente han hadde ledet menigheten med den største flid; byens innbyggere og sognebarn hadde nemlig betrodd ham det mektige embetet for å søke å få endret en kongelig beslutning om at sognet i Piteå by etter brannen i 1666 skulle flyttes til Storkåge i [[Skellefteå kommune|Skellefteå]].<ref name="Bygdén2021"/>

==Familie==
Olaus Graan var gift tre ganger. Hans første kone var Anna Steuchia (1636–1662), datter av [[superintendent]]en [[Petrus Erici Steuchius]] (1605–1683). Med henne fikk han seks barn.{{Ref label|Note1|N&nbsp;1|^}} Hun døde 25. mai 1662.<ref name="Bygdén2021"/>

Etter hennes død giftet han om seg med Elisabeth Larsdotter (d. 1663), som døde allerede 6. september 1663. Til slutt giftet han seg med Brita Tornæa (1644–1730), datter av kyrkoherden i [[Torneå]], [[Johannes Jonæ Tornæus]] (d. 1681). Med henne fikk han tre barn.{{Ref label|Note2|N&nbsp;2|^}} Hun døde i [[Piteå]] den 31. januar 1730, 86 år gammel.<ref name="Bygdén2021"/>

Prosten Graan døde i august 1689, 71 år, 2 måneder og 1 uke gammel. Han ble begravet 1. september.<ref name="Bygdén2021"/>

==Arbeid for samene==
Som kyrkoherde i Piteå hadde Olaus Graan ansvar for [[same]]ne i [[Pite lappmark]] og foretok lange tjenestereiser innenfor både denne lappmark og [[Lule lappmark]]. Han ble ansett som sakksyndig i samenes liv og forfattet en av de såkalte «presterelasjonene» som lå til grunn for [[Johannes Schefferus]] (1621–1679) verk [[Lappland (bok)|Lapponia]]. Olaus Graan følger stort sett teksten til [[Samuel Rheen]] fra 1671, men han har også selvstendige partier, blant annet om samenes tidsregning. Olaus Graans bidrag inkom dog til Schefferus først 8. mai 1672, da mesteparten av verket var gått til trykking.<ref>{{bokref |titel=Berättelser om samerna i 1600-talets Sverige |utgåva=Faks.-utg. av de s. k. prästrelationerna m. m. först publicerade av K. B. Wiklund 1897-1909 med företal av Phebe Fjellström och efterskrift av Israel Ruong |serie=Kungl. Skytteanska samfundets handlingar, 0560-2416 ; 27 |år=1897 |utgivare=Skytteanska samf. |utgivningsort=Umeå 1983|språk=swe |isbn=9186438018 |libris=7758069 }}</ref><ref>{{bokref |efternamn=Graan |förnamn=Olaus Stephani |titel=Relation, eller en fulkomblig beskrifning om lapparnas ursprung [Elektronisk resurs] så wähl som om heela dheras lefwernes förehållande |url=http://urn.kb.se/resolve?urn=urn:nbn:se:kb:eod-2239833 |serie=Nyare bidrag till kännedom om de svenska landsmålen ock svenskt folkliv, 99-0463501-3 ; 17:2 |år=1899 |utgivningsort=Stockholm |språk=swe |libris=16889039 }}</ref>

[[Runebomma til Graan]] er en runebomme som ikke har tilhørt den her omtalte Olaus Graan. Tromma tilhørte den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]] [[prest]]en og navnebroren [[Olaus Stephani Graan]] (d. 1690), som også var ansatt som kyrkoherde.

== Noter==
#{{Note label|Note1|N&nbsp;1|^}}De seks barna fra første ekteskap var: (1) Brita (f. 1653). Hun var gift med kapteinløytnant Petter Loffman, og deretter med kommandanten i Luleå, Höijer; (2) Petrus (f. 1654), (3) farens etterfølger Stephanus (f. 5. desember 1658), (4) Erik (f. 2/5 1658 i Arnäs), (5) Olaus (f. 25/5 1659), (6) Maria (f. 23. september 1660, død 20. oktober samme år).<ref name="Bygdén2021"/>

#{{Note label|Note2|N&nbsp;2|^}}De tre barna fra tredje ekteskap var: Margareta (f. 2/8 1668), gift med kyrkoherden i Bygdeå Jacob Burman, (2) Johannes (student 1689, presteviet 29. juli 1693, sist predikant i Skeppsholmen i Stockholm, d. 1.mai 1704), (3) Anna (f. 20. august 1672, død 14. september samme år).<ref name="Bygdén2021"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Bygdén2021">[[#Bygdén2021|Bygdén (2021)]]</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok 
  |forfatter=Bygdén, Leonard 
  |tittel=Härnösand stifts herdaminne
  |forlag=Piteå landsförsamling
  |url=http://blasta.familyds.org/herdamin/pitealands.pdf
  |publikasjon=| ref=Bygdén2021|dato=14. november 2021
  }}

{{autoritetsdata}}
{{DEFAULTSORT:Graan, Olaus Stephani}}
[[Kategori:Personer fra Håbo kommun]]
[[Kategori:Svenske lutherske prester]]
[[Kategori:Svenske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Samisk historie]]