Redigerer Olaus Fjørtoft

{{Infoboks biografi}}
'''Olaus Fjørtoft''' (født [[19. januar]] [[1847]] i [[Haram]], død [[21. mai]] [[1878]] i [[Kristiania]]) var en norsk bondesønn, [[forfatter]], [[journalist]] og [[politiker]].

Fjørtoft vakte tidlig oppsikt ved sine [[matematikk|matematiske]] evner og opposisjonslyst.{{tr}} Mens han var skolegutt hadde han utgitt en regnebok, og kort før han ble student skrev han i ''Den norske Folkeskole'' en utførlig kritikk på [[landsmål]] av de vanlige lærebøkene i regning.{{tr}} I 1877 utga han selv en ''Lærebog i praktisk Regning'', hvor han forsøkte å gjøre matematikken til en folkelig vitenskap.{{tr}}

Olaus Fjørtoft var latinelev ved [[Molde videregående skole|Molde Lærd- og Realskole]] 1861–66, i klasse med [[Kristofer Kristofersen]], og dukket senere opp som figuren Olav Toft i hans roman ''Paa Forpost'' (1892). I 1869 ble Fjørtoft student og levde deretter i Kristiania som [[manuduktør]] i matematikk og [[astronomi]], men tok også levende del i tidens politiske brytninger, dels i [[Det Norske Studentersamfund]], dels i [[Kristiania Arbeidersamfund]], og opptrådte som taler og [[agitator]] ved de første [[sosialdemokrati]]ske folkemøtene i Norge.{{tr}} 

Fjørtoft stod i [[venstre]]-tradisjonen fra oppveksten på [[Sunnmøre]], men han tilhørte venstre-bevegelsens ytterste venstre fløy.{{tr}} Han kjempet for målsak, folkehøyskoler, unionsoppløsning, republikk og stemmerett – slik det store flertallet i Venstre også gjorde. Han ble landskjent{{tr}} gjennom sin politiske opptreden, først i Studentersamfundet, hvor han 1870&ndash;71 var medredaktør av opposisjonens organ ''[[Tiraljøren]]'', og senere som utgiver av noen politiske småskrifter (''Nokre Or te Bondevenne og Maalmenn'' (1871), ''Folkelesna'' (1871)), og som redaktør av ''[[Fram (ukeblad)|Fram]]'' (1871&ndash;73). Her trykket han hele det politiske programmet til Den sosialistiske internasjonale, og brakte nyheter om sosialismens fremvekst i Europa.<ref>Håkon Meyer, ''Den politiske arbeiderbevegelse i Norge'', Arbeiderpartiets forlag 1931, s. 21–22.</ref>

Fjørtoft ble isolert i Kristiania Arbeiderforening da han gradvis brøt med den «borgerlige» Venstre-linjen der,{{tr}} og ble i 1873 med i den tidlige [[sosialisme|sosialistiske]] bevegelsen rundt de landflyktige agitatorene [[Marius Jantzen]] fra Danmark og [[J.O. Ljungdahl]] fra Sverige.{{tr}} En kort tid drev de tre den sosialistiske [[Den norske Arbeiderforening]] og utgav avisen ''Demokraten''.{{tr}} I 1878 døde Fjørtoft, mens Jantzen dro til Amerika – de sosialistiske tendensene i fagbevegelsen oppstod først på 1880-tallet rundt [[Christian Holtermann Knudsen]] og Den socialdemokratiske forening, senere Arbeiderpartiet.{{tr}}

Han var styremedlem i [[Det norske samlaget]] i 1871–72.{{tr}}

==I andre media==
I den norske skjønnlitteraturen er Fjørtoft skildret i [[Gunnar Heiberg]]s skuespill ''Tante Ulrikke'' og i [[Arne Garborg]]s ''[[Bondestudentar]]''.{{tr}} Som hyllest kalte Garborg sønnen sin [[Arne Olaus Fjørtoft Garborg]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Hulda|etternavn=Obrestad|fornavn=Tor|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1992|isbn=9788205209541|utgivelsessted=Oslo|side=54}}</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Olaus Fjørtoft: FRAM - Skrifter i utval ''(J. W. Eide Forlag, Bergen, 1972)''
* Olav Fjørtoft: Olaus Fjørtoft - Eit utsyn av livssoga og livsverket hans ''(Olaf Norlis Forlag, Kristiania, 1921)''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Fjørtoft, Olaus}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Haram kommune]]