Redigerer Olaf Wilhelm Erichsen

{{Infoboks biografi}}
'''Olaf Wilhelm Erichsen''' (født [[24. august]] [[1870]], død [[27. mars]] [[1946]]) var en norsk forfatter og journalist. Han er mest kjent under [[pseudonym]]et '''Kaptein Munk'''.

Erichsen var av offisersslekt. Hans onkel (morbror) var [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]] [[Otto Richard Kierulf]]. Hans farfar var statsråd og marineminister [[Ole Wilhelm Erichsen]]. I [[1904]] ble Erichsen gift med skuespillerinnen [[Anna Erichsen|Anna Rasmussen]]. Ekteskapet ble oppløst.

Som barn var han lekekamerat med [[Roald Amundsen]] og omgikkes hos onkelen svenske og franske prinser. Han gikk [[Krigsskolen]] og påbegynte senere studier i [[Rettsvitenskap|jus]] og musikk, men avbrøt begge. I stedet ble han ansatt ved Jernbanebestyrelsen. 

I [[1898]] ble Erichsen utnevnt til jernbanefullmektig. Samme år ble han fast musikkanmelder («konsertanmelder») i ''[[Kristiania dagsavis]]''. I 1901 gikk han over til ''[[Morgenbladet]]''. Etterhvert begynte han også med annet journalistisk arbeide, og i 1906 oppga han musikkanmeldelsene helt. I 1906 utga Erichsen dessuten sin første bok, ''Det nye Norge. Krigen 1905''. Boken var et samarbeide med [[Sven Elvestad]], utgitt under felles[[pseudonymet]] Odd Munk.

I 1907 startet Erichsen sammen med Elvestad og [[Olaf Thomesen]] avisen ''[[Fri Presse]]'', partipolitisk forankret i [[Venstre]]. Avisen gikk inn etter ett år. Erichsen arbeidet som journalist i ''[[Verdens Gang]]'' fram til 1913, deretter for ''Morgenbladet'' og andre aviser. I 1920 ble han redaksjonssekretær i ''[[Morgenposten]]'', en stilling han beholdt til sin død i 1946.

== Forfatterskap ==
Erichsens debut, romansamarbeidet  ''Det nye Norge'' med Sven Elvestad, var en [[kontrafaktisk historie]] som detaljert beskrev en krig mellom Norge og Sverige i 1905. Bokens premiss var et mulig sammenbrudd i [[Karlstadkonvensjonen|forhandlingene i Karlstad]]. I boken utløser tilfeldigheter under de spente forholdene skuddveksling mellom norske og svenske soldater, og situasjonen eskalerer til åpen krig. Forfattet bare måneder etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 solgte den godt.

Etter dette etablerte Erichsen seg som bestselgende underholdningsforfatter under pseudonymet Kaptein Munk. Hans hovedmedium var lange romanføljetonger som ble trykket i et stort antall dagsaviser. Mange av disse, men på langt nær alle, ble senere utgitt i bokform. I samtiden ble Kaptein Munk som underholdningsforfatter rangert rett etter [[Øvre Richter Frich]] og [[Stein Riverton]]. Fra 1914 foretok han dessuten omfattende reportasjereiser, og publiserte reisebrev i flere aviser.

Kaptein Munk skrev i flere sjangere. Mest populære var historiene med [[gotisk roman|gotiske]] trekk, som ''Jernmasken'' (1916) og ''Fluen'' (1923). Hans militære interesser resulterte i flere krigsromaner, fra virkelige og oppdiktede kriger. Erichsens anliggende med sitt forfatterskap var å underholde, ikke drive politikk. Men i flere romaner, som ''Den sorte Napolen'' (1911) ''Den hvite Races Selvmord'' (1915) og ''Den sidste Germaner'' (1920), samt i reisebrev fra Tyskland kom rasistiske og tyskvennlige holdninger til uttrykk.

Erichsens tidligere sympati for Tyskland skal ha resultert i det som beskrives som «en dyp skuffelse» ved [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge i 1940]]. Etter dette tidspunktet publiserte han lite eller ingenting.

== Kilder ==
* Odd M. Syversen: ''Kaptein Munk – Olaf Wilhelm Erichsen : En bibliografi'' Bjørn Ringsttrøms Antikvariat 1986
* Bernt Rougthvedt: ''Riverton : Sven Elvestad og hans samtid'' Cappelen 2007, ISBN 978-82-02-24724-9 (ss.63-66)
* [[Øystein Sørensen]]: ''Historien om det som ikke skjedde'' Aschehoug 2004, ISBN 82-03-22901-8 (ss. 123-125)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Erichsen, Olaf Wilhelm}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Journalister i VG]]
[[Kategori:Journalister i Morgenbladet]]
[[Kategori:Journalister i norske lokalaviser]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]