Redigerer Olaf Lange

{{infoboks biografi}}
'''Olaf Helliesen Lange''' (født [[11. februar]] [[1875]] i [[Stavanger]], død [[19. april]] [[1965]] samme sted) var en norsk [[maler]] og [[grafikk|grafiker]].   

Lange laget både malerier og akvareller, men er mest kjent for sine ni [[radering|fargeraderinger]] i en stil preget av [[symbolisme]] og kontinental [[jugendstil]]. 
Store deler av livet bodde han i Tyskland.
Han er representert i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]], i [[Bergen Billedgalleri]] og i samlinger i Dachau, Dresden, Leipzig, München. Wien, Roma og Venezia.<ref name=SA710917B>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Maleren Olaf Lange|avis=Stavanger Aftenblad |dato=1971-09-17 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>  
Til Stavanger Faste Galleri, det nåværende [[Stavanger kunstmuseum]], ga han en betydelig mengde verk som testamentarisk gave. 

== Oppvekst ==
Olaf Lange var sønn av lege Emil Lange (1821–1904) og Marie Helliesen (1840–1916). Han var enebarn i farens andre ekteskap. Faren var fetter til Christiane Lange Kielland, som igjen var mor til maleren [[Kitty Kielland]] og forfatteren [[Alexander Kielland]].<ref name=SA181101/>  Tekstilkunstneren [[Frida Hansen]] var en kusine.  

Olaf interesserte seg tidlig for maling og billedkunst, og både tegninger og akvareller er bevart fra hans ungdomstid. En tegning, «Piken og Døden», er datert 1893.  

I 1895 fullførte Lange latinartium ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]],<ref>Stavanger Aftenblad: "NAVN OG NYTT", 11. februar 1965 s.4.</ref> og han fortsatte deretter som student ved Universitetet i Oslo.  Etter to år avla han andreeksamen, men han var imidlertid ikke tiltrukket av studiene.  

Sammen med slektningen Kitty Kielland var i 1897 på [[Jæren]] for å male.  Et resultat, «Sommernatt på Jæren», ble presentert som debutarbeid på [[Høstutstillingen]] året etter. Både Kitty Kielland og Frida Hansen var viktige inspiratorer for den unge Lange. 

== Paris-studier ==
Høsten 1897 dro Lange til Paris for å studere billedkunst. Ved Akadémi Julian studerte han under [[Toni Rubert-Fleury]] og [[Jules Lefebvre]]. Slektningen Kitty hadde vært elev ved samme akademi i 1879. Undervisningen her var tradisjonell, med akttegning som det sentrale.  

I Paris ble Lange også kjent med den nye kunstretningen [[symbolisme]].

== I Tyskland ==
I 1901 reiste Lange til Tyskland og slo seg ned i [[Dachau]], en middelalderby med en aktiv kunstnerkoloni.  

På Høstutstillingen i 1901 deltok Lange med tre maleri,  «Fattigpige», «Landskap» og «Gammel park».
Samme år fikk han tredjepremie i en konkurranse om et tapetdesign for [[Vallø Tapetfabrikk]], mens Frida Hansen fikk førstepremien. 

De første årene i Tyskland var Lange opptatt med fargeraderinger, en svært arbeids- og tidkrevende teknikk. Lange uttalte selv at det tok ham ett år å lage raderingen «Ropet», også kalt «Revolusjonen».  Det er ikke kjent hvor Lange lærte seg raderingsteknikken.  Ingen av raderingene er daterte, og de kan være påbegynt i Paris. 
I 1903 flyttet Lange til München.<ref name=SA181101/>
De første fire raderingene ble vist på Høstutstillingen i 1905. Formspråket har et viss slektskap til den erotiske symbolismen til [[Edvard Munch]], men raderingene representerte likevel noe helt nytt for det norske publikummet. Motivene er hentet fra mytologi, bibelhistorie og litteraturen.  

I 1906 deltok han også i en frimerkekonkurranse og fikk førstepremie for et utkast med flygende måker til et 3-øres merke. Frimerket kom imidlertid ikke i produksjon. Samme år malte han også et selvportrett der han fremstår som en arrogant, selvbevisst ung mann.

To nye raderinger ble vist på Høstutstillingen i 1906. Fram mot 1912 arbeidet han med ytterlige flere raderinger, blant annet hans kanskje mest kjente radering «Tang».  Dette motivet overførte han også til [[tempera]]maleri. I alt laget han ni raderinger.    

For sine radering mottok Lange flere internasjonale priser, blant annet æresmedaljen ved [[Verdensutstillingen i San Francisco (1915)|Verdensutstillingen i San Francisco]] i 1915.  
I San Fransisco viste Lange fram fem verk, ett av disse var raderingen «Kvinner spiddet på sommerfugler».<ref name=SA180131>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Etter hundre år var stavangerkunst igjen i søkelyset i San Fransisco |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2018-01-31 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>
Edvard Munch kom på andre plass, representert med 37 verk.<ref name=SA181101/>

== I Norge og Danmark ==

Jugendstilen var ikke like populær i Norge som i Tyskland. I 1911 skrev en norsk kritiker at Langes kunst viste «et eiendommeligt og intens Temperament, men sygeligt uklart og overspendt».<ref name=SA181107/> 

Lange vendte tilbake til Norge da første verdenskrig brøt ut. Professor [[Johan Nordhagen]] ved [[Statens kunst- og håndverksskole]] sørget for at Lange ble jurymedlem og montør ved grafikkavdelingen ved jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. Samtlige ni fargeraderinger ble vist på utstillingen.
I hjemlandet fortsatte Lange malervirksomheten, og han hadde flere separatutstillinger. På en utstilling i Stavanger i 1915 viste han fram atten oljemaleri med motiv fra hjembyen. 

Både i 1914, 1916 og i 1917 fikk Lange kunstnerstipend fra den norsk stat.<ref name=AP140525>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Kunstnerstipendier |dato=1914-05-25 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref><ref name=AP160309>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Statens kunstnerstipendier |dato=1916-03-09 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref><ref name=AP170622>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Kunstnerstipendier |dato=1917-06-22 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref>

I perioden 1915-1920 oppholdt Lange seg i København, blant annet for å få en kur mot tuberkulose. Denne sjukdommen var imidlertid ikke rett diagnose. I København arbeidet han med overføring av raderinger til tempera.

== Utstilling på Blomqvist ==
I 1920 arrangerte Lange sin største og viktigste separatutstilling, hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomqvist]].  Mange hadde vansker med å forstå Langes kunst, men han fikk også gode kritikker.
[[Kristian Haug]] i [[Aftenposten]] var blant dem som var begeistret for Lange, «en betydelig kunstner».<ref name=AP200903>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Olaf Lange |dato=1920-09-03 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref> 
[[Arnulf Øverland]] skrev omtale av utstillingen i [[VG|Verdens Gang]].  Kunstkritikeren [[Jappe Nilssen]] skrev i [[Dagbladet]] 2. september 1920:{{tr}}

{{Sitat| Men det er et meget interessant bekjendtskap, vi gjør i Olaf Lange. Han er noget for sig selv; han virker som en fremmed fugl blandt oss. Han raader, især i raderingene, som vel er hans egentlige domæne, men ogsaa i oljemaleriet, over stor, teknisk dyktighet, og han har paa begge omraader opnaad resultater, som er all ære verd. Hans artistiske sans er meget vel utviklet, hans tegning sikker og hans kolorit ofte av stor virkning. Det er bare skade at utstillingen ikke er større; den omfatter knapt et snes billeder og ennu ferre raderinger. Hans motiver er hovedsakelig allegorier og symbolske fremstillinger av et eller annet, som øiensynlig ligger for høit for mig; ihvertfall skjønner jeg ikke stort av dem – der er for meget tysk Tiefsinn i dem for mig. Men som kunstverk, som malerier og raderinger er de gode, og her kan jeg følge med. Det store midtbillede, som forestille St. Franciscus, der taler til pingvinene er av stor, dekorativ virkning, og den store allegori, som han kaller “Tang”, er litt dunkelt, hvad innholdet angaar, men vakkert og fint avstemt i koloriten. Hans beste billede er imidlertid et ganske lite blomsterbillede, hortensiar, med de dypgrønne blader og de fiolette blomsterklaser mot en lysende gullskimrende bakgrunn; det er et udmerket, lite billede, morsomt avskaaret og artistisk gjort. Han har her, likesom i flere av sine andre billeder, opnaadd en fin, freskoaktig virkning; jeg nevner for eksempel et lite snebillede, de 2 studier av pingviner og et par landskaper, som nettopp eier den fine matthet, som er egen for freskomaleriet. Men forsøker han paa aa beile til tidens guder, prøver han paa aa skrue farven høiere op, er han paa langt nær saa heldig, da blir han lett ustø og ujevn og ikke alltid helt fin.}}

== Senere leveår ==
Etter første verdenskrigs slutt vendte Lange tilbake til Dachau. Han fortsatte å male landskapsbilder og blomsterbilder. Ved siden av malerarbeidet livnærte has seg også som skribent.
Han var i perioden 1925-1934 Tysklands-korrespondent for [[Stavanger Aftenblad]] og skrev artikler om både kunst, alternativ medisin og om politikk.<ref name=SA181101/>
Han fikk oppleve [[Adolf Hitler]] på et folkemøte i 1927 og ble etter hvert en sterk kritiker av nazismen.
I 1944 ble han utvist fra Tyskland, og han bosatte seg da først på [[Tau]] i Rogaland, deretter på [[Stord]] i Hordaland. Fra cirka 1950 var han bosatt i Stavanger, og der ble han boende fram til sin død i 1965.

== Kunstverk ==

Raderinger:

* «Dronningen av Saba», Høstutstillingen 1906.
* «Havfrue», Høstutstillingen 1905.
* «Herodias», Høstutstillingen 1905.
* «Martyr», 1911.<ref name=SA181107/>
* «Ropet», 1908,<ref name=SA181107/> også kalt «Revolusjon».
* «Salammbô», Høstutstillingen 1905.  Verket er oppkalt etter en roman av [[Gustave Flaubert]].<ref name=SA181107/>
* «Kvinner spiddet på sommerfugler», Høstutstillingen 1905.
* «Tang».
* «Urvasi», Høstutstillingen 1906.

Andre verk, listen er svært ufullstendig:

* «Død hegre», gave til Stavanger kunstmuseum, 2018.<ref name=SA190321/>
* «Fattigpige», maleri, Høstutstillingen 1901.
* «Gammel park», maleri, Høstutstillingen 1901.
* «Komposisjon». akvarell 1903-14.<ref name=SA181107>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Hvis verden går under, så gjør den det i skjønnhet |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2018-11-07 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>
* «Landskap», maleri, Høstutstillingen 1901.
* «Røde epler», gave til Stavanger kunstmuseum, 2018.<ref name=SA190321>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Kunstmuseet kjøpte 11 og fekk 210 verk i gåve i 2018 |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2019-03-21 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>
* «Selvportrett», maleri, 1906.<ref name=SA710917/>
* «Sommernatt på Jæren», maleri, Høstutstillingen 1898.
* «Strandsiden i blaaveir», privat eie.<ref name=SA181101/>

== Utstillinger ==

* 1911, separatutstilling i Christiania Kunstforening.<ref name=AP110120>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Chr.a Kunstforening (annonse) |dato=1911-01-20 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref>  
* 1913, Den norske kunstutstilling i Brighton i England. Lange var en av mange norske kunstnere utstilt, og han var representert med «en hel serie ætsinger, der ved sin bizarre fantasi og sin farvepragt vækker opmerksomhed».<ref name=AP130223>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Den norske kunstutstilling i Brighton |dato=1913-02-23 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref>  
* 1915, separatutstilling i Stavanger Kunstforening.<ref name=SA870203>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= - Se billedkunst i Konserthuset|avis=Stavanger Aftenblad |dato=1987-02-03 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>  
* 1920, separatutstilling på Blomquist Kunsthandel.
* 1971, minneutstilling i Stavanger Faste Galleri.<ref name=SA710917>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Olaf Lange-arbeider i Det faste galleri |avis=Stavanger Aftenblad |dato=1971-09-17 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>
* 1973, minneutstilling i Oslo Kunstforening.<ref name=AP730403>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Oslo denne måned |dato=1973-04-03 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref>  
* 1997, utstilling i Drammen Kunstforening kalt «Myte og eventyr» med verker av Lange, [[Gerhard Munthe]], [[Theodor Kittelsen]], [[Harriet Backer]], [[Gustav Wentzel]] og [[Sven Jørgensen]].<ref name=AP970603>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |avis=Aftenposten |tittel=Eventyr og mytologi i kunsten |dato=1997-06-03 |url-tilgang=abonnement|besøksdato=2022-05-07 }}</ref>  
* 2002, separatutstilling, Galleri 27 i Oslo.<ref name=SA161215>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Gratis lørdager også neste år |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2016-12-15 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref>
* 2005, separatutstilling, Jugendstilsenteret i Ålesund.<ref name=SA161215/>
* 2018, utstilling i Stavanger kunstmuseum kalt «Makt og mytologier» med verker av Lange, Edvard Munch og [[Max Klinger]].<ref name=SA181101>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Olaf Lange: Kontinental kunstner og Hitler-kritiker |avis=Stavanger Aftenblad |dato=2018-11-01 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2022-05-06 }}</ref><ref name=SA181107/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=David Aasen Sandved,  Marit Ingeborg Lange
| redaktør=
| utgivelsesår=2005
| artikkel=
| tittel=Olaf Lange. Jugendstil og symbolisme i norsk grafikk
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Ålesund
| forlag=Jugendstilsenteret
| sid=
| isbn=
| id=
| kommentar= 
| url= 
}}

== Eksterne lenker ==
*[https://nkl.snl.no/Olaf_Helliesen_Lange «Olaf Helliesen Lange»] i ''[[Norsk kunstnerleksikon]]''

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lange, Olaf}}
[[Kategori:Norske grafikere]]
[[Kategori:Norske malere]]
[[Kategori:Art nouveau]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1875]]
[[Kategori:Dødsfall i 1965]]