Redigerer Oktogonale kirker i Norge

[[Fil:Hospitalskirken Trondheim.jpg|mini|[[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i [[Trondheim]] fra 1705 – forbilde for mange senere kirker og den eldste av de gjenværende åttekantkirkene i Norge.{{Foto|Mahlum}}]]
'''Oktogonale kirker i Norge''' ble vanlige fra omkring 1700. [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i [[Trondheim]] er den eldste eksisterende i landet. En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en [[kirke]]bygning der skipets grunnplan inkluderer en [[oktogon]]. Det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en [[langkirke]]) eller på tvers (som [[korskirke]]). De fleste åttekantkirkene ble oppført av [[Lafteverk|lafta tømmer]].

Det var innenfor det daværende [[Nidaros bispedømme]] den oktogonale formen først ble vanlig i Norge, og det største antallet er i [[Møre og Romsdal]], [[Trøndelag]] og [[Nordland]] fylker. Det har blitt oppført over 80 kirker med denne formen, de fleste står fortsatt. I perioden 1800–1850 ble omkring en firedel av nye kirker oppført med oktogonal form.

Blant åttekantkirkene finnes noen av landets største kirkebygg, for eksempel [[Røros kirke]] med {{formatnum:1640}} sitteplasser og [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] i [[Ridabu]] med {{formatnum:1000}} plasser. Planformen har blant bakgrunn i den protestantiske gudstjenestes vekt på prekenen og ønsket om et åpent kirkerom med gode tilhørerforhold. Åttekantformen gir også mye gulvareal i forhold til medgått material. Tømmerstokkenes lengde kan ha begrenset muligheten til å sette opp store rektangulære bygg. De opprinnelig forbildene finnes trolig lenger sør i Europa, men overføringen til norske forhold ga en egen norsk stil.

I omtalen av de oktogonale kirkene nevner ''Norges kunsthistorie'' de store steinkirkene i [[Sør-Fron kirke|Sør-Fron]] og Vang spesielt, og beskriver Røros kirke som 1700-tallets mest monumentale kirkebygg:
{{Sitat|Dette er klassisismens lyse og høytidsfulle kirkerom, enten det nå er slike storbygg eller de beskjedne landsens tømmerkirker, fylt og sammenbundet som interiøret alltid er av rokokkoens muntre farger i marmorering og takets skyhimling, det er i grunnen for lang tid fremover vår siste selvstendige innsats i den kirkelige arkitektur.|Østby: ''Norges kunsthistorie''<ref>{{Kilde bok| forfatter = Østby, Leif (1906-1988) | utgivelsesår = 1962 | tittel = Norges kunsthistorie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052304078 | side = 100}}</ref>}}

== Form ==
[[Fil:Zentral vs Laengsbau.gif|mini|295px|Grunnplan for ulike sentralkirker (1–4), sammenlignet med langstrakt katedral (5). (1) rotunde, (2) gresk kors, (3) åttekant, (4) kløverbladform med tre [[apsis|apsider]].]]
[[Fil:Gryttenkirke-Aandalsnes-Norway.jpg|mini|Grytten kirke med åttesidet [[telttak]] toppet med klokkehus og spir.]]
Karakteristisk for åttekantkirkene er at [[kirkeskip|skipets]] grunnplan inkluderer en [[oktogon]].<ref name="Muri" />

Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.<ref name="Christie" /><ref name="korskirke" /> Åttekantkirker kan ha form som en sentralkirke ved at bygget er symmetrisk omkring en vertikal akse midt i bygget (tårnet)<ref>[http://snl.no/sentralkirke Sentralkirke]; snl.no, lest på nett 2.jan 2013.</ref> som i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo med sin kuppel midt over det åttekantede/korsformede.

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen av [[Nidarosdomen]] mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen», men Nidarosdomens grunnplan er korsformet og domen ble trolig reist som [[basilika]].<ref name="korskirke" /> Åttekantet koravslutning finnes i andre kirker, blant annet [[Voll kirke]]. I [[Lavik kirke]] er både taket og takrytter med spir åttekantet som skipet. I Lavik er også døpefonten åttekantet.<ref name="FylkesarkivetLavik" /> I Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.<ref>{{Kilde www|tittel = Trefoldighetskirken, Oslo - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/030100801|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref>

Åttekantformen kan ha symbolsk betydning ved siden av byggtekniske og praktiske hensyn. Åttetallet er det symbolske tallet for dåpsvannet, og Jesus skal ha stått opp fra de døde åtte dager etter palmesøndag.<ref name="FylkesarkivetLavik" /> Åttekanten kan symbolisere en mellomting mellom jorden (firkanten) og himmelen (sirkelen), og formen kan symbolisere både dåp og gjenfødelse.<ref name="Gunnarsjaa" /> Formen er velegnet for lafting av store åpne rom uten tverrvegger.<ref name="Eldal" /> Formen gir størst gulvareal i forhold til medgått tømmer i laftingen. Den rene åttekantformen gir også kirkerommet et intimt preg.<ref>[http://www.ub.uit.no/baser/arkinord/categories.php?cat_id=226&l=norwegian Hadsel kirke], Arkitekturguide Nord–Norge, UiT, lest 10. august 2015.</ref>

En del av de norske åttekantkirkene er bygget uten kor og har i stedet alteret i samme rom som menigheten, dette gjelder for eksempel [[Støren kirke]]. En rekke åttekantkirker har også [[Alter|prekestolalter]] der prekestolen er satt over alterbordet og over et eventuelt alterbilde som i Hadsel, Klæbu og Tynset kirker. Dette arrangementet er typisk for det åpne kirkerommet der alter og menighet er i samme rom.<ref name="Saether1990" /> En sentralkirke, særlig de store oktogonale kirkene, er dominerende i omgivelsene. Eksempler på dette er Sør-Fron og Støren kirker som med sine kraftige former og markante tårn er landemerker.<ref name="Sormoen" />

=== Grunnplan ===
Åttekantkirkene finnes i tre hovedvarianter:<ref name="Muri" /> 
* '''Ren åttekant.''' Hele bygget er en ren oktogon der koret er plassert i åttekanten og ikke i et tilbygg. Oktogonen kan være regulær (likevinklet og likesidet) som Hadsel kirke,<ref>{{Kilde www|tittel = Hadsel kirke|url = http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=515&mode=search&l=norwegian|verk = arkitekturguide.uit.no|besøksdato = 2015-12-03|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208141332/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=515&mode=search&l=norwegian|arkivdato = 2015-12-08}}</ref> utstrakt i lengderetningen som Klæbu kirke der prekestol og alter er ved kortveggen eller utstrakt i bredden som i Sør-Fron kirke der prekestol og alter står ved langveggen. Med denne varianten er alter, prekestol og menighet samlet i samme rom.<ref name="Sormoen" />
* '''Langstrakt bygg og kirkerom.''' [[kirkeskip|Skipet]] er en åttekant med armer i lengderetning for kor og våpenhus som [[Norddal kirke]] og [[Flekkefjord kirke]]. I Flekkefjord og Norddal er koret i et tilbygg utenpå selve åttekanten og menigheten er orientert i lengderetningen som i en [[langkirke]].<ref name=":2">{{Kilde www|tittel = Flekkefjord kirke - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/100400301|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Norddal kyrkje - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|url = https://kirkesok.no/kirke/152400101|verk = Kirkesøk|besøksdato = 2020-11-26}}</ref> Vang kirke fikk en mer langstrakt form da koret ble lagt til et tilbygg utenpå selve åttekanten.<ref>Smith, Magna (1952): ''Vang kirke og Vang prestegård''. Foredrag oktober 1951, trykt og utgitt av Vange Bondekvinnelag.</ref> Bygget kan også få en langstrakt form ved at skipets åttekant er strukket i lengden mellom kor og våpenhus som i tidligere [[Kirkenes kirke]].<ref name="Hage" />
* '''Kombinasjon med korsform.''' Med armer i begge retninger blir det en kombinasjon mellom åttekant og [[korskirke|korsform]]. [[Dolstad kirke]]<ref name="Dolstad" /> er et av flere eksempler. Den store Dolstad kirke skal opprinnelig være laget for 700 sitteplasser og særpreges av at åttekanten er kombinert med tverrarmer som i en [[korskirke]].<ref>{{Kirkesøk}}</ref><ref name="MJD" /><ref>{{Kilde bok| forfatter = Jacobsen, Kjell (1941-) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Dolstad kirke 250 år, 1735–1985 | isbn = 8290349041 | utgivelsessted = Mosjøen | forlag = Vefsn menighetsråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062307178 | side = }}</ref> Også [[Hidra kirke|Hidra]], [[Rødøy kirke|Rødøy]] og [[Hemnes kirke|Hemnes]] kirker har tverrarmer eller korsform i kombinasjon med åttekant. Den store [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] kombinerer også åttekantformen og [[korskirke|korsformen]].

[[Samnanger kirke]] er en langkirke med [[basilika]]preg. Sideskipene har avkuttede hjørner slik at bygget samtidig får et åttekantet grunnplan.<ref>[http://digitaltfortalt.no/things/kyrkja-p-dland/H-DF/DF.1427?subjects=%22kyrkjer%22&search_context=1&pos=17&count=28 Kyrkja på Ådland]; digitaltfortalt.no, lest på nett 14.8.2013.</ref> De avkuttede hjørnene har gjort det mulig å oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden. Ifølge Lidén er åttekantformen i Samnanger valgt av byggetekniske grunner.<ref name=":1">{{Kilde www|forfatter=Hans-Emil Lidén|tittel = Samnanger kirke - Norges Kirker|url = http://norgeskirker.no/wiki/Samnanger_kirke|verk = norgeskirker.no|besøksdato = 2015-12-01}}</ref>
[[Fil:Sør-Fron kirke 1.JPG|mini|høyre|Sør-Fron kirke på Hundorp er en av de få i stein. Klokkene henger i et terningformet hus i takrytteren midt på bygget. Taket er valmet og har den svake knekken som stort sett bare oktogonale kirker har]]

=== Tårn og tak ===
Noen åttekantkirker har klokkene i takrytter midt over skipet. Taket over skipet kan være utformet som et [[telttak]] med fall i alle retninger, som Grytten kirke. Gamle [[Vrådal kirke]] hadde også slik takrytter og klokkene ble betjent med en snor som hang ned i midtgangen. I Stordal gamle kirke går også et tau fra klokkene gjennom himlingen til midtgangen. Andre har tårnet for enden av skipet og sammenbygget med våpenhuset, for eksempel [[Røros kirke]].

Den åttekantede formen på skipet kan gi stor avstand mellom ytterveggene som i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]]. Blant annet i [[Stordal gamle kirke]], i [[Norddal kirke]]<ref name=":0" /> og i Dolstad kirke<ref name="Dolstad" /> understøttes tak og tårn av søyler som går ned i kirkerommet. [[Domenico Erdmann]] beskrev Tresfjord kirke som teltarkitektur der tempelteltet børes av fire søyler.<ref name="Eidhamar" />

[[Tangen kirke (Stange)|Tangen kirke]] har en form for kuppel eller krone på toppen av telttaket og denne bæres av åtte søyler i kirkerommet. I Vang kirke er det ikke søyler som understøtter det lange spennet og som gir et rom på 500&nbsp;m<sup>2</sup> uten søyler.<ref>Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.</ref> Lønset kirke har et spenn på opp mot 15 meter uten støtte av søyler.<ref name="Vreim1939" /> Gamle Vrådal kirke hadde heller ikke søyler.

[[Mansardtak]] har vært brukt, blant annet på Sør-Fron kirke.<ref>{{Kilde www|tittel = Barokken i Norge|url = http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|verk = Universitetet i Stavanger|besøksdato = 2015-12-03|arkiv-dato = 2015-12-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151208081219/http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|url-status=død}}</ref> [[Valmtak]] finnes blant annet på Tynset kirke. Takformen med et lite knekk mellom den bratteste nederste flaten og den litt slakere øverste mot møne eller takrytter er sjelden i Norge og stort sett bare brukt på oktogonale kirker. Eksempler på kirker med slik knekk på takflaten er Røros, Sør-Fron, Klæbu og Støren.<ref name="Hosar1992" />

=== Stil ===
[[Harry Fett]] omtaler i ''Norsk kunsthistorie'' den oktogonal kirken som klassisistisk kirkearkitektur med et sluttet, sentralt kirkerom som gir en god og høytidelig romvirkning:
{{Sitat|Klassicismens egentlige kirkeform blev imidlertid den ottekantede kirke, snart ovalt utstrakt, snart som markeret centralanlæg. Her skaptes en ny grundplan, som i mange retninger maa sies at være en betydelig kunstnerisk erobring og som i vort land har efterlatt sig en række interessante arbeider. Slik som denne grundplan har slaat an i vort folk kan den sies at være blit helt national. Her er selvstændig til vort træmateriale overfært europæiske tanker og her er skapt verker som maa regnes til virkelig helt monumentale indsatser i vor arkitektur. Som vore stavkirker i middelalderen blev en fri utfoldelse av vor gamle reisverksteknik med en fast og sterk konstruktion, saa blev disse svære tømmerkirker monumenter over vor laftebygningskunst med en følelse for rummets værdighet, høihet og helt, som var klassicismens egen. Denne indsats er ikke paa langt nær tilstrækkelig værdsat eller blit ordentlig undersøkt.|Harry Fett (1927)<ref name="Fett" />}}

De oktogonale kirkene er oppført i ulike perioder og er utformet i ulike stilretninger. For eksempel ble de tre steinkirkene Sør-Fron, Røros og Vang oppført innenfor en relativt kort periode og med Svend Aspås involvert. Ifølge Hosar har likevel stilidealene forandret seg tydelig i perioden for eksempel ved at Røroskirkens tunge og svulmende barokkformet interiøret er erstattet av [[nyklassisisme]]ns og [[louis-seize-stil]]ens slankere og enklere former i Sør-Fron. Nyklassisismen preget også Vang kirke.<ref name="Hosar1992" /> Andre eksempler er Flekkefjord kirke (1833) som regnes som et godt eksempel på [[empire]]stil.<ref name=":2" />

Mo kirke i Nord-Odal (1864) omtales som nygotikk. Klæbu kirke (1790) omtales som senbarokk med Louis-seize, mens Hospitalskirken (1705) betegnes som barokk. Rasmussen omtaler [[Otterøy kirke]] (1858) og Tangen kirke (1861) som eksempler på «stavkirkestil».<ref name=":4">{{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=|isbn=82-7527-022-7}}</ref> En av Grosch' typetegning av trekirke er åttekantet med stavkirkepreg, blant annet med tårn strukket i høyden,<ref name="Eldal" /> og tidligere [[Kirkenes kirke]] (1862) hadde Grosch gitt et stavkirkeinspirert tårn.<ref name="Hage" />

== Byggeteknikk ==
[[Fil:Bakke kirke ved 250-års jubileet (1965).jpg|thumb|Bakke kirke med søyler under både tak og galleri, og lafting i butte vinkler.]]
Særpreget for de oktogonale kirkene i Norge er at byggemetoden oftest er laftet tømmer<ref name="Christie" /> selv om forbildet er stein og mur.<ref name="Munch" /> Unntakene er blant annet [[Sør-Fron kirke]], [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] i [[Ridabu]] og [[Røros kirke]], som er av stein. [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo er en av de få oppført i teglstein. Disse steinkirkene er også de største blant åttekantkirkene. Den kortlivede forrige inkarasjonen av [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] i Arendal (1836–1888) var bygget i utmurt bindingsverk kledd med panel.<ref name="Hamran">{{Kilde bok|tittel = Norges kunsthistorie. 4: Det unge Norge|etternavn = Hamran|fornavn = Ulf|utgiver = Gyldendal|år = 1981|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> [[Digermulen kirke]] i Lofoten er en av de få bygget i betong.

Hopsitalskirken i Trondheim var trolig planlagt oppført i stein, men dette ble for dyrt og Hempel bestemte seg for å reise samme bygg i tømmer i stedet.<ref name="Grankvist" /> Ved planlegging av Røros kirke omkring 1780 var det stor motstand mot verksdirektørens ønske om å bygge i stein, blant annet fordi mur ble regnet som en langt mer kostbar og arbeidskrevende byggeteknikk. Det tok fire år å bygge Røroskirken.<ref name="Guldal" />

Sør-Fron kirke var en av de få bygdekirkene oppført i stein på den tiden og avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen.<ref name="Christie" /> Bøndene var ikke ukjent med murbygning og opplysningspresten [[Hugo Friderich Hiorthøy]] hadde bygget i et stort steinfjøs på prestegården i Fron.<ref>{{Kilde www|url = https://nbl.snl.no/Hugo_Fredrik_Hjorth%C3%B8y|tittel = Hugo Friderich Hiorthøy|besøksdato = 20. januar 2016|forfattere = |dato = |forlag = Norsk biografisk leksikon}}</ref> [[Tolga kirke]] ble bygget av tømmer på tre måneder i 1840. Hospitalskirken kom under tak i løpet av et par måneder i 1705.

På grunn av mange ulike vinkler ved lafting er åttekantkirker mer krevende for tømreren sammenliknet med langkirker og korskirker med rettvinklede hjørner.<ref name="Ekroll" /> For eksempel måtte tømreren i [[Norddal kirke]] lafte sammen tre stokker med ulike vinkler i overgangen mellom skip og våpenhus. Dessuten var det vanskelig å få laftingen i de butte vinklene til å gripe.<ref name="Munch" /> Vinklene i laftehuggene skulle i en likevinklet åttekant være 135° som tømmermennene på 1700-tallet ikke var kjent med.<ref name="Grankvist" /> Da åttekantformen kom i bruk på 1700-tallet var [[korskirke|korsformen]] det dominerende. Det åttekantede grunnplanet gir bedre synskontakt mellom «tverrarmene» og koret enn i de korsformede kirkene. Tverrarmene i korskirkene hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan bygges større enn laftekonstruksjon med [[langkirke|rektangulært]] grunnplan.<ref name="Christie" /> Korskirkene ga større gulvflate uten å ta i bruk annen takkonstruksjon som når man øker bredden. Åttekantformen gir større spenn mellom veggene og støttes i noen kirkebygg av søyler i kirkerommet.<ref name="Vreim1939" /> Hospitalskirken, [[Stordal gamle kirke]] og flere av de tidlige åttekantkirkene i tømmer har klokkene i takrytter midt over skipet og søyler i kirkerommet ble satt inn for å bære klokketårnet.<ref name="Grankvist" /> I tidligere [[Vrådal kirke]] ble det ikke brukt søyler og tak og tårn ble båret av store bjelker lagt i kryss over skipet.

Åttekantformen gjorde det mulig å bygge temmelig store kirkerom fordi de åtte veggene avstiver hverandre, og [[Håkon Christie]] tror at dette er en grunn til at kirketypen ble vanlig i Norge.<ref name="Christie" /><ref name="korskirke" /> Den store eksporten av treverk blant annet til Holland på 1600-tallet gjorde at det var mest smått hustømmer igjen rundt 1700, men det var nok til 5-6 meter lange vegger.<ref name="Austigard">Austigard, Bjørn og Eva Synnøve Hanset (1994): ''Vistdal kyrkje 125 år: 1869-1994''. Utgjeve av Vistdal sokneråd.</ref> Rasmussen tror at de mange planformene som ble tatt i bruk på 1600-1700-tallet var ulike tilpasninger til tømmerstokkenes lengde da de fleste kirkene ble laftet.<ref name=":4" /> Pedersen antar at utprøving av nye planformer i Sverige/Finland på 1700-tallet også hadde bakgrunn i ønsket om å bygge store kirker i laftet tømmer.<ref name="Pedersen" /> Samnanger kirke har sideskip med avkuttede hjørner som gir et åttekantet grunnplan. Ifølge Lidén ble avkuttede hjørner valgt for å kunne oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden.<ref name=":1" /> Jacobsen skriver om kombinasjonen av korsform og åttekant (som i [[Hemnes kirke]]) at tverrarmene ble satt på for å gi bedre plass fordi åttekanten er vanskelig å bygge over en viss størrelse i lafteteknikk.<ref name="Hemnes" /> Tynset kirke er liten kopi av Røros kirke, men er mindre langstrakt enn Røroskirken trolig for å unngå lange vegger i laftet tømmer.<ref name="Pedersen" /> [[Vinne kirke]] hadde opprinnelig klokkene i en takrytter som presset veggene utover, disse ble forsterket av vertikale bjelker samt støtter. Vinne kirke fikk senere klokketårn over våpenhus slik at taket over skipet ble avlastet.kirken.<ref>{{Kilde bok|tittel=Vinne kyrkje 175 år. 1817-1992.|etternavn=Berg|fornavn=Thomas|utgiver=Vinne sokneråd|år=1992|isbn=8299265118|utgivelsessted=Vinne|sider=|kapittel=}}</ref>

== Bakgrunn ==
[[Fil:Plan naar tekening in het Zeeuws Genootschap van Wetenschap - Middelburg - 20154615 - RCE.jpg|mini|venstre|Plantegning av den åttekantede sentralkirken i [[Middelburg]], utformet for protestantisk gudstjeneste.]]
[[Oktogon]]ale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig før [[middelalderen]] og i [[Den ortodokse kirke|østkirken]]. Dåpskapeller, baptiserium, innenfor katolske kirke er ofte mangekantet eller åttekantet.<ref name="Gunnarsjaa">Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt, 1999.</ref> [[San Vitale (Ravenna)|San Vitale]] fra 547 i Ravenna er åttekantet og skiller seg på den måten ut fra den tids kirker som helst var treskipede basilikaer.<ref>{{Kilde avis|tittel = Det bysantinske blikket|avis = Dag og Tid|url = |dato = 22. januar 2016|side = 24}}</ref> Den forsvunne åttekantede kirke med kuppel, kalt Domus Aurea eller Octagon, i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] (oppført fra år 327) var trolig modell for San Vitale i Ravenna (de første biskopene i Ravenna var syriske) og for [[Simeon Stylitt]]-kirken oppført på 400-tallet ved [[Aleppo]].<ref>Finegan, J. (2014). ''The archeology of the New Testament: the Mediterranean world of the early Christian apostles.'' Routledge.</ref><ref>De Giorgi, A. U. (2016). ''Ancient Antioch''. Cambridge University Press.</ref><ref>Downey, G. (2015). ''History of Antioch''. Princeton University Press.</ref>

[[Aachenkatedralen]]s åttekantede kapell ble på samme måte som San Vitale inspirert av audienshallen i [[Det store palasset i Istanbul|Det store palasset]] i [[Konstantinopel]]. [[Klippedomen]] i [[Jerusalem]] er eksempel på et ikke-kristent bygg med åttekantform. I Norge har åttekantformen vært brukt i blant annet [[Valbergtårnet]], et vakttårn i Stavanger.

I siste halvdel av 1400-tallet ble kirker med sentralplan vanlig i Nord-Italia og utgjør ifølge Kari Hoel et høydepunkt i renessansearkitekturen. [[Leon Battista Alberti]] beskrev ni basisfigurer for idealkirken, åttekanten var en av disse sammen med firkanten, sekskanten, tikanten og tolvkanten. Sebastiano Serlio beskrev flere kirker med sentralplan og åttekantformen var blant disse sammen med sekskant og symmetrisk (gresk) korsform.<ref>Hoel, Kari: ''Monumentalarkitektur i Oslo''. Vigmostad & Bjørke, 2008. ISBN 9788241904905</ref> Da Firenzes arkitekter på 1400-tallet ville gjenopplive idealene fra antikken tok de utgangspunkt i den åttekantede, strengt symmetriske sentralbygningen [[Battistero di San Giovanni]].<ref>Bringeland, Sjur Haga: Kjempa David. ''Dag og tid'', 26. august 2016, s. 24.</ref>

=== Kirketyper etter reformasjonen ===
Fra middelalderen og utover har langkirker eller korskirker vært nesten enerådende i vestkirken. I barokktiden åpnet man kirkerommet arkitektonisk og runde, ovale eller polygone former ble brukt. [[Martin Luther]] innredet selv det første lutherske kirkerommet i slottskapellet i [[Torgau]] i 1544 og plasserte der prekestolen på langveggen hevet over forsamlingen.<ref name="Sormoen" /> Åttekantformen passet godt til den reformerte kirkes krav om et åpent kirkerom med menigheten samlet omkring alteret.<ref name="Christie" /> Leonard Christoffer Sturm, professor i arkitektur i Frankfurt, argumenterte i 1712 for at i lutherske kirker burde hele menigheten se og høre presten godt. Kirkerommet burde være uten søyler. Sturm foreslo å plassere prekestolen rett over alteret og orgel over der igjen midt på langsiden i et rektangulært kirkerom. Kongsberg kirke fulgte som den første i Norge dette prinsippet men innenfor et korsformet plan. Flere åttekantkirker ble senere oppført etter samme prinsipp med åpne kirkerom og prekestolsalter.<ref name=":4" /> Den tidligere Hopen kirke på Smøla hadde prekestolen over alteret på en av kortveggen og var trolig den første i Norge med slikt arrangement.<ref name="Pedersen" /> I Grytten kirke er alteret med prekestol rett over satt på samme gulvplan som tilhørernes stolerader og med disse tett inntil slik at prest og menighet samles bedre enn med mange andre kirketyper.<ref name="Vreim1939" />
[[Fil:Suecia 1-027 ; Hedvig Eleonora kyrka.jpg|thumb|[[Jean de la Vallée]]s forslag til Hedvig Eleonora kirke i Stockholm.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1962 | tittel = Norges kirker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103007739 | side = }}</ref>]]
Inspirasjonskilden til de første oktogonale kirkene i Trondheim er trolig andre steder i det lutherske Europa der åttekantformen var tatt i bruk. I Nederland ble den reformerte kirken i Willemstad, [[Noord-Brabant]], det første protestantiske kirkebygg i Nederland, oppført i åttekantform med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.<ref>Kleinbauer, W. Eugene (1989): ''Modern perspectives in Western art history. An anthology of twentieth-century writings on the visual arts''. Toronto : University of Toronto Press; Medieval Academy of America, s.318. ISBN 0802067085</ref> Fra 1597 og utover ble det bygget flere slike kirker i det protestantiske Nederland.<ref name="Hosar1992" />

Innenfor [[Den reformerte kirke|de reformerte kirkesamfunn]] på kontinentet var det vanlig at koret ble avstengt og at nye kirker ble bygget uten kor, og menigheten samlet seg om prekestolen. De lutherske kirkebyggene inntar i denne perioden en mellomstilling mellom katolske og reformerte bygg, og i de lutherske kirkene var fortsatt alteret og alterringen viktig.<ref name="Sormoen" />

Plantypen kom til Danmark ved at [[Frederiksberg kirke]] ble bygget av hollenderen [[Felix Dusart]] - Dusart etterlignet en kirke i sin nederlandske hjemby (Pedersen oppgir at det var St.Anna-Paroiche i Friesland oppført i 1682, som i sin tur hadde kirken i Willemstad som utgangspunkt<ref name="Pedersen" />). Frederiksberg kirke regnes i sin tur som forbilde for blant annet den åttekantede sentralkirken i [[Rellingen]] ([[Kreis Pinneberg]]), et av de viktigste barokkbyggene i [[Schleswig-Holstein]]. Rellingen kirke har prekestolsalter som flere av de norske åttekantkirkene.<ref name="Hosar" /> På 1700-tallet ble det bygget flere åttekantkirker i Tyskland.<ref name="Hosar1992" />

[[Johan Christopher Hempel]] som bygde Hospitalskirken var trolig hollender og det var fra Nederland åttekantformen spredte seg til protestantisk kirkearkitektur i Nord-Europa. Grankvist mener at åttekantformen er i tråd med hollandske tradisjoner etter reformasjonen.<ref name="Grankvist" /> Nederland var omkring 1600 og senere et sentrum for reformert kirkebygging.<ref>''Vår kulturarv.'' Bind 3. København, Forlaget for faglitteratur, 1965.</ref>

Den første oktogonale kirken i Sverige ble oppført i 1717 etter de to kirkene i Trondheim. Åttekantformen kom til Nord-Sverige fra Finland og [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] var trolig ikke inspirasjon for den svenske kirkebyggeren [[Hans Biskop]] som introduserte formen i Sverige, ifølge Grankvist. De tidlige mangekantede kirkene i Sverige hadde klokkestøpul, mens Hospitalskirken fikk klokkene i en takrytter.<ref name="Grankvist" />

I England ble noen få åttekantede [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] kirker oppført på 1700- og 1800-tallet. Blant annet St Martin's Church (1758), [[Stoney Middleton]] ([[Derbyshire]]), og St. James (1821) i [[Teignmouth]] ([[Devon]]).<ref>{{Kilde bok|tittel=Liturgical Space: Christian Worship and Church Buildings in Western Europe 1500–2000|etternavn=Yates|fornavn=Nigel|utgiver=Ashgate|år=2008|isbn=9780754657958|utgivelsessted=Aldershot|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Historie i Norge ==
[[Fil:Gamlekyrkja Vrådal.jpg|mini|Gamlekirken i Vrådal kan ha vært den første åttekantkirken i Norge.]]
I Norge slo de polygone formene gjennom etter byggingen av [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken i Trondheim]] med en oktogonal grunnform. Ved planleggingen av Hospitalskirken ble ulike varianter av både korsplan og åttekantplan vurdert, men kildene gir ikke nærmere informasjon om argumentene for og mot forslagene.<ref name="Hosar" /> Etter kort tid ble Bakke kirke oppført med lignende fasong. Den lutherske liturgis krav til bedre tilhørerforhold var trolig en vesentlig grunn for valg av åttekantformen. De mange oktogonale kirkene på 1700- og 1800-tallet i Norge er trolig oppført helt eller delvis etter mønster av Hospitalskirken.<ref name="Trondhjems">{{Kilde bok|tittel = Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim|etternavn = Trondhjems arkitektforening|fornavn = |utgiver = Trondhjems arkitektforening|år = 1999|isbn = 8299543304|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Bare en liten prosent av kirkene fra 1700-tallet ble oppført med åttekantet grunnplan, men ingen planform avspeiler så klart tidens strømninger og gudstjenestidealet ifølge Sørmoen.<ref>{{Kilde bok|tittel=1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge)|etternavn=Sørmoen|fornavn=Oddbjørn|utgiver=Arfo|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

I de neste 200 år ble en serie kirker oppført i oktogonal form med [[barokk]] eller [[Klassisistisk arkitektur|neoklassisistisk]] stil, for det meste i Midt-Norge. Ved siden av den generelle moten på den tiden kan oktogonen i [[Nidarosdomen]] ha hatt betydning for denne trenden. Det var særlig innenfor Nidaros bispedømme/Trondheim stift åttekantformen (og den eldre Y-formen) ble tatt i bruk først.<ref name="Christie" /> Trondhjems stift omfattet frem til 1804 Nord-Norge, Trøndelag, [[Romsdal]] og [[Nordmøre]] ([[Sunnmøre]] ble overført til Bjørgvin i 1622). Med den religiøse vekkelsen og romantikken på 1800-tallet ble den tradisjonelle langkirken på nytt et ideal.<ref name="Saether1990" /> På 1800-tallet var åttekantformen en hovedtype ved siden av langkirke og korskirke.<ref>{{Kilde bok|tittel=Der Gud og menneske møtes. Et historisk studium av forholdet mellom arkitektur og kontekst, hellighet og alminnelighet i kirkearkitekturen|etternavn=Haraldstad|fornavn=Olaf Huuse|utgiver=Det teologiske menighetsfakultet (masteroppgave)|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|+Åttekantkirker etter periode
|-
! scope="col" style="width:150px;"|
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1701–1800
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1801–1850
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1851–1900
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1900–1940
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1945–1964
! scope="col" style="text-align:right; width:50px;"|1965–2004
|-
| Antall ifølge Muri<ref name="Muri" /> og Sæther<ref>Sæther, Arne (2005). [http://www.kirkekonsulenten.no/siste.htm Kirkebygging i nyere tid]; kirkekonsulenten.no, lese 5. oktober 2013.</ref> || 10 || 38 || 26 || 0 || 7 || 0 
|-
| % av total|| 8 || 28 || 5 || 0 || 5 || 0 
|-
| Antall i denne artikkelen|| 15|| 44 || 27 || 0 || 8 || 1 
|}

=== Spredning fra Trondheim ===
I 1724 ble det bygget en oktogonal kirke på [[Øye kirke (Surnadal)|Øye i Surnadal]]. Kirken er borte men blir beskrevet som en langaktig åttekant om lag som [[Ålvundeid kirke]].<ref>[[Hans Hyldbakk|Hyldbakk, Hans]]: ''Bygdesoge for Surnadal.'' Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.</ref> I 1749 kom en lignende kirke i [[Hopen kirke|Hopen på Smøla]] etter ønske av godseieren i Trondheim. Åttekantkirken i Hopen var trolig uten separat kor og hadde som den første i Norge prekestolen over alteret.<ref name="Pedersen" /> [[Vassås kirke (Bindal)|Vassås]] og [[Dolstad kirke|Dolstad]] kirker på Helgeland er blant de eldste utenfor Trondheim og begge ble oppført av Nils Bech (Beck) fra Trondheim.<ref name="Munch" /> Dolstad skal være bygget etter mønster av [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i byggmester Bechs hjemby – «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende».<ref name="MJD" />

[[Norddal kirke]] fra 1782 var den første åttekantkirken på [[Sunnmøre]]. Byggmesteren (som trolig var arkitekt for kirken) reiste til Trøndelag for å se på aktuelle kirkebygg som mønster for ny kirke i Norddal. I «nærheten» av Trondheim fant de en kirke de likte godt og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var trolig [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] de kopierte, men det kan også ha vært [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] som da lå i [[Strinda]]. I årene etter ble flere kirker med samme fasong oppført i nærheten av Norddal, på Sunnmøre (for eksempel [[Stordal gamle kirke]]), i Nordfjord ([[Innvik kirke]]), og i [[Tresfjord kirke|Tresfjord]] i Romsdal.<ref>''Grunn og gror. Kultursoge''. Norddal bygdebøker, band IV. Valldal, 1976. ISBN 8271010344</ref> [[Grosch]]' utkast til [[Ulstein kirke]] (1848) hadde åttekantet grunnplan med stavkirkeformer. Grosch kopierte ifølge Eldal den oktogonale planformen fra den lokale tradisjon på Nordvestlandet slik den fremgikk av forslag han fikk tilsendt.<ref name="Eldal" />

=== Røros-skolen ===
[[Fil:Røros Church (2).jpg|mini|Den særpregede [[Røros kirke]] er størst av åttekantkirkene i Norge]]
Røros kirke (1784) var en ny type åttekantkirke. Røros kirke er den første bygget i stein, den er mye større enn de eldre og åttekanten er mer langstrakt. Røros kirke har dessuten tårn for enden av skip med våpenhus i tårnfoten (i stedet for takrytter).<ref name="Hosar" /> Kirken på Røros hadde [[Kongsberg kirke]] som klart forbilde.<ref>{{Kilde bok|tittel = «Bergstadens Ziir; Røros kirke. Tilstand og tiltak». Rapport 1.|etternavn = Brænne|fornavn = Jon|utgiver = [[NIKU]]|år = 2003|isbn = 82-8101-000-2|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>

[[Sør-Fron kirke]] avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. [[Svend Aspaas|Byggmester Aspaas]] kom fra Røros der han medvirket i bygging av kirken et par år tidligere. Froninger som hadde deltatt i krigen om Slesvig-Holstein, andre bereiste bønder, prester og offiserer med tysk bakgrunn kan også ha bragt nye ideer til Gudbrandsdalen.<ref name="Skrondal" /> Hosar konkluderer med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt.<ref name="Hosar1992" />

[[Klæbu kirke]] ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.<ref name="Hosar" /> Ifølge Fett ble en del senere kirker i Oppland ([[Jevnaker kirke|Jevnaker]], [[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot]] og [[Gamle Hunn kirke|Hunn]]) påvirket av Vang kirke.<ref name="Fett" /> [[Svend Aspaas]] laget trolig den modellen som ble «sendt i en sekk» til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Samme modell skal ha blitt brukt for Hunn og Jevnaker kirker.<ref>{{Kilde bok|tittel = Vest-Oppland og Valdres|etternavn = Alm|fornavn = Jens M.|utgiver = Gyldendal|år = 1982|isbn = 8205131937|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> [[Grytten kirke]] i [[Rauma kommune|Rauma]] skal ha hatt Sør-Fron kirke som modell. Munch mener at det var Røros kirke som for alvor introduserte den oktogonale formen og Røroskirkens form ble overført til trekonstruksjon i bygdene rundt, i Trøndelag, på Møre, i Nord-Norge og på Sørlandet.<ref name="Munch" /> I Tynset kirke er Røroskirkens form overført til tømmer og i mindre skala,<ref name="Pedersen" /> kirker med denne formen omtales som Røros-typen.<ref name="Vreim1939" /> Svend Aspås tegnet Stor-Elvdal kirke og denne dannet trolig mønster for [[Tolga kirke]] som sønnen Rasmus Aspås tegnet i 1840.<ref name="Pedersen" />

=== Agder ===
Med unntak av den første oktogonale kirke i [[Flekkefjord kirke|Flekkefjord]] (1790), ble kirkeformen tatt sent i bruk i Agder og da med et tydelig særpreg.<ref name="Fett" /> Etter 1825 ble det reist 10 åttekantkirker i de indre bygdene i Agder. [[Hornnes kirke]] (1828) ble bygget med utgangspunkt i [[Lars Larsen Forsæth]]s tegning av Klæbu kirke. Hornnes kirke ble deretter forbilde for flere av de andre kirkene der. Blant annet er [[Årdal kirke (Bygland)|Årdal (Bygland)]], [[Hægeland kirke|Hægeland]] og [[Mykland kirke|Mykland]] kirker oppført etter mønster av Hornnes eller etter samme tegning, men byggmesterne gjorde til dels sine egne endringer.<ref name="SNilsen" /><ref>{{Kilde bok
 | ref= 
 | forfatter= Anonym (Jon Åsen?)
 | redaktør= 
 | utgivelsesår= 1930
 | artikkel=
 | tittel= Hægelands kyrkje gjennom 300 år
 | bind=
 | utgave=
 | utgivelsessted=Kristiansand
 | forlag=Skriftnemnda
 | side=
 | isbn=
 | id=
 | språk=
 | kommentar=Trykt i Agder Tidends prenteverk
 | url=http://www.nb.no/nbsok/nb/67fd0b3b13ce0089dc473dfeb8cd37d6?index=0#0
 }}</ref>

=== Statlig styring ===
De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode».<ref name="Muri" /><ref name="SNilsen" /> Det var kongen som kirkens overhode som formelt skulle godkjenne kirkebygging, men søknaden inneholdt vanligvis lite eller ingenting om byggets utforming, den handlet mest om finansiering og materialbruk. Kirkebyggeren, presten og den som finansierte bygget bestemte i stor grad byggets utseende. Sørmoen antar at byggmestrene, som var spesialisert på den en kirketype, ble valgt etter at byggets utforming var avgjort. Etter 1814 ble saker som gjaldt kirkebygg flyttet fra kanselliet i København til kirkedepartementet i Christiania, og godkjenningsprosessen ble mer byråkratisk og utformingen av kirkene i større grad styrt av embetsverket.<ref name="Sormoen" /> Utover på 1800-tallet kom det profesjonelle arkitekter inn i norsk kirkebygging, med [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] som en av de første. Arkitektenes mønstertegninger ble brukt over hele landet. [[Christian H. Grosch|Grosch]] tegninger ble blant annet brukt for [[Begnadalen kirke|Begnadalen]], [[Hval kirke|Hval]], [[Rogne kirke|Rogne]] og flere andre kirker. Midt på 1800-tallet ble også åttekantkirkene påvirket av [[historismen]], enkelte åttekantkirker var inspirert av stavkirker.<ref name="Eldal" />

Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i soknet. De mange hundre kirkene fra andre halvdel av 1800-tallet er derfor relativt store. Det ble bygget mange åttekantkirker etter 1851, men kirkebyggingen på siste halvdel av 1800-tallet var ellers dominert av de norske enskipede langkirkene.<ref name="Muri" />

Etter andre verdenskrig ble det oppført noen få åttekantede kirker,<ref name=":4" /> blant annet [[Hasvik kirke]] til erstatning for den som ble [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|brent under evakueringen]]. Den oktogonale [[Sørreisa kirke]] som brant i 1987 var oppført etter mønster av [[Dverberg kirke]]. Nye kirke ble oppført i 1992 der det kvadratiske grunnplanet omslutter et åttekantet kirkerom som gjenspeiler den tapte kirken..<ref name="arkitekturguide.uit.no">{{Kilde www|tittel = Sørreisa hovedkirke|url = http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=1074&l=norwegian|verk = arkitekturguide.uit.no|besøksdato = 2015-12-03|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208110610/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=1074&l=norwegian|arkivdato = 2015-12-08}}</ref>

=== Tapte bygg ===
Alt i 1686 ble det på [[Vrådal kirke|Roholt i Vrådal]] oppført en åttekantkirke (før Hospitalskirken fra 1705), det var en laftet kirke som erstattet en stavkirke fra middelalderen.<ref>[http://www.soge.kviteseid.no/lag/kulturminne/vradal/den-gamle-kyrkjegarden/ Gamlekyrkja]; Kviteseid historielags nettsider, lest på nett 4. mai 2013.</ref> Vrådal gamle kirke var en ren åttekant i tømmer med påbygd våpenhus og senere utvidet med påbygg for kor. Den hadde et bratt åttekantet tak med åttekantet takrytter og høyt spir. Det var ingen søyler ned i kirkerommet, slik at spiret ble støttet av svære bjelker som hvilte på ytterveggene og var lagt i et stort kryss midt over kirkerommet. Det er uvisst hvordan denne uvanlige formen kom til en liten bygd i øvre Telemark.<ref>Nordbø, Halvor (1970): Vrådals gamle kyrkje. I: ''Årbok for Telemark'', 1970.</ref> Kirken i Vrådal skal ikke ha påvirket senere åttekantede kirkebygg.<ref name="Skrondal" /> Ifølge Grankvist har kirken i Vrådal blitt omtalt både som åttekantet og sekskantet, og Grankvist tror den kanskje var sekskantet slik at Hospitalskirken likevel er den første med denne formen i Norge.<ref name="Grankvist" />

Bilder av [[Namsos]] første kirke kan vise et åttekantet bygg. «Viks kirke i Fosnes» ([[Otterøy kirke]]) tegnet av Grosch skal ha vært nokså lik. Menigheten tok seg ikke råd til arkitekt og brukte Linstows tegninger som utgangspunkt Det halvferdige bygget ble ødelagt av orkan i 1858, fullført i 1869 og bygget gikk tapt ved bybrannen i 1872.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildrum, Jon | utgivelsesår = 1995 | tittel = Namsos-boka: glimt fra byens historie gjennom 150 år | isbn = 8291134103 | utgivelsessted = Namsos | forlag = Nye Hojem trykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015113008056 | side = 98}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aavatsmark, O. S. | utgivelsesår = 1914 | tittel = Namsos: byens anlæg og utvikling | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015021108092 | side = 234–238}}</ref> Ifølge Sigurd Muri var den første kirken i Namsos en langkirke.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Muri, Sigurd | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norske kyrkjer | isbn = 8252117260 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808081 | side = }}</ref>

[[Werner Christie (1746–1822)|Werner Hosewinckel Christie]] oppførte en åttekantet kirke (ferdig 1796) på sin eiendom [[Wernersholm]] sør for Bergen. Bygget hadde murer av gråstein som var dekket av en blanding av papir og kalk (en slags [[pappmasjé]]), dekorasjoner innvendig var også av dette materialet. Kirkebygget forfalt og ble revet tidlig på 1800-tallet av neste eier.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Kultursafari rundt Nordåsvannet | utgivelsessted = Solheimsviken | forlag = Bergen kommune, Landås/Løvstakken kulturkontor | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000112 | side = }}</ref> Christies privatkirke var 13 meter i tverrmål skal ha hatt plass til 800 personer.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Nordåsvannet: en kulturhistorisk revy med aktuelt point | isbn = 82990404618 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Den Bergenske avdeling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110208179 | side = }}</ref> Øvrige tapte bygg fremgår av tabellen der den siste som ble ødelagt var Sørreisa kirke som brant i 1987.

{| class="wikitable sortable"
|+Revne eller ødelagte åttekantkirker<ref name="Christie" />
! Sted
! År oppført
! År tapt
! Fylke
! Bilde
! Nåværende bygg
! Merknad
|-
|Vrådal i [[Kviteseid]]
||1686
||1887
||Telemark
|[[Fil:Gamlekyrkja Vrådal.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Vrådal kirke]]
||Kan ha vært sekskantet<ref name="Grankvist" />, ny langkirke ble satt annet sted
|-
|Øye i [[Surnadal]]
||1724
||1871
||Møre og Romsdal
|
||[[Øye kirke (Surnadal)|Øye kirke]]
||Beskrevet som «tønnebygning»<ref>Dietrichson, L. (1888): ''Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden.'' Kristiania: Malling.</ref> eller langaktig åttekant med takrytter (sentraltårn).<ref>Hyldbakk, Hans: ''Bygdesoge for Surnadal.'' Del 1. Utgitt av Surnadal kommune, 1957.</ref> Revet.
|-
||[[Undrumsdal]]
||1730
||1882
||Vestfold
|[[Fil:Undrumsdal gamle kirke.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Undrumsdal kirke]] 
||Enkel åttekant med takrytter, revet på grunn av størrelse og tilstand
|-
||Hopen på [[Smøla]]
||1749
||1891
||Møre og Romsdal
|
||[[Hopen kirke]]
||Det var en tømmerbygning med svakt langstrakt åttekant, prekestolalter.<ref name="Pedersen" /> Skadet lynet og forfallen, revet.<ref>Helland, Amund: ''Romsdals Amt byerne og herrederne.'' I serien Norges land og folk. Kristiania: Aschehoug, 1911</ref>
|-
||[[Flekkefjord]] 
||1790
||1833
||Vest-Agder
|
||[[Flekkefjord kirke]]
||Erstattet av ny åttekantkirke fra 1833. Takrytter og tilbygg for kor.<ref name="Ringard">{{Kilde bok|tittel = Flekkefjords historie|etternavn = Ringard|fornavn = Morten|utgiver = Cammermeyer|år = 1942|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref>
|-
|[[Fana]]
|1796
|1830
|Hordaland
|[[File:Wernersholm Bernardus kirke (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
|[[Wernersholm]]
|Privatkirke i stein og kalk
|-
||[[Tiller]] i Klæbu sogn 
||1801
||1816
||Trøndelag
|
||[[Tiller kirke]]
||Tømmer, nokså lik Klæbu kirke. Tatt av jordskred 7. mars 1816.
|-
||[[Hareid]]
||1807
||1877
||Møre og Romsdal
|
||[[Hareid kirke]]
||Tømmer, langaktig som [[Ulstein kirke]] trolig takrytter, revet på grunn av ustabil grunn/fundament.
|-
|Smedhaugen i [[Svorkmo]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040408305|tittel=Kirker og kirkeliv|forlag=Utvandringsfestivalen 2000|utgivelsessted=[Orkdal]|side=|utgivelsesår=2000}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072307091|tittel=Vor kristne og humanistiske arv|forlag=Nidaros domkirkes restaureringsarbeider|isbn=9788276932034|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=2014}}</ref>
|1816
|1866
|Trøndelag
|
|[[Moe kirke]]
|Revet.
|-
||[[Målselv]]
||1820
||1883
||Troms
|
||[[Målselv kirke]]
||Avløst av ny kirke på samme sted.
|-
||[[Tiller]] i Klæbu sogn 
||1820
||1901
||Trøndelag
|
||[[Tiller kirke]]
||Langstrakt åttekant, overflødig på grunn av ny kirke i sognet og revet.<ref name="Pedersen" />
|-
||[[Gamle Hunn kirke]]
||1821
||1881
||Oppland
|[[Fil:Hunn gamle kirke.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Gjøvik kirke]]
||Revet på grunn av ny kirke på nytt sted
|-
||Arendal 
||1836
||1888
||Aust-Agder
|[[Fil:Arendal Trefoldighetskrk nr 2 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]]
||Den andre trefoldighetskirke på stedet, tegnet av [[Christian H. Grosch|Grosch]]. Utmurt bindingsverk. Separat klokketårn.<ref name="Hamran" />
|-
||[[Sørreisa]]
||1844
||1987
||Troms
|[[Fil:Sørreisa gml kirke fra NB U2 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Tømmervik kirke]] 
||Tømmer, enkel åttekant som [[Dverberg kirke]], brant 1987,<ref>{{Kilde www|tittel = Sørreisa – Store norske leksikon|url = https://snl.no/S%C3%B8rreisa|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2015-11-29}}</ref> den nye kirken har et kvadratisk omriss som omslutter et åttekantet skip på gamlekirkens plassering.<ref name="arkitekturguide.uit.no"/>
|-
||[[Kjelvik]]
||1851
||1882
||Finnmark
|[[Fil:Kjelvik kirke3 (cropped).jpg|frameless|upright=0.3]]
||
|| Enkel åttekant etter lett bearbeidet versjon av tegningene for [[Dverberg kirke]] (Grosch),<ref name="Hage"/><ref name=Løkke /><ref>{{Kilde www|tittel = DigitaltMuseum|url = http://digitaltmuseum.no/021015856222|verk = digitaltmuseum.no|besøksdato = 2015-12-20}}</ref> blåste ned og kirkestedet flyttet til [[Honningsvåg kirke|Honningsvåg]].<ref>{{Kilde www|tittel = Honningsvåg kirke – en av de få bygningene som stod igjen - Riksantikvaren|url = http://www.riksantikvaren.no/Prosjekter/Krigens-kulturminner/Utvalgte-krigsminner/Honningsvaag-kirke-en-av-de-faa-bygningene-som-stod-igjen|verk = www.riksantikvaren.no|besøksdato = 2015-12-20}}</ref>
|-
||[[Namsos]]
||1859
||1872
||Trøndelag
|[[Fil:Namsos kirke 1 T386 01 0010 cropped.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Namsos kirke]]
||Åttekantet med tårn i sørvest. Tapt i bybrann 27. juni 1872.
|-
||[[Begnadalen]]
||1859
||1957
||Oppland
|[[Fil:BegnadalenKirke-til1957.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Begnadalen kirke]]
||Tømmer, med takrytter, tegnet av Grosch, bygget over samme lest som Rogne kirke. Brant ned 1957.
|-
||[[Kirkenes]]
||1862
||1944
||Finnmark
|[[Fil:Kirkenes gamle kyrkje Wilse.jpeg|frameless|upright=0.3]]
||[[Kirkenes kirke]]
||Tømmer, langstrakt åttekant, tårn, tegnet av Grosch, brant ved bombing før frigjøringen.
|-
|Hov i [[Sunndal]]<ref name="Romsdal sogelag, 2003, s.179">Romsdal sogelag, 2003, s.179</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Hov kirke 100 år : 1887–1987 | utgivelsessted = Sunndalsøra | forlag = Sunndal menighetsråd | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708177 | side = }}</ref>
||1864
||1885
||Møre og Romsdal
|[[Fil:Hov kirke gammel crop.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Hov kirke (Sunndalsøra)|Hov kirke]]
||Det var «avlang åttekant, like som den i [[Kleive kirke|Kleve utsokn til Bolsø]]»,<ref name="Romsdal sogelag, 2003, s.179"/> takrytter. Blåste ned.<ref>Hov kirke 100 år. 1887–1987. Utgitt av menighetsrådet. Sunndalsøra, 1987.</ref>
|-
||Plassen i [[Trysil]] 
||1879
||1904
||Hedmark
|[[Fil:Plassen kirke OM-00119U2.jpg|frameless|upright=0.3]]
||[[Plassen kirke]] 
||Tømmer, tegnet av Nordan, brant ned etter lynnedslag.
|}

== Arkitekter ==
[[Johan Christopher Hempel]], Trondheims «Byg- og Murmester», sto for Hospitalskirken og [[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]], de to eldste åttekantkirkene. Omkring 80 norske kirker ble oppført etter typetegning av [[Hans Ditlev Franciscus Linstow|Linstow]], blant disse er flere kirker i Agder ([[Flekkefjord kirke|Flekkefjord]], [[Hylestad kirke|Hylestad]], Sandnes [[Sandnes kirke (Bygland)|kirke]] og [[Sandnes kapell (Bygland)|kapell]], og [[Kvinesdal kirke|Kvinesdal]]) åttekanta. [[Wilhelm von Hanno]] fullførte [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] med utgangspunkt i tegninger av [[Alexis de Chateauneuf]]. Blant arkitektene for de andre kirkene er kjente arkitekter som Grosch og dessuten byggmestre, sogneprester og [[Riksforsamlinga på Eidsvoll|eidsvollsmenn]].

[[Fil:Kirketype, Grosch.jpg|thumb|300px|[[Christian H. Grosch]]' tegning av [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] i [[Ådal]]. Grosch laget tegninger til blant annet disse åttekantkirkene:<br />
• Tidligere [[Begnadalen kirke]]<br />
• [[Dverberg kirke|Dverberg]] i Andøy<br />
• [[Hidra kirke|Hidra]] i [[Flekkefjord]]<br />
• [[Hval kirke|Hval]] i [[Hallingby]]<br />
• [[Kilebygda kirke|Kilebygda]] i Skien<br />
• Tidligere [[Kirkenes kirke]]<br />
• [[Mo kirke (Nord-Odal)|Mo]] i Nord-Odal<br />
• [[Otterøy kirke|Otterøy]] i Namsos<br />
• [[Rogne kirke|Rogne]] i Øystre Slidre<br />
• [[Skåre kirke|Skåre]] i Haugesund<br />
• [[Tangen kirke (Stange)|Tangen]] i Stange<br />
• [[Tjugum kirke|Tjugum]] i Balestrand]]
Grosch' utkast til Ulstein kirke hadde høye, slanke takrytter etter mønster av [[Borgund stavkirke|Borgund]] og [[Heddal stavkirke|Heddal]] stavkirker på et oktogonalt grunnplan. Grosch' tegning ble ikke brukt for det endelig bygget, men forsøkene med stavkirkeformer ble gjenbrukt i mønstertegning laget for departementet i 1851 (utgitt 1854). De trykte mønstertegningene inneholdt også konstruksjonstegninger. Ifølge Eldal ble disse tegningene brukt 10-15 forskjellige steder hovedsakelig Vestlandet og Trøndelag.<ref name="Eldal" />

[[Svend Aspaas]] fra Røros ledet murarbeidet ved fullføringen av den store åttekantede kirken på Røros (1779–1784). Etter suksessen med Røros kirke sendte bergverket ham i 1784 til [[Falun]] for at han skulle lære mer om byggeteknikk.<ref name="Guldal"/> Deretter bygget Aspås Sør-Fron (1786–1792) og han tegnet den åttekantede trekirken i [[Stor-Elvdal]]. Den store steinkirken i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang]] ble tegnet av sognepresten [[Abraham Pihl]] og arbeidet fullført av Svend Aspås. Hans sønn, Rasmus Aspaas tegnet [[Tolga kirke]]. Peder Ellingsen medvirket sammen med Svend Aspaas til Røros kirke og bygget et par år senere Tynset kirke.<ref name="Fett" />

[[Ulstein kirke]] og [[Stordal gamle kirke]] ble tegnet av de respektive sogneprester. Mens [[Innvik kirke]] ble tegnet av byggmester [[Elling Olsson Valbø]],<ref>[https://kirkesok.no/kirke/144900201 Innvik kyrkje] på [[Kirkesøk]]</ref> eidsvollsmannen fra [[Ørskog]]. I Ørskog var det [[Leikanger kirke (Herøy)|en åttekantkirke]] fra 1807 (flyttet til Herøy i 1872), Elling Valbø regnes som arkitekt for dette bygget og var dessuten byggmester for den tidligere [[Hareid kirke]] (som skal ha blitt tegnet av sognepresten). Bonde og håndverker Ole Pedersen Tøfte var byggmester for [[Romfo kirke|Romfo]] og [[Ålvundeid kirke|Ålvundeid]] kirker i [[Sunndal]].<ref>[https://archive.today/20140323185708/http://www.nordmore.museum.no/artikkel.aspx?MId1=1801&AId=786 Flatvadbygdas bygdeoriginaler] Jarle Stavik, Nordmøre museum, publisert 8. april 2009, lest 23. mars 2014.</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter= Alf Henry Rasmussen | redaktør= | utgivelsesår= 1993 | artikkel= Ålvundeid kirke| tittel= Våre kirker. Norsk kirkeleksikon | utgivelsessted=Kirkenær | forlag=Vanebo forlag | side=277 | isbn=82-75-27022-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543?page=278}}</ref>

[[Anders Thorsen Syrtveit|Anders «Kirkebygger» Syrtveit]] bygde blant annet åttekantkirkene [[Hylestad kirke|Hylestad]], [[Hægeland kirke|Hægeland]], [[Sandnes kirke (Bygland)|Sandnes]] og [[Årdal kirke (Bygland)|Årdal]] i Agder. [[Hægebostad kirke]] ble planlagt av sogneprest Hald og tegningene godkjent av Grosch med mindre merknader.

Den senere eidsvollsmannen [[Lars Larssen Forsæth|Lars Forseth]] var arkitekt for [[Klæbu kirke]] og er sammen med Svend Aspås oppført som opphavsmann til [[Støren kirke]]. Forsæths tegninger av Klæbu kirke var også grunnlag for [[Hornnes kirke]], som i sin tur var modell for flere åttekantkirker i Agder.<ref name="SNilsen" />

== Utbredelse ==
I perioden 1750–1830 ble det oppført 230 kirker i Norge. Av disse var 35 åttekantede, 62 hadde langplan og 110 hadde korsplan. Halvparten av åttekantkirkene (17) ble oppført i daværende Trondheim stift. Senere ble planformen også vanlig i Agder.<ref name="Hosar" /> Av 13 kirkebygg oppført i Møre og Romsdal i perioden 1800–1850 er 11 oktogonale.<ref>Bjørn M. Siem: Kirkeliv og kirker. ''Møre og Romsdal''. Oslo: Gyldendal, 1977.</ref>

Blant åttekantkirkene er tre steinkirker blant landets største kirkebygg: [[Røros kirke|Røros]] (1640 sitteplasser), [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] ({{formatnum:1000}} plasser, tidligere {{formatnum:1200}}), og [[Vang kirke (Ridabu)|Vang]] ({{formatnum:1000}} plasser). [[Tynset kirke]] er med 700 plasser<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1993 | tittel = Våre kirker: norsk kirkeleksikon | isbn = 8275270227 | utgivelsessted = Kirkenær | forlag = Vanebo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543 | side = 612}}</ref> den største blant trekirkene. [[Flekkefjord kirke|Flekkefjord]] og [[Stor-Elvdal kirke|Stor-Elvdal]] kirker er også oppgitt til over 600 plasser. Harry Fett antar at [[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot kirke]] er tømmerarkitekturens største bygg.<ref name="Fett" />
[[Fil:Tynset kyrkje01.jpg|mini|[[Tynset kirke]] er en av de største åttekantkirken i tømmer og bygd med Røros kirke som forbilde.{{Foto|PerPlex}}]]
Listen her omfatter 80 eksisterende oktogonale kirker og 14 som er borte. Disse fordeler seg slik på fylker med antall nåværende og totalt medregnet tapte bygg:

{| class="wikitable sortable mw-collapsible"
!scope="col" colspan="3"|Antall kirkebygg etter fylke.
|-
! Fylke
! Nåværende
! Medregnet tapte
|-
|Oslo
|1
|1
|-
|Hedmark
|7
|8
|-
|Oppland
|7
|8
|-
|Buskerud
|2
|2
|-
|Vestfold
|1
|2
|-
|Telemark
|1
|2
|-
|Aust-Agder
|7
|8
|-
|Vest-Agder
|5
|6
|-
|Rogaland
|2
|2
|-
|Hordaland
|1
|1
|-
|Sogn og Fjordane
|4
|4
|-
|Møre og Romsdal
|16
|20
|-
|Trøndelag
|14
|17
|-
|Nordland
|9
|9
|-
|Troms
|1
|2
|-
|Finnmark
|2
|4
|-
|'''I alt'''
|'''80'''
|'''94'''
|}

{{-}}

== Liste over oktogonale kirker i Norge ==
Liste med fylke, arkitekt og årstall for oppføring av bygget. For bygg som er flyttet gjelder årstallet første oppføring. Opplysningene er hentet fra artikkelen for det enkelte kirkebygg.

{| class="wikitable sortable" border="1"
|+Liste over eksisterende bygg etter år og fylke.
! Bygg
! År oppført
! Fylke
! Bilde
! Arkitekt
! Merknad
|-
|[[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo
|1858
|Oslo
|[[Fil:Trefoldighetskirken Oslo.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Chateauneuf/von Hanno
|Korskirke/åttekant, mur/tegl
|-
|[[Tynset kirke]] 
|1795
|Hedmark
|[[Fil:Tynset kyrkje01.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Ellingsen
|prekestolalter
|-
|[[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] 
|1810
|Hedmark
|[[Fil:Vang Kirke (Ridabu) fra syd.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Abraham Pihl|Pihl]]
|[[Svend Aspaas|Aspaas]] byggmester. Mur
|-
|[[Stor-Elvdal kirke]]
|1821
|Hedmark
|[[Fil:Stor-Elvdal kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Svend Aspaas|Aspaas]]
|
|-
|[[Tolga kirke]]
|1840
|Hedmark
|[[Fil:Tolga Kirke crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Aspaas, Rasmus/Berg, John E.
|prekestolalter
|-
|[[Åsmarka kirke]] i Ringsaker 
|1859
|Hedmark
|[[Fil:Åsmarka kirke.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Jacob Wilhelm Nordan|Nordan]]
|
|-
|[[Mo kirke (Nord-Odal)|Mo kirke]] i Nord-Odal
|1864
|Hedmark
|[[Fil:Mo kirke i Nord-Odal.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Tangen kirke (Stange)|Tangen kirke]] 
|1862
|Hedmark
|[[Fil:Tangen church.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Sør-Fron kirke]] 
|1792
|Oppland
|[[Fil:Sør-Fron kirke 2 crop.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Svend Aspaas|Aspaas]]?
|Mur; Aspaas var byggmester; prekestolalter
|-
|[[Åmot kirke (Nordre Land)|Åmot kirke]] i Nord-Torpa
|1823
|Oppland
|[[Fil:AamotkirkeTorpa2.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Abraham Pihl|Pihl]]
|prekestolalter
|-
|[[Jevnaker kirke]]
|1834
|Oppland
|[[Fil:Jevnaker kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Abraham Pihl|Pihl]]/Aspaas?
|prekestolalter
|-
|[[Rogne kirke]] i [[Øystre Slidre]]
|1857
|Oppland
|[[Fil:Rogne Church.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Svatsum kirke]] i Gausdal
|1860
|Oppland
|[[Fil:Svatsum kirke.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Otto Hjort Friis|Friis]]
|
|-
|[[Nordberg kirke (Skjåk)|Nordberg kirke]] i [[Skjåk]]
|1864
|Oppland
|[[Fil:Nordberg-kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Jacob Wilhelm Nordan|Nordan]]
|
|-
|[[Bøverdal kirke]]
|1864
|Oppland
|[[Fil:Bøverdal church crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Rusten
|
|-
|[[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] i [[Ådal]]
|1860
|Buskerud
|[[Fil:Nes kirke, Nes i Ådal.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Hval kirke]]
|1862
|Buskerud
|[[Fil:Hval kirke II.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|typetegning som Rogne?
|-
|[[Langestrand kirke]] i Larvik
|1818
|Vestfold
|[[Fil:Larvik Langestrand kirke modified.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Hans Christian Lind|Lind]]
|
|-
|[[Kilebygda kirke]]
|1859
|Telemark
|[[Fil:Kilebygda.kirke.15.07.08.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Årdal kirke (Bygland)|Årdal kirke]] i [[Bygland]]
|1828
|Aust-Agder
|[[Fil:Årdal kirke, Aust-Agder - Riksantikvaren-T200 01 0001.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Anders Thorsen Syrtveit|Syrtveit]]
|prekestolalter
|-
|[[Hornnes kirke]] 
|1828
|Aust-Agder
|[[Fil:Hornes kirke.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Forsæth
|
|-
|[[Mykland kirke]]
|1832
|Aust-Agder
|[[Fil:Mykland kirke IMG 6273.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Olsen
|
|-
|[[Hylestad kirke]] i Valle
|1838
|Aust-Agder
|[[Fil:Hylestad kyrkje300.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Anders Thorsen Syrtveit|Syrtveit]]
|«[[Linstow]] type»
|-
|[[Sandnes kirke (Bygland)|Sandnes kirke]] i Bygland
|1844
|Aust-Agder
|[[Fil:Bygland Sandnes kyrkje crop.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Anders Thorsen Syrtveit|Syrtveit]]
|typetegning av [[Linstow]]
|-
|[[Herefoss kirke]] i Birkenes
|1865
|Aust-Agder
|[[Fil:Herefoss kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Jacob Wilhelm Nordan|Nordan]]
|
|-
|[[Sandnes kapell (Bygland)|Sandnes kapell]] i Bygland
|1949
|Aust-Agder
|[[Fil:Sandnes kapell.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Tallaksen
|
|-
|[[Hægeland kirke]] i Vennesla
|1830
|Vest-Agder
|[[Fil:Haegeland kirke2 crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Anders Thorsen Syrtveit|Syrtveit]] (byggmester)
|[[Hornnes kirke]] som mønster
|-
|[[Flekkefjord kirke]]
|1833
|Vest-Agder
|[[Fil:Flekkefjord kirke.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Linstow]]
|
|-
|[[Kvinesdal kirke]]
|1837
|Vest-Agder
|[[Fil:Kvinesdal kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]]
|
|-
|[[Hægebostad kirke]]
|1844
|Vest-Agder
|[[Fil:Hægebostad krirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]], Hald
|
|-
|[[Hidra kirke]] i [[Flekkefjord]]
|1854
|Vest-Agder
|[[Fil:Hidra kirke, Vest-Agder - Riksantikvaren-T217 01 0133.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|korsform/åttekant
|-
|[[Skjold kirke (Vindafjord)|Skjold kirke]]
|1998
|Rogaland
|[[Fil:Skjold kyrkje.jpg|frameless|upright=0.35|Skjold kirke <small>foto Jarle Vines</small>]]
|Nils Vikanes
|betong
|-
|[[Skåre kirke]] i Haugesund
|1858
|Rogaland
|[[Fil:Skåre kirke i Haugesund.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Samnanger kirke]]
|1851
|Hordaland
|[[Fil:Samnanger kyrkje.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Grønning
|basilikapreg
|-
|[[Innvik kirke]]
|1822
|Sogn og Fjordane
|[[Fil:Innvik kyrkje1.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Valbøe
|
|-
|[[Loen kirke]]
|1838
|Sogn og Fjordane
|[[Fil:Loen church.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent?
|-
|[[Lavik kirke]]
|1865
|Sogn og Fjordane
|[[Fil:Lavik kyrkje frå ferga.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Tjugum kirke]]
|1868
|Sogn og Fjordane
|[[Fil:2011-04-27 Tjugum kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|-
|[[Norddal kirke]]
|1782
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Norddal kirke crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Døving (byggmester)
|trolig etter modell av Hospitalskirken
|-
|[[Stordal gamle kirke]]
|1789
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Rosekyrkja mot nord.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Tønder (sogneprest)
|
|-
|[[Leikanger kirke (Herøy)|Leikanger kirke]] i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]]
|1807
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Leikanger kirke2.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Elling Olsson Valbø|Valbøe]]
|Flyttet dit 1873
|-
|[[Sandøy kirke]] 
|1812
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Sandøy Kirke, Møre og Romsdal.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|
|-
|[[Romfo kirke]] i Sunndal
|1821
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Romfo kirke 18.08.2013 cropped.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Tøfte (byggmester)
|prekestolalter
|-
|[[Tresfjord kirke]]
|1828
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Tresfjord kyrkje.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Kroken
|
|-
|[[Grytten kirke]]
|1829
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Grytten kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Aspaas?
|
|-
|[[Aukra kirke]]
|1835
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Aukra kirke fra KMB.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|
|-
|[[Stranda (Sløgstad) kirke|Stranda kirke]]
|1838
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Stranda kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|
|-
|[[Haram kirke]]
|1838
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Haram kirke fra KMB.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|mulig kopi av tidligere Hareid kirke
|-
|[[Geiranger kirke]]
|1842
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Geiranger kirkestad.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Klipe
|
|-
|[[Ålvundeid kirke]]
|1848
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Ålvundeid kyrkje (11867373135) (cropped).jpg|frameless|upright=0.35]]
|Tøfte (byggmester)
|
|-
|[[Ulstein kirke]]
|1849
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Ulstein kyrkje crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Hans Nicolai Wraamann|Wraamann]] (sogneprest)
|flyttet 1878
|-
|[[Kleive kirke]]
|1858
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Kleive kyrkje.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|typetegning av [[Grosch]]?
|-
|[[Sira kirke]]
|1869
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Sira kyrkje.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|muligens etter typetegning
|-
|[[St. Sunniva menighet (Molde)|St. Sunniva kirke]] i Molde
|1957
|Møre og Romsdal
|[[Fil:Katolsk-kirke-Molde crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|
|katolsk
|-
|[[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i Trondheim
|1705
|Trøndelag
|[[Fil:Hospitalskirken Trondheim.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Johan Christopher Hempel|Hempel]]
|
|-
|[[Bakke kirke (Trondheim)|Bakke kirke]] i Trondheim
|1715
|Trøndelag
|[[Fil:Bakke kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Hempel
|
|-
|[[Røros kirke]]
|1784
|Trøndelag
|[[Fil:Røros kirke entrance from street2.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Neumann(?)<br />
Hiorth?
|[[Svend Aspaas|Aspaas]] og Ellingsen murmestre; prekestolalter
|-
|[[Klæbu kirke]]
|1790
|Trøndelag
|[[Fil:Klæbu kirke.JPG|frameless|upright=0.35]]
|[[Lars Larsen Forsæth|Forsæth]]
|
|-
|[[Støren kirke]]
|1817
|Trøndelag
|[[Fil:Støren kyrkje 01.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Aspaas/Claus Forsæth
|prekestolalter
|-
|[[Hemne kirke]]
|1817
|Trøndelag
|[[Fil:Hemne kirke.JPG|frameless|upright=0.35]]
|«Jakob Kirkebygger»
|
|-
|[[Buvik kirke]]
|1819
|Trøndelag
|[[Fil:Buvik kyrkje Wilse.jpeg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent?
|arkitekt Aspaas eller Forsæth?<br />prekestolalter
|-
|[[Vinje kirke (Hemne)|Vinje kirke]] i [[Hemne]]
|1824
|Trøndelag
|[[Fil:Vinje kirke (Hemne) crop.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Konstum
|
|-
|[[Lønset kirke]]
|1863
|Trøndelag
|[[Fil:Lønset kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Rønningen
|
|-
|[[Stoksund kirke]]
|1825
|Trøndelag
|[[Fil:Stoksund kirke 0808.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Collett
|ombygget til delvis korskirke
|-
|[[Titran kapell]]
|1873
|Trøndelag
|[[Fil:Titran kapell (412-IMG 6705-002).jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|opprinnelig bedehus
|-
|[[Vinne kirke]] i Verdal 
|1817
|Trøndelag
|[[Fil:Vinne church 1.jpg|frameless|upright=0.35|foto: Kj. Lie]]
|ukjent?
|«Oluff kirkebygger»?
|-
|[[Otterøy kirke]]
|1858
|Trøndelag
|[[File:Otterøy Church.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Kristi krybbe kapell]]
|1959
|Trøndelag
|
|Helland-Hansen
|privat i Røyrvik
|-
|[[Vassås kirke (Bindal)|Vassås kirke]] 
|1733
|Nordland
|[[File:Vassås kirke, Nordland - Riksantikvaren-T393 01 0021 (cropped).jpg|frameless|upright=0.35|Vassås kirke 1905]]
|Ryjord
|-
|[[Dolstad kirke]]
|1735
|Nordland
|[[Fil:Dolstad k3.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Bech (byggmester)
|Korskirke/åttekant
|-
|[[Nesna kirke]]
|1880
|Nordland
|[[Fil:Nesna kirke 012.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Niels Stockfleth Darre Eckhoff|Eckhoff]]
|Korskirke/åttekant
|-
|[[Sandnessjøen kirke]]
|1882
|Nordland
|[[Fil:Sandnessjøen kirke - Kirche Sandnessjøen (cropped).jpg|frameless|upright=0.35]]
|
|Korskirke/åttekant
|-
|[[Ankenes kirke]] i Ofoten
|1842
|Nordland
|[[Fil:Ankenes kyrkje.jpg|frameless|upright=0.35]] 
|Julin
|
|-
|[[Dverberg kirke]]
|1843
|Nordland
|[[Fil:Dverberg kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Christian H. Grosch|Grosch]]
|
|-
|[[Hadsel kirke]]
|1824
|Nordland
|[[Fil:Hadsel kirke, Norway, 2006.jpg|frameless|upright=0.35]]
|ukjent
|prekestolalter
|-
|[[Hemnes kirke]]
|1872
|Nordland
|[[Fil:Hemnes kirke, Nordland - Riksantikvaren-T400 01 0034.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Niels Stockfleth Darre Eckhoff|Eckhoff]]
|korsplan med åttekant
|-
|[[Rødøy kirke]]
|1885
|Nordland
|[[Fil:Rødøy kirke i 1938.jpg|frameless|upright=0.35]]
|Grenstad, Digre
|korsform/åttekant, brannskadet 2009
|-
|[[Digermulen kirke]]
|1951
|Nordland
|[[File:Kanstadsamlingen - NMF010005-00005b (cropped).jpg|frameless|upright=0.35]]
|Nygaard og Schyberg
|Betong
|-
|[[Røssvoll kirke]]
|1953
|Nordland
|[[Fil:Røssvoll church 05.JPG|frameless|upright=0.35]]
|Nygård og Skyberg
|
|-
|[[Bardu kirke]]
|1829
|Troms
|[[Fil:Bardu kirke (2).jpg|frameless|upright=0.35]]
|Lundberg
|en mindre kopi av [[Tynset kirke]]; prekestolalter
|-
|[[Hasvik kirke]]
|1951
|Finnmark
|[[Fil:Hasvik Church (2015).jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Valdemar Scheel Hansteen|Hansteen]] 
|
|-
|[[Børselv kapell]]
|1958
|Finnmark
|[[Fil:Børselv kirke.jpg|frameless|upright=0.35]]
|[[Valdemar Scheel Hansteen|Hansteen]] og Sørensen
|
|-
|[[Øvretana kapell]]
|1956
|Finnmark
|
|[[Trond Dancke|Dancke]] og Dervo
|
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Christie">[[Christie, Håkon]] (1991): Kirkebygging i Norge i 1600- og 1700-årene. ''Årbok for Fortidsminneforeningen'', årgang 145, s. 177–194.</ref>
<ref name="Dolstad">{{Kilde www|tittel = Dolstad kirke|url = http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=511&sessionid=f5027fca9f95201c9119cd13923dc943&l=norwegian|verk = arkitekturguide.uit.no|besøksdato = 2015-12-01|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208103938/http://arkitekturguide.uit.no/details.php?image_id=511&sessionid=f5027fca9f95201c9119cd13923dc943&l=norwegian|arkivdato = 2015-12-08}}</ref>
<ref name="Eidhamar">Eidhamar, K. og T. Skeidsvoll (1978): ''Tresfjord kyrkje 1828–1978.'' Utgitt av soknerådet.</ref>
<ref name="Ekroll">[[Øystein Ekroll|Ekroll, Øystein]] (2012): ''Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur''. Larsnes: Bla forlag. ISBN 9788293273004</ref>
<ref name="Eldal">Eldal, J.C.: ''Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet.'' Avhandling for dr.philos., 1997.</ref>
<ref name="Fett">{{Kilde bok|tittel = Norsk kunsthistorie|etternavn = Fett|fornavn = Harry|utgiver = Gyldendal|år = 1927|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider =52-54 |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/b3bc723010259047b2a7f910b97c9d89?index=1#60}}</ref>
<ref name="FylkesarkivetLavik">Aaraas, Margrethe Henden og Sigurd Vengen (2000). [http://www.fylkesarkiv.no/kl/detalj/?id=918 Lavik kyrkje]; Fylkesarkivet i S&F: Kulturhistorisk leksikon. Lest på nett 16. mars 2013.</ref>
<ref name="Grankvist">{{Kilde bok|tittel = Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277–1977|etternavn = Grankvist|fornavn = Rolf|utgiver = Brun|år = 1982|isbn = 8270284645|utgivelsessted = Trondheim|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Guldal">{{Kilde bok|tittel = Røros-kirkens historie|etternavn = Guldal|fornavn = Olav|utgiver = Røros menighetsråd|år = 1934|isbn = |utgivelsessted = Røros|sider = 13ff|kapittel = |verk = Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum.}}</ref>
<ref name="Hage">Hage, I. og J.v. Bonsdorff: Kunsthistorie i nord. Tidsskriftet ''Ottar'' nr 3, 2000.</ref>
<ref name="Hosar">Hosar, Kåre (1988): ''Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra.'' Magisteravhandling i kunsthistorie. Universitetet i Oslo.</ref>
<ref name="Hosar1992">{{Kilde bok|tittel = Sør-Fron kyrkje|etternavn = Hosar|fornavn = Kåre|utgiver = Sør-Fron sokneråd|år = 1992|isbn = 8272750643|utgivelsessted = Sør-Fron|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Hemnes">{{Kilde bok|tittel = Hemnes kirke 1872–1997|etternavn = Jacobsen|fornavn = Kjell|utgiver = Hemnes menighetsråd|år = 1997|isbn = 8299441900|utgivelsessted = Hemnesberget|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Løkke">{{Kilde bok | forfatter= Bjørn Løkke | utgivelsesår= 2022 | tittel= Kjelvik kirke (1851–1882) | forlag= Nordkappmuseets småskrifter nr. 1 | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=}}</ref>
<ref name="MJD">{{Kilde bok| forfatter = Jakobsen, Mikal | utgivelsesår = 1935 | tittel = Dolstad kirke: 1735–1935 | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Menighetsrådet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070600077 | side = 12 mfl}}</ref>
<ref name="Munch">{{Kilde artikkel|url = |tittel = Åttekantete kirker i Nord-Norge|forfatter = Munch, Jens Storm|dato = |publikasjon = Ottar. Gløtt fra Tromsø museum|år = 1963}}</ref>
<ref name="Muri">{{Kilde bok| forfatter = Muri, Sigurd | utgivelsesår = 1975 | tittel = Gamle kyrkjer i ny tid | isbn = 8252104754 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101050 | side = }}</ref>
<ref name="SNilsen">Nilsen, Sigrid (1985): Åttekantkirkene på Agder 1825–1850. ''Årsskrift for Agder Historielag'', årgang 61, s.55–63.</ref>
<ref name="Pedersen">Pedersen, Svein Henrik: ''Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780–1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker.'' Hovedoppgave, Universitetet i Trondheim, 1992.</ref>
<ref name="Skrondal">Skrondal, Silje (1999): ''Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi.'' Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999</ref>
<ref name="Saether1990">{{Kilde bok|tittel = Kirken som bygg og bilde|etternavn = Sæther|fornavn = Arne E.|utgiver = Kirkerådet/Kirkekonsulenten|år = 1990|isbn = 8299213509|utgivelsessted = Asker|sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="Sormoen">{{Kilde bok|tittel = Kirker i Norge. Bind 2: 1700-tallet - skjønnhetens århundre|etternavn = Sørmoen|fornavn = Oddbjørn|utgiver = Arfo|år = 2001|isbn = 8291399107|utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref>
<ref name="korskirke">[http://snl.no/korskirke Korskirke] fra [[Store norske leksikon]], lest 3. januar 2016.</ref>
<ref name="Vreim1939">Vreim, H.: ''Norsk trearkitektur.'' Gyldendal, 1939.</ref>
</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter= Rasmussen, Alf Henry|utgivelsesår= 1993|tittel=Våre kirker. Norsk kirkeleksikon|utgivelsessted= Kirkenær|forlag=Vanebo forlag|side=|isbn=82-7527-022-7|url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Anbefalt}}
{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkearkitektur]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge| ]]
[[Kategori:Norske kulturminner]]