Redigerer Oktav (liturgi)

En '''oktav''' er i [[kristendom|kristen]] [[liturgi]]sk sammenheng en periode på åtte dager som følger etter en viktig festdag i [[kirkeår]]et. Navnet kommer fra [[latin]] ''octava dies'', «den åttende dag», og viser til den siste dagen i perioden. I utgangspunktet var det bare den åttende dagen som ble spesielt markert. Det er kun i [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] at oktaver formelt feires, men man kan finne spor av det også i andre kirkesamfunns kalendre. Det kirkelige navnet på nyttårsdagen (1. januar) var ''octava nativitatis Domini'' (åttendedagen for Herrens [[fødsel]]).<ref>Mattias Tveitane: «Et kalenderfragment», ''Bergens Tidende'', 26.april 1975.</ref>

Praksisen ble antagelig inspirert av den [[Det gamle testamente|gammeltestamentlige]] skikken med å feire [[tabernakel]]festen og dedikasjonsfesten for [[tempel]]et i åtte dager. I kristen sammenheng ble oktaver innført på [[Konstantin den store]]s tid, da man utvidet feiringene av dedikasjonene av [[basilika]]ene i [[Jerusalem]] og [[Tyr, Libanon|Tyr]] til åttedagersperioder.

Noe senere innførte man oktaver i forbindelse med [[påske]], [[pinse]] og i østkirken for epifani. I det [[7. århundre]] ble det også innført oktaver for noen viktige helgenfester, som [[festen for Peter og Paulus|Peter og Paulus]] og [[Laurentius]]. 

I det [[12. århundre]] begynte man i [[vestkirken]] å ha spesielle feiringer også på dagene mellom hovedfesten og oktavdagene. Disse ble dermed også regnet som helligdager. I løpet av [[middelalderen]] ble antallet oktaver økt kraftig, men ved reformene av [[breviar]]et under [[pave Pius V|Pius V]] og [[pave Pius X|Pius X]] ble de igjen redusert. 

[[23. mars]] [[1955]] utstedte [[Kongregasjonen for ritene]] et dekret, hvorved Den katolske kirke avskaffet alle oktaver unntatt de for [[jul]], [[påske]] og [[pinse]]. Pinseoktaven ble så avskaffet ved kalenderreformen i [[1969]], slik at det i dag kun gjenstår to. I [[den tridentinske messe|den tradisjonelle latinske messen]], som har vokst kraftig verden over, også i [[Norge]], siden pave [[Benedikt XVI]]s motu proprio [[Summorum Pontificum]], benyttes dog den gamle kalenderen fra 1955. Pinsen feires således fortsatt med oktav i denne ritus. 

I Norge ble [[Olsok]] også delvis feiret med en oktav, men denne fikk konkurranse fra en tredje Olavsfest, nemlig translasjonsdagen (= minnedagen) som ble feiret sjette dag etter Olsok, altså 3. august.<ref>Mattias Tveitane: «Et kalenderfragment».</ref>

I [[Bergen]]s universitetsbibliotek har man et fragment av et kalendarium, omfattende deler av [[kalender]]en for mai og juni, som ikke har latt seg datere sikkert. Man har likevel festet seg ved at en notis i kalenderen angir at man 7.mai skulle feire oktaven for St. Erchenbald, som var [[biskop]] i [[London]] fra [[675]] og døde 30. april [[693]]. Siden biskop Erchenbald var helt ukjent i Norge, må kalenderfragmentet antas å ha engelsk opphav. I [[1146]] kom en gruppe engelske [[munk]]er hit for å grunnlegge [[Lysekloster]] – et årstall som kan stemme med skrift og utstyr på fragmentet. Dessuten vet vi at dyrkelsen av St. Erchenbald tiltok i denne tiden, etter at hans grav i [[St. Pauls katedral]] ble restaurert i [[1140]], og 14. november [[1148]] ble det fastlagt en ny translasjonsdag for ham, i tillegg til dødsdagen.<ref>Mattias Tveitane: «Et kalenderfragment».</ref>

==Referanser==
<references /> 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Liturgi]]