Redigerer
Oksytocin
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{trenger oppdatering|(omtalt som ikke oppdatert i «Abels tårn» i Nrk P2 2. juni 2023)}} {{Infoboks kjemiskstoff | navn = Oksytocin | dbilde1 = Oxytocin3d.png | dbilde2 = Oxytocin.svg | molvekt = 1007.19 }} '''Oksytocin''' er et [[hormon]] som er viktig under [[fødsel]], og for å skape et bånd mellom mor og barn rett etter fødsel. Oksytocin er også kjent som «velvære-hormonet» fordi det også er assosiert med kjærlighet og sosiale interaksjoner.<ref>K. Uvnäs-Moberg, "Oxytocin may mediate the benefits of positive social interaction and emotions, " Psychoneuroendocrinology, vol. 23, no. 8, pp. 819–835, 1998 </ref><ref>Uvnäs Moberg, Kerstin Närhetens hormon : oxytocinets roll i relationer Förlag Natur & Kultur ISBN 9127117448 ISBN-13 9789127117440 Svenska 2009</ref><ref>IsHak WW, Kahloon M, Fakhry H. Oxytocin role in enhancing well-being: A literature review Journal of Affective Disorders 130 (2011) 1–9 </ref>. Oksytocin produseres i [[hypothalamus]] i [[hjernen]] og har effekt i hjernen samt resten av kroppen. == Struktur == Oksytocin er en [[peptid]] bestående av 9 [[aminosyrer]]; Systemnavnet er [[Cystein]] - [[Tyrosin]] - [[Isoleucin]] - [[Glutamin]] - [[Asparagin]] - [[Cystein]] - [[Prolin]] - [[Leucin]] - [[Glycin]] - NH<sub>2</sub> (cys – tyr – ile – gln – asn – cys – pro – leu – gly –NH<sub>2</sub>). Molvekten er 1007.19 g/mol. Strukturen til oksytocin er veldig lik [[Antidiuretisk hormon]] (ADH) noe som fører til en kryssreaksjon; oksytocin har en mild antidiuretisk effekt, mens ADH kan forårsake sammentrekning av livmormuskulaturen<ref>Li, C., Wang, W., Summer, S. N., Westfall, T. D., Brooks, D. P., Falk, S., & Schrier, R. W. (2008). Vasopressin: molecular mechanisms of antidiuretic effect. Journal of The American Society Of Nephrology, 19(2), 225–232. American Society of Nephrology (engelsk)</ref> == Funksjon == I kroppen er oksytocin ett av få peptider som fungerer både som en [[nevrotransmitter]] og et [[hormon]]. Hvis oksytocin er i [[sentralnervesystemet]] ([[hjernen]]) fungerer det som en [[nevrotransmitter]], mens hvis det er i [[det perifere nervesystemet]] fungerer det som et hormon<ref>Medina, John (August 1, 2008). [http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1171230 Oxytocin and the Bottom Line] ''Psychiatric Times'' (Engelsk)</ref>. Når man ser på funksjonen til oksytocin skiller man mellom funksjon i det perifere (hormon) og sentralnervesystemet (nevrotransmitter). === Funksjon i det perifere nervesystemet === Når oksytocin er i det perifere nervesystemet opererer det som et hormon, hormonet blir produsert i [[hypothalamus]] og føres til [[hypofyse]]n via nervefibre. I hypofysen blir oksytocin lagret og frigitt etter behov til [[Sirkulasjonssystem|sirkulasjonssystemet]]. * under [[amming]] fører oksytocin til at [[Melkekjertel|melkekjertelen]] slipper [[morsmelk]] til [[bryst]]et. Når spedbarnet begynner å die, sendes et signal fra brystvorten til hypothalamus, som slipper ut oksytocin. En økning i oksytocinnivå av andre grunner kan derfor også føre til at morsmelk begynner å renne<ref>Vignozzi, L., Filippi, S., Morelli, A., Luconi, M., Jannini, E., Forti, G., & Maggi, M. (2008). Regulation of epididymal contractility during semen emission, the first part of the ejaculatory process: a role for estrogen. The journal of sexual medicine, 5(9), 2010–6; quiz 2017. doi:10.1111/j.1743-6109.2008.00914.x</ref> * sammentrekninger av livmormuskulaturen i andre og tredje [[fødsel]]sfase, dette er et viktig signal for at [[livmorhalsen]] skal begynne å utvide seg. syntetisk oksytocin er noen ganger gitt intravenøst for å stimulere sammentrekningene i andre fødselsfase (før barnet er født) og ved å gi oksytocin i tredje fødselsfase (tid mellom barnet er født og morkaken levert) kan man redusere sjansen for alvorlig blødning (hemorragi) etter fødsel<ref>Cotter Amanda, M., Ness, A., & Tolosa Jorge, E. (2001). Prophylactic oxytocin for the third stage of labour. Cochrane Database Of Systematic Reviews, Volume|(4). doi:10.1002/14651858.CD001808 (engelsk)</ref>. * Hos både menn og kvinner produseres oksytocin etter orgasme. Hormonet bidrar til sammentrekning av glatt muskulatur i prostata hos menn og av vagina og livmor hos kvinner<ref>Becker, J. B., & Carter, C. (2002). Hormonal influences on human sexual behavior. Behavioral endocrinology (2nd ed., pp. 205–220). Cambridge, Mass.: MIT Press.</ref>. Det har blitt spekulert i at disse sammentrekningene øker sjansen for å bli gravid<ref>Levin, R. J. (2011). Can the controversy about the putative role of the human female orgasm in sperm transport be settled with our current physiological knowledge of coitus? The Journal of Sexual Medicine, 8(6), 1566–1578. doi:10.1111/j.1743-6109.2010.02162.x</ref>, men det er fortsatt lite bevis på dette<ref>Levin, R. J. (2011). Can the controversy about the putative role of the human female orgasm in sperm transport be settled with our current physiological knowledge of coitus? The Journal of Sexual Medicine, 8(6), 1566–1578. doi:10.1111/j.1743-6109.2010.02162.x</ref>. === Funksjon i sentralnervesystemet === Oksytocin som blir sluppet ut i det perifere nervesystemet via hypofysen kan ikke gå tilbake over [[Blod-hjerne-barriere|blod-hjerne-barrieren]]. I hjernen fungerer oksytocin som en [[nevrotransmitter]] og produseres i celler spredd rundt i [[hjernen]]<ref name="Bancroft2005">{{Cite journal|author=Bancroft J |title=The endocrinology of sexual arousal |journal=The Journal of Endocrinology |volume=186 |issue=3 |pages=411–27 |year=2005 |month=September |pmid=16135662 |doi=10.1677/joe.1.06233}}</ref>. * Oksytocin fremkaller følelser av tilfredshet, reduksjon i angst, og følelser av ro og trygghet<ref name="Meyer2007">{{Cite journal|first=Dixie |last=Meyer |year=2007 |title=Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Their Effects on Relationship Satisfaction |url=https://archive.org/details/sim_family-journal_2007-10_15_4/page/392 |journal=The Family Journal |volume=15 |issue=4 |pages=392–397 |doi=10.1177/1066480707305470}}</ref>. * Oksytocin er veldig viktig for sosial interaksjon. Ved berøring av alle slag går oksytocin-nivået i blodet opp. Både den som berører og den som blir berørt skiller ut oksytocin, det er også en sammenheng mellom oksytocin-nivå og hvor mye man stoler på folk<ref name="pmid15931222">{{Cite journal|author=Kosfeld M, Heinrichs M, Zak PJ, Fischbacher U, Fehr E |title=Oxytocin increases trust in humans |journal=Nature |volume=435 |issue=7042 |pages=673–6 |year=2005 |month=June |pmid=15931222 |doi=10.1038/nature03701}}</ref>. * I forskjellige adferdsøkonomiske ekperimenter har man vist at folk blir mer generøse etter å ha brukt en oksytocin-nesespray, og er villig til å gi mer penger enn placebo-gruppen under «ultimatum-spillet»<ref>{{Cite journal|author=Conlisk J |title=Professor Zak's empirical studies on trust and oxytocin |journal=J Econ Behav Organizat |volume=78 |issue=1–2 |pages=160–166 |year=2011|doi=10.1016/j.jebo.2011.01.002}}</ref>. * I en studie fra [[Universitetet i Oslo]] fant man at etter å ha brukt en oksytocin-nesespray var studentene i ekperimentet flinkere til tolke andres følelser basert på ansiktsuttrykk<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-rusmiddel/Nyheter/Bedre_menneskekjennere_med_nesespray/1253978273495/p1228296444708 Bedre menneskekjennere med nesespray?] {{Wayback|url=http://www.forskningsradet.no/prognett-rusmiddel/Nyheter/Bedre_menneskekjennere_med_nesespray/1253978273495/p1228296444708 |date=20121105132652 }} ''Forskningsrådet''</ref>. * Lavt oksytocinnivå kan spille en rolle i [[autisme]]. Flere studier har vist at oksytocin reduserte repetitiv atferd, og økte evnen til å tolke andres følelser i personer med autisme<ref>Macdonald, K., & Macdonald, T. M. (2010). The peptide that binds: a systematic review of oxytocin and its prosocial effects in humans. Harvard Review of Psychiatry, 18(1), 1-21. Informa Allied Health. Retrieved from http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20047458 (engelsk)</ref> == Referanser == <references/> == Eksterne lenker == * [http://www.ted.com/talks/paul_zak_trust_morality_and_oxytocin.html En «TED talk» av Prof.Paul Zak on moral og oksytocin] {{Wayback|url=http://www.ted.com/talks/paul_zak_trust_morality_and_oxytocin.html |date=20120601091437 }} (engelsk) * [http://snl.no/.sml_artikkel/oksytocin Store norske leksikon artikkel om oksytocin] {{Hormoner}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Peptidhormoner]] [[Kategori:Nevropeptider]] [[Kategori:Nevrovitenskap]] [[Kategori:ATC H01B]] {{stubb}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Oksytocin
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite journal
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Hormoner
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks kjemiskstoff
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Spire
(
rediger
)
Mal:Spire/stil.css
(
rediger
)
Mal:Stubb
(
rediger
)
Mal:Trenger oppdatering
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Article
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Opprydning 2025-05
Kategori:Spirer 2025-05
Kategori:Store spirer
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon