Redigerer Offiser

{{Se også|Offiser (ordensklasse)}}
[[Fil:RWO Porsanger battalion.jpg|miniatyr|Norsk offiser i Hæren (2021)]]
[[Fil:German Medevac.jpg|miniatyr|To tyske sanitetsoffiserer i [[International Security Assistance Force|ISAF]] (2009)]]
[[Fil:Defense.gov photo essay 070322-F-0193C-009.jpg|miniatyr|En offiser i den kinesiske hær (2007)]]
En '''offiser''' er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en [[Suverenitet|suveren]] myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten. Offiserer er bemyndiget til å benytte dødelig makt for å fullbyrde lovlige ordre fra sin regjering, enten direkte eller gjennom ordre til [[Menig personell|menige personer]]. Offiserer har normalt også en generell militær politimyndighet.

== Bakgrunn ==
Offiserer har som hovedregel studert militærvitenskap på en høyskole, et universitet eller militærakademi, og akter å gjøre karriere i militæret. Personer med annen utdannelse (leger, ingeniører, prester, jurister o.a.) utnevnes til offiserer etter et kortere kurs; disse vil ha offisers rang, men vanligvis være utenfor stridsrelatert kommandostruktur. Historisk omfattet offisersutdannelsen ikke bare militære fag, men også selskapsdans og andre rene dannelsesfag som gjorde at offiseren kunne føre seg i det høyere selskapslivet; dette er i nyere tid noe nedtonet, men fortsatt en del av mange offisersutdannelser.<ref>[http://www.aftenposten.no/kultur/Hva-har-vals-med-krig-a-gjore-6698828.html Hva har vals med krig å gjøre?], ''Aftenposten''</ref>

Offiserer og menige er ofte adskilt; for eksempel inntar de sine måltider og tilbringer sin fritid i separate bygninger, og de bærer forskjellige uniformer. Tradisjonelt ble offiserene rekruttert fra overklassen og soldatene fra bondestanden eller arbeiderklassen. Ofte var offisersstillinger forbeholdt [[adel]] eller tittelen kunne kjøpes. [[Den franske revolusjon]] ble i Europa et gjennombrudd for prinsippet om at soldater som utmerket seg kunne stige til en hvilket som helst offisersrang uavhengig av adelig byrd, og i løpet av 1800-tallet ble kravet om adelig byrd for offiserer avskaffet i hele Europa. I praksis kom de fleste offiserer likevel fra over- og middelklassen til rundt midten av 1900-tallet, da lengre utdannelser begynte å bli mer tilgjengelige for alle.

== Norge ==
I Norge er en offiser normalt en [[befalingsmann]] om bord på et [[fartøy]] eller ved avdeling i [[Forsvaret]], av [[fenrik]]s grad eller høyere. Gradene [[sersjant]] og kvartermester kvalifiserer i Norge til tittelen [[befal]], men er ikke en offisersgrad.

== Se også ==
* [[Underoffiser]]
* [[Kadett]]
* [[Menig personell]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hans Hosar ''Offiserene'' kapittel 14 i ''[[Profesjonshistorier]]'' Pax 2014 {{ISBN|9788253037523}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}} 

{{Grader}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Militære beskjeftigelser]]