Redigerer Offentlig–privat samarbeid

::''For Oppland Psykiatriske Sykehus, se [[Reinsvoll sykehus]].''
[[Fil:Nya Karolinska aug 2013a.jpg|thumb|Det svenske sykehuset Nya Karolinska Solna reises gjennom OPS]]
'''Offentlig–privat samarbeid''' ('''OPS''') er en ordning for å finansiere bygging av offentlige bygninger og veier.

==Norge==
I [[Norge]] betyr OPS at staten over 20–30 år betaler private firmaer for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. De private aktørene påtar seg den økonomiske risikoen. Hittil er tre veiprosjekter i Norge finansiert gjennom OPS: [[Europavei 39 (Norge)|
Europavei 39]] [[Øysand]]–[[Thamshavn]], Europavei 39 [[Lyngdal]]–[[Flekkefjord]] og [[Europavei 18]] [[Grimstad]]–[[Kristiansand]].<ref>[http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/Om+vegprosjekter/OPS-PPP Vegprosjekter som Offentlig Privat Samarbeid] – [[Statens vegvesen]], besøkt [[22. august]] [[2009]]</ref>

I en rapport fra [[2007]] kom [[Transportøkonomisk institutt]] med konklusjonen at OPS medfører at veier blir anlagt raskere, men ikke billigere.<ref>[http://www.toi.no/publikasjoner/evaluering-av-ops-i-vegsektoren-article19472-8.html Evaluering av OPS i vegsektoren], TØI rapport 890/2007</ref>

Innenfor byggsektoren vil OPS normalt bety at en leverandør har ansvar for å finansiere, prosjektere, bygge og drifte et bygg i et avtalt antall år til en avtalt leiepris. Løsningen er brukt bla innenfor skolebygg. Ofte er det kommunen som stiller med tomt, og bygget vil tilfalle kommunen etter endt leieavtale. Et eksempel er Rykkinn skole i Bærum kommune. Konkurranseformen kan gi leverandøren incitament til å velge mer varige og driftssikre løsninger.

==Andre land==
OPS er vanlig i [[Øst-Europa]], der det trengs mange nye [[motorvei]]er, men det ikke finnes mye penger og det ikke er tillatt å ta opp statlige lån, da [[EU]] har en grense for statsgjeld.

I Sverige ble [[Arlandabanan]] som åpnet i 1999 finansiert gjennom OPS med en avtale om drift til 2040.{{sfn|Fridstrøm og Markussen|2001|s=22}}

== EU ==
[[Europakommisjonen]] har opprettet flere [[EUs byråer|byråer]] som såkalte PPP (public-private partnership). Det gjelder for eksempel [[Innovative Medicines Initiative]], [[Clean Sky]] og [[Shift2Rail JU]] <ref>{{Kilde www|url=http://www.imi.europa.eu/|tittel=Homepage|besøksdato=2020-10-31|språk=en|verk=IMI Innovative Medicines Initiative}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cleansky.eu/|tittel=Clean Sky|besøksdato=31. oktober 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://shift2rail.org:443/|tittel=Home|besøksdato=2020-10-31|språk=en-US|verk=Shift2Rail}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.eib.org/epec European PPP Expertise Centre] EU
* [http://www.pppinstitute.com Institutt for Offentlig-Privat Samarbeid] {{Wayback|url=http://www.pppinstitute.com/ |date=20110722053625 }} Polen
* [http://www.cream-europe.eu C.R.E.A.M. Europe PPP Alliance – EuroPPP and MasterPPPlan Initiative]
* {{Kilde www|url=https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/TØI%20rapporter/2001/506-2001/TØI-rapport%20506-2001.pdf|tittel=Evaluering av Offentlig-Privat Samarbeid ved vegbygging TØI-rapport 506/2001|forfatter=Lasse Fridstrøm og Tom E Markussen|ref={{SfnRef|Fridstrøm og Markussen2001}}}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samfunnsøkonomi]]
[[Kategori:Transportpolitikk]]