Redigerer Odin

:''For mannsnavnet Odin, se [[Odin (navn)]].''
{{Infoboks gud
|navn=Odin
|bilde=Odin.jpg
|bildetekst=Odin
|trossystem=[[Norrøn mytologi]]
|religionssenter=[[Skandinavia]]
|originaltnavn=Óðinn
|foreldre=[[Bor (gud)|Bor]] og [[Bestla]]
|søsken=[[Vilje og Ve]]
|make=[[Frigg]]
|barn=[[Balder]], [[Hod]] og [[Hermod]] (Frigg) - [[Tor]], [[Meili]] ([[Fjorgyn]]) - [[Våle (guddom)]] ([[Rind]]) - [[Vidar]] ([[Grid]])
|aspekt=Krig, visdom, trolldom, diktning
|bosted=[[Valaskjalv]]
|symboler=[[gungne]], [[Draupne]]
|tekster=[[Ynglingesaga]]
}}
[[Fil:Ardre Odin Sleipnir.jpg|thumb|Odin på [[Sleipner]] avbildet på en [[norrøn]] billedstein fra [[Gotland]].]]
[[Fil:Manuscript_Odinn.jpg|thumb|Den enøyde Odin med ravnene [[Hugin og Munin]] framstilt i et [[island]]sk [[manuskript]] fra [[1700-tallet]].]]
[[Fil:Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 (Odin, the Wanderer).jpg|thumb|right|''Odin som vandringsman'' av [[Georg von Rosen]] [[1886]]]]
'''Odin''' ([[norrønt]]: ''Óðinn'') er ifølge [[norrøn mytologi]] den mektigste og klokeste av [[gud]]ene, og er kjent under en rekke [[tilnavn]]. Foreldrene hans er [[Bor (gud)|Bor]] og [[Bestla]], og han er bror til [[Vilje og Ve]]. Hustruen hans er [[Frigg (gudinne)|Frigg]], den mektigste gudinnen i [[Åsgard]], og med henne fikk han [[Balder]], [[Hod]] og [[Hermod]]. Med Jord ([[Fjorgyn]]) fikk han [[Tor]] og [[Meili]]. Med [[Rind]] fikk han [[Våle]] og [[Skjold (sagnkonge)|Skjold]], og med [[Grid (gyger) |Grid]] sønnen [[Vidar]]. Odins bolig heter [[Valaskjalv]]<ref>[[Grimnesmål]], vers 6 i [[Den eldre Edda]]</ref>, der han sitter i sitt høysete [[Lidskjalv]]. Odin har [[spyd]]et [[Gungne]] og [[gull]]ringen [[Draupne]]. 

Odin er en mester i [[hamløper|hamskifte]], og [[runealfabetet]] knyttes til ham.<ref>Zilmer, Kristel; Heyerdahl, Gerd Høst: «runer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 15. mars 2023 fra [https://snl.no/rune]</ref> Videre forbindes han med [[visdom]] og vidd, [[kunnskap]] og [[krig]], [[seid]] og seier, død og [[galge]], diktning og [[skaldskap]]. 

[[Snorre]] skildrer i sin ''[[Ynglingesaga]]'' Odin som en mektig høvding som innvandret til [[Skandinavia]] med stammen sin og bosatte seg i [[Gamle Sigtuna]].<ref>[https://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga Snorre: ''Ynglingesaga''] i [[Gustav Storm]]s oversettelse, kap. 2-9</ref> [[Skald]]en [[Øyvind Finnsson Skaldespiller|Øyvind Finnsson]] diktet kvadet ''[[Håløygjatal]]'' til [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]]. Her fremstilte Øyvind Håkon som etterkommer av Odin og [[Skade (gudinne)|Skade]].<ref>''Håløygjatal'', str. 3-4</ref> [[Fornaldersaga]]en ''[[Sturlaug den arbeidsommes saga]]'' fra rundt 1300, begynner slik: ''«Alle menn som er kloke og har kjennskap til sannheten vet at tyrkere og asiamenn bosatte seg i Norderlandene. Språket deres spredte seg siden i alle land, og lederen for disse folkene het Odin som menn regner sin [[ætt]] fra.»''<ref>''Sturlaug den arbeidsommes saga'', oversatt av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson (fra Heimskringla.no)</ref>

== Tidfestelse ==
Lenge var den eldste innskriften med Odins navn innrisset med [[rune]]r på [[Nordendorf fibula|Nordendorf-fibulaene]] fra siste halvdel av 500-tallet, funnet i en kvinnegrav ved [[Augsburg]] i [[Tyskland]] i 1843, da det ble bygget [[jernbane]] fra Augsburg til [[Donauwörth]].<ref>[https://www.utupub.fi/bitstream/handle/10024/159619/Conjunction%20renewal%2C%20runic%20coordination.pdf?sequence=1&isAllowed=y Kendra Willson: ''Conjunction renewal, runic coordination and the death of IE *kʷe'' (s. 526)]</ref> I [[Danmark]] stammet den eldste bevarte innskriften av navnet hans fra en  [[amulett]] funnet i [[Ribe]], lagd av et stykke bein fra en [[hodeskalle]] i starten av 700-tallet.<ref>[https://natmus.dk/nyhed/verdens-aeldste-indskrift-med-odin-fundet-paa-vindelevguld/ «Verdens ældste indskrift med Odin fundet på Vindelevguld»,] [[Nationalmuseet]]</ref>

I 2020 ble det funnet en gullskatt ved [[Vindelev]] nord for [[Jelling]] i [[Jylland]] («Vindelev-funnet»). Den inneholdt blant annet [[brakteat]]er fra tidlig 400-tall. I mars 2023 var gjennomgangen av funnet kommet så langt at runer på en brakteat med [[portrett]] av en stormann, kunne tolkes som «''Han er Odins mann''». Det betyr at dyrkelse av gudene fra [[norrøn mytologi]] var etablert alt i starten av 400-tallet, 150 år før tidligere antatt.<ref>[https://forskning.no/arkeologi/norron-mytologi-er-150-ar-eldre-enn-antatt-viser-myntfunn/2166168 Mette Estep: «Norrøn mytologi er 150 år eldre enn antatt», ''Forskning.no'' 8. mars 2023]</ref>

==Valhall==
Odin styrer i [[Valhall]]. Veggene er lagd av spyd, og taket av skjold. Valhall har 540 porter, som alle er så brede at 800 [[einherjer]]e kan gå gjennom dem.<ref>Grimnesmål, vers 23</ref> Her samles alle som har falt i kamp, og fortsetter striden her. Imidlertid er det slik at alle som dør når de slåss her, kommer til live igjen, og kan spise og drikke videre. 

Maten får de fra galten [[Særimne]]. Den blir spist hver dag, men om kvelden er den like hel igjen.<ref>Grimnesmål, vers 18</ref> Kokken her heter [[Andrimne]], og kjelen [[Eldrimne]]. Geita [[Heidrun]] fyller et kar med [[mjød]] hver dag, det er rikelig til alle.<ref>Grimnesmål, vers 25</ref> Odin selv drikker bare [[vin]], det er både mat og drikke for ham. Det er [[Valkyrie|valkyriene]] [[Hrist og Mist]] som bringer Odin hans drikkehorn. 

Geiten [[Heidrun]] og hjorten [[Eiktyrne]] står på Valhalls tak og eter bladene fra verdenstreet [[Yggdrasil]].

==Odins kunnskap==
Som gud for kunnskap og visdom vant han sin kunnskap ved å ofre det ene [[øye]]t sitt for å få drikke av kunnskapens [[brønn]] ([[Mimes brønn]]).<ref>Voluspå, vers 29</ref> Odin er derfor enøyd. Dette gjorde han for å forstå den verden han hadde skapt. [[Mime (mytologi)|Mime]] ble senere halshugd, og Odin har siden brukt hodet hans til å rådføre seg med. 

Men en dag fortvilte han over alt han fremdeles ikke visste og forstod. Han måtte ut i verden og øke sin kunnskap. Han stakk spydet sitt i siden på seg for å lære om smerte. Han klatret opp i Yggdrasil og hang der i ni døgn, halvt død, halvt levende. Da åpenbarte verdens [[hemmelighet]]er seg for ham, og Odin kunne reise tilbake klokere enn før.

==Odins dyr==
[[Hest]]en hans, [[Sleipner]], har åtte ben. Ingen hest i verden løper like fort som Sleipner som løper til lands, til vanns, gjennom [[fjell]] og i [[luft]]a. 

På hver skulder har Odin en [[ravn]], henholdsvis [[Hugin og Munin]] («Tanken» og «Minnet»). De ser hver eneste bevegelse nede på jorden og hører hver eneste lille lyd. Ingenting kan holdes skjult for Hugin og Munin.

Han har to [[ulv]]er, [[Gere og Freke]]. Begge navnene betyr «grisk»/«grådig».

Han eier også [[gris]]en [[Særimne]] som metter alle i Vallhall. Hver dag slaktes og spises han, for å gjenoppstå til neste dags servering. 
 
==Odins tilnavn==
Odin hadde mange navn som gjenspeiler hans mange egenskaper og ferdigheter. Han var [[hamløper]] og kunne omskape seg til hva det skulle være.

Allfader («alle æsers far»), Arnhovde, Atrid, Audun, Bileyg (Biløyd), Bivlinde, Båleyg (Bål-øyd), Bolverk, Brun/Brune, Dresvarp, Farmatyr, Gaut, Herjan, Hrosshårsgråne (''hross'' = hest), Hvatmod, Hvedrung, Hærglad, Hærblinde, Hå/Høy, Ialk, Jevnhå (Den Jevnhøye), Jolner, Kjalar, Langskjegg, Launding, Møttul, Njot, Olg, Ölur, Ome, Oske, Ovner, Rane, Ravnguden, Roptaty (Hroptatýr), Rosterus (hos [[Saxo]], trolig = ''Hroptr''), Sann/Sannetal, Seierfar, Sidhatt, Sidskjegg, Sige, Sigder, Siggaut, Sigmund, Sigtrygg, Skilfing, Skjoldvall, Svalner, Svavner, Svidrer, Svidur, Svipal, Tud, Tund/Tunn, Tekk, Tror, Trasar, Tveblinde, Tvegge, Ud, Vak/Vakr, Valfader («far til alle falne i kamp»), Valdr Galga, Vegtam, Vidrimmer, Vidur, Vodin, Våvud, Ygg/Yggr (= den skrekkelige), Yggjung, Yjung.<ref>Grimnesmål, vers 46-50</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Gro Steinsland]] ''Norrøn religion - Myter, riter, samfunn'' Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7
* Ola Svein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 55), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0
* Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.

==Eksterne lenker==
* [https://runeberg.org/nfbt/0263.html Oppslagsordet «Oden» i ''Nordisk familjebok'' fra 1914 (på svensk)]
* [http://heimskringla.no/wiki/H%C3%A5leygjatal Håløygjatal] hos [[Heimskringla.no]]

{{Norrøn mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Æser]]