Redigerer Odda-ledningene

[[File:Kraftledningsmast Tyssedal.jpg|thumb|300px|Doble jernmaster som støttet spennet på rundt 250 meter over elven [[Tysso]].]]
'''Odda-ledningene''' eller '''Oddaledningene''' er et tidligere [[kraftoverføring]]sanlegg mellom [[Tyssedal kraftanlegg|Tysso I]] kraftstasjon og [[Odda Smelteverk]]. De gjenværende jernmastene er trolig blant landets eldste stående kraftledningsmaster og er blitt vurdert som nasjonalt kulturhistorisk verdifulle i [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]]s temaplan ''Kraftoverføringens kulturminner''.

Kraftstasjonen i Tyssedal hadde [[trefase]] [[vekselstrøm]]sgeneratorer som produserte 25 perioders strøm ([[Hertz|Hz]]). Strøm med spenning inntil 12 kV ble utransformert overført via en 6,6 km lang kraftledning mellom Tyssedal og fabrikkene i Odda. Den første ledningen som ble bygget hadde seks kobberliner (med to kurser) à 110 mm². Mastene var i stor grad av tre, men i vinkelpunktene ble det brukt gittermaster av jern. Ledningene var i drift fra [[4. mai]] [[1908]]. 

Mellom 1909 – 1910 ble en ny overføringslinje til Odda bygget. Den andre ledningen gikk stort sett parallelt med den første, men lagt noe høyre i terrenget. For å unngå ledningsbrudd langs det mest rasutsatte terrenget ble det også sprengt ut en 700 meter lang tunnel under Tveitanuten.

Parallelt med utvidelsen av kraftstasjonen tiden 1911 – 1913 ble også overføringsledningene bygget om og forsterket. Trestolpene ble byttet ut og jernstolpene forsterket. Mastene som støttet spennet på rundt 250 meter over elven [[Tysso]] fikk doble jernmaster. Gittermastene hadde tre tverrarmer og linene var lagt opp i en regulær sekskant. De tolv [[kobber|kobberlinene]] ble skiftet ut med 12 [[aluminium]]sledninger à 450 [[Millimeter|mm]]<sup>2</sup>. Tunnelen under Tveitanuten ble også forlenget til 1200 meter. Tunnelen hadde et kvadratisk tverrsnitt på 3 m² hvor seks liner ble montert på hver side tunnelen. I forbindelse med utvidelsen av cyanamidfabrikken i Odda ble det også lagt to jernbåndarmerte blykabler à 3 × 120 mm² i en grøft mellom masterekkene. Over elvene Tysso og Opo ble det bygget kabelbroer for cyanamidkablene.

Kraftledningene mellom Tyssedal og Odda var helt nødvendige bindeledd mellom kraftstasjonen og fabrikkene. De to Odda-ledningene var i drift fram til 1996 og de fungerte som reserveledninger fram til Odda Smelteverks konkurs i 2003. Linene er siden blitt demontert og de fleste mastene er tatt ned. Kabelbroen over Opo ble også revet i 2010. I dag står det igjen 16 master, fire ved Odda Smelteverk, to ved og på Bispen i Kvitura og ti i Tyssedal. Ledningstunnelen er intakt med muffehusene ved nordre og søndre synk.

==Litteratur==
* Jan Gravdal og Vidar Våde, ''Tyssefaldene – krafttak i 100 år 1906-2006'', Tyssedal 2006.
* Sissel Riibe, et al., ''Kraftoverføringens kulturminner'', [[Norges vassdrags- og energidirektorat|NVE]], 2010.

==Eksterne lenker==
* [http://www.nve.no/no/Kulturminneplaner/Kraftoverforingen/Kraftledninger/L2/ NVE: Tysso I – Odda Smelteverk]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Energi i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Ullensvang]]
[[Kategori:Byggverk i Ullensvang]]
[[Kategori:Næringsliv i Ullensvang]]