Redigerer Odd Bye

{{Infoboks politiker
| navn = Odd Bye
| fsted = [[Horg]] i [[Sør-Trøndelag]]
| dsted = 
| parti = [[Senterpartiet]]
| beskjeftigelse = Redaktør
}}
'''Odd Bye''' (født [[27. februar]] [[1916]] i [[Horg]] i [[Sør-Trøndelag]], død [[26. mai]] [[2010]]) var en norsk pressemann og politiker ([[Senterpartiet|Sp]]).

== Familie og oppvekst ==
Faren, Anders Statiussen Bye (født [[19. juni]] [[1876]], død [[21. oktober]] [[1947]] var handelsmann og senere gårdbruker. Han kom fra gården Bye som ligger like ved [[Horg]] kirke i [[Melhus]] kommune. Han eide og drev gården Moa som ligger like ved Lundamo stasjon.

Moren, Berit Bye (født [[28. april]] [[1876]], død [[21. oktober]] [[1937]] var datter av lærer 
Ole Olsson Bye som kom fra Oppigarden i [[Skaun]] og hadde Bye-navnet derfra. Bestefaren var kirkesanger i Horg kirke og skolelærer i bygda. Berit Bye var blant annet organist i samme Horg kirke.

Odd Bye var den yngste i søskenflokken etter Gislaug (f. [[1903]], Statius Jacob (f. [[1906]] og Borghild (f. [[1911]]. De fire barna var alle musikalske og sangglade.

Etter barneskolen begynte Bye på Orkdal Landsgymnas i [[1936]] og tok studenteksamen i [[1930]] og fikk S i norsk hovedstil som en av 3000 studenter det året.   	

I [[1940]] begynte han å studere ved Universitetet i Oslo for å bli filolog. Han var kommet godt i gang med studiene, blant annet i tysk språk, da Gestapo etter hvert begynte å arresteree flere og flere studenter i [[1943]]. Bye reiste derfor hjem til gården i [[Horg]] og hjalp sin far med gårdsdriften. Også ved sitt opphold i hjembygda deltok han aktivt i sang- og musikklivet under krigen blant annet som dirigent for sangkoret Lundarljom.

Under krigen ble han også motstandsleder i hjembygda for en gruppe på 18 mann som drev illegalt arbeid.

I [[1946]] giftet Bye seg med Olli Kjerstine Røskaft. Hun døde av poliomyelitt i [[1947]]. 

== Journalist og politiker ==
Etter krigen begynte Odd Bye som journalist og var med å starte ''[[Folkets Framtid|Dagsavisa]]'' i [[Trondheim]]. Hans første oppgave var å referere rettssaken mot [[Henry Rinnan]]. Bye ble kjent med [[Jon Leirfall]] som fikk han med som ny medarbeider i Stortinget i [[1946]] i [[Nationen]].  Her lærte han å kjenne politikere som blant annet prost [[Nils Trædal]] som var formann i Bondepartiet. Det var også Trædal som utnevnte Bye som redaktør av ''[[dagbladet|Rogaland]]'' i [[Stavanger]] høsten [[1947]]. Høsten [[1948]] ble han redaktør for Bondepartiets presselag, det senere Senterpartiets pressekontor i [[Oslo]].

I [[1950]] møtte han en dame i Stortinget – Borghild Wiencke – som var translatør og nettopp kommet hjem fra studieopphold i Amerika. Etter at de hadde giftet seg, dro de i [[1952]] på studietur til Amerika og kjørte bil USA rundt. Sommeren [[1953]] kom de hjem og Bye fortsatte som stortingsmedarbeider og var aktiv med i den politiske debatt gjennom artikler i Senterpressen.
Sammen med stortingsdelegasjoner fikk han mange interssante turer til blant annet [[Russland]], [[Tyskland]] og de nordiske landene.

== Krigsseilersaken ==
[[Per Borten]], som var fra samme bygda som Bye, ble en god venn.  Da Borten dannet regjering [[12. oktober]] [[1965]], ble Bye Norges første statssekretær som fikk arbeid ved Statsministerens kontor. Blant de oppgavene Bye fikk som statssekretær var arbeidet med krigsseilersaken. Både Borten og Bye reagerte skarpt på at Høyesterett hadde vedtatt å inndra 150 millioner kroner som norske sjøfolk hadde opptjent under 2. verdenskrig i Nortrashipfondet. Men Gerhardsen-regjeringen hadde brukt pengene til andre formål. Bye tok, etter et møte med blant annet statsminister Borten og Norges Krigsseilerforbund, tak i saken, og Bye fikk i oppgave å finne en løsning. Dette resulterte i at en bredt sammensatt komité foreslo å gi krigsseilerne en hønnorgave ”ex gratia” på 100 millioner kroner som en takk til krigsseilerne og deres etterlatte. Dette ble vedtatt i Stortinget i [[1969]]. For sin aktive medvirkning i denne saken ble statssekretær Odd Bye tildelt Norges Krigsseilerforbunds høyeste utmerkelse «Torpedo-plaketten». Noen år etterpå utbrøt representanter fra krigsseilerne: «Vi hadde aldri drømt om at krigsseilersaken skulle bli løst av to bønder».

== Sjefredaktøren ==
Etter at regjeringen Borten gikk av i [[1971]] gikk Bye tilbake til arbeidet som redaktør for Senterpressen. Senterpressen hadde om lag 15 aviser rundt omkring i landet som sympatiserte med [[Senterpartiet]] og Bye skrev en rekke artikler og lederartikler i disse avisene. Blant annet i EEC/EF-saken var Bye svært klar i sine meninger og advarte mot det han på sikt anså å være en unionsdannelse.
Bye gikk av med pensjon i [[1984]].

== Egen familie ==
Odd Bye og Borghild Wiencke fikk en datter, Berit Elisabeth (født [[4. januar]] [[1960]]. Hun tok økonomiutdannelse i [[USA]] og er bosatt i [[Hongkong]].

Byes hustru, Borghild Wiencke, gikk bort i [[1999]].

== Kilder ==
* {{Kilde www
 |url=http://www.senterpartiet.no/article65533.html 
 |tittel=Odd Bye er død 
 |besøksdato=2010-05-27 
 |forfatter= 
 |utgiver=senterpartiet.no 
 |dato=2010-05-27 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110612145622/http://www.senterpartiet.no/article65533.html 
 |arkivdato=2011-06-12 
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bye, Odd}}
[[Kategori:Statssekretærer fra Sp]]
[[Kategori:Statssekretærer i Regjeringen Borten]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Personer fra Melhus kommune]]