Redigerer Observatorium

[[Fil:Canada-France-Hawaii-Telescope-dome.jpeg|thumb|Canada-France-Hawaii-observatoriet på Hawaiis [[Hawaii (øy)|Store øy]], 4 204 meter over havet.]]
[[Fil:ZeppelinLandscape.jpg|thumb|Zeppelinobservatoriet, 474 meter over havet, på Zeppelinfjellet ved [[Ny-Ålesund]] på Svalbard.]]
[[Fil:Sphinx Observatory.jpg|thumb|Sphinxobservatoriet på [[Jungfraujoch]] i sveitsiske [[Alpene]]; observatorier høyt over havet er mindre påvirket av atmosfæren.]]
Et '''observatorium''' er en institusjon eller bygning som benyttes for å utføre [[astronomi]]ske eller [[Geofysikk|geofysiske]] observasjoner fra. [[Astronomi]], [[klimatologi]]/[[meteorologi]], [[geologi]], [[oseanografi]] (havforskning) og [[vulkanologi]] er eksempler på fag som observatorier har blitt konstruert for. Historisk har observatorier vært så enkle at de kun har inneholdt en [[astronomisk sekstant]] (for å måle avstanden mellom stjernene) eller det [[Forhistorie|forhistoriske]] monumentale [[Stonehenge]] i [[England]] som ''kan'' være konstruert ut fra astronomiske observasjoner ved at det har en del tilpasninger til astronomiske fenomen.

[[Norge]] har flere observatorier. To av de mest fjerntliggende er [[Zeppelinobservatoriet]] på [[Svalbard]] i [[Arktis]] og det andre er [[Troll (forskningsstasjon)|Trollobservatoriet]] i [[Antarktis]], en for hver pol, hvor blant annet [[NILU – Norsk institutt for luftforskning]] driver [[vitenskap]]elige målinger og overvåking.

== Astronomiske observatorier ==
=== Bakkebaserte observatorier ===
Bakkebaserte observatorier, lokalisert på Jordens overflate, benyttes for å gjøre observasjoner i [[radiofrekvens]]er og [[Visuell astronomi|synlig lysandeler]] i [[Elektromagnetisk spekter|det elektromagnetiske spektrum]]. De fleste [[Optisk teleskop|optiske teleskoper]] er huset innenfor en kuppel eller lignende struktur for å beskytte de følesomme instrumentene fra naturelementene. Teleskopkupler har en skår eller en annen åpning i taket som kan bli åpnet i løpet av observeringen, og lukket når teleskopet ikke er bruk. I de fleste tilfellene kan hele den øvre delen av teleskopkuppelen bli rotert for å gjøre det mulig for instrumentet til observere ulike seksjoner av nattehimmelen. Radiotelskoper trenger vanligvis ikke kupler.

For optiske teleskoper er de fleste bakkebaserte observatorier lokalisert langt fra de mest folkerike befolkningområdene på kloden. Årsaken er å unngå effekter fra [[lysforurensning]]. De ideelle stedene for moderne observatorier er steder som mørke nattehimler, en stor prosentandel med klare, skyfrie himler per år, tørr luft, og ligger høyt over havet. Ved store høyde er [[jordens atmosfære]] tynnere og således minimalisere effekten av atmosfærisk [[turbulens]] og resulterer i bedre astronomisk utsyn («[[seeing]]»).<ref> Chaisson, Eric; McMillan, Steve (2002): ''Astronomy Today'', 4. utg. Prentice Hall. s. 116–119.</ref> Steder som møter disse kriteriene for moderne observatorier inkluderer sørvestlige [[USA]], [[Hawaii]], [[Kanariøyene]], [[Andes]]fjellene i [[Sør-Amerika]], og høye fjell i [[Mexico]] som [[Sierra Negra]].<ref> Chaisson, Eric; McMillan, Steve (2002): ''Astronomy Today'', s. 119.</ref> Betydelige optiske observatorier er blant annet [[Mauna Kea-observatoriene]] på [[Hawaii]] og [[Kitt Peak National Observatory|Kitt Peak nasjonale observatorium]] i [[Spania]], og [[Paranal-observatoriet]] i [[Chile]].

Særskilt forskning utført i 2009 viste at de beste mulige stedene for bakkebaserte observatorier på jorden er [[Ridge A]], et sted i den sentrale delen av østlige Antarktis.<ref> Saunders, Will; Lawrence, Jon S.; Storey, John W. V.; Ashley, Michael C. B.; Kato, Seiji; Minnis, Patrick; Winker, David M.; Liu, Guiping et al. (2009): «Where Is the Best Site on Earth? Domes A, B, C, and F, and Ridges A and B» i: ''Publications of the Astronomical Society of the Pacific'' '''121''' (883): 976–992. arXiv:[https://arxiv.org/abs/0905.4156 0905.4156]. Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2009PASP..121..976S 2009PASP..121..976S]. doi:[http://dx.doi.org/10.1086%2F605780 10.1086/605780]</ref> Dette stedet gir minst atmosfærisk forstyrrelse og best synsvidde.

=== Radioobservatorier ===
[[Fil:ALMA Prototype-Antennas at the ALMA Test Facility.jpg|thumb|Utsyn over Chajnantorplatået som viser stedet til [[Atacama Large Millimeter Array]]; et stort bakkebasert radioteleskop i [[Atacamaørkenen|Atacama]] i [[Chile]].<ref> [http://www.eso.org/public/images/potw1252a/ «ALMA’s Solitude»]. Picture of the Week. ESO.</ref>]]
Fra 1930-tallet har radioteleskoper blitt konstruert for bruk innenfor radioastronomi for å observere universet innenfor radiodelen av det elektromagnetiske spektrum. Slikt instrument eller samling av instrumenter som støttefasiliteter som kontrollsentre, boliger, besøkssentre, datareduksjonssentre, og/eller fasiliteter for vedlikehold er kalt for radioobservatorier. Disse er lignende vis lokalisert langt fra store befolkningsområder for å unngå elektromagnetisk forstyrrelse (EMI) fra radio, TV, radar, og andre innretninger som avgir EMI, men i motsetning til optiske observatorier, kan radioobservatorier bli plassert daler for ytterligere skjerming mot EMI. En del av verdens mest betydelige radioobservatorier omfatter blant annet [[Very Large Array|Socorro]], i [[New Mexico]], [[USA]], [[Jodrell Bank Observatory|Jodrell Bank]] i [[Storbritannia]], [[Arecibo-observatoriet |Arecibo]], [[Puerto Rico]], [[Parkes-observatoriet|Parkes]] i [[New South Wales]], [[Australia]] og [[Llano de Chajnantor-observatoriet|Chajnantor]] i [[Chile]]. 

=== De høyeste astronomiske observatorier ===
Siden midten av 1900-tallet har et antall av astronomiske observatorier blitt konstruert ved meget store høyder over havet, rundt 4000–5000 meter. De største og mest kjente av disse er [[Mauna Kea-observatoriene]], lokalisert i nærheten av toppen av et 4205 meter høy vulkan på [[Hawaii]]. [[Chacaltayas astrofysiske observatorium]] i Bolivia på 5230 meter var verdens høyeste permanente astronomiske observatorium<ref>Zanini, A.; Storini, M., & Saavedra, O. (2009): [http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6V3S-4WNRK63-4&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=3a0ae82052350bedd47f84b975d88687 «Cosmic rays at High Mountain Observatories»] {{Wayback|url=http://www.sciencedirect.com/science?_ob=ArticleURL&_udi=B6V3S-4WNRK63-4&_user=10&_rdoc=1&_fmt=&_orig=search&_sort=d&_docanchor=&view=c&_acct=C000050221&_version=1&_urlVersion=0&_userid=10&md5=3a0ae82052350bedd47f84b975d88687 |date=20100529010606 }} i: ''Advances in Space Research'' '''44''' (10): 1160–1165. Bibcode:[http://adsabs.harvard.edu/abs/2009AdSpR..44.1160Z 2009AdSpR..44.1160Z]. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2Fj.asr.2008.10.039 10.1016/j.asr.2008.10.039].</ref> fra tiden det ble konstruert på 1940-tallet og fram til [[2009]]. Det har nå blitt forbigått av det nye Atacama-observatoriet til [[Universitetet i Tokyo]],<ref>Yoshii, Yuzuru; et al (11. august 2009): [http://www.s.u-tokyo.ac.jp/press/press-2009-15en.html «The 1m telescope at the Atacama Observatory has Started Scientific Operation, detecting the Hydrogen Emission Line from the Galactic Center in the Infrared Light»] {{Wayback|url=http://www.s.u-tokyo.ac.jp/press/press-2009-15en.html |date=20090901071244 }}. Pressemelding. School of Science, University of Tokyo.</ref> et optisk-infrarødt teleskop på en fjerntliggende fjelltopp 5640 meter høyt oppe i [[Atacamaørkenen]] i [[Chile]].

=== Romfartsbaserte observatorier ===
* ''Se hovedartikkel, [[Astronomisk satellitt]]''

[[Fil:HST-SM4.jpeg|thumb|Hubble-teleskopet fotografer fra romfergen ''[[Atlantis (romferge)|Atlantis]]'' ([[STS-125]]).]] 
Romfartsbaserte observatorier er teleskoper eller andre instrumenter som er lokalisert i verdensrommet, mange som satellitter i bane rundt jorden. Disse observatorier kan bli benyttet for å observere astronomiske objekter ved bølgelengder av det elektromagnetiske spektrum som ikke kan komme gjennom jordens atmosfære og er således umulig å observere fra bakkebaserte teleskoper. Jordens atmosfære er [[Opasitet|gjennomsiktig]] for [[ultrafiolett stråling]] (UV), [[røntgenstråler]], og [[gammastråler]], og er særlig gjennomsiktig for [[infrarød stråling]] slik at observasjoner i disse andelene av det elektromagnetiske spektrum er best utført fra et romfartsbasert teleskop fra en lokalisering over atmosfæren fra vår planet.<ref> Chaisson, Eric; McMillan, Steve (2002): ''Astronomy Today'', 4. utg. Prentice Hall.</ref>

Andre foredeler med romfartsbaserte teleskoper er at, grunnet deres lokalisering over jordens atmosfære, er deres bilder frie fra effekter fra atmosfærisk turbulens som plager bakkebaserte observasjoner.<ref> [http://history.nasa.gov/hubble/index.html «A Brief History of the Hubble Space Telescope: Why a Space Telescope?»]. NASA.</ref> Som et resultat er angulær eller [[optisk oppløsning]] fra disse teleskopene ofte langt smalere enn bakkebaserte med tilsvarende blenderåpninger. Imidlertid kommer disse fordelene med en pris: romfartsbaserte teleskoper er langt mer kostbare å bygge enn bakkebaserte teleskoper. Grunnet deres lokalisering er romfartsbaserte teleskoper også meget vanskelig å vedlikeholde. [[Hubble-teleskopet]] fikk vedlikehold av de amerikanske [[romferge]]ne, men mange andre romfartsbaserte teleskoper får intet vedlikehold.

<!-- [[Fil:Tycho_Brahe's_Stjerneborg.jpg|thumb|[[Tycho Brahe]]s [[Stjerneborg]]]] -->
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Aubin, David, Charlotte Bigg, & H. Otto Sibum, red. (2010): ''The Heavens on Earth: Observatories and Astronomy in Nineteenth-Century Science and Culture'', Duke University Press; emner ikludert er astronomi som militær vitenskap i Sverige, Pulkovo-observatoriet i Russland til tsar [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]], og fysikk og det astronomiske samfunn i Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet
* Brunier, Serge, et al. (2005): ''Great Observatories of the World''. [http://www.amazon.com/dp/1554070554 Utdrag og tekstsøk]
* Dick, Steven (2003): [http://www.cambridge.org/gb/knowledge/isbn/item5708676/?site_locale=en_GB ''Sky and Ocean Joined: The U.S. Naval Observatory 1830–2000'']
* McCray, W. Patrick (2004): ''Giant Telescopes: Astronomical Ambition and the Promise of Technology'', omhandler USA på slutten av 1900-tallet

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080919023315/http://www.wvuo.info/ Western Visayas Local Urban Observatory]
* [http://files.library.northwestern.edu/findingaids/dearborn.pdf Dearborn Observatory Records, Northwestern University Archives, Evanston, Illinois] {{Wayback|url=http://files.library.northwestern.edu/findingaids/dearborn.pdf |date=20150904063323 }} (PDF)
* [http://www.eso.org/~ndelmott/obs_sites.html Koordinater og satellittbilder av astronomiske observatorier på Jorden]

{{Portal|Astronomi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Astronomiske observatorier| ]]
[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Observasjon]]