Redigerer Oberon

{{Andre betydninger}}
[[Fil:Study for The Quarrel of Oberon and Titania.jpg|thumb|350px|''Krangelen til Oberon og Titania'' (1846), maleri ved [[Joseph Noel Paton]].]] 
'''Oberon''', også tidvis stavet ''Auberon'', er en [[Legende|legendarisk]] konge av [[Fe (eventyr)|feene]] i [[middelalderen]] og [[renessansen]]s litteratur. Han er best kjent som en figur i [[William Shakespeare]]s skuespill ''[[En midtsommernattsdrøm]]'' (''A Midsummer-Night's Dream''), skrevet i tiden 1595–1596. Her er Oberon gemal til Titania, dronning av feene.<ref>Rose, Carol (1996): «M» (Paperback). ''Spirits, Fairies, Leprechauns and Goblins''. Norton. ss. 207. ISBN 0-393-31792-7.</ref> 

== Merovingsk legende ==
Oberons status som en konge av [[alv]]ene kommer fra den [[mytologi]]ske figuren [[Alberich]] (navnet betyr «alvekongen», fra [[gammelhøytysk]] ''alb''-=alv, ''-rîh-''=rex), en trollmann i [[merovingerne]]s legendariske slektshistorie. I legenden er han i den andre verden «bror» av [[Merowech]], hvis navn er [[eponym]]t med merovingerne. Alberich vinner for sin eldste sønn Walbert hånden til en prinsesse fra [[Konstantinopel]]. I ''[[Nibelungenlied]]'', et dikt fra [[Burgund]] som ble skrevet på slutten av [[1100-tallet]], vokter Alberich skatten til nivlungene, men ble overmannet [[Sigurd Fåvnesbane|Siegfried]].

Alternativt kan han være en referanse til [[Yngvefrøy]], som tradisjonelt er alvenes konge [[germansk mytologi]].<ref>[http://www.destinyslobster.com/asatru/Freyr.html Munson's Mead Hall – Freyr] {{Wayback|url=http://www.destinyslobster.com/asatru/Freyr.html |date=20100626193045 }}</ref>

== Fransk heroisk sang ==
[[Fil:Joseph Noel Paton Oberon and the Mermaid JKAM.jpg|thumb|right|Oberon og kvinnen i innsjøen, maleri ved Joseph Noel Paton, 1888]]
Navnet Oberon fikk sin litterære begynnelse på første halvdel av [[1200-tallet]] med feen Oberon som hjalp helten i en [[chanson de geste]] («sang om heltedåd») kalt ''Les Prouesses et faitz du noble Huon de Bordeaux''. Da [[Huon av Bordeaux|Huon]], sønn av Seguin, greve av [[Bordeaux]], reiste gjennom skogen hvor Oberon levde, ble han advart mot denne av en eneboer. Da Huon møtte Oberon, var han bundet av høflighet til å svare på feens hilsen og fikk således hans støtte i søken: Etter å ha drept Charlot, keiserens sønn, i selvforsvar, må Huon besøke hoffet til [[emir]]en av [[Babylon]] og utføre ulike bedrifter for å vinne tilgivelse. Kun med Oberons hjelp lykkes han.

Oberon er i denne sangen liten av vekst, men svært tiltalende av utseende. Han forklarer at ved hans dåp hadde han blitt forbannet av en fornærmet fe og slik hadde han blitt liten av vekst. Deretter hadde feen angret seg og kompensert ham med stor skjønnhet. Det er eksempel et motiv i folkeminnet om den onde gudmor av en fe. Ettersom Alberich opptrer som en dverg i ''Nibelungenlied'' er dverghøyden således forklart.<ref>Briggs, Katharine: ''An Encyclopedia of Fairies, Hobgoblins, Brownies, Boogies, and Other Supernatural Creatures'', «Huon de Bordeaux», ISBN 0-394-73467-X. ss. 227.</ref>

Den virkelige og historisk faktiske Seguin var grev av Bordeaux under kong [[Ludvig I av Det tysk-romerske rike|Ludvig den fromme]] i [[839]], og døde i kamp mot [[normannerne]] i [[845]]. [[Karl Barnet]], en sønn av [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallede]], døde i [[866]] av skader som ble påført ham av en viss Aubouin i omstendigheter og et bakhold tilsvarende til fortellingens Charlot. Oberon opptrer i en fransk hoff-fantasi fra 1200-tallet som er basert på en strimmel av fakta fra 800-tallet. Han er gitt en del [[keltere|keltiske]] attributter, så som en magisk kopp (tilsvarende til [[den hellige gral]]) som alltid er full for den rettskafne: «Den magiske koppen tilbød deres kveldsmåltid; for slik var dens fortreffelighet at den tilbød ikke bare vin, men mer solid kost når det var ønsket», i henhold til Thomas Bulfinch. I denne fortellingen er det også sagt at han er sønn av ingen ringere enn kong [[Arthur av britene|Arthurs]] onde halvsøster [[Morgan le Fay]] og keiser [[Julius Cæsar]].

Et manuskript med romansen i byen [[Torino]] inneholder en prolog av fortellingen om Huon de Bordeaux i form av en adskilt romanse om Auberon og fire fortsettelser, og det finnes også senere franske versjoner.

Shakespeare så eller hørte om den franske heroiske sangen gjennom en oversettelse av [[John Bourchier]], den andre baron Berners, fra rundt 1540, kalt ''Huon of Burdeuxe''. I [[Philip Henslowe]]s dagbok er det et notat om en oppføring av et skuespill kalt ''Hewen of Burdocize'' den 28. desember 1593.

== ''En midtsommernattsdrøm'' ==
Oberon er i [[William Shakespeare]]s ''[[En midtsommernattsdrøm]]'' kongen av feene og i strid med sin hustru [[Titania (mytologi)|Titania]], dronning av feene. De krangler om en baby som Oberon ønsker å oppdra som sin tjener. Titania ønsker å beholde barnet ettersom han er født av Titanias venn som har dødd, og hun ønsker å oppdra barnet på vegne av sin venn. Ettersom både Oberon og Titania er mektige feer blir været påvirket av deres strid.

Rasende over at Titania ikke vil gi ham barnet tar Oberon saften fra en [[magi]]sk blomst og gnir det på øynene hennes mens hun sover. Effekten av saften får Titania til bli forelsket i det første hun ser. Titania våkner opp og oppdager at hun er vilt forelsket i Nick Bottom, en vever som blitt gitt hodet til et [[esel]] av [[Puck (mytologi)|Puck]], en engelsk mytologisk fe eller ondskapsfull naturånd. I mellomtiden har to par med mennesker kom til skogen: Hermia og Lysander er forfulgt av Demetrius, som også elsker Hermia, og Helena, som elsker Demetrius.

Oberon sender Puck av sted for å legge noe av saften i Demetrius' øyne, slik at han blir forelsket i Helena, etter at han har vært vitne til at han har avvist henne. Da Puck legger kjærlighetsmiddelet i Lysanders øyne ved en feiltagelse og deretter på Demetrius, oppdager Helena at hun er elsket av to menn, og forvirringen bryter løs. Etter at Puck har rettet opp det han har gjort, og Demetrius oppdager at han egentlig elsker Helena tross alt, ser Oberon på Titana og hennes elsker Bottom og føler anger over hva han har gjort. Han endrer trolldommen, og når Titania våkner opp, blir de to forent.

Oberons hoffnarr og nestkommanderende, Puck, er et mektig overnaturlig vesen, og [[1500-tallet]]s engelske teaterpublikum ville ha gjenkjent ham som en vanlig husånd som ofte var assosiert med reisende. Han er en påminnelse om at ikke alle i feverden er gode eller sjenerøse. I motsetningen til Oberon, som oppriktig forsøkte å skape menneskelig lykke, synes Puck likegyldig til menneskelig lidelse.<ref>[http://www.cliffsnotes.com/study_guide/literature/A-Midsummer-Night-s-Dream-Character-Analysis-Puck.id-78,pageNum-163.html Character Analysis: Puck] {{Wayback|url=http://www.cliffsnotes.com/study_guide/literature/A-Midsummer-Night-s-Dream-Character-Analysis-Puck.id-78,pageNum-163.html |date=20100710060446 }}</ref>

== Andre historiske referanser ==
[[Fil:Voyager_2_picture_of_Oberon.jpg|thumb|150px|[[Oberon (måne)|Oberon]], månen til planeten [[Uranus]].]]
* Oberon er en figur i skuespillet ''The Scottish History of James IV'', skrevet ca 1590 av [[Robert Greene]].
* I 1610 skrev [[Ben Jonson]] en maskerade eller [[maskespill]] kalt ''Oberon, the Faery Prince''. Det ble framført av [[Henry Frederick, prins av Wales]], ved den engelske hoff på nyttårsdagen [[1611]].
* Operaen ''Hüon und Amande'', senere kalt ''[[Oberon (Seyler)|Oberon]]'', av [[Friederike Sophie Seyler]], hadde première i 1789. Allerede samme år hadde en plagiert versjon av Seylers opera av [[Karl Ludwig Giesecke]]<ref>[[Peter Branscombe]], ''W. A. Mozart: Die Zauberflöte'', [[Cambridge University Press]], 1991, s. 28</ref> med musikk av [[Paul Wranitzky]] premiere i [[Wien]]. Både Seylers og Gieseckes versjoner var populære på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Det var omfattende framføringer av Gieseckes versjon ved kroningen til [[Leopold II av Det tysk-romerske rike]] i [[1791]]. Seyler/Giesecke-operaen ble hyppig spilt i Europa from til [[Carl Maria von Weber]]s romantiske opera ''[[Oberon (Weber)|Oberon, eller Alvekongens ed]]'' overtok som den mest populære.
* Oberon og Titania er hovedfigurer i den [[Danmark|danske]] opera fra 1789, ''[[Holger Danske (opera)|Holger Danske]]'', med musikk av [[F. L. Æ. Kunzen]] og libretto av [[Jens Baggesen]].
* [[Johann Wolfgang Goethe]] tok figurene fra Shakespeares verk til ''[[Faust (Goethe)|Faust I]]''. Oberon er gift med Titania og paret feirer sitt [[gullbryllup]].
* I 1826 debuterte Carl Maria von Webers opera, ''Oberon'', (skrevet etter et dikt av [[Christoph Martin Wieland]]) ved [[Covent Garden]] i [[London]].
* [[Oberon (måne)|Oberon]] er den ytterste naturlige [[Naturlig satellitt|satellitt]] til planeten [[Uranus]]; navnet ble valgt i 1847 som en hylles til William Shakespeare og hans litterære figur.
* Oberon var et populært navn for de ledsagere, «familiars», som var assisterte til [[heks]]er og såkalte kloke, i [[folkeminnet]] på 1400- og 1500-tallets England.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20101113183433/http://www.1911encyclopedia.org/Huon_Of_Bordeaux ''Encyclopaedia Britannica'' 1911: «Huon de Bordeaux»]
* [https://web.archive.org/web/20110524173707/http://www.1911encyclopedia.org/Oberon ''Encyclopaedia Britannica'' 1911: «Oberon»]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:En midtsommernattsdrøm]]
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Litteratur fra middelalderen]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:William Shakespeare]]