Redigerer Nyttingnes

{{koord|61|35|42|N|005|12|00|Ø|vis=tittel}}

'''Nyttingnes''' er ei bygd i [[Kinn]] kommune i [[Vestland]]. Nyttingnes kan lett sees fra [[riksvei 5|RV5]] på [[Bjørnset]], midt mellom [[Florø]] og [[Eikefjord]], når man vender seg sydover og fester øynene på de grønne gårdene på den andre siden av fjorden. Nyttingnes er et av de få bygdelagene i tidligere [[Flora kommune]] med full dekning av gatelys gjennom hele bygda (1,5&nbsp;km), og av den grunn kan man fra Bjørnset tydelig se lysrekken på sydsiden av fjorden etter at mørket faller på.

For å komme til Nyttingnes, vil enkleste måte oftest være å ta [[fylkesvei 542 (Sogn og Fjordane)|FV543]] fra Eikefjord ved å følge Sandvikskiltene. Men særlig på sommerstid vil sjøveien tilby den mest idylliske rute. Da legger man til på havna på nordsiden.

==Historie==
===Forhistorisk tid===
Nyttingnes kan ha vært bebodd helt fra perioden da [[diabas]]gruva på [[Stakaldneset]] ved Sandvik ble drevet for ca. 8000 år siden (se ''Eksterne lenker'' nederst på siden). Området er trolig Norges eldste [[industrisamfunn]].

I fjæra på Nyttingnes ligger store mengder diabasstein, som i alle fall må skrive seg fra en periode da materialet hadde verdi og ble utnyttet. Den relativt store ansamlingen akkurat i fjæra, kan tyde på en aktivitet med bearbeidelse av virket, eventuelt kan materialet ha blitt mellomlagret her før videre utskiping.

Der er funnet små redskaper av flint i jorda, noe som peker på tilstedeværelse av mennesker i [[steinalderen]].

===Middelalderen===
[[Albert Joleik|Joleik]] nevner i ''Soga om Flora'' (1980) at "Nyktungha nes" under "jorder i Brandsøyna" hadde landskyld på [[1300-tallet]], og dette tyder på aktiv gårdsdrift.

På Skorpa (Nyttingnesholmen) og på fastlandet like innenfor ser man en rekke tidligere boplasser, kanskje så mye som 10. Noen av disse kan ha blitt etablert betydelig tidligere enn gjestgiveriet. Jordsmonnet er sparsomt akkurat her.

Joleik nevner forøvrig at bare en mann ved navn Jo er nevnt i skattelistene for 1520.

===Nyere tid===
====Gjestgiveri====
På [[1700-tallet]] ble det på [http://kart.gulesider.no/kart/bigMap.c?ps=6&companies=&width=1670&height=930&zoomLevel=1.0&imgt=HYBRID&id=p_0000310450200000000&n=61.6050176334112&s=61.5936643389401&e=5.2228657140332&w=5.18000274656312&t=237&l=560&b=721&r=1203&tool=zoom&scrollX=0&scrollY=0 Nyttingnesholmen] etablert [[skysstasjon]] og gjestgiveri for reisende fra Eikefjord og Eikefjordsdalen. Konsesjonen ble formelt tildelt Abram Hallvardson Høyvik i [[1738]], men [[Albert Joleik|Joleik]] tilføyer at "Der hadde jamt vore ''et Priveligeret Strandsidder Stæd'' som eigaren svara ''Consumsion'' av".

På dette tidspunkt og 130 år fremover eksisterte enda ikke byen Florø. Reisende til nærmeste store handelssted [[Bergen]], som var innom Nyttingnesholmen, kunne fortsette til neste skysstasjon ved Hellevika bare en knapp times seiltur sydover. Eller om det passet bedre, kunne de fortsette sydover til [[Sauesund]] og [[Korssund]].

Gjestgiveren i Hellevika ved Stavang, Kristoffer Nibe, så potensialet til den nye skysstasjonen og hva konkurransen kunne komme til å bety for ham. Han satte seg av den grunn i mot [[konsesjon]]en, men greide ikke å hindre det nye etablissementet.

Gjestgiveriet på Nyttingnesholmen ble drevet i nær 100 år, og kunne i tillegg til nevnte funksjoner også tilby de fastboende lystige kvelder og [[pub]]liv.

For lokalbefolkningen kom dette til å bety mer enn det man på forhånd kunne forespeile. Det er bemerkelsesverdig å se at mange av de [[Straffesak|sakene]] som ble reist i samme perioden faktisk hadde sitt opphav i aktiviteten ved vertshuset.

Gjestgivere:
*[[1738]] Abram Hallvardson Høyvikja.
*[[1741]] Trin Klausdotter (enken etter Abram).
*[[1746]] Faltein Hallvardson (bror til Abram).
*[[1754]] Hallvard Anderson Høyvikja (far til Abram, eier).
*[[1756]] Jakop Bærenson Lund ([[bevilling]] [[1758]]).
*[[1774]] Anders Jonasson Høyvikja.
*[[1776]] Mass Jonasson Høyvikja (halvbror til Anders).

I 1800 står Mass Jonasson fremdeles oppført som gjestgiver.

I omtrent samme periode lå de tre nærmeste vertshus i Hellevika ved ([[Stavang]]), i [[Furesund]] (nær [[Havrenes]]) og på [[Thingnes]] (i [[Vevring]]).

====Kommunetilhørighet====
Nyttingnes ble alt i utgangspunktet del av [[Kinn (tidligere kommune)|Kinn kommune]], etablert i 1837. Florø, Bremanger, Bru og Eikefjord ble i tur og orden skilt ut som egne kommuner, men Nyttingnes ble værende i Kinn gjennom hele perioden frem til 1. januar [[1964]]. Da ble bygda del av den nye Flora kommune. Fra 1. januar 2020 ble Flora slått sammen med [[Vågsøy]] til nye [[Kinn]] kommune.

Nyttingnes har fra [[1860]] og frem til de daglige båtrutene ble nedlagt i [[1978]] hatt sitt ansikt vendt mot byen Florø. Dette var det naturlige handelsstedet der alle nødvendige innkjøp kunne gjøres. Når "nesingane" gikk i land på Meierikaia, startet man ofte opp med en kjapp tur innom han ''Martin på Kjellaren''. Der kunne nytt frettes, dagens [[avis]] leses og man kunne sette til livs Martins nydelige rundsykker med skinke sammen med rykende nytrakt kaffe, før man gikk på Ludvig Sundals dagligvarebutikk fra [[1912]].

====Samfunnsliv====
=====Kommunikasjon=====
Alternativt til sjøveien kunne folk fra gammelt av gå skogsstien over til nabobygdene. Mellom Nyttingnes og Seljeset var den av rimelig god kvalitet, for det meste kjørbar med hest og slede.  Fra Seljeset gikk god sti videre til Høyvik, Steinhovden, Holmesund, og for så vidt også til Eikefjord.

Særlig sommerstid var stien en del brukt. I Holmesund var der lenge handel på bua til Karstein Olsen, så ikke rent sjelden dro folk dit for å gjøre nødvendige innkjøp enten til fots eller med færingen. I noen tilfeller gikk de til Skårane ved Seljeset og fikk lånt båt der.

Før 1977 var alt den vesentlige samferdsle likevel basert på sjøgående fartøy. Der var en flere århundre gammel tradisjon med å seile færing eller større båter. Dette var den mest bekvemme måte å forflytte seg på når man hadde fjorden så å si like utenfor stuedøra.

Fra 1911 fikk Nyttingnes stjernestopp på båtruta, og fra 1914 ble bygda fast stoppested. Hovedforbindelsen var Høydalsfjordruta fra og til [[Florø]], med stoppestedene Florø, Stavang, [[Ausevika|Ausevik]], Høydalane, Hopen, Holmesund, Nyttingnes og Sandvik. I perioder var også Fjellvik, Leversund, Barlindbotnen og Eikefjord lagt inn under samme rute.

Trauste fartøy som [[«Torsnes» (båt)|«Torsnes»]], [[«Blåfjell»]], [[«Florøy»]], [[Atløys Venner|«Atløy»]] og [[«Sendingen II»]] utførte den daglige servicen vannveien (unntatt søndager). Det var nesten høytidelig hver gang dampen la til kai på Nyttingnes.

Den første hurtiggående rutebåt var «Høydalsfjord».

Fra høsten 1977 ble de daglige båtrutene erstattet med bussruter fra og til [[Florø]] via [[Eikefjord]].
I en periode frem til 1990 beholdt man i tillegg hurtiggående båtrute en dag i uken.

=====Post=====
Fra gammelt av måtte innbyggerne på Nyttingnes selv hente sin [[post]] i [[Florø]]. Den [[15. oktober]] [[1914]] ble det opprettet [[brevhus]] på Nyttingnes med Ole P. Nyttingnes som ulønnet styrer. Stillingen ble overtatt av Thor Kvalstad ved [[nyttår]] [[1920]]. På denne tiden hadde Nyttingnes ingen kai, og posthentingen foregikk ved bording av rutebåten. Grunnet stor økning i postmengden, ble brevhuset oppgradert til [[poståpneri]] bare et halvt år senere. Thor Kvalstad ble dermed første poståpner i bygda (med 100 kr i årlig lønn). Da Thor Kvalstad døde [[4. januar]] [[1921]], videreførte hans kone Marie Kvalstad (Marie A. Nyttingnes) stillingen på utmerket vis i nær 28 år. Hun fikk mellom annet bygd trekai slik at den slitsomme bordingen i all slags vær kunne avvikles. I en lang periode var det Johannes Nyttingnes som ekspederte båten ved kai, mens Marie tok seg av postdistribusjonen.

Etter at Marie gikk bort 10. desember 1948, ble det Sofus Underlid (f. 1923) som tok over som ny poståpner i bygda. Han ble den lengstsittende poståpner på Nyttingnes med 32 år i stillingen. Sofus Underlid hadde sitt kontor i første etasje, mens den daglige postdistribsjonen foregikk i et tilrettelagt rom i kjelleretasjen.

Før 1949 måtte innbyggerne i nabobygda [[Sandvik (Flora)|Sandvik]] hente sin post på Nyttingnes, men fra 1. november 1949 fikk også denne bygda brevhus med Magnus Sandvik som styrer.

Rundt 1960 fikk Nyttingnes ved hjelp av sysselsettingsmidler og [[dugnad]]sinnsats fra hele bygda ei ny solid [[Kai (sjøfart)|kai]] av [[betong]].

Poståpneriet ble nedlagt [[1. juni]] [[1981]]. Siste stemplingsdato ble dermed [[31. mai]] [[1981]].

Nyttingnes hadde postnummer: 6957 (dette nummeret har nå [[Hyllestad]] i Sogn overtatt). Ved nedleggelsen ble postadressen endret til 6940 [[Eikefjord]], og posten ble kjørt ut fra postkontoret der.

=====Skole=====
Før [[2. verdenskrig|krigen]] ble skolegang for barn fra Ålvora, Helgøy, Sandvik og Nyttingnes holdt i et privathus på Nyttingnes (Pergarden). I 1926 var leien for skolestuen 5 kr pr. skoleuke, i en tid da skoleåret var på 8 skoleuker hvert [[semester]].

Her er noen eksempler på elevlister:
*[[1894]]: Abraham K. Ellingsund, Peder A. Alværen, Hans B. Nyttingnes, Marie A. Nyttingnes, Olianne P. Nyttingnes, Marie P. Nyttingnes, Olianne E. Alværen, Nille N. Hammer, Sofie P. Nyttingnes, Samson A. Sandvig, Henrik J. Sandvig, Andrias A. Sandvig, Maria B. Nyttingnes, Anne B. Nyttingnes, Amalia A. Nyttingnes, Aletta M. Sandvig, Anna A. Sandvig, Johan P. Nyttingnes, Sigurd S. Sandvig (19 alle).
*[[1908]]: Johanne L. Alværen, Anna N. Nyttingnes, Anna L. Nyttingnes, Larina N. Nyttingnes, Jakob P. Nyttingnes, Abraham L. Nyttingnes, Jakob N. Nyttingnes, Anders A. Nyttingnes, Karl J. Alværen, Ludvig L. Nyttingnes, Laura A. Nyttingnes, Marie L. Nyttingnes, Nils Nilsen Seljeset, Karl N. Nyttingnes, Konrad K. Barexten (15 alle).
*[[1925]]: Sofia Nyttingnes, Magnus Hatleseth, Sverre Hatleseth, Anna Alværen, Anna Ingvaldsen, Kaia Ingvaldsen, Johan Kvalstad, Klara Nyttingnes, Alv Hatleseth, Magda Vallestad, Inga Ingvaldsen, Kristi Nyttinnes, Nikolai Nyttingnes, Kåre Nyttingnes, Solveig Hatleseth, Lina Nyttingnes (16 alle).

I [[1954]] stod nytt skolehus ferdig midt i bygda. Dette huset ble også sentrum for kurs, møter, fester og andre kulturelle aktiviteter, og er det fortsatt.

Tidlig på [[1970-tallet]] ble skoledriften flyttet ut av bygda til [[Bjørnset]]. Senere ble skoletilbudet overført til [[steinhovden skule|Steinhovden]] krets.

=====Næringsliv=====
Etter andre verdenskrig var hovednæringen jordbruk og i noen grad kombinasjonen jordbruk og fiske. De samme brukerne drev gårdene fremover til pensjonsalder rundt 1990 (med litt variasjon). Generasjonsskiftet som fulgte betydde en dramatisk vending for jordbruksnæringen på Nyttingnes, men enda finnes innslag av noe som kan minne om den gamle glød og entusiasme. De fleste beboere er imidlertid nå arbeidstakere eller næringsdrivende i andre yrker.

Tradisjonelt drev alle bøndene med flere dyr. En gård kunne eksempelvis ha 5-6 melkekyr, 5 kalver, 2 okser, 40-80 sauer, 2 svin og 20 høns. I tillegg ble det dyrket og solgt frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Frem til [[1950-tallet]] ble det dyrket litt [[havre]] og [[bygg (korn)|bygg]] på gårdene for sikkerhets skyld. Den dag i dag står det enda en og annen treskemaskin fra den tiden henstuet innerst i et hjørne i de eldste driftsbygningene.

Den naturlige [[tømmer]]ressurs på Nyttingnes har alltid medført en viss aktivitet for videreutvikling av dette virket, helt fra den gamle vanndrevne oppgangssaga nedenfor Nyttingnesvatnet, til de to enda eksisterende små private elektriske sagene.
        
I en del år ble det drevet produksjon av [[europalle]]r på Nyttingnes, om enn i noe begrenset produksjonsomfang.

=====Stølsdrift=====
Noen av gårdene på Nyttingnes førte sauene på fjellbeite sommerstid. Da der ikke ligger noe fjellareal under Nyttingnes beitemark, ble det etablert avtaler om fjellbeite med andre bygdelag, f.eks. med Svardalsbøndene. To av gårdene på Nyttingnes førte i en årrekke sauene sine med båt til Svardals-Osen. Derfra ble dyrene ført via Svardal til fjells. En av gårdene (bruk 5/19) hadde avtale om beiting ved Svardalsstølen, og den andre (bruk 1/19) i [[Håsteinen]]. Sistnevnte har uavbrutt fra 1897 og frem til i dag hatt sauer på fjellbeite dette området.

Et annet gårdsbruk fikk alt på [[1800-tallet]] avtale om stølshus og stølsdrift på Haukåstølen. Denne stølsdriften ble holdt i hevd til [[1930-tallet]], og den dag i dag kan man se rester etter bygningen [[Louis Foss|Mathias Nyttingnes]] oppførte.

==Kulturliv==
Nyttingnes hadde i perioden før og like etter krigen spredte samlinger med [[fotball]]trening sammen med Sandvikgutta. Aktiviteten må vel nærmest betraktes som [[løkkefotball]].

Særlig fra 1960 og utover kom [[skøyteløp]]ing i fokus. I 1960-åra ble det årlig arrangert nyttårsløp og Nyttingnesmesterskap på skøyter (distansene 500m, 1500m, 1000m og 3000m). De store resultatene kom aldri, men en får delvis skylde på utstyret. Likevel lar 2.45.0 på 1500m (15 årsklassen) seg høre i en periode da 2.20,0 var et stort resultat nasjonalt sett.

Fra omtrent samme periode kom det aktivitet i [[friidrett]]en. Starten kom ved at Nyttingnes skole vant en fylkestevling for første gang i 1961. Senere er det oppnådd resultater på topp fylkesnivå av flere utøvere i bygda. (Eksempler: 400m på 49.6, 800m på 1.55.8 og 1500m på 4.02.6 i klassen for menn.)

==Geografi==
===Topografi===
Nyttingnes er også vestre del av en landskapsformasjon som med litt godvilje kan kalles ei [[halvøy]], der også bygdelagene [[Barlindbotnen]], [[Hopen i Flora|Hopen]], [[Steinhovden]], [[Holmesund]], [[Høyvik]], [[Seljeset]] og [[Sandvik i Flora|Sandvik]] er inkludert.

Topografien er karakterisert ved at selve dyrkingsarealet i bygda er relativt flatt i øst, men er økende bakkelendt vestover. Bebyggelsen på de to vestre gårdene ligger derfor på et lite høydedrag med god utsikt i to fjorder, nordover til Eikefjorden og sydover til Høydalsfjorden.

Et høydedrag omkranser så å si hele dyrkingsarealet både på vestsiden (Holten), sydsiden (Nyttingneshøgda og Liholten) og på østsiden (Kletten,  også kalt Søre Sandvikfjell).

Det er ved Nyttingnes at [[Solheimsfjorden]] blir delt i to; [[Eikefjorden]] på nordsiden og [[Høydalsfjorden]] på sydsiden.
Bygda Nyttingnes strekker seg østover til et sted mellom Sandvik og Nyttingnes på nordsiden og til Skårane på sydsiden.

====Øyer og holmer====
Nord for Nyttingnes kai ligger den 450m lange øya ''Skorpa'', i noen sammenhenger også kalt [[Nyttingnes#Gjestgiveri|Nyttingnesholmen]]. På 17- og 1800-tallet var området bebodd og et vertshus kunne tilby sine tjenester både for de tørste og for reisende folk. Øya sikrer særlig østre del av havneområdet (''Inste sjøen'') ly for vær og vind.

''Køyna'' (også kalt Kjeøya) er en 310 m lang skogvokst holme ved Sagevikane på sørsida av Nyttingnes.
''Haneholmen'' (47 m) ligger på nordsida ved utløpet fra Nyttingnesvågen.

====Topper====
Nyttingnes har ikke noe fjell, men derimot en høyde på østsiden; ''Kletten'' (348 moh.). Kletten er
et mye brukt turområde, og man kan nå toppen fra 3-4 ulike skogsveier og stier.

''Såta'' (152 moh.) er en annen topp som ligger syd for Nyttingnes grend. Denne har også vært mye benyttet som turmål.

====Ferskvann====
[[Nedslagsfelt]]et på Nyttingnes er for lite til å danne en skikkelig elv. Men i eldre tider ble Nyttingnesvatnet demmet opp i vestenden. Det ekstra vannvolumet ble brukt til å aktivere ei [[oppgangssag]] og ei [[Mølle|kornmølle]] ute på Saga, 200 m lenger nede.

Der er [[ørret]] i begge vann. På grunn av bunnforholdene er kvaliteten best i Nyttingnesvatnet. [[Siktedyp]]et i Nyttingnesvatnet er over 10 m, mot bare ca. 4 m grunnet humuspartikler i Tjønna.{{tr}}

Strandsonen i begge vann er vakkert dekorert med [[Nøkkerosefamilien|nøkkeroser]] og [[takrør]].

Elva fra Nyttingnesvatnet har en sjelden tett bestand av elvemusling, som én av fire elver i Sogn og Fjordane.<ref>{{kilde www |url=http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=433&amid=1879308 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201191420/http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=433 |arkivdato=2009-02-01 }} Kartlegging av elvemusling i Sogn og Fjordane gjort av Fylkesmannen våren 2007</ref>

*Nyttingnesvatnet
*Tjønna

====Badestrender====
Den mest brukte [[strand|badestranda]] er Skårafjæra. Denne er sommerstid samlingssted for mange solhungrige høydalsfjordinger. En del florøværinger kommer nå og da innover med båt, og det kan bli nokså livat når sola hever vanntemperaturen til rundt 25&nbsp;°C. Stranda har dessuten vært besøkt av tyskere, hollendere, amerikanere, italienere og folk fra [[Malaysia]]. Det ser ut til at alle liker seg i Skårafjæra.

På nordsiden ligger Nyttingnesfjæra, øst for kaia og buene. Denne er kanskje enda finere mht. bunnforhold, og på en stille dag overgår den Skårafjæra, i alle fall på ettermiddagen når sola står rett på. Imidlertid er eksponeringen av vind og bølger større, så her er nok færre helt perfekte dager på denne siden.

* Skårafjæra
* Nyttingnesfjæra

===Gårdsnavn===
Alle gårdene på Nyttingnes har egne navn; Bakken, Tunet, Pergarden, Ludvikgarden, Kvia og Opptun. Faktisk er det sånn at på hvert gårdsbruk er kulturarealet sammensatt av flere jordlapper, med hvert sitt spesifikke navn (eks.: Tuemyra, Pederstykket, Grønemyra, Sjøamyra, Lona, Karsteingjerdet, /Astragota/, Bergåkeren, /Krekjen/, /Ospåkren/). Dette var praktisk i den tiden jordbruket var oppskattet som det viktigste i hverdagen; man kunne enkelt og uten dikkedarier meddele hvor arbeidet skulle foregå den dagen.

==Biologiske ressurser==
===Flora===
====Barskog====
Området syd- og østover utgjør et fint [[skog]]sområde med svært god [[bonitet]]. Tømmerkvaliteten av [[furu]] er førsteklasses i hele dette skogsområdet som strekker seg sammenhengende helt øst til Barlindbotnen. Her finner man forøvrig mye relativt urørt og spennende natur.

Ved siden av furu er det plantet en det skogsholt med [[Graner|gran]] og litt [[lerk]]. Overalt vokser dessuten [[einer]], som tidligere var et viktig virke for produksjon av gjerdepåler. Det er hovedsakelig bare i den østre delen av dette skogsområdet, ved Barlindbotnen, at det vokser [[barlind]]. Her ligger [[Sandvikbotn naturreservat]] (barlindskog) ved vestre enden av [[Jagedalsvatnet]]. Imidlertid finnes spredte eksemplar av dette bartreet helt vest ved grensen mot Nyttingnes.

====Løvskog====
Rundt selve bygda Nyttingnes, samt innenfor mindre holmer på gårdene, inntrer også løvskog. Denne består først og fremst av [[Bjørkeslekten|bjørk]], [[gråor]], [[svartor]], [[osp]], [[selje (tre)|selje]] og [[rogn]]. Men i tillegg finner man andre mer varmekjære løvtrær som [[lind]], [[eik]], [[alm]], [[bøk]], [[hegg]], [[trollhegg]], [[svarthyll]] og relativt mye [[hassel]].

Som tuntre har [[lønner|platanlønn]] hatt en sterk tradisjon i bygda, men også [[Poppelslekten|poppel]], [[bøk]], [[ask]] og [[alm]] er i noe mindre utstrekning brukt.

Særlig på sydsiden av Nyttingneshøgda, vestover mot Brandskletten, vokser mye [[kristtorn]], både spredt og som små skogsholt. Dette området er nå vernet.

Planten benevnes imidlertid som [[Kristtorn|beinved]] lokalt. Det er forøvrig et generelt trekk at så godt som alle steder i [[Norge]] der krisstorn faktisk vokser benevnes den lokalt som beinved, mens i områder der planten ikke vokser kalles den kristtorn.

====Urter====
Berggrunnen består i stor grad av glimmerskifer og grønnsten fra Kambro-Silurtiden, så jorda er relativt [[Kalk (mineral)|kalkrik]]. Av den grunn finner man en del kalkkrevende urter på Nyttingnes. Likevel er det mest interessanne og spesielle at her forekommer en del fjellplanter ([[fjellsmelle]], [[fjellsyre]], [[rødsildre]], [[fjellmarikåpe]], [[svarttopp]], [[fjellkattefot]]) helt nede ved sjøen. Dette er spesielt, men ikke uvanlig på Vestlandet.

En liste over de mest vanlige [[urter|urtevoksende]] planter på Nyttingnes ser slik ut:

Enfrøbladete 
*Gress: [[smyle]], [[sølvbunke]], [[gulaks]], [[takrør]], [[engsvingel]], [[rødsvingel]], [[sauesvingel]], [[engsvingel]], [[engkvein]], [[strandrug]], [[finnskjegg]], [[raigress]], [[hundegress]], [[engrapp]], [[tunrapp]], [[hengeaks]].
*Halvgress: [[Halvgrasfamilien|torvmyrull]], [[Halvgrasfamilien|duskmyrull]], [[harestarr]], [[flaskestarr]].
*Liljer og sverdliljer: [[rome]], [[ramsløk]], [[liljekonvall]], [[firblad]], [[sverdlilje]].
*Siv: [[Sivfamilien|lyssiv]], [[Sivfamilien|knappsiv]], [[Sivfamilien|paddesiv]], [[Sivfamilien|krypsiv]].
*Orkideer: [[flekkmarihand]], [[hvitkurleslekta|hvitkurle]].

Tofrøbladete
[[Fil:Purpsaxifrage2.jpg|thumb|100px|right| Rødsildre.]]
*Syrefam.: [[høymol]], [[matsyre]], [[småsyre]], [[fjellsyre]], [[tungress]], [[rødt hønsegress]].
*Nelliker: [[arve (plante)|arve]], [[vassarve]], [[rød jonsokblom]], [[grasstjerneblom]], [[engsmelle]], [[fjellsmelle]].
*Nøkkeroser: [[nøkkerosefamilien|hvit nøkkerose]].
*Soleiefam.: [[soleihov]], [[engsoleie]], [[krypsoleie]], [[hvitveis]].
*Korblomstfam.: [[engkarse]], [[åkersennep]], [[skjørbuksurt]], [[gjetertaske]], [[åkerskrinneblomst]].
*Bergknappfam.: [[kystbergknapp]], [[bitterbergknapp]], [[rosenrot]].
*Sildrefam.: [[bergfrue]], [[rødsildre]], [[gulsildre]], [[tuesildre]].
*Rosefam.: [[bringebær]], [[bjørnebær]], [[markjordbær]], [[teiebær]], [[tepperot]], [[murer (planteslekt)|gåsemure]], [[marikåpe]], [[fjellmarikåpe]], [[myrhatt]].
*Erteblomsfam.: [[tiriltunge]], [[gjerdevikke]], [[fuglevikke]], [[rødkløver]], [[hvitkløver]].
*Storkenebbfam.: [[skogstorkenebb]], [[urakatt]].
*Blåfjærfam.: [[blåfjær]].
*Perikumfam.: [[firkantperikum]], [[prikkperikum]] (Johannesurt).
*Soldoggfam.: [[soldogg|rundblada soldogg]].
*Fiolfam.: [[skogfiol]], [[myrfiol]], [[stemorsblomst]].
*Nattlysfam.: [[geitrams]], [[krattmjølke]], [[myrmjølke]], [[amerikamjølke]].
*Skjermplanter: [[hundekjeks]], [[jordnøtt]], [[sløke]], [[kvann]].
*Vintergrønnfam.: [[perlevintergrønn]], [[nikkevintergrønn]].
*Lyng: [[røsslyng]], [[tyttebær]], [[blokkebær]], [[blåbær]], [[melbær]], [[rypebær]], [[tranebær]], [[hvitlyng]], [[krekling]]*.
*Nøkleblomstfam.: [[kusymre]], [[skogstjerne]], [[strandkryp]].
*Rubladfam.: [[rubladfamilien|forglemmegei]], [[valurt]].
*Leppeblomstfam.: [[blåkoll]], [[jonsokkoll]], [[guldå]], [[kvassdå]].
*Maskeblomstfam.: [[revebjelle]], [[vanlig myrklegg]], [[legeveronika]], [[tveskjeggveronika]], [[snauveronika]], [[skogmarimjelle]], [[øyentrøst]], [[svarttopp]], [[engkall]], [[myrklegg]]. 
*Bærerotfam.: [[tettegras]].
*Kjempefam.: [[groblad]], [[smalkjempe]].
*Maurefam.: [[kystmaure]].
*Kaprifolfam.: [[vivendel]], [[krossved]], [[vendelrot]], [[linnea]].
*Klokkefam.: [[blåklokke]], [[botnegras]].
*Kurvplantefam: [[tusenfryd (blomst)|tusenfryd]], [[kattefot]], [[reinfann]], [[balderbrå]], [[tunbalderbrå]], [[åkersvineblom]], [[hvitbladtistel]], [[ryllik]], [[nyseryllik]], [[prestekrage]], [[hestehov]], [[knoppurt]], [[følblom]], [[løvetann]], [[sveve]]r, [[skogsalat]].

[http://www.nhm.uio.no/botanisk/nbf/plantefoto/ Sjekk plantenes utseende her på sidene til ''Norsk Botanisk Forening'']

===Høsting av naturen===
====Jakt====
[[Fil:Martes martes crop.jpg|thumb|250px|right| Mår.]]
Nyttingnes og Seljeset [[vald|hjortevald]] har i 20 år vært sammenslått, men fra 2007 utgjør Nyttingesskogen et eget vald. Hver høst samler [[jeger]]ne seg til den årlige [[jakt]]a. I deler av jaktperioden har området vært utleiet.

I tillegg til hjortejakta drives en beskjeden [[fangst]] etter mår.

====Fiske====
Det har tradisjonelt vært drevet fiske som matauk for husstandene inntil dags dato. Før 1960 ble det dessuten drevet fiske som egen næring eller som [[tilleggsnæring]].

De mest vanlige fiskeslagene i det tradisjonelle fisket på Nyttingnes er:
*Torskefisker: [[torsk]], [[sei]], [[lyr]], [[hyse]], [[lange]] og [[brosme]].
*Piggfinnefisker: [[makrell]], [[berggylt]]e, [[steinbit]].
*Flyndrefisker: [[rødspette]], [[atlanterhavskveite]].
*Laksefisker: [[sjøørret]], [[laks]], [[ørret]].
*Sildefisker: [[sild]], [[brisling]].
*Ulkefisker: [[uer]] (lokalt benyttes det danske navnet ''rødfisk'').
*Observerte fiskeslag som tradisjonelt ikke har vært beskattet er: [[havål]] (Conger conger), [[europeisk ål|ål]] (Anguilla anguilla), [[breiflabb]], [[blåstål|blågomme]], [[knurr]], [[hestmakrell]], [[makrellstørje]], [[pigghå]], [[storskate]], [[piggskate]], [[spisskate]], [[horngjel]].

Videre har det vært drevet fangst etter [[krabbe]] (taskekrabbe) og [[hummere|hummer]], særlig i perioden 1850-1960.

====Bærplukking====
Området har rike forekomster av [[blåbær]] og [[tyttebær]], men ressursene blir nå i langt mindre grad enn før utnyttet. Tidligere ble det solgt villbær til forretninger i Florø og til private, men i dag beholder husstandene høsten selv.

En ressurs som aldri har vært utnyttet er [[tranebær]].

==Severdigheter==
*Den store [[jettegryte|jettegryta]] på Skorpa.
*Gamle boplasser på Skorpa og ved Inste sjøen.
*Botanisk vandring; se [[fjellplanter]] ved [[flo]]mål.
*[[Kristtorn]]skogen ved Brandskletten (fredet).
*[[Stakaldneset]], [[diabas]]gruve datert til 6000 år f.Kr.

==Kjente personer med tilknytning til Nyttingnes==
{| class="wikitable sortable"
|- 
! Navn !!  født !! død !! Kjent for
|- 
| [[Louis Foss|Lars Nyttingnes]] || 1849 || 1922 || [[Senator]] (delstats-) i [[USA]] og grunnla byen [[Fosston]] i [[Minnesota]]. Han hadde på det tidspunktet skiftet navn til [[Louis Foss]]. 
|-
| [[Albert Joleik]] || 1880 || 1968  || [[Målbevegelsen|Målmann]], [[redaktør]] og historiker. [[Statsstipendiat]] ved UiB. Han bodde bare et år på Nyttingnes da han var rundt 16 år.
|-
| [[Kjell Underlid]] || 1950 || 2016 || [[Professor]] ved [[Høgskolen i Bergen|HiB]]. Forfatter av psykologisk faglitteratur om [[arbeidsledighet|arbeidsløyse]] og [[fattigdom]].
|-
| [[Magnar Nyttingnes]] || 1970 ||  || Jaktskytter. Besteplasseringer i NM: 4.-plass i [[NJFF 100 meter løpende elg|100 m løpende elg]] og 12.-plass i [[jaktfeltskyting]].
|}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1631611.html Fylkesleksikon: Diabasgruva på Stakaldnes]
* [http://kart.gulesider.no/kart/bigMap.c?ps=5&companies=&width=1670&height=930&zoomLevel=1.0&imgt=HYBRID&id=p_0000310450900000000&n=61.606787915652&s=61.5954719575954&e=5.24846011624794&w=5.20573564070562&panX=-80&panY=20&tool=pan&scrollX=0&scrollY=0 Gule sider viser her et bilde med Stakaldnes i høyre øvre hjørne.] 
* [https://web.archive.org/web/20160305193805/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=303&filnamn=f11437&gardpostnr=7&merk=7#ovre Digitalarkivet: Folketellingen i 1801.] ''Søk: Gard er lik Nøttingnæset.'' 
* [https://web.archive.org/web/20051216002139/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase#ovre Digitalarkivet: Folketellingen i 1865.] ''Søk: Gard er lik Nøttingnæs.''
* [https://web.archive.org/web/20051216002139/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase#ovre Digitalarkivet: Folketellingen i 1900.] ''Søk: Gardnr. inneheld 19''
* [http://www.firdaposten.no/lokalnytt/article2822314.ece Fiske på Nyttingnes]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygder og grender i Vestland]]
[[Kategori:Bosetninger i Kinn]]