Redigerer Nyrestein

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Nefrolit.jpg
 | Bildetekst     = En åtte millimeter stor nyrestein
 | Navn           = Nyrestein
 | ICD10          = {{ICD10|N|20|0}}
 | ICD9           = {{ICD9|592.0}}
 | ICPC2          = U95
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  = med
 | eMedicineTopic = 1600
 | DiseasesDB     = 11346
 | MedlinePlus    = T1224
 | MeshNavn       =
}}

'''Nyrestein''' eller '''nyresten''', er opphopninger av [[Salt (kjemisk forbindelse)|salt]]er ([[kalsiumfosfat]], kalsiumoksalat, [[urinsyre]] eller [[cystein]]) utskilt fra [[urin]]en, og oppstår i [[nyre]]ne eller i [[nyrebekken]]et. Mange nyresteiner er små nok til å kunne passere ut gjennom [[urinveiene]] av seg selv. Er de større enn 5 mm er det ofte på sin plass med knusing av stenen, f.eks med [[sjokkbølge]]r. Som oftest forlater nyresteinen kroppen gjennom vannlatingen.

==Forekomst==
I løpet av ett år vil omtrent 2 av 1000 personer oppleve dette. Opptil 10% blant menn, og 5% blant kvinner  vil få nyrestein i løpet av livet.  Av de som får nyrestein, vil 50% ha fått nytt anfall innen 5 år og 70% innen 20 år. Den aldersgruppen som rammes hyppigst, er 30-50 år. Det er overhyppighet av sykdommen i varme strøk, og hos personer med stillesittende arbeid.<ref>{{Kilde www
| utgiver=Pasienthåndboka.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel=Nyrestein - en oversikt
| url=http://nhi.no/sykdommer/kirurgi/nyrer-og-urinveier/nyrestein-en-oversikt-2593.html
| besøksdato=8. oktober 2007
| kommentar=
| arkiv-dato=2009-11-24
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091124093814/http://nhi.no/sykdommer/kirurgi/nyrer-og-urinveier/nyrestein-en-oversikt-2593.html
| url-status=yes
}}</ref>

==Nyresteinsanfall==
Nyrestein er vanligvis [[asymptomatisk]] inntil urinstrømmen eventuelt blokkeres. Nyresteinen kan sette seg fast i urinlederen og skape et såkalt nyresteinsanfall, som kan være svært smertefullt. Man kan få heftige, takvise smerter på ene siden i ryggen eller i siden ofte med utstrålende smerter ned mot lysken. Smertene er ofte så kraftige at man blir blek og kaldsvettende. Kvalme er også vanlig, og noen kaster opp. Under smerteanfall kan det være vanskelig å sitte stille, og man føler for å bevege seg rundt. Noen ganger kan blod ses i urinen. Smertene kommer først og fremst fra nyresteinens tilstedeværelse i urinlederen, og ikke &ndash; som mange tror &ndash; fra urinrøret eller genitalienes nedre områder. Under anfallet vil oftest trykket i urinveien opp til nyret øke, og kan ved langvarig anfall skade nyrefunksjonen.

==Behandling==
Lege vil under nyresteinsanfall kunne gi medisiner som døyver smertene. Ofte brukes et medikament som virker smertestillende og avslappende på muskulaturen i urinveien, og som samtidig reduserer urinproduksjonen og minsker hevelsen rundt nyresteinen (slik urinen kan passere og trykket opp mot nyret blir normalt). 

Hvis nyresteinen er større enn 5 til 6 mm i [[diameter]], vil man som oftest trenge en form for behandling for å få den fjernet. Dette kan gjøres ved hjelp av behandling i en «steinknuser». Pasienten plasseres i et kar med vann med form som [[ellipsoide]] med steinen i det ene brennpunktet og en innretning som gir plutselig trykkendring i det andre brennpunktet. 

Det kan også gjøres et inngrep hvor et rør med ståltråd som kan danne et "bur" når ståltrådene skyves ut av røret. Når røret føres opp i urinveiene, kan ståltrådene legges rundt steinen, som kan trekkes ut med røret. 

Operasjon kan også være aktuelt dersom steinen er stor eller sitter vanskelig til.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://www.lommelegen.no/nyrer-og-urinveier/artikkel/nyrestein/68925949 Nyrestein] &ndash; Lommelegen.no

{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i urin- og kjønnsorganer]]