Redigerer Nymfeum

[[Fil:Jerash25-nimpheum(js).jpg|thumb|Nymfeum i [[Jerash]]]]
[[Fil:Issy_seminaire_Saint-Sulpice_nymphee.jpg|thumbnail| Takmosaikken i nymfeet Saint-Sulpice Seminary i [[Issy-les-Moulineaux]], Frankrike, 1600-tallet.]]
'''Nymfeum''' eller '''Nymphaeum''' ([[gresk]]: ''Nymphaion'', [[latin]]: ''Nymphæum'') var i [[antikken]]s [[Antikkens Hellas|Hellas]] og i [[Romerriket]] en type grotte- eller kildehelligdom vigslet til [[nymfe (mytologi)|nymfe]]r, særlig de som lå ved [[Kilde (vann)|vannkilder]].

Disse monumentene var opprinnelig naturlige [[grotte]]r, som tradisjonen utpekte som steder hvor kvinnelige vesener, nymfer, hadde tilholdssted. I [[Romerriket]] ble nymfeer utviklet til storslagne anlegg med blant annet [[fontene]]r og bassenger. Flere av de mest kjente nymfeene lå på [[Esquilinen]] i Roma, og et i [[Miletos]]. I større palasser innredet man iblant et nymfeum med sentral grunnplan, som for eksempel i [[Hadrians villa]] i [[Tivoli (Italia)|Tivoli]]. Et nymfeum dedikert en lokal vannymfe ved navn Coventina i [[romersk Britannia]] ble bygget langs [[Hadrians mur]].

I den tidlige kristne tid kunne et slikt nymfeum taes i bruk som dåpsrom, [[baptisterium]]. I den gamle kristne kunsten kalles også en [[brønn]] for renselser i forgården for nymfeum.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 20 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=412}}</ref>

Nymfeum fikk betydning i den arkitektoniske utformingen med [[mosaikk]] fra gulv til vegger og takhvelving på 100-tallet. I begynnelsen var de ofte dekorert med geometriske mosaikker som ofte innlemmet skjell, men mot slutten av århundret kunne de også inneholde mer ærgjerrige figurer.<ref>Dunbabin, Katherine M.D. (1999): [https://books.google.no/books?id=U7Uu_Dq8oY4C&pg=PA241&dq=Domus+Aurea+mosaic&ei=0pHnSZmABIyENKapuLQB&redir_esc=y#v=onepage&q=Domus%20Aurea%20mosaic&f=false ''Mosaics of the Greek and Roman world''], Cambridge University Press, ISBN 0-521-00230-3, ISBN 978-0-521-00230-1, s. 236-250</ref>

I [[renessansen]] ble byggingen av lignende anlegg fornyet, noe [[Villa d'Este]] er et eksempel på. 

På 1960-talleet bygde den østerrikske billedkonstneren [[Ernst Fuchs]] et nymfeum som kan besøkes ved ''Privatmuseum Ernst Fuchs'' i [[Wien]].

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Fontener]]
[[Kategori:Nymfer]]
[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Romersk religion]]