Redigerer Nygårdsgaten (Bergen)

{{Infoboks gate}}
'''Nygårdsgaten''' er en gate i [[Strøk i Bergen|strøket]] [[Nygård (Bergen)|Nygård]] i [[Bergen]] som strekker seg fra [[Olav Kyrres gate (Bergen)|Olav Kyrres gate]] til rundkjøringen i krysset [[Solheimsgaten]]/[[Møllendalsveien]]. Nygårdsgaten er en forlengelse av Håkonsgaten og går sør for [[Grieghallen]].

== Historie ==
Da den første [[Gamle Nygårdsbro|Nygårdsbroen]] åpnet i 1851, begynte den sørgående trafikken fra sentrum å forflytte seg fra [[Kalfaret]] og i stedet passere broen over til [[Solheimsviken]]. Det ble bruk for en gjennomgangsvei fra sentrum til broen, og i 1867 åpnet Nygårdsgaten under navnet '''Nygaardschausséen''' fordi den ble oppfattet som en ''[[chaussé]]'', en [[landevei]]. Senere, da veien fikk bygate-preg, ble navnet endret til Nygårdsgaten.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/O6BMb/bergenserne-var-mer-knuget-av-bompenger-for-162-aar-siden  Kjell Østerbø: «Bergenserne var mer knuget av bompenger for 162 år siden»], ''[[Bergens Tidende]]'' 22. november 2013</ref>

Hybelhuset Nygårdsgaten 4 ble tegnet av [[Sigurd Lunde (arkitekt)|arkitekten Sigurd Lunde]] etter [[Bergensbrannen 1916|bergensbrannen i 1916]] for å avhjelpe bolignøden blant enslige kvinner. Bygningen ble derfor kalt «Damernes hus».<ref>[http://www.legeneiandre.no/damernes-hus/ Nygårdsgaten 4: «Damernes hus»]</ref> Tidligere hadde det ligget et [[steinhogger]]i på tomten, etablert i 1908 av den [[Schlesien|schlesiske]] innvandreren Hermann Eichner (f. 1883).<ref>[https://www.eikner.no/historikk.html Hermann Eichners stenhuggeri]</ref>

Nygårdsgaten 3 overfor huser [[St. Paul kirke (Bergen)|St. Paul katolske kirke]]. Her ved Bergens katolske kirke gikk bygrensen tidligere.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/O6BMb/bergenserne-var-mer-knuget-av-bompenger-for-162-aar-siden  Kjell Østerbø: «Bergenserne var mer knuget av bompenger for 162 år siden»], ''Bergens Tidende'' 22. november 2013</ref>

I Nygårdsgaten 5 hadde ''[[Bergens Tidende]]'' i mange år sitt avishus.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-n-363-081.html Foto av det gamle nr 5]</ref> 

[[Christian Michelsens institutt]] holdt til i Nygårdsgaten 114 og søkte i januar 1955 om skattefritak. Dette ble innvilget med virkning fra og med 1955/56, og professor [[Bjørn Helland-Hansen]] opplyste at universitetet inntil videre fikk disponere det meste av øverste etasje til sine forelesninger. Universitetet betalte da kr 10&nbsp;000 i årsleie, det samme som Chr. Michelsens institutt tidligere betalte universitetet for lokaler i geofysisk institutt. I stedet for vaktmester fikk ingeniør [[Odd Dahl]] som var ansatt ved instituttet, bo i huset, mot å ha tilsyn med det.<ref>Mappe 63/1955, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Gaten var tidligere en hovedferdselsåre med et sydende folkeliv. I dag er det for det meste studenter som ferdes der, men tidligere var Nygårdsgaten Bergens trafikkfarligste gate. I [[1969]] toppet den byens ulykkes[[statistikk]] med 29 [[trafikkulykke]]r, fulgt av [[Inndalsveien]] med 22 og [[Helleveien (Bergen)|Helleveien]] med 15.<ref>«Bergens-trafikken tok 46 liv på 10 år!» ''[[Bergens Tidende]]'' 28. februar 1970</ref> Da hadde gaten Europas høyeste [[eksos]]målinger. I Nygårdsgaten 63 lå Kårbø sportsbutikk, der senere innehaver Per Kårbø feide gaten utenfor som unggutt på 70-tallet. Det ble ofte førti liter støv daglig, og «alt var svart», minnes han.<ref>Solveig Paule: Om byfornyingen på Nedre Nygård, ''Bygge og bo'' nr 4/2000</ref>

I gaten finnes en rekke institusjoner, blant dem [[UiB]] og Grieghallen, dagligvarebutikker og andre forretninger. På hjørnet av Olav Kyrres gate ble det vist film på Eldorado kino fra rundt [[1905]], men fredag [[13. november]] [[1981]] stengte Eldorado dørene for godt, og [[Stig Holmås]] skrev minneord.<ref>https://bergensiana.wordpress.com/2011/03/</ref> 

Nordre del av Nygårdsgaten er i dag sterkt trafikkert. Trafikken ledes bort fra søndre del av gaten, i krysset der Nygårdsgaten møter Strømgaten.   

Nord for Grieghallen ligger inngangen til [[Nygård skole (Bergen)|Nygård skole]] ved siden av [[Griegakademiet]]. På motsatt side av gaten er det innslag av lav trehusbebyggelse. Søndre del av Nygårdsgaten har boliger og næringsvirksomhet. Det ligger bygninger i tre og mur i denne delen av gaten, i tilknytning til en bruktbilforretning.
[[Fil:Stein Rokkans hus - Bergen.jpg|thumb|Nygårdsgaten med [[Stein Rokkan]]s hus.]]
==Nummer 5: Stein Rokkans hus==
Nygårdsgaten 5 er [[Stein Rokkan]]s hus - det tidligere avishuset til ''Bergens Tidende''. Det huser i dag [[Rokkansenteret]], som er [[universitetet i Bergen]]s samfunnsvitenskapelige senter, billedsamlingen til [[Universitetsbiblioteket i Bergen]], og diverse kontorer for universitetet i Bergen. 

Trappehuset er dekorert med veggmosaikker av [[Reidar Johan Berle]] som en gang var [[typograf]]lærling hos ''Bergens Tidende''.<ref>[https://www.uib.no/kunst-og-hage/93570/veggmosaikken-i-stein-rokkans-hus Berles veggmosaikker i nr 5]</ref> Utstillingsvinduene på bygningens fasade viser deler av [[Knud Knudsen]]-samlingen (15 stk.) og [[Sophus Tromholt]]-samlingen<ref>{{Kilde avis|tittel=Sophus var lærer i Bergen. Nå er bildene hans på verdensarvlisten.|avis=Bergens Tidende|url=http://www.bt.no/btmagasinet/Arven-etter-samene-279134b.html|besøksdato=2017-01-29|etternavn=|fornavn=|dato=1. mars 2014|side=|sitat=Den danske hobbyfotografen kom til Vestlandets hovedstad i [[1875]] for å begynne i jobb på [[Tanks videregående skole|Tanks skole]]. Han hadde også en helt spesiell fascinasjon for nordlyset, og da Sophus Tromholt i [[1882]] fikk et norsk statsstipend til å forske på [[nordlys]] i [[Kautokeino]], tok han med seg kamera. I løpet det neste året portretterte han samene og livene deres. - Vi skjønte tidlig at disse bildene var helt spesielle, og hadde enorm betydning for norsk fotohistorie. Det var derfor de i første omgang ble tatt inn i registeret over Norges dokumentarv, forteller Solveig Greve. Hun er førstebibliotekar ved universitetet i Bergen, og jobber på avdelingen for spesialsamlinger.|arkiv-dato=2017-02-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170202062714/http://www.bt.no/btmagasinet/Arven-etter-samene-279134b.html|url-status=død}}</ref> (15 stk.), samt utstillingene «[[Gustav Brosing]]s Bergen» og om Bergens [[reperbane]]r: «''Big Industry: Bergen's Roperies''».

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425096 Bergen byleksikon på nett, om Nygårdsgaten]
* [https://nattogdag.no/2015/02/gatelangs-nygardsgaten/] En vandring gjennom gaten og et [[sitat]] av [[Karl Ove Knausgård]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]