Redigerer Nygårdsbroene

{{opprydning|}}
[[Fil:Nygårdsbroen.jpg|thumb|Nygårdsbroene under arbeidene i forbindelse med Bybanen. [[Nye Nygårdsbro]] til høyre, [[Gamle Nygårdsbro]] skimtes i midten, og [[Nye Nygårdsbro II]] er under bygging til venstre.]]

'''Nygårdsbroene''' er navnet på flere broer over Strømmen, [[Store Lungegårdsvann]] i [[Bergen]], fra [[Nygårdstangen]] til [[Danmarksplass]]. Den eldste Nygårdsbroen stod ferdig til [[sankthans]] [[1851]], og knyttet sammen [[Bergen domkirke|Domkirkens]] og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]s landsogn med [[Årstad herred]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422606|tittel=Nygårdsbroen {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=|dato=2001-01-25|verk=Bergen byarkiv}}</ref> Broen hadde til å begynne med [[bompenger]] både for kjørende og gående. 

I [[1882]] kom [[Vossebanen]] parallelt med broen, men ble revet i [[1917]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.arstadposten.no/2016/01/02/smapudden-apner-i-april/|tittel=Småpudden åpner i april|besøksdato=|dato=2016-01-02|språk=nb-NO|verk=Årstadposten}}</ref> Nygårdsbroen ble forsterket i [[1919]], bl.a. for å kunne forlenge [[trikk]]elinjen fra [[Florida sykehus]] over broen til den nedlagte [[Solheimsviken stasjon]]. På slutten av 1940-tallet ble veien mellom Florida sykehus og broen lagt på fylling ut i vannet. I Solheimsgaten og Møllendalsveien ble bygninger revet for å gi plass til det nye veisystemet tilknyttet broen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arstadposten.no/2019/01/14/forti-ar-med-nytt-veisystem-over-danmarksplass/|tittel=Førti år med nytt veisystem over Danmarksplass|besøksdato=|dato=2019-01-14|språk=nb-NO|verk=Årstadposten}}</ref>

== Strømmen under broen ==
Det offisielle navnet på strømløpet under brospennet er '''Nygårdsstrømmen'''. Før utdypningen av denne mellom Store Lungegårdsvann og [[Puddefjorden]], var [[tidevann]]sstrømmene sterke.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/strommollen/735|tittel=Strømmøllen {{!}} Historier fra en bydel – Årstad|besøksdato=2022-06-13|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Det smale sundet var dermed lite egnet for å fundamentere en bro. Opprinnelig var det fire adskilte løp, der det nordlige løpet var en renne mellom [[Florida (Bergen)|Nygårdstangen]] og en stor holme som ble kalt Nygårdsholmen og var eid av [[Marinedepartementet]]. Dette løpet ble ofte tørrlagt ved [[lavvann]]. Men de tre andre løpene var farbare, selv om det lå noen store [[kleberstein]]sblokker på bunnen som en måtte passe seg for. Disse skulle stamme fra et [[fartøy]] som forliste der i [[storm]] og tilhørte [[høvedsmann]]en på [[Bergenhus]], [[Eske Bille]], som i årene før [[reformasjonen]] lot rive flere kirkebygg i Bergen og fikk steinen fraktet til sitt hjemland Danmark. Klebersteinsblokkene i Strømmen kan stamme fra nedrevne kirker på [[Holmen (Bergen)|Holmen]], fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseters]] Mariakirke eller fra Hellig Kors-kirken på [[Årstad]]vollen.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102108009?page=13|tittel=Årstad kirke 100 år|utgiver=Årstad Menighetsråd|år=1990|side=13}}</ref>

[[Bergen havnevesen]] ønsket å utvide og fordype strømløpet i forbindelse med oppførelsen av den 118 meter lange Nygårdskaien<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Foto fra Nygårdskaien|publikasjon=Universitetsbiblioteket i Bergen|url=https://marcus.uib.no/instance/spatialthing/02b1d920-88ee-40bd-8ed1-130562c79547|språk=no|besøksdato=2022-06-13}}</ref>  (nå Vestre Strømkai) i 1895, tenkt som avlastningshavn for [[Vågen (Bergen)|Vågen]] i tilknytning til [[jernbane]]n.<ref>{{Kilde www|url=https://docplayer.me/60411585-Nygardstangen-forslag-til-omradereguleringsplan-og-konsekvensutredning.html|tittel=Nygårdstangen. Forslag til områdereguleringsplan og konsekvensutredning|besøksdato=|dato=2015-09-10|verk=Bergen kommune}}</ref> Dette ville bety økt skipstrafikk gjennom Strømmen, og i desember 1894 kjøpte [[Christian Michelsen]] Strømmøllens eiendom for kr 27.000 og tilbød [[Bergen kommune]] overtakelse for samme pris. [[Formannskap]]et slo til, og 23. januar 1895 ble området kommunal eiendom.<ref name=":1" />

== Broen fra 1851 ==
I 1845 ga Marinedepartementet som eide Nygårdsholmen, tillatelse til at det ble bygd en bro som var tenkt å gå på en fylling fra Florida og ut til holmen, og derfra som [[vindebro]] over strømmen til Solheimsviken. Arbeidet startet i september 1849, og pågikk i 22 måneder. Med Nygårdsbroen som åpnet i 1851, begynte trafikken å gå denne veien i stedet for over [[Kalfaret]], og det ble aktuelt med en ny vei fra bygrensen som da befant seg ved [[St. Paul kirke (Bergen)|den katolske kirke]], og frem til broen. Denne veien stod ferdig i 1867 og ble oppfattet som en [[landevei]], en ''[[chaussé]]''. Men det opprinnelige navnet Nygaardschausséen ble senere endret til [[Nygårdsgaten (Bergen)|Nygårdsgaten]].<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/O6BMb/bergenserne-var-mer-knuget-av-bompenger-for-162-aar-siden  Kjell Østerbø: «Bergenserne var mer knuget av bompenger for 162 år siden»], ''[[Bergens Tidende]]'' 22. november 2013</ref>

== Nyere tid ==
[[Fil:Floyen1024_019_new.jpg|thumb|Motorveisystemet tilknyttet Nygårdsbroen, sett fra [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]].]]
I [[1938]] ble det oppført en [[Gamle Nygårdsbro|ny Nygårdsbro]] med et element som kunne heves og slippe skip med høy mast igjennom. Denne var i bruk frem til [[1960]]. Fartøyer som ønsket broen åpnet, måtte minst 3 timer i forveien melde fra til havnekontoret. Når det «af [[Havnefogd]]en ansees fornødent», ble et havneoppsyn sendt om bord for å være til stede når fartøyet passerte gjennom broløpet. Skip som ikke var motoriserte, måtte benytte [[bukserbåt|buksérbåt]]. Ved passering ved stigende [[vannstand]] hadde inngående båter fortrinnsrett til passering, og ved fallende vannstand utgående båter. Nygårdsbroen ble som regel åpnet kun mellom klokken 19 og 07 ved [[tidevann|høy- og lavvann]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/12/18/broapningsprotokoll/|tittel=Broåpningsprotokoll|besøksdato=2022-06-13|fornavn=Ragnhild|etternavn=Botheim|språk=nb-NO|verk=Oppslagsverket|forlag=Bergen byarkiv}}</ref>

En trefelts kjørebane ble tatt i bruk i [[1968]], midtfeltet var reversibelt. «[[Nye Nygårdsbro]]» ([[Fjøsangerveien]], [[E39]]) ble åpnet [[17. januar]] [[1978]].<ref name=":0" />  Denne er 337 meter lang og er mye lengre enn den gamle, den går høyere opp og i en litt annerledes vinkel. Dermed ble det to broer, Gamle og Nye Nygårdsbro.

I forbindelse med byggingen av [[Bybanen i Bergen|bybanen]] ble det bygget en tredje bro, «[[Nye Nygårdsbro II]]», som åpnet i november [[2008]] og er 68 meter lanf. Bybanen går over den eldste broen,<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/aarstad/archives/nygardsbroen/399|tittel=Nygårdsbroen {{!}} Historier fra en bydel – Årstad|besøksdato=2022-06-13|dato=2011-11-07|verk=Bergen byarkiv}}</ref> og [[holdeplass]]en [[Florida (holdeplass)|Florida]] ligger like nord for broene.

Broene utgjør i dag hovedtraséen ut fra Bergen sentrum, i retning sørover. Strømmen ses i dag som skillet mellom Store Lungegårdsvann og resten av [[Puddefjorden]].

Utover dette er det en viadukt for vei E39 over Bergens jernbanestasjon, Nygårdstangen viadukt, som er 477 meter lang.

== Dagens Nygårdsbroer ==
* [[Gamle Nygårdsbro]]
* [[Nygårdsbroen]] (nye ''Nygårdsbro'' fra 1978)
* [[Nygårdsbro II]] (2008)

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Liste over broer i Norge]]
* [[Liste over broer i Norge etter lengde]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422606 Bergen byleksikon på nett, om Nygårdsbroen]
* [http://df.kulturnett.no/show_single.aspx?art_id=112459&fylke_nr=1200 Nygårdsstrømmen i Bergen]
* [http://gamlenygaardsbro.blogspot.com/ Gamle Nygårdsbro Blog]

{{Portal|Bergen}}

{{Broer i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veibroer i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Broer åpnet i 1851]]
[[Kategori:Broer åpnet i 1978 i Norge]]
[[Kategori:1851 i Norge]]