Redigerer Novaja Semlja

{{Infoboks øy
| navn = Novaja Semlja
| bilde = NovayaZemlya.A2001222.0835.250m.jpg
| bildetekst = Satellittbilde over Novaja Semlja ([[NASA]]).
| lokaltnavn = {{Språk|ru|Новая Земля}}
| lokalnavnelenke =
| antalløyer = 
| størreøyer = 2
| areal = 90650
| lengde =
| bredde =
| høyestepunkt = 1 547 moh.
| høyde = -
| land = Russland
| landregiontittel = Oblast
| landregion = [[Arkhangelsk oblast|Arkhangelsk]]
| landstørsteby = [[Belusja Guba]]
| landstørstebybefolkning = 
| befolkning = 2429
| befolkningsår = 2010<ref name="2010Census">{{Ru-pop-ref|2010Census}}</ref>
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart = Arkhangelsk oblast
| zoom = 3
}}
'''Novaja Semlja''' ([[russisk]]: Новая Земля – ''Nóvaja Zemljá'', «nytt land»; gammelt norsk navn: '''Gåselandet''') er en [[russland|russisk]] øygruppe i [[Nordishavet]]. De to hovedøyene er [[Severnyjøya]] (Nordøya) og [[Juzjnyjøya]] (Sørøya). Øyene ligger mellom 70° 30' og 77° ([[Kapp Mauritius]] – det gamle norske navnet er ''Iskapp'') nordlig breddegrad og mellom 52° og 69° østlig lengdegrad og skiller [[Karahavet]] i øst fra [[Barentshavet]] i vest. Befolkningen var 2&nbsp;429 (per 2010, hvorav 1&nbsp;972 bodde i landsbyen [[Belusja Guba]], det administrative senteret i distriktet Novaja Zemlja, som igjen er en del av [[Arkhangelsk oblast]].

I [[Sovjetunionen|sovjettiden]] (1955–1990) ble øyene brukt til [[atomprøvesprengning]]er. Totalt 134 prøvesprengninger ble utført, hvorav 87 foregikk i [[atmosfæren]]. Det er sagt at drønnene av disse prøvesprengningene kunne høres helt i [[Berlevåg]] i [[Finnmark]], hvor man trodde de gjentatte smellene var tordenskrall.{{tr}}

== Geografi ==
[[Fil:Noaa-walrus30.jpg|thumb|Hvalrossen er utbredt på Novaja Semlja.]]

Novaja Semlja er skilt fra øya [[Vajgatsj]] i sør gjennom [[Karastredet]] eller ''Karaporten''. Novaja Semlja er delt i to øyer av en smal, krokete kanal, [[Matotsjkin Sjar]]. Arealet på Nordøya er på {{formatnum:50115}} km², og Sørøya på {{formatnum:40528}} km². Ved sydkysten ligger ei større øy, [[Mezjdusjarskij]], på 748 km², og øvrige småøyer ved kysten utgjør tilsammen rundt 400 km². Tilsammen er altså arealet på hele Novaja Semlja på {{formatnum:91791}} km².

Nordøya har et [[alpint landskap]], med fjelltopper på {{nowrap|1 000}}–{{nowrap|1 400}} meter, ofte dekket av [[isbre]]er. Høyeste fjell er {{formatnum:1590}} moh. Vestkysten er oppstykket i bukter og forberg. På østkysten er det flere fjordlignende innsnitt. Sørøya har et [[tundra]]klima med kun ubetydelige høyder (de høyeste på rundt 600 meter), uten ekte isbreer. Novaja Semlja er en fortsettelse av [[Uralfjellene]] på fastlandet.

== Geologi ==
Sundet mellom øyene, Matotsjkin Sjar, ser ut til å være en erosjonsdal. Det fins flere slike daler som går tvers over øya og som gjør det mulig å krysse øya fra kyst til kyst uten nevneverdige stigninger. Berggrunnen består i sør hovedsakelig av [[silur]]ske og [[devon]]ske lag, gjennombrutt av eruptive bergmasser som ([[porfyr]], [[mandelstein]], [[diorit]] og [[diabas]]), og [[granitt]] og [[glimmer]]skifer på noen steder. I nord dominerer derimot [[Steinkull|steinkullsformasjoner]]. Det forekommer til og med [[Jura (geologi)|jura]]- og tertiærformasjoner på øya. Naturressurser som [[kobber]], [[bly]] og [[sink]] fins det rikelig av på øya.

[[Erosjon]]en, som her forsterkes av de store temperatursvingningene og av vinden, har sprengt overflaten i en mengde isolerte partier. Elvene er av ubetydelig størrelse, ofte bare noen få meter brede, og karakteriseres gjennom vidstrakte [[elvedelta|deltadannelser]] som ofte strekker seg over flere kilometer. Den aller nordligste delen av Novaja Semlja (nord for Korsviken) består av et [[platå]], ca. 600 m på det høyeste i sydøst, som er dekket av innlandsis på flere steder. Kun på østkysten er det et isfritt område. Isbreer forekommer for øvrig helt ned til Navnløsviken. Nord for Matotsjkin Sjar strekker isbreer seg ned i dalene stort sett over alt.

== Klima og dyreliv ==
Temperaturen er jevnt over høyere på vestkysten enn på østkysten. Gjennomsnittstemperaturen på vestenden av Matotsjkin Sjar er på -8,3&nbsp;°C, men avtar lenger sør (sør for 70° 35' er den på -9,5&nbsp;°C). Om sommeren er gjennomsnittstemperaturen på 2,5&nbsp;°C, og om vinteren -20&nbsp;°C.

Den kjente fanerogamfloraen på øya består av rundt 200 arter (vesentlig sør for 74°, nord for dette er ytterst få arter registrert). Det indre av øya mangler stort sett dyreliv, med unntak av en og annen [[trekkfugl]], [[Lemen|fjellemen]], [[fjellrev]], [[isbjørn]] eller [[rein]]. Selv [[insekt]]ene er få her. Derimot er det mer liv på kysten, med utallige trekkfugler, klippene er bokstavelig talt dekket med millioner av [[alke]]r og [[lomvi]]. Om sommeren samles flokker av [[ender]], [[gås|gjess]] og [[svane]]r i dalene og innsjøene på øyens sørlige del. Det fins også et stort antall [[Hvaler (dyr)|hval]], [[hvalross]] og [[seler|sel]] på øya.

Det rike dyrelivet ved kysten lokket tidlig til seg russiske jegere, og mange overvintret flere år på rad. I [[1909]] gjorde fiskere fra [[Arkhangelsk]] et forsøk på å grunnlegge en fiskerkoloni på øya. Men i [[1912]] var det umulig å komme fram til kolonien med forsyninger på grunn av isforholdene. Da forsyningsfartøyene endelig kom fram om sommeren [[1913]], hadde alle i kolonien dødd av sult (rundt 100 personer).

== Historie ==
Det ser ut til at Novaja Semlja var kjent for jegere fra [[Novgorod]] allerede på [[1000-tallet]], men dens geografiske oppdagelse inntraff først på [[1500-tallet]]. Det er vanlig å anta at Novaja Semlja var det øde landet som [[Hugh Willoughby]] påtraff i [[1553]] ([[Otto Nordenskiöld]] anser imidlertid dette for å ha vært øya [[Kolgujev]]). Med sikkerhet vet vi at Novaja Semlja ble besøkt av Stephen Borough i [[1556]].
[[Fil:Death of Wiliam Barents.jpg|thumb|left|Willem Barents' død, maleri av Christiaan Julius Lodewyck Portman]]
[[Fil:C.G. Zorgdragers Bloeyende opkomst der aloude en hedendaagsche Groenlandsche visschery - no-nb digibok 2014010724007-V6.jpg|thumb|Novaja Semlja på nederlandsk kart fra 1720.]]
De viktigste beskrivelsene av øya fra 1500-tallet, har vi imidlertid fra [[Willem Barents]], som i [[1594]] undersøkte en del av vestkysten. I [[1596]]–[[1597]] kom han også fram til østkysten av øya. Ekspedisjonen ble da fast i isen, og ble tvunget til en beinhard overvintring på Nordøya, som kostet Barents livet. Historien om den skrekkelige overvintringen på Novaja Semlja ble beskrevet av skipets tømmermann Gerrit de Veer. Han ble med det den første som beskrev den atmosfæriske anomali som nå er kjent som [[Novaja Semlja-effekten]]: Han beskrev den [[24. januar]] [[1597]] en soloppgang – to uker tidligere en den var forventet og rett og slett umulig på denne breddegrad. Det var ikke før i [[1998]] at man fant en forklaring på dette fenomenet, som var en arktisk luftspeiling.

Ryktet om [[gull]] og [[sølv]] på øya satte i gang flere russiske ekspedisjoner til øya i siste halvdel av [[1700-tallet]]. Under en slik ekspedisjon ledet av [[Savva Losjkin]], ble den første rundseilingen av øya gjennomført mellom [[1760]] og [[1762]].

Den viktigste ekspedisjonen til øya etter Barents, ble utført av ''Rozmyslov'' i [[1769]]. Han etterlot seg den første beskrivelsen av Matotsjkin Sjar. Nyere mer eller mindre viktige ekspedisjoner som nevnes er ''Lütkes'' reiser i 1821-24, ''Pachtusovs'' i 1832–35, ''Baërs'' ekspedisjon i 1837, ''Moisejevs og Zivolkas'' i 1838–39 samt reiser av ''Rosenthal og Heuglin, Wilczek'' i 1872, ''Payer og Weyprecht, Johannesen, Nordenskiöld'' i 1875.

De norske fangstekspedisjonene tok til i 1868. Østsiden av øya ble kartlagt i [[1870]] av den norske ishavsskipperen og oppdagelsesreisende [[Edvard Holm Johannesen]]. I 1873 omkom den norske ishavsfareren Sivert Tobiesen og hans sønn under overvintring på øyene.

Den første permanente bosettingen ble nedsatt i Malye Karmakuly (norsk navn [[Møllerviken]]) på vestkysten av sørøya i 1870. Dette var det administrative hovedsetet for Novaya Zemlya inntil 1926, da administrasjonen ble overført til [[Belusja Guba]].

På oppdrag av den russiske regjeringen anla løytnant ''Tjagin'' i [[1877]] en permanent stasjon til tjeneste for sjøfarende, med gode hus og livredningsbåt ved Malye Karmakuly. I [[1878]] dro ''Grinevetskij'' tvers over øya fra Karmakuli til østkysten, og i [[1895]] undersøkte ''T. Tjernysjev'' vestkysten av Gåselandet, i tillegg til at også han gikk over øya fra Karmakuli til Golitsynviken på østkysten.

Bosettingen besto av [[nenetsere]]. De ble flyttet til øya av russiske myndigheter for å motvirke de begynnende norske interessene.<ref>[http://www.eki.ee/books/redbook/nenets.shtml «The Nenets»], Rødboken om folkene i det russiske riket (på engelsk)</ref> Fram til 1894 var det bare to bosetninger på øyene, med [[reindrift]] som viktigste næringsvei. I 1920 ble de organisert i ett kollektiv. Befolkningen var da totalt 157, hvorav 128 var nenets. Matotsjkin Sjar radiostasjon ble etablert sommeren 1923.<ref name="IAEA">[http://www-ns.iaea.org/downloads/rw/waste-safety/north-test-site-final.pdf IAEA refreransemateriale om prøvesprengningene (på engelsk)]</ref>

Ved forberedelsen til atomprøvesprengningene på 1950-tallet ble hele nenets-befolkningen, omkring 1500 mennesker, forflyttet til øya [[Kolgujev]] og [[Narjan-Mar]] på fastlandet.<ref>[http://archive.greenpeace.org/comms/vrml/rw/text/t15.html Greenpeace-manifestet «Nuclear Free Seas» (på engelsk)]  {{Wayback|url=http://archive.greenpeace.org/comms/vrml/rw/text/t15.html |date=20090110233657 }}</ref>

== Atomprøvesprengninger ==
[[Fil:Novaya_Zemlya_testing_map.png|thumb|Novaja Semlyas tre felt for atomprøvesprengninger.]]

[[14. september]] [[1954]] besluttet [[Sovjetunionen]] å etablere et felt for atomprøvesprengninger på Novaja Semlja, som var i drift under mesteparten av [[den kalde krigen]].

«Felt A», ''Chernaya Guba'' (70°42' N, 54°36'6 Ø), ble brukt hovedsakelig til undersjøiske prøvesprengninger mellom [[1955]] og [[1962]]. «Felt B», ''Matotsjkin Sjar'' (73°24' N, 54°53' Ø) ble brukt til prøvesprengninger i underjordiske, horisontale sjakter mellom [[1964]] og [[1990]]. «Felt C», ''Sukhoi Nos'' (73°42' N, 54°0' Ø), ble brukt til atmosfæriske prøvesprengninger mellom [[1957]] og [[1962]] og var feltet der den 50 [[megatonn]] store [[Tsar-bomben]] ble sprengt i oktober [[1961]].<ref>[http://www-ns.iaea.org/downloads/rw/waste-safety/north-test-site-final.pdf Nuclear explosions in the USSR. The North test site reference material (på engelsk)]</ref>

Det foregikk også tester andre steder på øya, det offisielle prøvesprengningsfeltet dekket over halvparten av øyas areal. I [[1989]] førte ''[[glasnost]]'' til at prøvesprengningene på Novaja Semlja ble allment kjent, noe som igjen åpnet en dør til vurdering av miljøet. Året etter ble feltet arena for protester fra [[Greenpeace]]-aktivister.

Den siste atomprøvesprengningen var i [[1990]], dette var også Sovjetunionens og Russlands aller siste prøvesprengning.

En rapport til den franske nasjonalforsamlingen oppsummerer: «De 91 prøvesprengningene i atmosfæren på Novaja Semlja utgjør totalt 239,6 megatonn sprengkraft. Dette er 97&nbsp;% av sprengkraften i Sovjetunionens samlede atmosfæriske prøvesprengninger og nesten 55&nbsp;% av verdens totale sprengkraft ved atmosfæriske forsøk (440 Mt)».<ref>''Rapport sur les incidences environnementales et sanitaires des essais nucléaires effectués par la France entre 1960 et 1996 et éléments de comparaison avec les essais des autres puissances nucléaires'', 2001, Assemblée nationale et Sénat français, {{kilde www |url=http://www.assemblee-nationale.org/legislatures/11/pdf/rap-oecst/i3571.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-07-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928001322/http://www.assemblee-nationale.org/legislatures/11/pdf/rap-oecst/i3571.pdf |arkivdato=2007-09-28 }} side 188.</ref>

Av klimatiske årsaker har [[MinAtom]] (Det russiske atomenergiministeriet) utført en serie mindre hydronukleære eksperimenter i nærheten av Matotsjkin Sjar hver sommer i juli og august siden [[2000]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://maps.google.com/maps?ll=74.437572,56.293945&spn=8.418224,41.497559&t=k&hl=en Satellittbilde over Novaja Semlja.] (Google Maps)
* [http://www.globalsecurity.org/wmd/world/russia/novaya_zemlya_nuc.htm Utvalgte satellittbilder av atomprøvefeltet på Novaja Semlja.] (global security)
* [http://www.xs4all.nl/~jzeebe1/novaya_2.html History and landscape]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Russland]]
[[Kategori:Øyer i Polhavet]]
[[Kategori:Novaja Semlja| ]]
[[Kategori:Arktis]]
[[Kategori:Karahavet]]
[[Kategori:Prøvesprengningsområder]]