Vis kilden til Northrop F-89 Scorpion

{{Infoboks fly
|navn=F-89 Scorpion
|bilde=F-89.jpg
|bildetekst=USAF F-89J
|type=[[Jagerfly]]
|produsentnavn=[[Northrop]]
|designetav=
|første-flyvning=[[16. august]] [[1948]]
|introdusert=[[September]] [[1950]]
|utfaset=[[1969]]
|status=
|hovedbrukere=[[United States Air Force]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=1&nbsp;050
|enhetspris=US$ 801&nbsp;602 (F-89D) <br/>US$ 988&nbsp;884 (F-89H)
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Northrop F-89 Scorpion''' var et [[Amerikas forente stater|amerikansk]] jetdrevet [[Jagerfly|avskjæringsjager]] for bruk i allslags vær. Det var det første fly som hadde luft-til-luft raketter med [[Atomvåpen|kjernefysisk stridshode]] &ndash; «Genie»-missilet til bruk mot store formasjoner av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[bombefly]].<ref name="militaryfactor"/>

== Historie og utvikling ==

F-89 ble bygget som svar på [[United States Air Force|US Army Air Force]] sin kravpesifikasjon på en ny jetdrevet [[nattjager]] som skulle erstatte [[Northrop P-61 Black Widow|P-61 Black Widow]]. Lockheeds forslag var en modifisert T-33 som senere ble produsert som F-94A. Northrops forslag hadde navnet navnet '''N-24''' var et slankt flyskrog med en midtstilt vinge og to Allison J35 turbojet-motorer med [[etterbrenner]]e. Det skulle ha radar og et mannskap på 2, og i tillegg være bevæpnet med 6 20&nbsp;mm kanoner i en unikt bevegelig kanontårn i nesen. Northrop ble bedt om å bygge 2 [[prototype]]r i desember [[1946]].<ref name="militaryfactor"/>

Den første prototypen, '''XP-89''', hadde sin jomfrutur [[16. august]] [[1948]] med [[testpilot]] Fred C. Bretcher. En unik egenskap ved denne modell, og noe som fremdeles er i bruk på andre fly, var luftbremsen.

Flyet ble godkjent for produksjon i januar [[1949]], og den første produksjonsvarianten, '''F-89A''', kom i operativ tjeneste med [[United States Air Force|USAF]] i september [[1950]]. Det hadde en AN/APG-33 radar og var bevæpnet med 6 T-31 20&nbsp;mm [[kanon]]er med 200 skudd hver. Den bevegelige kanonen i nesen ble fjernet og to 1&nbsp;100&nbsp;l drivstofftanker ble plassert på vingetippene. Flyet kunne bevæpnes med 16 raketter under vingene eller 1&nbsp;455 kg med bomber.

Kun 8 fly av F-89A varianten ble produsert før konstruksjonen ble oppgradert til '''F-89B''' med ny [[flyinstrumenter|avionikk]]. Disse hadde betydelige problemer med motorene og andre systemer, og ble relativt raskt erstattet av '''F-89C'''. Til tross for flere motor-endringer var det fortsatt problemer, noe som ikke ble bedre av at man oppdaget strukturelle problemer med vingene noe som medførte at 194 fly av -A, -B og -C varianten måtte oppdateres.
[[Fil:59fis-f-89-goosebay.jpg|mini|Tre F-89D over Goose Bay i Canada, på 1950-tallet.]]
Den meste brukte varianten, '''F-89D''', fløy første gang [[23. oktober]] [[1951]] og kom i tjeneste i [[1954]]. Den fikk fjernet kanonen til fordel for et nytt Hughes E-6 ildledningssystem med en AN/APG-40 radar og en AN/APA-84 computer. Bevæpningen var rakettlaunchere, hver med 72 70&nbsp;mm «Mighty Mouse» [[FFAR]] raketter. Totalt ble det bygget 682 fly av denne varianten.<ref name="militaryfactor"/>

Det ble foreslått 2 varianter med nye motorer, '''F-89E''' og '''F-89F''', men ingen ble bygget. Den foreslåtte '''F-89G'''-varianten, som skulle ha Hughes MA-1 ildledningssystem og [[AIM-4|AIM-4 Falcon]] missiler på samme vis som [[Convair F-102 Delta Dagger|F-102 Delta Dagger]], ble heller aldri bygget.

'''F-89H''' var forøvrig en variant som ble bygget, og den kom i tjeneste i [[1956]]. Den hadde et E-9 ildledningssystem som var det samme som tidlige F-102 varianter, og massive nye kapsler på hver vingetipp som inneholdt 3 AIM-4 missiler og 21 raketter hver &ndash; vanligvis 3 radarsøkende GAR-1, 3 GAR-2 med infrarød søker, og 21 FFAR raketter &ndash; totalt 6 missiler og 42 raketter.<ref name="militaryfactor"/> Problemer med ildledningssystemet utsatte den operative startdatoen for F-89H-varianten, og da den endelig kom i tjeneste var den betydelig underlegen nyere avskjæringsjagere, så USAF utfaset flyet allerede i [[1959]].

Den siste varianten var '''F-89J'''. Denne var basert på F-89D, men erstattet den standard vingetipp-kapselen, som hadde missiler og drivstoff, med drivstofftanker hver med kapasitet på 2271 l, og hadde i tillegg mulighet til å ta ett «Genie» missil under hver vinge. Flyet hadde også mulighet til å bevæpnes med 4 AIM-4 Falcon missiler i tillegg. F-89J ble det første og eneste flyet til noen gang å avfyre en skarp Genie, og dette skjedde [[19. juli]] [[1957]], under «Operation Plumbbob». Det ble aldri bygget noen nye F-89J varianter, men 350 fly av D-varianten ble ombygget til den nye standarden. De var i tjeneste ved ADC fram til slutten av 1959, og i tjeneste med Air National Guard fram til slutten av [[1969]].<ref name="militaryfactor"/>

Totalt ble det bygget 1&nbsp;050 F-89 av alle varianter.<ref name="militaryfactor"/>

== Varianter ==

[[Fil:Northrop F-89J Scorpion USAF.jpg|thumb|right|Et Northrop F-89J Scorpion.]]

* '''XF-89''' : Prototype.
* '''XF-89A''' : Andre protoype.
* '''YF-89A''': Modifisert XF-89.
* '''F-89A''' : 48 bygget.
* '''F-89B''' : Forbedret F-89A.
* '''F-89C''' : 6× 20&nbsp;mm kanoner (164 bygget).
* '''YF-89D''' : Modifisert F-89B.
* '''F-89D''' : 104×FFAR raketter (682 bygget).
* '''YF-89E''' : Prototype for å prøve ut Allison YJ71 motoren.
* '''F-89F''' : Foreslått variant &ndash; ble aldri bygget. Kjernefysisk våpenplattform.
* '''F-89G''' : Foreslått variant &ndash; ble aldri bygget. Forbedret ildledningssystem.
* '''F-89H''' : AIM-4 og 42 FFAR (154 bygget).
* '''F-89J''' : Modifisert F-89D med mulighet til å bære det kjernefyssiske missilet «Genie» (350 konvertert fra F-89D.
* '''DF-89A''' : F-89A varianter som ble konvertert til dronekontroll-fly.
* '''DF-89B''' : F-89B varianter som ble konvertert til dronekontroll-fly.

== Spesifikasjoner (F-89D)<ref name="militaryfactor"/> ==
[[File:Northrop F-89 Scorpion 3-view.svg|thumb|F-89 Scorpion]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data
! 
|-
| Mannskap
| 2
|-
| Lengde
| 16,4&nbsp;m
|-
| Vingespenn
| 18,4&nbsp;m
|-
| Høyde
| 5,3&nbsp;m
|-
| Vingeareal
| 56,3&nbsp;m²
|-
| Vekt (uten last)
| 11&nbsp;000&nbsp;kg
|-
| Vekt (med last)
| 19&nbsp;200&nbsp;kg
|-
| Maksimal vekt
| 21&nbsp;200&nbsp;kg
|-
| Motor
| 2× Allison J35-A-35A turbojets (Hver med skyvekraft: 24,9 kN/32,9 kN uten/med etterbrenner)
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 1&020&nbsp;km/t
|-
| Rekkevidde
| 2&nbsp;200&nbsp;km
|-
| Operativ høyde
| 15&nbsp;000&nbsp;m
|-
| Klatrefart
| 2&nbsp;550&nbsp;m/min
|-
| Vingelast
| 340,4&nbsp;kg/m²
|-
! Bevæpning
! 
|-
| Raketter
| 104× 70&nbsp;mm [[FFAR]]<br />16× 127&nbsp;mm raketter (under vingene)
|-
| Missiler
| ''Luft-til-luft:'' 2× «Genie» kjernefysiske missiler (Kun F-89J varianten)
|-
| Bomber
| 1&nbsp;455&nbsp;kg bomber (under vingene som erstatning for raketter)
|-
|}

== Referanser ==
<references>
<ref name="militaryfactor">[https://www.militaryfactory.com/aircraft/detail.asp?aircraft_id=362 Northrop F-89 Scorpion]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==

{{Autoritetsdata}}

{{P-serien}}
{{F-100-serien}}

[[Kategori:Jagerfly]]
[[Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Northrop-luftfartøy]]