Redigerer Norske middelalderkirker i stein

Det finnes en rekke '''norske middelalderkirker i stein'''. De første steinbygningene i Norge var [[kirke]]r, og [[saga]]ene forteller at de skal være reist i [[1000-årene]]. Ingen av disse er bevart. De eldste bevarte er [[Moster gamle kirke|Moster kirke]] i Bømlo kommune, [[Værnes kirke]] i [[Trøndelag]] og deler av [[Stavanger domkirke]], da spesielt den øvre delen av [[kirkeskip|skipet]]. Disse er reist i begynnelsen av [[1100-årene]]. Det ser ut som om de fleste norske kirkene ble bygget mellom ca. 1150 og [[1250]]. Da var en stor del av behovet dekket og en bygget gjerne ut og utvidet de eldre kirkene, spesielt ble korene gjort lengre.

Det er vanlig å dele steinbygningene fra denne perioden i to: Bygninger fra 1100-årene og begynnelsen av 1200-årene blir kalt [[Romansk arkitektur|romanske]] mens de som er bygget i siste del av 1200-tallet og senere i [[middelalderen]] blir kalt [[gotikk|gotiske]]. Disse [[Arkitektoniske perioder|stiltrekkene]] kan en se i de [[Ornament (arkitektur)|ornament]]ale detaljene og i formen på [[arkitektur|arkitektoniske]] detaljer blant annet [[Portal (arkitektur)|portaler]], [[vindu]]er, [[pilar]]er, [[Bue (arkitektur)| buer]] og [[hvelv]]. 

==Bakgrunn==
Omkring 1300 kirkebygg ble reist på 1100-1200-tallet i det som [[Øystein Ekroll]] kaller landets første byggeboom. Av disse var rundt 1000 [[stavkirke]]r og rundt 300 steinkirker (160 av desse eksisterer).{{Sfn|Ekroll|1997|p=11}} I Sverige finnes det 900 og i Danmark 1800 steinkirker. Klima, økonomiske forhold og tradisjon for trebygging er trolig årsaker til at det i Norge hovedsakelig ble reist kirker av treverk. Steinkirkene ble oppført i byene, langs kysten og i rike jordbruksområder på Østlandet og i Trøndelag. Av de opp mot 300 steinkirkene reist i middelalderen var 58 i byer og kaupanger (Bergen alene hadde 19), og 9 av disse er eksisterer i dag. På [[Sunnmøre]] ble det reist minst syv steinkirker, tre av disse i det regionale senteret [[Borgundkaupangen]] og fire helt ute ved kysten ([[Åheim]], [[Giske kirke]], [[Ulstein]], [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]]) - ingen i fjordbygdene.{{Sfn|Ekroll|1997|p=13}} I enkelt sentra i fjorddistriktene ble det reist steinkirker, for eksempel er hovedkirken i [[Aurland]] ([[Vangen kyrkje]]) i stein, mens de mindre kirkene, [[Undredal stavkirke]] og [[Flåm kirke]] er i tre. Fra slutten av 1100-tallet ble det reiste flere store steinkirker, trolig inspirert av Nidarosdomen: [[Tingvoll kirke|Tingvoll]], [[Sakshaug gamle kirke|Saksehaug]], [[Alstadhaug kirke|Alstadhaug]] (i Skogn) og [[Stiklestad kirke|Stiklestad]]. Fra midten av 1200-tallet [[Bergen domkirke|Olavskirken i Bergen (domkirken)]], [[Avaldsnes kirke|Avaldsnes]], [[Vangen kyrkje|Aurland]], [[Dale kirke (Luster)|Dale]] (i Luster) og [[Vangskyrkja|Voss]] kirker reist.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge | isbn = 8203059910 | utgivelsessted = Norge| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072000048 | side = }}</ref>

I Norge ble på 1100-tallet ikke oppført bolighus av stein. På andre halvdel av 1100-tallet ble det reist mange kirker i stein og disse var trolig oppført av stormenn. Kirker på steder med residens for adel er nokså sikkert privatkirker, også kalt [[høgendeskirke]]r, blant annet [[Sola ruinkirke]], [[Hove kirke]] (Vik i Sogn), [[Giske kyrkje]] (Sunnmøre), [[Austrått borgkapell]] (Ørlandet) og [[Alstahaug kirke]].{{Sfn|Ekroll|1997|p=33}}

== Murverket ==
En kan også se utviklingen i middelalderen i måten murene er utført. De middelalderske bruddsteinsmurverkene har to typer. En tidlig type fra 1100-årene  og en senere fra 12-1300-årene. Disse kalles også for romansk og gotisk murverkstype. Det ble brukt naturstein inntil midten av 1200-årene da en fikk [[teglstein]], antakelig fra [[Danmark]]. Hvor og når den opprinnelig kom vet en ikke, og der er få spor etter den. Det ble også produsert tegl i Norge da det er funnet rester av teglovner i [[Oslo]], i [[Tønsberg]] og i Østfold ved [[Valdisholm]]. Sannsynligvis har tegl og naturstein blitt brukt side om side i samme bygning.

Den viktigste steintypen var [[kleberstein]]. Den ble brukt i hjørner, [[Portal (arkitektur)|portaler]], vindusomramninger og andre dekorative detaljer på bygningene. Spesielt ble dette brukt i Vest- og Midt-Norge. Det fantes to typer en hard, grønnstein eller grønnskiferen, og en myk. Den harde er brukt i [[Stavanger domkirke]] og Nidarosdomen. På [[Østlandet]] brukte en [[granitt]] langs kysten av [[Vestfold]] og [[Østfold]], mens det rundt [[Mjøsa]] ble brukt mest lokal [[kalkstein]]. På [[Hadeland]] og [[Ringerike]] ble lokal [[sandstein]] mest benyttet, med innslag av kalkstein. I [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] ble det også brukt lokal [[marmor]] i en del kirker. Til søylene i Nidarosdomen ble på 1200-tallet hentet mye marmor på [[Roan]]. I Hordaland og Sogn var kleberstein vanlig fra tidlig 1100-tall. I Namdalen og Nord-Norge ble det særlig brukt kleberstein (som finnes blant annet på [[Sømna]]) fint steinhoggerarbeid. I Bergen ble teglstein brukt i begrenset omfang, men utenfor Bergen ikke i det hele tatt. På Selja i Nordfjord ble det brukt kvaderstein av [[olivin]] som finnes lokalt. I [[Møre og Romsdal]] ble det brukt lokal [[marmor]] (gulaktig og grovkornet) og [[kvaderstein]] av stort format, mens det ikke er brukt [[kleberstein]]. Etter midte av 1200-tallet ble det ikke bygget i stein i Møre og Romsdal. I Bergen ble det nesten ikke brukt marmor. I Stavanger domkirke ble [[grønnskifer]] brukt til dekorasjoner og [[Sørbø kyrkje]] er bygget samme type stein fra [[Rennesøy]].{{Sfn|Ekroll|1997|p=67-68}}

Til steinkirker ble det brukt [[kalkmørtel]] som oftest ble brent lokalt. Ved restaurering fra rundt 1900 har det blitt brukt [[sementmørtel]] som er mindre egnet blant annet fordi forfall ikke vises i form av sprekker på overflaten. Kalkmørtel er ikke tilgjengelig kommersielt og i 2021 ble det satt i gang arbeid med å produsere kalkmørtel etter opprinnelig metode.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/nordens-storste-kalkovn-er-bygget-i-ringsaker-for-a-bevare-norske-middelalderkirker-1.15527556|tittel=Nordens største kalkovn skal redde middelalderkirker|besøksdato=2021-06-20|dato=2021-06-20|fornavn=Jørgen Bae|etternavn=Nesset|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Utbredelse av middelalderkirker ==
Det skal ha vært rundt 300 steinkirker i Norge.{{Sfn|Ekroll|1997|p=13}} Omkring halvparten av disse er bevart i en eller annen form.

Mange av middelalderens bevarte kirker ligger på ute landsbygdene, mens bykirkene er nesten forsvunnet. Norske middelalderbyer var små. Kanskje var det kun 50-60 steinkirker tilsammen i slike strøk, men blant de som er bevart finner vi noen av hovedverkene i norsk middelalderarkitektur, som [[Nidarosdomen]], [[Stavanger domkirke]] og [[Mariakirken i Bergen]].

Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] ble flere av bykirkene revet, noe som pågikk opp mot [[1890-tallet]]. Blant annet gikk alle kongsgårdskirkene og tre av fem domkirker tapt på denne tiden, selv om rester etter noen slike kirker blir bevart som ruiner.{{tr}} I Bergen forsvant fem kirker i senmiddelalderen og rundt reformasjonen: [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]], Hallvardskirken, Mikaelskirken i Vågsbunnen, Allehelgenskirken og Steinkirken (også kalt Columbakirken). [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]], Peterskirken og Laurentiuskirken i Bergen er kjent som ruiner.{{Sfn|Ekroll|1997|p=167}} [[Apostelkirken i Bergen]] ble revet rundt 1530. Mesteparten av [[Kristkirkene på Holmen i Bergen]] ble revet 1531.{{Sfn|Ekroll|1997|p=161}}

Årsaken til de store bygningsmessige endringene som skjedde på [[1800-tallet]] var den nye loven om kirker og kirkegårder som kom i [[1851]]. Der ble det fremsatt krav om at kirkene skulle romme 3/10 av den voksne befolkningen. Det resulterte i at mange kirker måtte utvides. I mange tilfeller valgte man også å bygge helt nye kirker, og da ble gjerne den gamle kirken revet. Noen ble imidlertid reddet gjennom at de ble kjøpt av private eller [[Fortidsminneforeningen]].

Ved markedsplassene Vangen (Aurland i Sogn), Kinsarvik (Hardanger) og Levanger ble det reist steinkirker; mens ved de mindre kaupangene Lusakaupang ([[Kaupanger]] i Sogn) og [[Vågan]] (Lofoten) ble det bygget trekirker.{{Sfn|Ekroll|1997|p=182}}

{| class="wikitable"
|+Steinkirker i byer/kaupanger
|-
!Sted !! Steinkirker i mellomalderen{{Sfn|Ekroll|1997|p=33}}
|-
| Bergen || 19
|-
| Trondheim|| 11
|-
| Oslo || 9
|-
| Tønsberg || 6
|-
| Stavanger || 3
|-
| Hamar || 3
|-
| [[Borgundkaupangen|Borgund]] (Ålesund)|| 3
|-
| Borg || 2-3
|-
| Skien || 1
|-
| [[Veøya]] || 1
|}

== Bevarte kirker ==
{{Utdypende|Liste over norske middelalderkirker i stein}}
Det finnes ca. 160 middelalderkirker i stein som er helt eller delvis bevart. Diise finnes på en egen liste. Mange av kirkene er ombygget eller gjenoppbygget og disse har lite bevart fra middelalderen.

== Ruiner ==
{{Kolonner|Kirkeruiner}}
* [[Olavskirken ruin|Bamble kirkeruin]] 
* [[Domkirkeruinene på Hamar]]
* [[Hallvardskatedralen]]
* [[Mariakirken i Stavanger]]
* [[Mo kirkeruin]]
* [[Nes kirkeruin]]
* [[Olavsklosteret i Tønsberg]]
* [[Rokoberget kirkeruin]]
* [[Sola ruinkirke]]
* [[Stein kirkeruin]]
* [[Tenor kirkeruin]]
* [[Holla kirkeruin]]
* [[Kirken på Kapitelberget]]

== Se også ==
* [[Norges Kirkebygninger i Middelalderen]]
* [[Katolske klostre i Norge]]
* [[Lyse kloster]]
* [[Munkeliv kloster]]
* [[Selje kloster]]
* [[Tautra kloster]]
* [[Utstein kloster]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | ref= {{SfnRef|Ekroll1997}} }}
* Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, ''Middelalder i Stein''  (Kirker i Norge; bind 1). Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3
* Lidén, Hans-Emil, ''Middelalderen bygger i Stein'', Oslo 1974, ISBN 82-00-01396-0
* [https://www.academia.edu/1226377/By_og_land_i_middelalderen._Onsdagskvelder_i_Bryggens_Museum_vol.IX_Editor_I._%C3%98ye_ ''By og land i middelalderen''], redigert av Ingvild Øye. Utgitt av Bryggens museum, 1994. 
* Øivind Lunde. [https://web.archive.org/web/20080501055614/http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/  «Norges klostre i middelalderen»]. I: ''Fortidsminneforeningens årbok 1987''. Her hentet fra katolsk.no

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051123001435/http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm Mariakirken - byggingen av en middelalderkirke]; bergenmuseum.uib.no
* [http://www.pitt.edu/~medart/menuglossary/INDEX.HTM Glossary of Medieval Art and Architecture]
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-25-2002-2003-/id402861/ Stortingsmelding nr 25 2002-2003], «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand» 

{{Kirke arkitektur}}
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein| ]]
[[Kategori:Kirker i Norge|Middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Norske kirker etter arkitektur|Steinkirker]]