Redigerer Norske måleenheter

Før innføringen av metersystemet ble påbegynt i [[Norge]] i [[1875]], fantes det en rekke ulike '''norske måleenheter'''. Detaljkunnskap om disse har i senere tid hovedsakelig blitt hentet fra skipsvrak, og var sterkt påvirket av det [[danske]] målesystemet. I [[1541]] var en alens lengde definert av lov som en Sjællandsalen både i Norge og Danmark. Senere ble en alen definert som tilsvarende to Rhinefot fra [[1683]]. 

Tidligere hadde man ulike måleenheter for ulike varer som en [[Tønne (tørre varer)|tønne]] [[korn]] tilsvarer 138,97 liter, en tønne [[Potet|poteter]] utgjør ca. 100 kg og en [[Tønne (flytende varer)|tønne]] flytende varer 115,81 liter, i dag brukes tønne innen oljeproduksjon og er 158,99 liter. Samme navn kunne også brukes på flere enheter som [[favn]] som er et lengdemål på omtrent 1,882 m og en [[Favn ved|favn]] er også omtrent 2,232m³ (brukt tidligere som mål på [[ved]]). 

Ved [[meterkonvensjonen|meterkonvensjonens]] innførelese i 1875, ble en rekke av de gamle norske måleenhetene definert, og i dag benytter man [[SI-systemet]] i norge. I Norge er det [[Justervesenet]] som har ansvaret for at SI blir etterfulgt.<ref>G. Krogh; Lærebog i Praktisk Regning efter det nye Mynt-, Maal- og Vægtsystem (Tredje opplag, F. Beyers forlag, Bergen 1877): Side 74; "Det ældre norske System for Maal og Vægt."</ref> 

==Lengde==
I Norge bruker man i dag SI-enheten for [[lengde]] som er [[meter]] (m). 

* [[Kilometer]] – 1000 m
* [[Desimeter]] –  10 dm er 1 m
* [[Centimeter]] – 100 cm er 1 m
* [[Millimeter]] – 1000 mm er 1 m

De fleste eldre lengdeenheter tar utgangspunkt i anatomiske størrelser som fingerbredde, tomme, hånd, spann, fot, armlengde, skritt, favn med flere. For større avstander ble enhetene ofte basert på menneskets yteevne, for eksempel steinkast, spydkast, rast og dagsmarsj. 
*[[Skruppel (mål)|Skruppel]] – 1/12 linje (duodesimal, ca 0,18 mm), 1/10 linje (desimal).
*[[Linje (mål)|Linje]] – 1/12 tomme (duodesimal, ca 2,18 mm), 1/10 tomme (desimal).
*[[Tomme]] – 1/12 fot (duodesimal, ca. 26,1 mm), 1/10 fot (desimal). Erstattet av engelsk tomme (2,54 cm) i dagligtale i på 1970-tallet.
*[[Fot (måleenhet)|Fot]] – 1/2 alen, eller 31,37 cm. (Fra 1824). Erstattet av engelsk fot (30,48 cm) i dagligtale i på 1970-tallet.
*[[Yard]] – 3 fot, eller 91,44 cm
*[[Alen]] – 2 fot, eller omtrent 627,48 mm. (Fra 1824. Flere lokale varianter var i bruk)
*[[Favn]] – 3 alen, 6 fot eller omtrent 1,882 m.
*[[Stang]], Rode – 5 alen, eller omtrent 3,1374 m.
*[[Lås (mål)|Lås]] – 15 favner, eller omtrent 28,2 m.
*[[Fjerdingsvei]] – En kvart landmil, eller omtrent 2,82 km.
*[[Mil|Landmil]], Norsk mil – 18.000 alen, eller omtrent 11,295 km. (Inntil 1862. Flere varianter var i bruk)
*[[Rast]] – Omtrent 9 km. (Før 1541. Regnet som passende distanse før rast ved gange)
**Kaffekok – Noenlunde tilsvarende en rast. Samisk lengdeenhet.
*[[Steinkast]] – Omtrent 25 favner, eller 47,050 m.

* Palme (Palm) – 8,86 cm. (Omkrets av rundtre, benyttes for tømmer og skipsmaster men også brukt innen bergverk)

===Nautisk===
[[Nautisk mil]] er den gyldige lengdeenheten for navigasjon til sjøs i Norge og en nautisk mil er 1852 m.
*[[Kabellengde]] –  185,2 m eventuelt 1/10 nautisk mil (100 favner)
Det er også flere eldre nautisk lengdeenheter.
*Viku siofar (uge siøes) – ca. 6 nautiske mil eller 11,11 km (Ett skift ved årene)

* En dags roing – ½ tylft viku sjofar, 6 viku sjofar = 66,66 km
* Halv døger sigling – 1 tylft viku sjofar, 12 viku sjofar = 133,32 km
* Ett døger sigling – 2 tylfter viku sjofar, 266,64 km
* [[Meridiangrad]] – 111,12 km
*[[Kvartmil]] – 10 kabellengder, eller 1852 m. (Eventuelt en kvart sjømil)
*[[Sjømil]], Damskipsmil – 3950 favner, ca. 7435 m
*[[Geografisk mil]] – 7421 m. (Definert som 1/15 ekvatorialgrad)

==Areal==
I Norge bruker man i dag SI-enheten for [[areal]] som er [[kvadratmeter]] (m²).

Det er også flere eldre arealenheter.
*[[Kvadratrode]] – Omtrent 9,84 m².
*[[Mål (enhet)|Mål]] – 100 kvadratrode, eller omtrent 984 m². (I dag tilsvarer et mål 1000 m²)
*[[Tønne (flatemål)|Tønneland]] – 4 mål, eller omtrent 3936 m².

==Volum==
I Norge bruker man i dag SI-enheten for [[volum]] som er [[kubikkmeter]] (m³). For olje bruker man enheten tønne som er 158,99 liter.

Det er også flere eldre volumenheter.
*[[Peil]] – 1/4 Potte
*[[Pott]] – ca 0,965 liter
*[[Kanne]] – 2 Potter, ca 1,93 liter<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kanne – volumenhet|url=http://snl.no/kanne_-_volumenhet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2017-12-14|besøksdato=2021-05-20|språk=nb|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref>
Det var tidligere også flere enheter for større tørrvarer og våtvarer.

=== Volum Tørrvare ===
Korn, kull, salt ...
*[[Åttingkar]] –  ⅛ Skjeppe, 2 ¼ Potter, 2,17 liter (mye brukt for korn)
*[[Fjerding|Fjerdingkar]] – ¼ Skjeppe, 4,5 Potter, ca 4,34 liter
*[[Setting]] –  ⅙ Fjerding, 9 Potter, ca 8,7 liter
*[[Åtting]] - ¹/₈ Tønne, ca 16,4 liter (betyr en åttendel, av en korntønne)
*[[Skjeppe]] – 9 Kanner, ½ Fjerding, ca 17,4 liter (men kan være større, enkelte ganger 24 l og andre ganger helt opp til 36 l)
*[[Fjerding]], Kvarter – 2 Skjepper, ca 34,8 liter (betyr en fjerdedel, av en korntønne)
*[[Tønne_(tørre_varer)|Tønne, Korntønne]] – 4 Fjerdinger, også definert som 4,5 fot³, ca 138,9 liter (fra 1824 i Norge, fra 1683 var der 139,4 l)
*[[Favn ved|Favn]] (tømmer) – 1 alen ganger 1 favn, eller omtrent 2,232m³ (brukes også i dag for å måle [[ved]])
*[[Lest_(skipsvolum)|Alminnelig Lest, Kommerselest]] – 12 Tønner eller 2,1 registertonn<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falck, Finn (1942-) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Kulturminner på Tromøy | isbn = 8299582202 | utgivelsessted = [Færvik] | forlag = Tromøy historielag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704096 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Trekk fra Nord-Norges historie | isbn = 8205079579 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110503001 | side = }} </ref>
*[[Lest_(skipsvolum)|Lest Salt/Steinkull]] – 18 Tønner<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harr, Karl Erik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Fablenes farkost: loggbok fra ei jekt | isbn = 8202162440 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504024 | side = }} </ref> I trevirke tilsvarte en kommerslest 163 kubikkfot skåret trelast eller 130 kubikkfot rundtømmer, tilsvarende 5 m<sup>3</sup>.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1962 | tittel = Havet og våre fisker | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204080 | side = }} </ref>

=== Volum Våtvare ===
fisk/sild, smør, drikkevare ...
*[[Støp (mål)|Støp]] – 2 Kanner, ca 3,86 liter
*[[Anker_(mål)|Anker]] – 10 Støp, ¼ ame, ca 36,25 liter
*[[Tønne_(flytende_varer)|Tønne, Sildetønne, Fisketønne]] – 3 Ankere, også definert som 3.75 fot³, ca 116 liter
*[[Ame]] – 4 Ankere, 40 Kanner, ca 145 liter
*[[Oksehode]] – 2 Tønner, 6 Ankere, 240 potter, ca 232 liter (vin, brennevin)
*[[Pipe_(mål)|Pipe]] – 2 Oksehoder, 3 Amer, 12 anker, ca 463 liter (vin, brennevin)
*[[Fat_(mål)|Fat]] – 2 Piper, 4 Oksehoder, 6 Amer, 8 tønner, ca 926 liter
*[[Fat (mål)|Stykkfat]] – Varierende, fra 5 Oksehoder til 10/11 Amer
*[[Barrel]] (sild) – 1200 stk. 
*[[Lest (skipsvolum)|Lest]] (sild) – 12 Barrel, 14 400 stk.

==Vekt<small><ref>https://snl.no/Eldre_og_fremmede_masse-_og_vektenheter</ref></small>==
I Norge bruker man i dag SI-enheten for masse (vekt) som er [[kilogram]] (kg).

Det er også flere eldre vektenheter.
*[[Gran (vekt)|Gran]] – 1/16 Æs
*[[Æs]] – 1/16 Ort
*[[Ort (vekt)|Ort]] – 0,974g
*[[Kvintin]] – 4 Ort
*[[Lodd]] – 4 Kvintin
*[[Unse]] – 2 Lodd
*[[Mark (vekt)|Mark]] – 8 Unser, ca 249,4g
*[[Pund (masseenhet)|Pund]], Stålpund – 2 Marker, ca 498g
*[[Bismerpund]] – 12 Pund, eller omtrent 5,98 Kg
*[[Lispund]] – 16 Pund
*[[Spann]] (korn) – 18 Pund
*[[Laup]], Spann (smør) – Rundt 15-16 Kg
*[[Våg (måleenhet)|Våg]] – 3 Bismerpund, ca 17,9 Kg
*[[Skippund]] – 20 Lispund, ca 159,4 Kg

==Gull/Sølv-vekt==
Gull og sølv ble tidligere oppgitt i andel vekt rent edelt metall per Mark.
*[[Gren (vekt)|Gren]] – 1/3 Gran
*[[Gran (vekt)|Gran]] – 1/4 Karat (gull), 1/6 Lodd (sølv) 
*[[Karat (masseenhet)|Karat]] – 1/24 Mark (gull)

== Penger==
I Norge bruker man i dag [[Norsk krone]] (kr) som man får i 1000, 500, 200, 100 og 50 kr [[Pengeseddel|sedler]] og i 20, 10, 5 og 1 kr [[Mynt|mynter]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.norges-bank.no/tema/Sedler-og-mynter/gyldige-sedler-mynter/|tittel=Gyldige sedler og mynter|besøksdato=2023-09-18|språk=nb|verk=www.norges-bank.no}}</ref>

Tidligere har det også vært 10, 5, 2 og 1 kr sedler og 2 kr, 50, 25, 10, 5, 2 og 1 øre mynter.

Det er også flere eldre pengeenheter.
*[[Skilling (Spd)|Skilling]] – 1/24 Ort
*[[Ort (myntenhet)|Ort]] – 1/5 Spesidaler, 80 øre
*[[Mark (myntenhet)|Mark]] – 2/3 Ort
*[[Daler]] – 3 mark (på slutten av 1500-tallet 4 mark, fra 1625 var det 6 mark)
*[[Daler|Slettedaler]] –  4 mark
*[[Speciedaler|Spesidaler]] – 5 Ort, 4 kroner

==Tallord==
Noen eldre tallord
*[[Par]] – 2
*[[Deger]] – 10
*[[Dusin]], Tylft – 12
*[[Snes]] – 2 Deger, 20
*[[Stieg]] – 20
*[[Simmer]] – 2 Snes, 40
*[[Skokk]] – 3 Snes, 60
*[[Keg]] (fisk) – 3 Snes, 60
*[[Øll]] (Ol) – 4 Snes, 80
*[[Stort hundre|Storthundre]] – 120
*[[Gross]] – 12 Dusin, 144
*[[Storgross]] – 12 Gross, 1728
*[[Stortusen]], Stabel (plank) – 10 Storehundreder, 1200

==Mengdemål av Papir og Tekstil==
Tidligere opererte man med egne mengdemål for papir og tekstil
*[[Bok_(mål)|Bok (trykkpapir)]] – 24 Ark
*[[Bok_(mål)|Bok (skriftpapir)]] – 25 Ark
*[[Ris_(mål)|Ris]] – 20 Bøker
*Pakke (vevd stoffer eller tøy) – 16-25 stk
*[[Balle]] ([[papir]]) – 10 Ris
*[[Balle]] ([[tekstil]]) – ca. 10 m 
*[[Balle]] ([[lerret]]) – ca. 9 m 

== Se også ==

* [[SI-systemet]]
* [[Gamle nordiske lengdemål]]
* [[Gamle romerske lengdemål]]

* [[Uoffisielle måleenheter]]
* [[Måleenhet]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gamle måleenheter]]