Redigerer Norske Folkeeventyr

[[File:Asbjornsen and Moe's Norske folkeeventyr 1874 book cover.png|thumb|''Norske folkeventyr fortalte af [[P. Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]]'' utgitt av [[Jacob Dybwad]] i Christiania (Oslo) 1874.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''''Norske Folkeeventyr''''' er en samling av norske [[Eventyr|folkeeventyr]]. [[Eventyr]] er en- eller flerepisodiske folkelige prosafortellinger, med internasjonal spredning, og er tradert gjennom generasjon uten kjent opphav. Eventyrene er delt i ulike kategorier og sjangere, men følger bestemte episke mønstre, og er ikke knyttet til tid («det var en gang») og sted («over sju blåner»).

Etter inspirasjon av [[brødrene Grimm]], reiste [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] omkring med akademiske stipendier for å samle og nedtegne folkelig prosa, som de senere samordnet, restituerte og gjenfortalte gjennom sine felles bokutgivelser. Samlingene omtales derfor som oftest bare for ''Asbjørnsen og Moe''.

Eventyrene begynte å utkomme heftevis fra høsten [[1841]] (postdatert til [[1842]]), men stoppet med første hefte av andre bind [[1844]]. Andreutgaven fra [[1851]] (postdatert til [[1852]]), var den første helhetlig avsluttede samlingen. Den kom med kommentarer til hver eventyrtype av [[Jørgen Moe]], og omtales derfor også som den vitenskapelige utgaven. Etter dette kom en rekke utgaver, som alle skyldtes [[Peter Christen Asbjørnsen]]s innsats.

Asbjørnsen utga alene serien ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' I-II (1845-48). Til tross for bruken av ordet «eventyr» inneholdt ikke samlingen eventyr, men [[memorat]]er (= «huldreeventyr») og [[sagn]]. Senere kom de såkalte enesamlingene, ''Norske Folke-Eventyr. Ny Samling'' (1871) og ''Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. Anden Udgave'' (1876). Dessuten utga Asbjørnsen den første gjennomillustrerte utgaven, ''Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg'' (1879), hvor kunstmaleren [[Hans Gude]] tok ansvaret for å koordinere de yngre kunstnernes bidrag.<ref>Den første gjennomillustrerte eventyrutgaven ble utgitt av [[Frederik Hegels]] danske Gyldendalske Boghandels Forlag, og hadde kunstneriske bidrag i xylografisk gjengivelse etter tegninger av [[Hans Gude]], [[Adolph Tidemand]], [[Peter Nicolai Arbo]], [[Vincent Stoltenberg Lerche]], [[August Schneider]], [[Otto Sinding]], [[Erik Werenskiold]] og [[Eilif Peterssen]].</ref>
==Asbjørnsen og Moe==
{{dobbeltbilde|right|Peter Christen Asbjörnsen (ur Svenska Familj-Journalen).png|120|Jørgen Moe.jpg|120|Forfatteren og folkeminnesamleren [[Peter Christen Asbjørnsen]] (1812-1885)|Biskopen og eventyrsamleren [[Jørgen Moe]] (1813–1882)}}
Peter Christen Asbjørnsen ([[1812]]&ndash;[[1885]]) og Jørgen Moe ([[1813]]&ndash;[[1882]]) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig [[fortellertradisjon]] som satte preg på [[norsk språk]]utvikling. De møttes i [[1826]] på Norderhov skole og ble svært gode venner. I [[1837]] bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.  

De første samlingene med ''Norske folkeeventyr'' ble utgitt i perioden [[1841]]&ndash;[[1844]] og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen. Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge. Deres arbeid ble i [[Europa]] ansett som et bidrag av stor betydning for komparativ [[mytologi]], en forskningsgren som hører til i grenselandene mellom etnologi, psykologi og antropologi.

Norsk [[rettskriving]] på denne tiden lå tett opp til [[dansk språk]]. Språket var dermed lite egnet til en eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kildene sine i [[dialekt|lokaldialekter]] som var enda mer ulike og særpregede enn i dag. Asbjørnsen og Moe løste problemet ved å bruke prinsippet til [[brødrene Grimm]]: en enkel språkstil i dialektenes sted, mens de beholdt [[fortelling]]enes opprinnelige form.

Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter, hvorav det første var på 96 sider. Deretter ble de gitt ut i en samling i [[1845]] og en annen samling i [[1848]]. I [[1870]] ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.

==Norske folkeeventyr og sagn==
<!--[[Fil:Norske folke og huldre-eventyr.jpg|thumb|''Asbjørnsen og Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr.'' Utgave fra [[1896]].]]-->
[[File:Peter Chr. Asbjørnsen & Jørgen Moe EVENTYRBOG FOR BØRN. NORSKE FOLKEEVENTYR bind I-III Gyldendal, Kjøbenhavn 1883-1887 (utstilling i Nasjonalbiblioteket 2021) IMG 8979.jpg|thumb|''Eventyrbog for Børn. Norske Folkeeventyr.'' bind I–III utgitt av Gyldendal, Kjøbenhavn 1883–1887. Disse utgavene hadde illustrasjoner av [[Theodor Kittelsen]], [[Erik Werenskiold]] og [[Otto Sinding]].{{byline|Fra utstilling i Nasjonalbilioteket 2021}}]]
Lista viser en alfabetisk oversikt over norske folkeeventyr, sagn og [[memorat]]er som er med i P. Chr. Asbjørnsens ''[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]'' i den versjonen som kom i 1879.

Eventyr publisert i Asbjørnsen og Moes ''Norske Folkeeventyr'' 1841–1844, og Asbjørnsens ''Norske Folkeeventyr: Ny Samling'' 1868:

{| border="0" cellspacing="10"
|- valign="top"
| width="50%"|
*''[[Askeladden og de gode hjelperne]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Askeladden som kappåt med trollet]]'' – Jørgen Moe
*''[[Askeladden som stjal sølvendene til trollet]]'' – Jørgen Moe
*''[[Bamse Brakar]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Bjørnen og reven:|Bjørnen og reven]]'' – Jørgen Moe
**1: '' [[Hvorfor bjørnen er stubbrumpet;]]''
**2: '' [[Reven snyter bjørnen for julekosten]]''
*''[[Bjørnen og reven:|Bjørnen og reven]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
**1: '' [[Slipp granrot og ta i revefot]]''
**2: '' [[De vedder om flesk og humlebol]]''
**3: '' [[De skulle ha åker i sameie]]''
**4: '' [[Mikkel vil smake hestekjøtt]]''
*''[[Bonde Værskjegg]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Buskebrura]]'' – Jørgen Moe
*''[[De syv folene]]'' – Jørgen Moe
*''[[De tolv villender]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[De tre bukkene Bruse]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[De tre mostrene]]'' – Jørgen Moe
*''[[De tre prinsesser i Hvittenland]]'' – Jørgen Moe
*''[[Den grønne ridder]]'' – Jørgen Moe
*''[[Den rettferdige firskilling]]'' – Jørgen Moe
*''[[Den syvende far i huset]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Det blå båndet]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i]]'' – Jørgen Moe
*''[[Dukken i gresset]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Dumme menn og troll til kjerringer]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[En frierhistorie]]'' – Jørgen Moe
*''[[Enkesønnen]]'' – Jørgen Moe
*''[[Fanden og futen]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Fugl Dam]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Følgesvennen]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gale-Mattis]]'' – Jørgen Moe
*''[[Giske (Eventyr)|Giske]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gjertrudsfuglen (eventyr)|Gjertrudsfuglen]]'' – Jørgen Moe
*''[[Gjete kongens harer]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[God dag, mann! -- Økseskaft]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Grimsborken]]'' – Jørgen Moe
*''[[Gudbrand i Lia]]'' – Jørgen Moe
*''[[Gullfuglen]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gullslottet som hang i luften]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gutten og fanden]]'' – Jørgen Moe
*''[[Gutten med øldunken]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Gutten som gikk til nordenvinden og krevde igjen melet]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gutten som gjorde seg til løve, falk og maur]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gutten som skulle tjene tre år uten lønn]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gutten som ville bli handelskar]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Gutten som ville fri til datter til mor i kroken]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Han far sjøl i stua]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Hanen, gauken og århanen]]'' – Jørgen Moe
*''[[Hanen og høna]]'' – Jørgen Moe
*''[[Hanen og høna i nøtteskogen]]'' – Jørgen Moe
*''[[Hanen og reven]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Hanen som falt i bryggekaret]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Haren som hadde vært gift]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Herremannsbruden]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Herreper]]'' – Jørgen Moe
*''[[Hjemmusa og fjellmusa]]'' – Asbjørnsen og Moe
| width="50%"|
*''[[Hver synes best om sine barn]]'' (''Myrsnipa'') – Jørgen Moe
*''[[Høna som skulle til Dovre forat ikke allverden skulle forgå]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Høna tripper i berget]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Håken Borkenskjegg]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Hårslå, som aldri ville hjem gå]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Ikke kjørende og ikke ridende]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Jomfru Maria som gudmor]]'' – Jørgen Moe
*''[[Jomfruen på glassberget]]'' – Jørgen Moe
*''[[Kari Trestakk]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Kjerringa mot strømmen]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Kjetta på Dovre]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Kjetta som var så fæl til å ete]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Kjæresten i skogen]]'' – Jørgen Moe
*''[[Klokkeren i bygda vår]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Krambugutten med gammelostlasten]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Kullbrenneren]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Kvernen som står og maler på havsens bunn]]'' – Jørgen Moe
*''[[Kvitebjørn kong Valemon]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Lillekort]]'' – Jørgen Moe
*''[[Lurvehette]]'' – Jørgen Moe
*''[[Manndatteren og kjerringdatteren]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Mannen som skulle stelle hjemme]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Mestermø]]'' – Jørgen Moe
*''[[Mestertyven]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Mumle Gåsegg]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Pannekaken]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Peik]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Per, Pål og Espen Askeladd]]'' – Jørgen Moe
*''[[Presten og klokkeren]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Pål Andrestua]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Reven som gjeter]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Rike Per Kremmer]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Risen som ikke hadde noe hjerte på seg]]'' – Jørgen Moe
*''[[Rødrev og Askeladden]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Sju år gammal graut]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Skipperen og Gamle-Erik]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Skrinet med det rare i]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete]]'' – Jørgen Moe
*''[[Smørbukk]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Somme kjerringer er slike]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Soria Moria slott]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Spurningen]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Stabbursnøkkelen i rokkehodet]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Store-Per og Vesle-Per]]'' – Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe
*''[[Tobakksgutten]]'' – Jørgen Moe
*''[[Tommeliten]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Tre sitroner]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Tro og Utro]]'' – Jørgen Moe
*''[[Tsju pus, vil du ned av bordet!]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Vel gjort og ille lønnet]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Venner i liv og død]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Verden lønner ikke annerledes]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Vesle Åse Gåsepike]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Veslefrikk med fela (eventyr)|Veslefrikk med fela]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
*''[[Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv]]'' – Asbjørnsen og Moe
*''[[Østenfor sol og vestenfor måne]]'' – Peter Christen Asbjørnsen
|}

Fortellinger publisert i Asbjørnsens ''Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn'' 1845-1866:

{| border="0" cellspacing="10"
|- valign="top"
| width="50%"|
*''[[Berthe Tuppenhaugs fortellinger]]''
*''[[Ekebergkongen]]''
*''[[En aften i nabogården]]''
*''[[En aften ved Andelven]]''
*''[[En aftenstund i et proprietærkjøkken]]''
*''[[En gammeldags juleaften]]''
*''[[En halling med kvannerot]]''
*''[[En signekjerring]]''
*''[[En sommernatt på Krokskogen]]''
*''[[En natt i Nordmarken]]''
*''[[En tiurleik i Holleia]]''
*''[[Fra fjellet og seteren]]''
*''[[Fra Sognefjorden]]''
*''[[Graverens fortellinger]]''
*''[[Huldreætt]]''
*''[[Høyfjellsbilleder]]:''
**1: '' [[En søndagskveld til seters]]''
**2: '' [[Rensdyrjakt ved Rondane]]''
*''[[Jutulen og Johannes Blessom]]''
*''[[Kvernsagn]]''
*''[[Lundeætten]]''
*''[[Makrelldorg]]''
*''[[Matthias skytters historier]]''
*''[[Plankekjørerne]]''
*''[[På høyden av Aleksandria]]''
*''[[Skarvene fra Utrøst]]''
*''[[Tatere (eventyr)|Tatere]]''
*''[[Tuftefolket på Sandflesa]]''
|}

Fortellinger publisert i andre verk, men lagt til blant folkeeventyrene i senere samlinger:

{| border="0" cellspacing="10"
|- valign="top"
| width="50%"|
*''[[De tre kongsdøtre i berget det blå]]'' (fra "Eventyrbog for Barn» 1883-1887. Av Asbjørnsen og Moltke Moe.)
*''[[En prestehistorie]]'' (fra «Dybwads illustrerte Folkekalender 1881». Av Moltke Moe.) 
*''[[Prinsessen som ingen kunne målbinde]]'' (fra "Eventyrbog for Barn» 1883-1887. Av Asbjørnsen og Moltke Moe.)
*''[[En vestlandsk Skovdal]]'' (fra "Fra nordiske Digtere. Et Album" 1869)
*''[[Fiskersønnene]]'' (fra «Dybwads illustrerte Folkekalender 1881») 
*''[[Grisen og levemåten hans]]'' (fra "Barne-Eventyr" 1909. Av Moltke Moe.)
*''[[Gullfebla]]'' (fra "Juletræet for 1850")
*''[[Jomfru Maria og svalen]]''  (fra "Eventyrbog for Barn» 1883-1337. Av Asbjørnsen og Moltke Moe.)
*''[[Julebesøket i prestegården]]'' (fra "Juletræet for 1851")
*''[[Prestens mor]]''
*''[[Reve-enka]]'' (fra "Barne-Eventyr" 1909. Av Moltke Moe.)
*''[[Vårherre og St. Peder på vandring]]'' (Et bömisk eventyr. Fra "Nord und Süd" 1858)
|}

==Samlinger av norske sagn og folkeeventyr (utvalg)==

* [[1843]]: [[Andreas Faye]]: ''Norske Folke-Sagn''<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=08c7ec3ec9a7836af4c5c07e376009f2 Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av ''Norske Folke-Sagn'' opprinnelig fra 1843 (3. utgave fra 1948)]</ref>

* [[1841]]&ndash;[[1844]]: [[Peter Christen Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]]: ''Norske folkeeventyr''

* [[1845]]: [[Peter Christen Asbjørnsen]]: ''[[Norske huldre-eventyr og folkesagn]]''<ref>[http://www.nb.no:80/utlevering/contentview.jsf?sesamid=a33a95254138d6887df0e372ce07eb71&struct=DIVP4 Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av ''Norske huldre-eventyr og folkesagn'']</ref>

* [[1878]]: [[Kristoffer Janson]]: ''Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad'' - «fortalde paa Landsmaal»<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=4499b830b19b149161db93e884c02fab Nasjonalbibliotekets oppføring av ''Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad'' fra 1878]</ref>

* [[1887]]: [[Just Knud Qvigstad]] og [[Georg Sandberg]]: ''[[Lappiske eventyr og sagn]]''<ref>[http://www.nb.no:80/utlevering/contentview.jsf?sesamid=b717cb7663c014044f0db46417a8ccf0&struct=DIVP384 Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av ''Lappiske eventyr og sagn'' opprinnelig fra 1887 (bearbeidet utgave fra 1997)]</ref>

* [[1909]]&ndash;[[1913]]: [[Sophus Bugge]] og [[Rikard Berge]]: ''[[Norske eventyr og sagn]]'' - to bind<ref>[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?sesamid=0e6013972dc5b7b0f146194af05cd31f Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av ''Norske eventyr og sagn'' fra 1909]</ref>

* [[1912]]: [[O. T. Olsen]]: ''[[Norske folkeeventyr og sagn]]''

* [[1923]]: [[Knut Loupedalen]]: ''[[Eventyr og segnir fraa Telemark]]'' 

* [[1927]]: [[Torleiv Hannaas]]: ''[[Sogur fraa Sætesdal]]''

* [[1927]]&ndash;[[1929]]:  [[Just Knud Qvigstad]]: ''[[Lappiske eventyr og sagn]]'' – fire bind
* [[1967]]&ndash;[[1981]]: ''[[Norsk Eventyrbibliotek]]'' – 12 bind, samlet oversikt over alle norske eventyr
===De norske folkeminnearkivene===
Utover på [[1800-tallet]] ble innsamlingene av mer vitenskapelig karakter i det staten, gjennom ''Det akademiske Collegium'' ga stipendier til innsamling av folkeminner. Samlerne måtte planlegge reiser og begrunne sine reisemål og hensikter gjennom skriftlige søknader om bevilgninger. Etterpå ble det også forlangt at samlerne gjorde rede for nytten av virksomheten gjennom å skrive innberetninger som ble publisert i skoleanalene.

Stofftilfanget gikk med tiden inn i det nasjonalarkivet som i 1914 ble etablert ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]] under navnet [[Norsk Folkeminnesamling]] (NFS). Samlingene til [[Asbjørnsen og Moe]], [[Sophus Bugge]] og [[Moltke Moe]] dannet like siden etableringen grunnstammen i arkivet. Noen eldre samlinger, f.eks. etter [[Johan Theodor Storaker|Johan Th. Storaker]], [[Peder Fylling]] og [[Ivar Aasen]] kom til [[Universitetsbiblioteket]], og finnes fremdeles ved [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling i Oslo. [[Rikard Berge]]s enorme samlinger finnes ved [[Telemark museum]]. Også ved [[Universitetet i Bergen]] finnes det en større samling ved [[Etno-folkloristisk arkiv]] (EFA). Blant samlere fra det 19. århundre kan nevnes [[Henrik Ibsen]], [[August Schneider]], [[Thrond Sjursen Haukenæs]] og [[Johannes Skar]], og fra det 20. århundre [[Knut Loupedalen]], [[Henry Delgobe]], [[Edvard Grimstad]], [[Halldor O. Opedal]], [[Knut Hermundstad]], [[Erling Vegusdal Eriksen]], [[Ragnvald Mo]] og [[Richard Bergh]].

Flere av samlerne konsentrerte seg i likhet med [[Sophus Bugge]] om å nedtegne [[folkeviser]]. De mest sentrale var ved siden av ham [[Olea Crøger]], [[Magnus Brostrup Landstad]], [[Ludvig Mathias Lindeman]] og [[Catharinus Elling]], men både Bugge, Landstad og Lindeman skrev også ned sagn og andre prosafortellinger. Det var dessuten vanlig at innsamling av språk- og dialektprøver gikk parallelt med tradisjonsinnsamlingen. Også [[Oskar Braaten]] og [[Regine Normann]] har syslet med innsamling av folkeminner.

==Se også==
*[[Eventyr]]
*[[Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn]]
*[[Erotiske folkeeventyr]]
*[[Nasjonalromantikken]]
*[[Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe»]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/folkeven/ Norske Folkeeventyr som nettutgave] hos [[Prosjekt Runeberg]]
* {{ Kilde bok | forfatter = Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen  | utgivelsesår = 1932 | tittel = Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 1 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102348021| side =}}
*{{ Kilde bok | forfatter = Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen  | utgivelsesår = 1932 | tittel = Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 2 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082208120| side =}}
* [http://talentmusikk.no/plateserier/eventyr/ Eventyrene lest av kjente norske skuespillere] {{Wayback|url=http://talentmusikk.no/plateserier/eventyr/ |date=20170214184728 }}

{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske folkeeventyr| ]]
[[Kategori:Norske barnebøker]]
[[Kategori:Nordisk folkeminne]]
[[Kategori:Norsk barnekultur]]
[[Kategori:Bøker fra 1845]]
[[Kategori:Eventyrsamlinger]]