Redigerer Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig

[[Fil:Squadron Leader J Macadam meets three Norwegian resistance fighters in Oslo following the arrival of British forces in Norway, 11 May 1945. CL2635.jpg|thumb|Tre bevæpnede motstandsfolk i [[Oslo]] hilser på en major i [[Royal Air Force]] da [[Operation Doomsday|britiske styrker ankommer]] 11. mai 1945, få dager etter [[frigjøringsdagen|frigjøringen]] etter [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]].]]
'''Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig''', eller bare '''Motstandsbevegelsen''', er en betegnelse på diverse grupperinger og organisasjoner som gjorde aktiv og passiv motstand mot [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s okkupasjon av [[Norge under andre verdenskrig]]. Et mer omfattende begrep er «[[Hjemmefronten]]».

== Aktiviteter ==
Den første kimen til en norsk [[motstandsbevegelse]] kom allerede sommeren og høsten [[1940]], da var [[Arendalsgruppen]] aktiv. Utover i 1941 ble den militære motstanden organisert i [[Milorg]], mens [[sivilmotstand|sivil motstand]] i alle fall var tenkt organisert i [[Sivorg]]. Sommeren 1941 godkjente [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygaardsvold]] i [[London]] Milorg som en del av det norske forsvaret. [[Kommunist]]ene hadde sine egne motstandsgrupper, i tillegg til flere løst organiserte grupper. Disse fikk ikke støtte fra regjeringen i London, og ble kraftig motarbeidet fordi regjeringen ikke ønsket aktiv voldelig motstand i Norge – av frykt for [[represalier]] mot sivilbefolkningen.

Etter hvert ble motstandsbevegelsen bedre organisert, og fikk forsyninger fra [[Storbritannia]]. Tanken var at tyske styrker skulle bindes i [[Norge]], slik at de ikke ble satt inn på andre frontavsnitt. Britiske raid mot kysten av Norge ga inntrykk av en forestående invasjon. På det meste var det 380&nbsp;000 tyske soldater i Norge. De aller fleste av de sterkeste kampavdelingene ble mot slutten av krigen trukket ut av Norge, uten at motstandsbevegelsen klarte å gjøre noe mer enn å såvidt forsinke uttrekkelsen. Isteden ble det overført tyske avdelinger til Norge som bestod av soldater som var eldre eller som ikke var tyske.

Svære beløp fra eksilregjeringen krysset svenskegrensen for å støtte motstandsbevegelsene rundt om i Norge. Det meste av pengene havnet i [[Oslo]], enda [[Bergen]] var senter for en av landets største motstandsorganisasjoner.<ref>[[Ingar Sletten Kolloen]]: ''Under krigen'' (s. 228), forlaget Gyldendal, Oslo 2021, ISBN 978-82-05-51381-5</ref>

Grupperingene under motstandsbevegelsen ble hovedsakelig brukt for å rapportere om tyskernes bevegelser i Norge. Særlig gjaldt dette bevegelser til tyske slagskip som [[«Bismarck» (1939)|«Bismarck»]] og [[«Tirpitz» (1939)|«Tirpitz»]]. 

En viktig funksjon var å organisere fluktruter ut av landet, i tillegg til å hjelpe agenter inn i landet. Kommunikasjonen foregikk hovedsakelig med radio og kurerer. En av disse var [[ADRIAN/ADAM]] som kommuniserte med Stockholm. Logistikken gjorde at mye av forsyningene måtte [[orging|orges]] både til personer med falske identiteter og i dekning før eller etter [[illegal]]e operasjoner.

Tyskerne prøvde å kvele motstanden ved å utrope motstandsbevegelsen som «[[terrorist]]er». En del motstandsfolk ble fengslet, og noen få torturert eller henrettet som straff eller gjengjeldelse. [[Vest-Tyskland]] vedgikk indirekte at denne behandlingen av norske motstandsfolk var brudd på [[folkeretten]], da Vest-Tyskland i 1959 utbetalte erstatninger til tidligere overlevende fanger eller etterlatte av motstandsfolk.

== Kjente motstandsgrupper ==
Ledelsen i [[Milorg]] og [[Sivorg]] (med [[Kretsen]] og [[Koordinasjonskomiteen]] i spissen) dannet [[Hjemmefrontens ledelse]].<ref name="KRK">{{ Kilde bok | forfatter = Kluge, Rolf | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norge og den annen verdenskrig: Hjemmefrontledelsen tar form ; Kretsen dannes sommeren 1941 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102508211 | side = }}</ref>

=== Sivil motstand ===
* [[Læreraksjonen i 1942]]
*[[Idrettsstreiken]]
*[[Illegal avis]]
* [[Sivorg]] (samlet organisasjon for sivil motstand)<ref name="KRK"/> 
:*[[Kretsen]]<ref name="KRK"/> 
:*[[Koordinasjonskomiteen]]<ref name="KRK"/>

=== Militær motstand ===
* [[Milorg]] (samlet organisasjon for militær/aktiv motstand)
:* [[Osvald-gruppen]]
:* [[Oslogjengen]]
:* [[Torsvik-gruppen]]
:* [[Aks.13.000]]
:* [[Pelle-gruppen]]

*Nordmenn i alliert tjeneste
** [[XU]]
** [[Kompani Linge]]
** [[Frei II]]

== Etterspill ==
Landkrigsordningen definerer [[partisan]]virksomhet som en [[krigsforbrytelse]], fordi en soldat skal bære sin [[uniform]] og ikke forkle seg som sivil. [[Haag-konvensjonen]] forbød med andre ord ikke væpnet motstand mot en [[okkupasjonsmakt]], men satte regler for hvordan motstanden skulle foregå. Hensikten var å beskytte sivilbefolkningen. Landkrigsordningen pålegger også den sivile befolkningen innenfor visse rammer å adlyde en okkupasjonsmakt, som den faktiske makthaveren i landet. 11. mai 1940 sendte kommuneadvokaten i [[Bergen]] en redegjørelse om «hvilke ytelser den tyske krigsmakt folkerettslig sett kan forlange av den sivile befolkning i anl. anlegg av flyveplass på [[Bømoen]]». Her het det: «Spørsmålet om hvilke ytelser den tyske krigsmakt folkerettslig sett kan forlange av den sivile befolkning, er nærmere regulert ved den overenskomst om landkrigens love og sedvaner, inngått i [[Haagkonvensjonen]] 18.10.1907...tiltrått såvel av Tyskland som av Norge...Etter artikkel 52 kan «ytelser ''[[naturalytelse|in natura]]'' og tjenester» alene fordres av kommuner og innvånere, når det er til okkupasjonshærens behov, hærens rent materielle behov for mat m.v. Under «ytelser og tjenester» kan derfor ikke arbeidet med anlegg for flyveplass henregnes. Dertil skal vel flyveplassen benyttes under krigsoperasjonene, og befolkningen er ikke forpliktet til å utføre arbeide som innebærer å ta del i krigsoperasjonene mot fedrelandet. Det må henregnes som deltagelse i krigsoperasjonene mot sitt eget land, hvis man utfører arbeide som setter fienden i stand til å bruke et krigsvåpen det ellers ikke, eller iallfall alene med vanskelighet, kunne benytte.»<ref>Mappe 1432/1940: «Bømoen flyplass og siviles plikter overfor en okkupasjonsmakt». A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

I ettertid har Milorgs virksomhet blitt rettferdiggjort med at [[Reichskommissariat Norwegen|tyske myndigheter]] heller ikke respekterte alle konvensjoner (i likhet med de allierte krigførende, enten det gjaldt de amerikanske [[atombombene over Hiroshima og Nagasaki]] med massedrap på sivilbefolkning, den britiske senkningen av det italienske [[hospitalskip]]et «Po» i mars 1941,<ref>[https://www.wrecksite.eu/wreck.aspx?148079 ''Italian hospital ship «Po»]</ref> eller tyske [[krigsfanger]] brukt til [[minerydding|minerydning]] med store tap av menneskeliv, både i Norge<ref>[https://www.nettavisen.no/artikkel/tyskere-ofret-som-mineryddere/s/12-95-606608 Hedda Flatø: «Tyskere ofret som mineryddere»], ''Nettavisen'' 08. april 2006</ref> og i Danmark<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/landminerydningen-paa-den-jyske-vestkyst-1945-2012 «Landminer ved Vestkysten»]</ref>).

===Kommunistenes motstandsarbeid===
[[Dokumentarfilm]]skaper [[Øystein Rakkenes]], som står bak en film om den kommunistiske [[Pelle-gruppen]] som etter krigen fikk [[yrkesforbud]] og ble overvåket, uttaler at «elitene i Norge er så fåtallige, og når de snakker med hverandre og blir enige om en versjon, så blir det sånn», at historiske feil som påpekes, ikke blir korrigert i den «offisielle historien», og at «da jeg gikk på skolen, lærte vi at «[[Gunnar Sønsteby]] og [[Max Manus]] vant krigen». Og det lærer barna fortsatt».<ref>Kjersti Nipen: «Omskriver krigshistorien med film», ''[[Aftenposten]]'', 19.06.2012, del 2, s. 8-9</ref> Harald Berntsen hevdet at hjemmefrontledelsen hadde fortiet kommunistenes aktive motstandskamp helt fra starten av – og som sto i motsetning til det han hevdet var hjemmefrontledelsens passive linje.<ref name=Pryser/> Ifølge [[Stein Ugelvik Larsen]] fryktet okkupasjonsmakten den kommunistiske motstandsbevegelsen mer enn Milorg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fryktet kommunistene mer enn Milorg|avis=forskning.no|url=http://forskning.no/andre-verdenskrig/2008/04/fryktet-kommunistene-mer-enn-milorg|besøksdato=2017-04-16|etternavn=|fornavn=|dato=31. mars 2008|side=|språk=nb|sitat=}}</ref>

== Se også ==

*[[Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden]]

== Referanser ==
<references>
<ref name=Pryser>
{{Kilde www
 |url= http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/55478/article/item/null
 |tittel= Har skapt et glansbilde
 |utgiver= ''Klassekampen''
 |forfatter= 
 |dato= 23. desember 2008
 |sitat= ''Norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende, mener historikere.''
 |besøksdato= 2008-12-23
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20110217172728/http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/55478/article/item/null
 |arkivdato= 2011-02-17
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/33999/1 Sabotasje på Bergensbanen 1943 av Osvald-gruppa (Digitalarkivet)]
* [http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/34000/1 Sabotasje mot Grensen 17, Oslo i 1944 av Oslo-gjengen (Digitalarkivet)]
* [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/mennesker/1714-motstand.html Motstand], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Norge under andre verdenskrig}}
{{Portal|andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norsk motstand under andre verdenskrig]]