Redigerer Norsk lundehund

{{Infoboks hunderase| rasenavn =Norsk lundehund
| bilde                =Lundehund 2008.jpg
| navn                 =lundehund, måstadhund
| hundetype            =[[spisshund]], [[urhund|urhundtype]]
| opprinnelsesland     ={{Flagg|Norge|størrelse=25px|lenke}}
| FCI                  =Gruppe 5, seksjon 2
| AKC                  =Non-sporting (FSS)
| CKC                  =Hounds
| KC                   =Hound
| UKC                  =Northern Breeds
| bruksegenskaper      =[[brukshund]], [[familiehund]]
| år-år                =11–14 år
| størrelse            =liten
| kg-kg                =6–7
| passerfor            =erfarne, tur- og friluftsinteresserte
}}
'''Norsk lundehund''' ([[FCI]] #265<ref name="NKK (2021)"/>), også kalt '''lundehund''' og '''måstadhund''', er en gammel og relativt småvokst [[Norge|norsk]] [[spisshund]] med helt spesielle [[anatomi]]ske [[tilpasning (biologi)|adapsjon]]er og forutsetninger for å ta seg fram i ulendt berglendt terreng. Adapsjonene er, blant annet, 6 klør på hvert bein, "tommel" for godt grep, ekstra tåputer for ytterligere godt grep, ekstremt bøyelig nakke- og skulderledd. Disse tilpasningene gjør Lundehunden til en usedvanlig god klatrer i glatte og bratte fuglefjell , og det gir hunden egenskapen til å snu seg rundt i Lundefuglen sine huler. Utover det, mangler Lundehunder en, eller to jeksler både i over- og underkjeven, noe som gjør den ekstremt egnet til å bære både fugl og egg uten å skade fangsten. Alt dette er noe som gjorde den ypperlig egnet for [[jakt]] på [[lunde (fugl)|lunde]] (''Fratercula arctica''), en [[pelagisk dykkende sjøfugl]] som blant annet [[hekking|hekker]] på utilgjengelige plasser langs [[Norskekysten]]. Norsk lundehund regnes i dag som en av verdens mest sjeldne og eksklusive [[hunderase]]r. Faktisk så eksklusiv at [[National Geographic]] finner det interessant å skrive om den i sitt reisemagasin.<ref name="Readicker-Henderson (2012)"/> Lundehunden har, slik rasen er i dag, rødbrun pels med sorte og hvite tegninger og sort snute.

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Værøy-lundehund-2005-07-11.jpg|thumb|left|Norsk lundehund har [[anatomi]]ske [[adapsjon]]er for å ta seg fram i stupbratte fjell, som ingen andre hunder lenger har. Det gjør typen unik.]]
[[Fil:Måstad 2009 3.JPG|miniatyr|venstre|[[Måstad]] på [[Værøy]] i [[Lofoten]] kan hevdes å være den moderne lundehundens arnested.]]
Det har versert flere teorier om lundehundens opprinnelse. Noen{{hvem}} har ment at [[buhund]] kan ha vært en viktig [[progenitor]] for den. Buhunden er imidlertid større og sterkere, så man må i så tilfelle tenke seg at selektiv [[avl]] på små individer med spesielle anatomiske abnormiteter har dannet grunnlaget for utviklingen av lundehunden. Dette er imidlertid ikke bevist. En annen teori er at lundehunden er mye eldre enn buhunden, og at den kanskje er en etterkommer av en forhistorisk [[urhund]] som benevnes med det vitenskapelige navnet ''Canis forus'' i litteraturen. I så fall må lundehundens røtter gå tilbake til tiden like etter [[siste istid]]. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelig dokumentasjon som støtter en slik teori. En tredje teori er at lundehunden nedstammer fra østlige urhunder som kom til [[Nordkalotten]] med de første menneskene. Rasens ekstreme anatomi er til støtte for denne teorien, siden flere av lundehundens mange anatomiske særtrekk også er kjent blant urhunder, men heller ikke denne teorien lar seg dokumentere i dag. Det er imidlertid sannsynlig at dagens nordlige spisshunder har sitt opphav fra slike tidlige hunder, noe funnet av den {{nowrap|7 000 år}} gamle [[varangerhunden]] understøtter.

De første skrevne kilder vi har om jakt på lunde går tilbake til slutten av [[1500-tallet]], men typen kan være mye eldre enn det.<ref name="NLK (2014)"/> Alle nålevende lundehunder kan henledes til [[Værøy]], ei øy på cirka {{nowrap|18 km²}} i flateinnhold som ligger ytterst i [[Lofoten]]. <ref name="NLK (2014)"/>

[[Petter Dass]] beskriver lundefangst med hund i det dikteriske verket ''[[Nordlands Trompet]]'' i årene 1675–1695, blant annet på sidene 64–77 i kapittelet om «Helgelands Beskrivelse». Hendelsen foregår på [[Lovund]] i [[Helgeland|Nord-Helgeland]]. Det var vanlig at bøndene på Lovund og [[Røst]] holdt 10–12 lundehunder hver omkring 1830. Mot slutten av [[1800-tallet]] ble lundefangst med hund byttet ut med mer moderne teknikker, som bruk av nett. Det førte til stor reduksjon av bestanden av lundehund.

I [[1940]] fantes kun omkring 50 lundehunder, alle lokalisert til den vesle grenda [[Måstad]] på [[Værøy]] i [[Lofoten]], i [[Værøy|Værøy kommune]] i [[Nordland]].<ref name="Jensen (2011)"/> I [[1939]] ble det sendt én hannhund og tre tisper fra Måstad til en oppdretter på [[Hamar]].<ref name="Jensen (2011)"/> Dette bidro sterkt til rasens redning, siden alle hundene i Måstad døde av [[valpesyke]] i [[1943]],<ref name="Jensen (2011)"/> etter å ha blitt smittet av en tysk [[schäferhund]]. Da fantes det imidlertid lundehunder på Hamar, men de fleste av disse døde også senere av valpesyke. Bare én hund overlevde. Før dette skjedde hadde imidlertid noen av hundene blitt sendt fra Hamar til Måstad.<ref name="Jensen (2011)"/> Disse ble rasens redning og alle dagens lundehunder er etterkommere av de få hundene som ble sendt fra Hamar til Måstad i 1944.<ref name="Jensen (2011)"/> På 1960-tallet flyttet imidlertid folk ut fra Måstad, hvis siste innbygger flyttet derfra i 1978.<ref name="Jensen (2011)"/>

Norsk lundehund ble godkjent som selvstendig rase av [[Norsk Kennel Klub]] (NKK) i 1943. Noen få entusiaster kom sammen og dannet [[Norsk Lundehund Klubb]] (NLK) i 1962. Klubben har som formål å fremme rasen. NLK er i dag offisiell raseklubb for Norge og tilsluttet NKK.

I en tid var bestanden av lundehunder i Norge så lav at eksport ikke var tillatt. Først etter at antallet hunder passerte 200 ble det åpnet opp for eksport igjen. Utover på 1980-tallet økte antallet, og omkring 1990 var det mer enn 500 individer i Norge. I 2012 var antallet økt til cirka 580 hunder nasjonalt og rundt {{nowrap|1 400}} internasjonalt, hvorav de fleste befinner seg i [[Europa]] og rundt 200 i [[USA]]. Per 1. januar 2020 var det 722 lundehunder i Norge, fordelt på 359 tisper og 363 hannhunder.<ref name="Jensen (2011)"/>

=== Krysningsprosjektet ===
Lundehundens svært begrensende [[genetisk mangfold|genetiske variasjon]] har ført til [[innavlsdepresjon]] og behov for genetisk fornyelse. Hunderasen har gjennomgått to [[flaskehalshendelse]]r siden [[andre verdenskrig]] og sliter i øyeblikket med lav fruktbarhet, kortere levealder og større sårbarhet for sykdom. Dette førte etter vært til et ønske om et nytt krysningsprosjektet, der nye blodslinjer fra andre raser blir tilført lundehunden, noe som etter hvert ble til en realitet. Om det vil føre til tap av egenskaper gjenstår å se.

Det pågår i øyeblikket et krysningsprosjektet med norsk lundehund, i regi av NLK og NKK etter mandat fra NKK datert 16. juni 2020. NLK søkte NKK om godkjennelse for krysningsprosjektet den 1. september 2013 og fikk det godkjent av NKK i brev av 14. januar 2014. Det skal krysses i tre andre raser; [[norsk buhund]], [[islandsk fårehund]] og [[norrbottenspets]]. Formålet med krysningsprosjektet er å tilføre norsk lundehund større genetisk variasjonen, for å bedre hunderasens helse og velferd. man håpet blant annet å kunne redusere risikoen for å utvikle mage-/tarmlidelser, deriblant [[intestinal lymfangiektasi]] (IL), samt å bedre rasens [[fertilitet]] og [[immunforsvar]].<ref name="NLK/NKK (2020)"/>

== Utseende, anatomi og fysikk ==
[[Fil:Lundehund-labb.JPG|thumb|left|Lundehunden har særegne anatomiske tilpasninger, som seks tær på hver fot, fleksible skulderblader og nakke. Disse gjorde hunden ypperlig egnet til [[jakt]] på [[lunde (fugl)|lunde]] i stupbratt terreng.]]
[[Fil:Lunder på klippevæg på sydspidsen af Heimaey.jpg|thumb|[[Lunde (fugl)|Lunde]] er en [[pelagisk dykkende sjøfugl]] som blant annet [[hekking|hekker]] på utilgjengelige plasser langs [[Norskekysten]].]]
Foruten at lundehunden har minst seks tær på hver fot, har den også ører som kan lukkes og foldes og en rekke andre [[anatomi]]ske særtrekk. Mange av disse særtrekkene finner man ellers kun hos ville hunder. Muskulaturen i ytre del av øret fungerer for eksempel slik at denne hunden kan lukke øret for skitt og sand, slik at det indre øret beskyttes. Muskulatur, sener og leddbånd i buken er så fleksible at lundehunden kan bøye armene ut så mye som 90 grader fra kroppen, og derav få bedre feste under klatring i fjellene. Det øverste nakkebeinet er dessuten forbundet med hodeskallen på en slik måte at lundehunden kan legge hodet sitt rett bakover på ryggen, slik at hodet blir liggende oppned. Slike anatomiske særtrekk finner man ellers hos [[ny-guinea syngehund]], [[borneohund]] og [[dingo]]. Et annet særtrekk er at lundehunden mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, på lik linje med den urnordiske [[varangerhunden]].

Lundehunden er liten og lett, men sterk og svært utholdende. Kroppen er rektangulær. Hannene blir cirka {{nowrap|35–38 cm}} i mankehøyde, og tispene cirka {{nowrap|32–35 cm}}. Vekten på en hannhund er cirka syv kilogram, mens tispene veier cirka ett kilogram mindre. Disse tallene finner man i rasestandarden. Det er likevel et faktum{{kilde}} at mange hunder, særlig hanner, var adskillig større(kan også ha vært blandingshunder). En stor hannhund kunne være opp mot 11 kilo. Disse store og kraftige hannene ble tidligere brukt under jakten på tolen – lundefuglens årsunger. Når disse skulle forlate reiret om høsten, kastet de seg ut fra klippene høyt over vannet. Mange av dem, flere hundre, nådde ikke vannet; de slo seg i svime mot steinene, og disse var det hundenes oppgave å hente. Hundene sprang opp og ned fjellsiden i fjorten dager og hentet tole, som da den var svært fet og mør, var en delikatesse. Lundehunder har også blitt brukt mye til å finne lundefuglegg, og er derfor eksepsjonelt flinke til å finne og hente disse uten å knuse dem.

Dekkhårene er tette og strie, mens underpelsen er bløt og isolerende. Fargen er normal rødbrun til gulbrun, med sorte hårspisser og hvite tegninger. Voksne hunder er ofte mer markert sorte i overpelsen enn unghunder.

== Bruksområde ==
Norsk lundehund ble opprinnelig avlet som [[jakthund]] og typen har flere spesielle adapsjoner for å jakte på lunde, men fuglearten har vært totalfredet i Norge siden 1989. Lunden er Norges vanligste [[sjøfugl]], men den en gang så tallrike arten har hatt sterk tilbakegang gjennom tre [[generasjon]]er (tilsvarende cirka 65 år). I dag er lundehunden derfor først og fremst en god og gøyal sosial følgesvenn og [[familiehund]], som, til tross for at den er sjelden, alt oftere er å se rundt på [[hundeutstilling]]. Den har imidlertid god nese og kan godt trenes som [[ettersøkshund]].<ref name="Pettersen (2012)"/> Hunden er utholdende, men langsom og nøye i søket.<ref name="Pettersen (2012)"/> Som de fleste spisshunder av denne typen er den også en god [[vakthund]], som naturlig vil varsle når det kommer fremmede.<ref name="Pettersen (2012)"/>

== Lynne og væremåte ==
Lundehunden er årvåken, energisk og livlig, og hengiven og trofast mot dem den kjenner.

== Annet ==
Lundehunder blir ofte gitt urnorske navn fra [[mytologi]]en. Pelsen trenger i likhet med andre hunderaser jevnlig kontroll og vedlikehold, men den er lettstelt.

Hunderasen er genetisk disponert for å utvikle mage-/tarmlidelser, som intestinal lymfangiektasi (IL).<ref name="NLK/NKK (2020)"/>

== Se også ==
* [[Nordiske hunderaser]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|redaktør=Espelien, Ingvild|tittel=Lundehundboka|utgivelsesår=2012|forlag=Forlaget Vigmostad & Bjørke|utgave=1.|isbn=9788241908637|side=256}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="Jensen (2011)">Solveig Lindbach Jensen (2011) [https://gammel.nfk.no/fylkesleksikon/innhold/natur/lundehunden-pa-varoy.852535.aspx Lundehunden på Værøy]{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. Fylkesleksikon, Nordland fylkeskommune, 21.09.2011. Besøkt 2021-07-01.</ref>

<ref name="NLK/NKK (2020)">NLK/NKK (2020) [http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet1 Krysningsprosjektet] {{Wayback|url=http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet1 |date=20210709181601 }}. Norsk Lundehund Klubb. Besøkt 2021-07-01,</ref>

<ref name="NKK (2021)">NKK (2021) [https://www.nkk.no/getfile.php/132145-1624288266/Filer/Rasestandarder%20-%20nedlastingssenter/Gruppe%2005/Norsk%20lundehund%20FCI%20265.pdf Rasestandard: FCI #265 Norsk Lundehund]. Norsk Kennel Klub, 13.05.2021.</ref>

<ref name="NLK (2014)">NLK (2014) [https://www.nkk.no/getfile.php/132148-1528360463/Filer/RAS/RAS/Norsk%20lundehund%20RAS%20v1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Norsk Lundehund]. Norsk Lundehund Klubb.</ref>

<ref name="Pettersen (2012)">Bjørn Hugo Pettersen (2012) [https://www.abcnyheter.no/helse-og-livsstil/2012/12/25/164917/oppdretter-vil-redde-utrydningstruet-lundehund?redirect=true Oppdretter vil redde utrydningstruet lundehund]. NTB Tema, 25. des. 2012. Besøkt 2021-07-01.</ref>

<ref name="Readicker-Henderson (2012)">Edward Readicker-Henderson (2012) [https://www.nationalgeographic.com/travel/article/norways-best-kept-secret-puffin-dogs Norway’s Best-Kept Secret: Puffin Dogs]. National Geographic Traveler, October 1, 2012. Besøkt 2021-07-01.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lundehund.no/ Norsk Lundehund Klubb] {{Wayback|url=http://www.lundehund.no/ |date=20090710022727 }}
* [https://web.archive.org/web/20050305105853/http://lundehund.hallwass.net/ The international Community for the Norsk Lundehund]
* [http://www.nlaainc.com/ Norwegian Lundehund Association of America (NLAA)]

{{Norske hunderaser}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske hunderaser]]