Redigerer Norsk kontinentalsokkel

[[Fil:Kontinentalsokkelkart 2016.jpg|miniatyr|250px|Inndeling av sokkelen i blokker per 20. juni 2016.<ref>{{cite web|title=Map of the Norwegian continental shelf - Norwegian Petroleum Directorate|url=http://www.npd.no/en/Maps/Map-of-the-NCS/|website=www.npd.no|accessdate=20. september 2016|archiveurl=https://web.archive.org/web/20161003113451/http://www.npd.no/en/Maps/Map-of-the-NCS/|url-status=dead}} {{Wayback|url=http://www.npd.no/en/Maps/Map-of-the-NCS/ |date=20161003113451 }}</ref>]]
'''Norsk kontinentalsokkel''' er den undersjøiske forlengelsen av landmassen utenfor [[Norge]] i [[Skagerrak]], [[Nordsjøen]], [[Norskehavet]], [[Barentshavet]] og [[Polhavet]].<ref>Jf. kartet [http://www.npd.no/Global/Norsk/4-Kart/Sokkelkart2015/Kontinentalsokkelkartet-2015.pdf ''Den norske kontinentalsokkelen''] {{Wayback|url=http://www.npd.no/Global/Norsk/4-Kart/Sokkelkart2015/Kontinentalsokkelkartet-2015.pdf |date=20150923110643 }}, Oljedirektoratet, 2015.</ref> [[Kontinentalsokkel]]en strekker seg ut til de store havdyp og den norske stat har rett til å utnytte ressursene i og på havbunnen.<ref name="maritime">[http://kartverket.no/Kunnskap/Norges-grenser/Maritime_grenser/ «Maritime grenser»] {{Wayback|url=http://kartverket.no/Kunnskap/Norges-grenser/Maritime_grenser/ |date=20150905131521 }}, Kartverket, 9. januar 2014. Lest 8. oktober 2015.</ref> Det er et relativt grunt og flatt område som går ut til egga der det er brattere helling (kontinentalskråningen) mot de store havdypene. Den norske kontinentalsokkelen varierer fra nesten ingenting utenfor Tromsø til flere hundre kilometer utenfor Nordland og Finnmark. Havet over kontinentalsokkelen er det mest fruktbare med de viktigste fiskeartenes [[Gyte|gyteområder]] og de rikeste fiskeområdene. Geologisk regnes sokkelen til landjorden. Den grunneste delen av sokkelen har til tider vært tørrlagt da store mengder vann var bundet is på land i [[Istid|istiden]]. [[Steinalderen i Norge|Steinaldermenneskene]] streifet på slettelandskapet mellom Norge og [[Storbritannia]]. Flere tusen meter tykke [[Sedimentær bergart|sedimentære bergarter]] på sokkelen skriver seg fra [[Karbon (geologi)|karbontiden]] og senere, og i disse tykke lagene har [[organisk materiale]] fra dyr og planter blitt omdannet til [[Petroleum|olje og gass]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norsk naturleksikon | isbn = 8270100757 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det Beste | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948066 |side=224 }}</ref>

Juridisk regnes den norske kontinentalsokkelen fra [[Territorialgrense|territorialgrensen]] ved 12 [[nautiske mil]] fra land og ut til yttergrensen for sokkelen eller avgrensningslinjen som er avtalt med annen stat.<ref name="grenser"/> Ut til 200 nautiske mil overlapper kontinentalsokkelen og [[Norges økonomiske sone|den økonomiske sonen]].<ref name="grenser">[http://kartverket.no/globalassets/kart/grenser/kv_presentasjon_norgesmaritimegrenser.pdf ''Terminologi. Norges maritime grenser''] {{Wayback|url=http://kartverket.no/globalassets/kart/grenser/kv_presentasjon_norgesmaritimegrenser.pdf |date=20160310173017 }}, Kartverket. Lest 8. oktober 2015.</ref>

Norsk [[jurisdiksjon]] over sokkelen utenfor 200 nautiske mil hviler på godkjennelse fra [[FNs kontinentalsokkelkommisjon]].<ref name="maritime"/> Det norske kravet på utvidet sokkel ble opprinnelig godkjent i 2009. Da ble {{formatnum:235000}} kvadratkilometer utenfor den økonomiske sonen lagt til den norske kontinentalsokkelen i [[Norskehavet]], [[Barentshavet]] og [[Polhavet]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sokkel_avklaring/id554718/ «Størrelsen på Norges kontinentalsokkel i nord avklart»], Utenriksdepartementet,  pressemelding nr. 025/09, 15. april 2009. Lest 8. oktober 2015.</ref>

== I statistikk ==
[[Statistisk sentralbyrå]] opererer med spesialkode nummer 23 for området.<ref>{{Kilde www|url = http://stabas.ssb.no/ItemsFrames.asp?ID=7842001&Language=nb|tittel = Regionale spesialkoder 2011|besøksdato = 2015-10-07|forfattere = |dato = 2011-01-01|fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = Statistisk sentralbyrå|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160303205145/http://stabas.ssb.no/ItemsFrames.asp?ID=7842001&Language=nb|arkivdato = 2016-03-03|url-status=død}}. Sitat: «Regional spesialkoder er koder som benyttes av ulike seksjoner for å få fordelt hele datamaterialet i en populasjon regionalt.»</ref><ref>SSB. [https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c513/nos_c513.pdf Regionale inndelinger, En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk] (1999). Sitat: «[[Svalbard]], [[Jan Mayen]] og kontinentalsokkelen sorterer under ''andre norske områder'' på SSBs “Kommuneliste”. Områdene er ikke fylker eller kommuner, men de har fått kode til bruk ved registrering av arbeidssted og økonomiske aktiviteter».</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Emner om Norge}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norskehavet]]
[[Kategori:Undernasjonale områder i Norge]]
[[Kategori:Nordsjøen]]
[[Kategori:Barentshavet]]