Redigerer Norsk hvalfangst i Afrika

'''Norsk hvalfangst i Afrika''' foregikk fra 1908 til 1975. Norske interesser spilte en sentral rolle da den moderne [[hvalfangst]]en startet i [[Sør-Afrika]] i 1908, og i løpet av fem år vokste fangsten langs Afrika-kysten, fra [[Mosambik]] i øst til [[Republikken Kongo|Kongo]] i vest, til å bli verdens største. Denne aktiviteten avtok imidlertid ved utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914. Etter krigen bygde den emigrerte nordmannen [[Abraham Larsen]] opp Sør-Afrikas største hvalfangstselskap, og dette var i drift frem til 1975.

== Den tidlige hvalfangsten ==
Skipsrederen [[Johan Bryde]] fra [[Sandefjord]] var hovedmannen bak etableringen av hvalfangstfangstaktivitet i Sør-Afrika i 1908. I 1913 var 26 selskaper i virksomhet på de afrikanske fangstfeltene. De fleste av disse var fra [[Vestfold]]. Det var også enkelte britiske eller tyske selskaper som drev fangst. Det ble drevet intensiv fangst, og selskapene tjente store penger. Bryde benyttet fortjenesten til å bygge opp Gimle Oljemølle i Sandefjord, forløperen til malingfabrikken [[Jotun (konsern)|Jotun]]. Den harde beskatningen gjorde snart driften lite lønnsom, og de fleste norske selskapene avviklet fangsten etter få år. Mange av selskapene, eller rederne som sto bak dem, fortsatte virksomheten i [[Sørishavet]] utover 1920-årene.

Afrika-fangsten skiller seg fra fangsten i arktiske strøk ved at hvalfangstselskapene som etablerte seg i større grad måtte forholde seg til myndigheter, lover og regler. Det finnes mange eksempler på kulturkonflikter mellom nordmenn, kolonimyndigheter og innfødte. På grunn av mangel på arbeidskraft i kjølvannet av den intensive virksomheten, besto arbeidsstokken av både nordmenn og afrikanere med mange forskjellige bakgrunner.

== Abraham Larsen og Union Whaling Co. ==
Fra 1920 ble hvalfangsten som norske emigranter hadde bygd opp i Sør-Afrika av mer permanent karakter. Abraham Larsen fra Spind ved Farsund hadde emigrert i 1897 og gjorde suksess som byggmester og entreprenør. Sammen med fetteren [[Jacob J. Egeland]], som var konsul i [[Durban]], grunnla han i 1909 selskapet [[Union Whaling|Union Whaling and Fishing Company Ltd]]. Selskapet var i virksomhet helt fram til 1975. Fra 1936 til 1957 deltok selskapet i den [[pelagisk]]e fangsten i [[Sørishavet]], blant annet med de [[hvalkokeri|flytende hvalkokeriene]] [[FLK «Uniwaleco»]] og [[FLK «Abraham Larsen»]].

Selv om dette ikke var norsk hvalfangst, men virksomhet eid av emigrerte nordmenn, fikk Larsens suksess også ringvirkninger i Norge. Union Whalings hyret stort sett norske hvalfangere til sine fartøyer, de fleste fra Larsens hjemtrakter ved Farsund og fra Vestfold-byene. 

Det var også enkelte mindre hvalfangstprosjekter i Kongo, [[Saldanha Bay]] og flere steder langs Afrika-kysten i 1950- og 1960-årene som ble drevet av norske, britiske og franske selskaper. Også disse selskapene hyret hovedsakelig norske hvalfangere.

== Se også ==
* [[Norsk hvalfangst]]

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20180321130418/http://www.hvalfangstmuseet.no/norsk-hvalfangst-i-afrika/ Norsk hvalfangst i Afrika] [[Hvalfangstmuseet]], besøkt 20. mars 2018

[[Kategori:Hvalfangst]]
[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Afrikas historie]]
{{gode nye}}