Redigerer Norsk emigrasjon til USA

[[Fil:Utvandrere 1902 gustav wentzel.JPG|thumb|«Utvandrere», malt av [[Gustav Wentzel]] i 1903, har blitt en [[ikonografisk]] skildring av norsk emigrasjon til USA.]]
'''Utvandring til Amerika''' er noe man opplevde i mange europeiske land utover 1800-tallet. Mellom 1820 og 1920 utvandret rundt 800&nbsp;000 [[Norge|nordmenn]] til [[Nord-Amerika]]. Norge og Irland, hvorfra hele 2 millioner utvandret, ble landene med størst utvandring i forhold til folketallet. Utvandringen begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse.

Fram til 1836 var den norske utvandringen nokså beskjeden og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter, som opplevde å bli undertrykket i hjemlandet. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800&nbsp;000 nordmenn utvandret til Amerika innen 1920, da den amerikanske innvandringspolitikken ble strammet inn. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika.

== Den første utvandringen ==
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-183.jpg|mini|«Udvandring», illustrasjon etter et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' utgitt [[1848]], viser et reisefølge av norske utvandrere som tar avskjed i hjembygda tidlig på 1800-tallet.{{byline|type=Kilde|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder 05 - Afskeden (Adolph Tidemand).jpg|mini|«Afskeden» av [[Adolph Tidemand]], [[litografi]] etter Adolph Tidemand i ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt 1858.{{byline|type=Kilde|Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Hultstrand61.jpg|mini|[[Norsk-amerikansk]] immigrantfamilie ved [[Torvhytte|torvhuset]] på [[prærie]]n i [[Nord-Dakota]] [[1898]]. Motivet har dannet grunnlag for [[frimerke]]r både i USA og Norge.]]
Allerede på [[1600-tallet]] emigrerte nordmenn til USA. Mange sjømenn på [[nederland]]ske skip var norske, og mange av disse ble med på den nederlandske koloniseringen av [[Ny Amsterdam|Ny-Amsterdam]] på [[Manhattan]] i [[New York City]]. 

Det var en liten seilskute «[[Restaurationen]]», som i [[1825]] førte de første norske utvandrerne, en gruppe [[kveker]]e ledet av [[Cleng Peerson]] fra [[Stavanger]] til [[New York]]. De var hovedsakelig bønder. Da de la ut fra [[Stavanger]], var de 52 personer. Da de ankom New York var de 53. Ett barn var blitt født under reisen. De tilhørte en gruppe som kalte seg for «de hellige». Siden den gang har 800&nbsp;000 nordmenn utvandret til [[USA]] og [[Canada]]. Fra og med [[1836]] og til [[dampskip]]ene overtok på slutten av 1800-tallet, seilte det hver sommer flere emigrantskip fra Norge til amerikanske havner. Amerika ble kalt «[[Den nye verden]]».<ref name=NH_Østrem>[[Norgeshistorie.no]], Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1546-suget-fra-amerika.html «Suget frå Amerika»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>

== Tre bølger ==
Fra [[1830-årene]] ble utvandringen regelmessig, og fra [[1860-årene]] økte den kraftig. Toppåret var [[1882]] med 28 000 norske utvandrere. Utvandringen foregikk i tre bølger:<ref name=NH_Myhre1>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]], [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1537-utvandring-fra-norge.html «Utvandring fra Norge»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>
* fra [[1866]] til [[1873]]
* fra slutten av [[1870-årene]] til begynnelsen av [[1890-årene]]
* fra [[1903]] til rundt [[1910]]

== Årsaker til norsk emigrasjon til USA ==
=== Politisk og religiøs undertrykkelse ===
Politisk eller religiøs undertrykkelse som årsak til utvandring var hovedsakelig aktuelt de første tiårene etter at utvandringen startet. I Norge var det på begynnelsen av 1800-tallet ikke [[religionsfrihet]], og [[ytringsfrihet]]en var begrenset. [[Konventikkelplakaten]] (opphevet i [[1842]]) forbød [[lekfolk]] å forkynne eller holde religiøse forsamlinger, noe som førte til utvandring blant [[lekmannsbevegelsen]] og [[frikirkelig]]e menigheter. Enkelte emigrerte også på grunn av politisk forfølgelse, som [[Thranitterbevegelsen]] i [[1850-årene]].<ref name=NH_Myhre1/> 

Religionsfriheten i USA lokket flere religiøse minoriteter, de fleste [[haugianer]]e eller [[kveker]]e. Emigrantene startet også aviser for [[norsk-amerikanere]], som ''[[Nordlyset (norsk-amerikansk avis)|Nordlyset]]'' og ''[[Decorah Posten]]''. Her ble den amerikanske religions- og ytringsfriheten trukket frem som viktige årsaker til at emigrantene valgte å etablere seg i USA.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1547-utvandringa-skapt-av-grunnlov-demokrati-og-lokalstyre.html «Utvandringa – skapt av grunnlov, demokrati og lokalstyre?»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>

=== Befolkningsøkning ===
Utvandringen til USA startet i bygdene, spesielt i indre fjordbygder på [[Vestlandet]] og øvre fjellbygder på [[Østlandet]]. Deretter spredte utvandringen seg til store deler av landet, og etterhvert var det like stor utvandring fra byene som fra bygdene. Stor befolkningsøkning og relativ [[overbefolkning]], spesielt i bygdene, bidro til økt utvandring, sammen med økonomiske kriser, særlig fra [[1870-årene]].<ref name=NH_Myhre1/> 
Mekanisering av samfunnet og økonomisk vekst sporet til flytting dit det var arbeid å få. Utvandringen førte også til mekanisering av jordbruket, ettersom utvandringen førte til mangel på arbeidskraft. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i [[Sør-Norge]], hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av [[1800-tallet]] på grunn av utvandring. Befolkningen i Norge som helhet fortsatte likevel å øke tross utvandring, og økte med hele en million mellom [[1865]] og [[1920]].<ref name=NH_Østrem/> 

Den norske utvandringen var etter folketallet den nest største i [[Europa]], etter [[Irland]]. Det betyr likevel ikke at nøden var verre i Norge enn i andre land. Tvert imot hadde Norge økonomisk vekst gjennom hele utvandringsperioden.<ref name=NH_Myhre1/> 

=== Eventyrlyst og ønske om bedre framtid ===
Årsakene til utvandringen handlet ikke bare om forholdene hjemme i Norge, men ofte vel så mye om forholdene i USA. Mange ble fristet av alt Amerika hadde å by på; [[borgerrettigheter]], religionsfrihet, ytringsfrihet og politisk deltagelse. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. Mange hadde egne, personlige grunner til å reise. Det kunne være kjærlighet, ønske om å slippe unna forpliktelser hjemme, arbeid eller et ønske om større personlig frihet. I starten av emigrasjonsperioden var det først og fremst velstående [[bønder]] som emigrerte; [[husmenn]] og [[Arbeiderklasse|arbeidere]] kom etterhvert. Menn var i flertall blant emigrantene gjennom hele perioden. I starten var det mest familier som dro, men etterhvert reiste flere og flere alene.<ref name=NH_Østrem/> Etterhvert som stadig flere familier etablerte seg i USA, kom flere slektninger og venner etter, ofte unge folk. I enkelte kommuner utvandret hele 40% av befolkningen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Nils Olav Østrem: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1538-tre-sosken-drar-til-vare-folk-i-amerika.html «Tre søsken drar til «våre folk» i Amerika»]. Hentet 28. des. 2016.</ref>

Kontakten mellom utvandrerne og familien hjemme ble opprettholdt med såkalte [[Amerikabrev]]. Brevene brakte kunnskaper om fremmede land fram til de mest avsidesliggende strøk av Norge. Mange av utvandrerne vendte hjem igjen, da den nye verden ikke alltid stod til forventningene. Noen reiste også flere ganger, og ble nærmest [[pendler]]e.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/religion-og-verdensbilder/1509-misjonsforeninger-og-amerikabrev.html «Misjonsforeninger og amerikabrev»]. Hentet 28. des. 2016.</ref> 

== Norsk bosetting i USA ==
De sentrale statene i [[Midtvesten]] fikk de fleste nordmenn: [[Minnesota]], [[Wisconsin]], [[Illinois]], [[Dakota]] og [[Iowa]]. Også stater i andre deler av Amerika som [[New York]] og vestkyststater som [[Washington]] og [[California]] fikk økende norsk bosetning i annen halvdel av 1800-tallet. Hvert år reiste det 15&nbsp;000 til 20&nbsp;000 nordmenn over havet, men antallet varierte fra 5&nbsp;000 midt på 1870-tallet og på slutten av 1890-tallet til bølger på opptil 30&nbsp;000 i begynnelsen av 1880-årene.

Reisen over havet tok flere uker selv om [[dampskip]] etterhvert tok over for [[seilskip]]ene. Med seilskip kunne overfarten ta over to måneder, mens dampskipene gjorde reisen på en drøy uke.<ref name=NH_Myhre1/>

==Norsk emigrasjon i forhold til andre nordiske land==
{| class="wikitable sortable"
|+
! Land !! Opphav<sup>a</sup> !! Prosent<sup>b</sup>||Befolkning<sup>c</sup>||Prosent<sup>d</sup>
|-
|Norsk|| align="right" |{{formatnum:4477725}}||align="right"|42,5 %||align="right"|{{formatnum:4953000}} ||align="right"|90,4 %
|-
|Dansk|| align="right" |{{formatnum:1430897}}||align="right"|13,5 %||align="right"|{{formatnum:5515575}} ||align="right"|25,9 %
|-
|Finsk|| align="right" |{{formatnum:623559}}||align="right"|5,9 %||align="right"|{{formatnum:5255068}} ||align="right"|11,9 %
|-
|Svensk|| align="right" |{{formatnum:3998310}}||align="right"|38,0 %||align="right"|{{formatnum:9074055}} ||align="right"|44,0 %
|-
|Sum||align="right"|{{formatnum:10530491}}||align="right"|100,0 %||align="right"|{{formatnum:24797698}} ||align="right"|42,5 %
|-
|}

*<sup>a</sup>Svarte på spørsmålet:«Hva er din slekt eller etniske opprinnelse» i folketelling USA i 2000.<ref>{{Kilde www |url=http://www.census.gov/prod/2004pubs/c2kbr-35.pdf |tittel=Ancestry: 2000 |besøksdato= 2011-10-21 |forfatter=Angela Brittingham and G. Patricia de la Cruz |utgiver=U.S. Department of Commerce}}</ref>
*<sup>b</sup>Prosent av den nordiske innvandring.
*<sup>c</sup>Gjenværende befolkning i landene (2011).
*<sup>d</sup>Prosent av gjenværende befolkning.

==Se også==
* [[Liste over oversjøiske utvandringer fra Norge (1876–1918)]]
* [[Innvandring til USA]]
* [[Norsk-amerikanere]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* [[Odd S. Lovoll]] ''Det løfterike landet en norskamerikansk historie'', 1997 ISBN 978-82-00-22793-9
* [[Sverre Mørkhagen]] ''Farvel Norge. Utvandringen til Amerika 1825-1975''. Gyldendal 2010. ISBN 978-82-05-36295-6
* [[Liv Marit Haakenstad]] ''Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930''. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
* [[Roger Kvarsvik]] og [[Thor Gotaas]] ''Ørkenen Sur. Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn''. Spartacus Forlag 2010. ISBN 978-82-43-01106-9
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ingrid Semmingsen]] | utgivelsesår = 1975 | tittel = Drøm og dåd: utvandringen til Amerika | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071100083 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ingrid Semmingsen]] | utgivelsesår = 1970 | tittel = Utvandringen og det utflyttede Norge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102608013 }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Ingrid Semmingsen]] | utgivelsesår = 1950 | tittel = Veien mot vest | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804067 }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20080214053814/http://digitalarkivet.uib.no/sab/Norskutvandringshistorie.htm  Yngve Nedrebø: ''Et overblikk over norsk utvandringshistorie''.]
* [http://nb.no/emigrasjon Det løfterike landet], et nettsted utviklet av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk utvandrermuseum 
* [https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&t%5B%5D=118&sc%5B%5D=em Søke opplysninger i emigrantprotokoller fra hele landet]  
{{Emner om Norge}}{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk emigrasjon til Nord-Amerika| ]]