Redigerer Norsk buhund

{{Infoboks hunderase | rasenavn =Norsk buhund
| bilde                =Buhunden.jpg
| navn                 =Buhund
| hundetype            =[[Spisshund]]
| opprinnelsesland     ={{flagg|Norge|størrelse=25px|lenke}}
| FCI                  =Gruppe 5, seksjon 3
| AKC                  =Ingen
| CKC                  =Herding
| KC                   =Pastoral
| UKC                  =Northern Breeds
| bruksegenskaper      =[[familiehund]], [[gårdshund]], [[gjeterhund]]
| år-år                =12-14
| størrelse            =Medium
| kg-kg                =10-18
| passerfor            =Erfarne friluftsfolk
}}
'''Norsk buhund''' er en norsk [[spisshund]]rase. Det er en allsidig [[gårdshund]] og antas å være en gammel rase. Buhund har vært brukt til å gjete sau, geit, storfe og hester. Buhunden har også vært brukt til jakt på elg, rådyr, rev og skogsfugl. Den har fungert som vakthund og har i moderne tid blitt vanlig som [[familiehund]]. Buhunden er litt under middels stor med kvadratisk fasong. Halen er stramt opprullet og ørene er spisse og står rett opp. Av gemytt er den våken, energisk, modig og vennlig overfor mennesker.<ref name="jubileum" />

De eldste funnene i Norge er av en spisshundtype som ligner norsk buhund, men ingen kan knytte slike funn til bestemte raser. Likevel er det på grunnlag av de store likhetene stor sannsynlighet for at disse tidlige norske hundene er nært beslektet med norsk buhund. Buhunden er Norges nasjonalhund.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skipshunden Bamse - om buhunder og andre brukshunder|etternavn=Opstad|fornavn=Otto|utgiver=Atheneum|år=1987|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk buhundklubbs jubileumsbok om buhund. Historikk 1939-1999|etternavn=Folkvord|fornavn=Torbjørg|utgiver=Norsk buhundklubb|år=1999|isbn=8299550904|utgivelsessted=|sider=|kapittel=}}</ref>

== Opprinnelse og alder ==
Navnet betyr boplasshund eller gårdshund. Under utgravingen av [[Gokstadskipet]] i Vestfold ble det funnet skjelettrester etter noe en liten spisshund som minner om buhund. At hundene var lagt i skipsgrav tyder på at den tilhørte dagliglivet.<ref name="jubileum" />{{rp|10}}<ref name="Roig">{{ Kilde bok | forfatter = Roig, Olaf A.  | utgivelsesår = 1958 | tittel = Hundene i farger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061401021 | side = }}</ref> I Bø i Vesterålen er båtgrav fra før år 1000 undersøkt nøye. En kvinne var gravlagt og sammen med den døde var en liten spisshund (omtrent som en buhund) som kan ha blitt avlivet for å bli lagt i graven.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Huleboere ; Båtbegravelse ; Ål ; Kunst | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012042705058 | side = }}</ref>

Spisshundene generelt er trolig blant de eldste hunderasene og kan være opphav til alle hunderaser.<ref name="Ravna">{{ Kilde bok | forfatter = Ravna, Øyvind | utgivelsesår = 1995 | tittel = Skogsfugljakt med skjellende hund: vår urgamle jakttradisjon lever fortsatt | isbn = 8252919960 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010022303058 | side = }}</ref> Typen har trolig eksistert i [[Norge]] siden lenge før [[vikingtiden]] (800-1050 e. Kr.), men som [[hunderase]] er den av mye nyere dato. Alt mot slutten av [[800-tallet]] er det registrert buhundlignende hunder på både [[Shetlandsøyene]], [[Island]] og [[Grønland]], dit de kom med norske vikinger og busettere. Man{{hvem}} mener derfor at buhunden kan ha vært en viktig [[progenitor]] for både [[sheltie]] og [[islandsk fårehund]], men graden av slektskap er uklar.

På begynnelsen av [[1900-tallet]] var rasen i sterk tilbakegang i Norge, til dels fordi nye importerte raser ble stadig mer populære. Det var særlig [[Jon Sæland]], statskonsulent i sau- og geitavl, som på 1920-tallet arbeidet for å bevare rasen. I [[1926]] utarbeidet han en [[rasebeskrivelse]]. Det var særlig i Rogaland hunderasen ble bevart. Sæland tok i Norsk Kennelklubbs tidsskrift i 1924 til orde for en allsidig norsk gårds- og gjeterhund. Sæland så da ikke for seg en strengt definert rase. Han pekte blant annet på at i deler av landet hadde grå og svarte dyrehunder ([[elghund]]) fungert som gårdshund. Særland foreslo at [[Islandsk fårehund|islandshunden]] skulle få status som norsk buhund. På den tiden var islandshunden en god del brukt som gjeterhund i Norge. Islandshunder hentet fra Island til Norge på 1800-tallet ble til dels krysset med eksisterende buhunder. Sæland selv importerte hunder fra Island. Kennelklubben ville i stedet gjenreise den norsk buhunden basert på norske avlsdyr og ikke ved å importere islandske. Sæland sluttet seg til Kennelklubbens syn og begynte å lete etter norske hunder som grunnlag for systematisk avl.<ref name="jubileum" />{{rp|18-19}} Hos sauebonden Jesper Ravndal i Gjesdal fant Sæland i 1925 hannhunden Flink som var en god gjeterhund og hadde ønsket eksteriør. Flink ble brukt til avl og var modell for rasestandarden vedtatt i 1926. Norsk buhund klubb ble stiftet i 1939.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersson, Stellan | utgivelsesår = 1997 | tittel = Våre jakthunder: bruksområder, rasebeskrivelser, kommentarer | isbn = 8206027874 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Se og hør forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060102057 | side = }}</ref> På Sælands initiativ ble buhunder utstilt på småfesjå (saueutstillinger).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Moen, Olav  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Småfesjåa i Oppland: gjennom 50 år (1927-1977) | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = [s.n.] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017111748081 | side = }}</ref>

Sæland skrev at det tidligere var vanlig at buhunden ble oppavlet i fjøset og ble dermed vant med å være der husdyrene var og fulgte husdyrene på beite hele dagen. Buhunden ble vakthund av seg selv uten særlig opplæring ifølge Sæland, mens buhunden måtte læres opp til å være gjeterhund. Den største utfordringen er å få buhunden lydig ifølge Sæland.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sæland, Jon | utgivelsesår = 1942 | tittel = Sau til fjells: upplæring av buhund | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011053104124 | side = }}</ref> Den første utstillingen for buhunder ble holdt i 1925 på [[Ålgård]] i regi av Jon Sæland. Hundetypen var på den tiden også kjent under navnet «sauehund». Hunden var mest kjent på Sør-Vestlandet. I 1926 var 6 buhunder påmeldt til Norsk Kennelklubs utstilling i Oslo. I 1915 hadde 3 hunder blitt utstilt under navnet islandshund. I 1926 godkjente Kennelklubben Sælands forslag til rasestandard som la til grunn at buhunden skulle ha en kort og kraft men lett kropp. Fargen kunne være «meget varierende» med sort, grå, blakk og rød blant de godkjente fargene. Av gemytt skulle den være stridbar og modig.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Helge | utgivelsesår = 1998 | tittel = Hunder og hundesport gjennom 100 år: Norsk kennel klub 100 år | isbn = 8290430132 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Klubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070722008 | side = }}</ref>

Rasen er fortsatt truet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dt.no/nyheter/norske-hunderaser-er-utrydningstruet-1.8155686|tittel=– Norske hunderaser er utrydningstruet|besøksdato=2020-01-25|forfattere=|dato=2013-11-12|språk=no|verk=www.dt.no|forlag=|sitat=Trauste, norske hunderaser står i fare for å bli utryddet.}}</ref> Buhunden regnes som nær kritisk truet fordi det er under 100 avlstisper ([[FAO]]s kriterier i 2018). Med få avlsdyr er det fare for [[innavl]] og det kan være nødvendig å bruke avlsdyr fra andre raser. Sort elghund og lundehund er i samme situasjon, men ikke grå elghund som avles i mye større antall.<ref>''Hundesport'' nr 2, 2011, s. 20 http://www.buhund.no/xnbk/dokumenter/hsp_02_2011_side_19_21.pdf</ref><ref>Nina Sæther, Kjersti Bakkebø Fjellstad og Morten Rasmussen (2018): ''Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017. Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter'', NIBIO, rapport nr 77, 2018. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2501830/NIBIO_RAPPORT_2018_4_77.pdf</ref> Sæd oppbevares i en nasjonalgenbank i tilfelle akutt fare for rasen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/hund/dunker|tittel=Dunker - Nibio|besøksdato=2020-01-26|verk=www.nibio.no}}</ref>

Buhund har likhetstrekk blant annet med [[norrbottenspets]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Alderton, David | utgivelsesår = 1993 | tittel = Hunder | isbn = 8251203759 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848213 | side = }}</ref> Flere nordiske hunder som buhund, [[norsk elghund sort]], lundehund, norbottenspets og finsk spets har trolig en stor del av sitt opphav i [[laikahunder]].<ref name="Ravna" />

== Utseende, anatomi og fysikk ==
[[Fil:Norsk buhund.jpg|thumb|Blakk buhund, hvor man tydelig ser den krøllete halen.]]
[[Fil:Svart_buhund.JPG|thumb|Svart buhund]]
Norsk buhund er en typisk spisshund, litt under middels stor og med en kvadratisk tett og kraftig kropp. Den har tett stående pels og spisse ører. Ifølge Buhundklubbens rasestandard av 1997 kan fargen være [[blakk]] (fra lys til rødgul) eller ensfarget svart (med minst mulig hvite flekker og minst mulig bruntone). Halen bæres i en stram krøll over rygglinjen (halen kan henge ned når hunden er redd). Størrelsen for hannene er ca. 43–47&nbsp;cm i mankehøyde, mens tispene er ca. 41–45&nbsp;cm høye. Vekten kan variere fra 10–18&nbsp;kg, og hannene er gjerne tyngst.<ref name="jubileum" />{{rp|11, 74}}

Buhunden finnes i fargene blakk og svart. Fargen blakk varierer fra lys beige, nesten hvit, til en mer gyllen rød/oransje. Fargen svart kan inneholde noen hvite markeringer på bryst, poter og hals, men skal ut ifra rasestandarden ha færrest mulig innslag av hvitt i pelsen.<ref name="jubileum" />{{rp|74}} Lyse hunder kan ha sorte hårspisser. Pelsen har tøtt, myk underull og stri, glatt, halvlangt og godt dekkende overhår. Grå farge er diskvalifiserende ifølge rasestandarden. Pelsen skal ikke være lang, bløt eller bølgete.<ref name="Roig" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Asp, Øivind  | utgivelsesår = 1992 | tittel = Hundene våre: de 120 vanligste hunderasene | isbn = 8204025785 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fredhøi | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110906024 | side = }}</ref>

Ifølge rasestandarden anses blant annet nervøsitet og svakt opprullet hale som feil, og aggressivitet, ikke stående ører og avvikende farge anses som diskvalifiserende feil.<ref name="jubileum" />{{rp|74}}

== Bruksområde ==
Gravfunn fra vikingtiden viser at spisshunder av buhundtype var vanlig i Norge.{{tr}} Den ble brukt som gjeter- og gårdshund. Hundens egenskaper som gjeterhund var trolig en viktig grunn til at rasen ble bevart tidlig på 1900-tallet. Fra 1950 har den i stadig mindre grad blitt brukt som gjeterhund noe som dels skyldes omlegging av husdyrholdet dels import av rendyrkede gjeterhunder som [[border collie]] med spesielt instinkt. I stedet har buhund i stor grad blitt en familiehund også i bystrøk. Border collie er lett å dressere og har sterkt instinkt for å hente inn enkeltdyr og samle flokken, mens buhunden med sin skarpe bjeffing egner seg til å drive store flokker.<ref name="jubileum" />{{rp|116}}

I dag har buhunden en allsidig bruk, både som gjeterhund, gårdshund, [[jakthund]] og selskapshund. I jaktbruk har rasen blitt benyttet til jakt på [[elg]] og [[hjort]]edyr, eller [[fugl]] og [[ekorn]]. Den har også gode egenskaper som vakthund.<ref name="jubileum" /> I likhet med [[finsk spets]] regnes den som en halsende fulgehund.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Henning, Karl (1916-) | utgivelsesår = 1983 | tittel = Jakthunden | isbn = 8252906257 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges jeger- og fiskerforbund ; Oslo : Landbruksforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100406005 | side = }}</ref> Det finnes eksempler på at buhund har vært brukt som tjenestehund for døve.<ref name="jubileum" />{{rp|57}}

Hovedbruken av norsk buhund er siden 1950-tallet vært mest brukt familiehund (selskapshund).<ref name="jubileum" /> Den kraftige pelsen gjør at den tåler snø og kulde godt. Den er energisk og utholdende og trenger vanligvis mye mosjon.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Antonsen, Ellinor | utgivelsesår = 1992 | tittel = Den norske hundeboka | isbn = 8291132003 | utgivelsessted = Sunndalsøra | forlag = Ulvund tekst & forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092948109 | side = }}</ref>

== Lynne og væremåte ==
Buhunden er energisk av natur og trives best når den får regelmessig mosjon og hjernetrim.{{tr}} Buhunden er vanligvis stridbar og modig av natur noe som krever en fast hånd i dressuren.<ref name="jubileum" /> Siden buhunden har blitt avlet frem som gårds- og jakthund, ligger varsling og losing naturlig for de fleste buhunder. Varslingen kan variere noe fra hund til hund, og ut ifra gener, bosted og dressur.

== Andre fakta ==
Buhundene har et sterkt gjeterinstinkt. Graden av dette varierer fra hund til hund, og ut ifra dressur. Dette instinktet kan svekkes dersom hunden får nok mosjon og psykiske utfordringer, men er likevel en naturlig del av buhundens genetikk.{{tr}}

Rasen kan være utsatt for arvelig [[hofteleddsdysplasi]] og øyeproblemer. Buhundklubben tillater ikke avl på hunder med slike lidelser.<ref name="jubileum" />{{rp|30}} Det er liten forekomst av hofteproblemer og rasen regnes som relativt lite utsatt for sykdommer. De lever vanligvis 10 til 15 år og kan bli opp til 20 år gamle.<ref name=":0" />

== Se også ==
* [[Nordiske hunderaser]]
* [[Norske hunderaser]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="jubileum">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Norsk buhundklubbs jubileumsbok om buhund: historikk 1939-1999 | isbn = 8299550904 | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Norsk buhundklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448068 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.buhund.no/ Norsk Buhundklubb]

{{Norske hunderaser}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske hunderaser]]
[[Kategori:Gårdshunder]]