Redigerer Norrøne bokverk

[[Fil:Sigurd Fåvnesbane.jpg|thumb|upright|[[Volsungesaga]], med helten [[Sigurd Fåvnesbane]], var den første boka i serien; her detalj fra [[Hylestad stavkirke|Hylestadportalens]] framstilling av Sigurd.]]
{{sagalitteraturens sjangre}}
[[Fil:Olav_der_Heilige06.jpg|thumb|upright|Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død under [[slaget på Stiklestad]]. Helgenvitaen ''[[Passio Olavi]]'' fra 1100-tallet ble utgitt i denne serien i 1930; til 900-årsminnet for Olavs død. To år tidligere hadde antologien ''[[Norrøne kristenkvæde]]'' utkommet, med 5 kristne dikt fra 1100- og 1200-tallet.]]
[[Fil:Frostating bauta.jpg|thumb|upright|Minnebauta på [[Frosta]] til minne om [[Frostatinget]] og [[Frostatingsloven]]. Loven ble utgitt i denne serien i 1994 som den første samlede utgaven for et allment publikum. Utdrag fra loven var tidligere utgitt i antologien ''[[Gamalnorske lovstykke]]'' i 1964.]]
'''''Norrøne bokverk''''' er en bokserie på 52 bind, utgitt av [[Det norske samlaget]] fra 1907. Serien het først ''Gamalnorske bokverk'', og fikk sitt nåværende navn i 1928. Serien omfatter [[islendingesaga]]er, [[kongesaga]]er, [[fornaldersaga]]er, [[Edda]]kvadene, de norske middelalderlovene og andre tekster fra [[norrøn litteratur]].

== Forlaget og serien ==
Etter at [[Det norske Samlaget]] ble etablert i 1868, tok det bare få år før forlaget begynte å utgi klassisk norrøn litteratur. Den første var [[Steinar Schjøtt]]s oversettelse av [[Heimskringla]] 1874–79. Serien ''Gamalnorske bokverk'' / ''Norrøne bokverk'' begynte i 1907<ref name="NTB"/><ref>[[Odd Einar Haugen]]. «Utgjeving av norrøne tekster i Noreg, eit historisk overblikk og ei metodisk vurdering». I: ''[[Nordica Bergensia]]''; 1 (1994), s 137-74. </ref>, og «en rekke fremtredende nynorskfolk» ble etterhvert engasjert som oversettere.<ref name="EE"/>

Serien ''Norrøne bokverk'' trekkes ofte fram, både i forlagets historie og i norsk oversettelseshistorie.<ref>[[Ottar Grepstad]] «Så mange ord, så mange år» I: ''Jubileumskalender 1993, Det norske samlaget 1868-1993''. Samlaget, 1993. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112101034  ebok])</ref><ref>{{ikkerød|Tone Formo}}. «Oversettelser i Norge etter 1940». I: ''Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag''. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4. Sitat: «I nyere tid har vi fått en rekke nyoversettelser – Samlagets serie Norrøne bokverk skal spesielt fremheves, men det er også kommet bokmålsoversettelser av hovedverkene i det vi liker å kalle vår gamle fellesnordiske litteratur.»</ref> Flere peker på at klassiske bokverk preget utgivelsespolitikken i forlagets første år.<ref>''Nynorsk av hjartans lyst''. Samlaget, 1985. ISBN 82-521-2569-7. Side 68</ref><ref name="BKN">{{ikkerød|Bjørn Kvalsvik Nicolaysen}}. «Konstruksjonen av eit nynorsk kulturfelt, det Norske samlaget og klassikarane» I: ''[[Syn og Segn]]''; nr 3, 1992. Gjenutgitt i hans ''Omvegar fører lengst, stykkevise essay om forståing''. Samlaget, 1997. ISBN 82-521-4623-6. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400046 ebok]) Sitat: «det som syntest å ha vore eit føremål med klassikarutgjevingane til Samlaget fram til slutten av 1930-åra; nemleg å etablere ein klassikar-status fyrst og fremst for den norrøne litteraturen og dinest for folkediktinga.»</ref><ref>I forbindelse med at Samlaget i 1931 leverte en søknad om statsstøtte til forlaget fra [[Pengelotteriet]]s overskudd, ble det utformet en omfattende oversikt over forlagets virksomhet, herunder også bokseriene, som ble trykt som et særnummer av tidsskriftet ''[[Syn og Segn]]'' for 1931. I søknaden gjorde man rede for at serien ''Norrøne bokverk'' til da hadde utkommet med 28 bind, og at det forelå 5 trykkeklare manus («tri frå gamalnorsk, tvo frå latin»). Man hadde også hentet inn uttalelser fra professoralt hold: [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]]: «Det jeg har fått meddelt om Det norske Samlagets planer i den retning forekommer meg vel gjennomtenkt.»; [[Gustav Indrebø]]: «Det er soleis alt ei staseleg bokrekkje Det norske Samlaget hev fenge ut og laget hev gjort eit gjævt og eit nasjonalt arbeid med det. Arbeidet kunde ikkje for skams skuld ha vore ugjort. for mest alle dei vesteuropæiske kulturlandi hev sytt fyre aa faa umsett til sine maal det mætaste av den gamle norrøne litteraturen, eller i det minsto eit godt utval. Men utan det maalmedvitne arbeidet til Det norske Samlaget vilde ''me'' helst ei long tid ha lege etter sume andre folk.»; [[Oscar Albert Johnsen]]: «Disse for vår gamle historie så viktige kildeskrifter ([[Historien om de gamle norske kongene]] og [[Historien om danenes ferd til Jerusalem]]) vil først gjennem nevnte Samlags fortreffelige oversettelser bli tilgjengelige for almenheten.»; [[Halvdan Koht]]: «[Serien] er eit utgjevingsarbeid som har gjort utifrå stor nytte i det nasjonale live vårt.»</ref> I tillegg til norrøn litteratur utga forlaget også annen klassisk litteratur: I serien ''[[Klassiske bokverk]]'' ble det fra 1921 utgitt bøker fra antikken, mens seriene ''[[Austerlendske bokverk]]'' og ''[[Bokverk frå millomalderen]]'' begge startet i 1929.<ref name="EE">[[Erik Egeberg]]. «Oversettelser mellom middelalderen og 2. verdenskrig». I: ''Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag''. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4</ref> I den samme perioden (1932–1933) ga forlaget også ut et tibindsverk med [[Henrik Rytter]]s gjendiktninger av 23 av [[Shakespeare]]s skuespill.<ref>Sverre Tusvik. «Når nynorskmenn kjenner seg brydde». ''Dag og Tid'', 2.2.2007. Sitat: «Samlaget [hadde] i mange år som uttrykt målsetjing å gje ut litteratur på landsmål/nynorsk som andre forlag ikkje ville gje ut. Dette var delvis visjonen for klassikarprogrammet, oppsummert av Sigmund Skard under mottoet «frå fader Homer til moder Edda», noko som konkretiserte seg i bokseriar som Norrøne bokverk, Austerlendske bokverk og Bokverk frå millomalderen»</ref>

Mange av bøkene har kommet i flere opplag og utgaver. Da bok nr 49 ble utgitt i 1989, ble den presentert som avslutningen av serien, og en bibliografisk oversikt over utgaver av de ulike bindene ble trykket i boka.<ref name="NTB">«Boknyheter»; NTB 21.6.1989 Sitat: «Det blir satt sluttstrek for bokserien Norrøne Bokverk med bind 49: ''[[Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane]]'', forlyder det fra Det Norske Samlaget. Det skal være mye vold og sex i denne historien, som Gudlaug Horgen har oversatt og skrevet innledning til. En bibliografi som professor [[Sigmund Skard]] har utarbeidd over samtlige utgaver i denne serien siden 1907 blir trykt som tillegg i boka.»</ref> Bøkene etter 1990 er utgitt med serienavnet, men uten serienummer.<ref>Se f.eks. [http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=SAMBOK&_r=1728074528&_h=sambok2 katalogpost] for ''[[Soga om Tristram og Isond]]''.</ref> Nummer er påført i lista nedenfor for sorteringens skyld.

== Teksttypene ==
[[Islendingesagaer]] eller ættesagaer (norrønt ''Íslendingasǫgur'') skildrer personer og slekter på [[Island]] i [[landnåmstiden]], fra ca. 930, da [[Island]] ble befolket fra [[Norge]]. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet. Avhengig av hvor en trekker grensen mot kortere, sagaliknende fortellinger ([[tått|''tætter'']]), er mellom 30 og 45 sagaer bevart. [[Kongesagaer]] er skildringer av livene til de [[Liste over Norges monarker|norske kongene]]. De ble skrevet av både navngitte og ukjente forfattere på [[Island]] og i [[Norge]].

[[Fornaldersaga]]ene er [[Legende|legendariske]] sagaer med innhold fra «gamle dager» (''forn ǫld''), det vil si fra tiden før [[Island]] ble bebodd og før handlingen for [[Islendingsaga|islendingesagaene]] begynte. De ble skrevet eller nedskrevet på Island av ukjente forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]], og fra tidligere [[Germanerne|germanske]] [[myte]]r som hadde vært holdt levende i [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] lenge før de ble skrevet ned. 

[[Den eldre Edda]] er en samling norrøne dikt om guder som [[Odin]], [[Tor]] og [[Heimdall]] og om helter som [[Sigurd Fåvnesbane]] og [[Brynhild (skjoldmø)|Brynhild]]. [[Den yngre Edda]] er en islandsk lærebok i diktekunsten, en [[poetikk]], som også inneholder mange [[mytologi]]ske fortellinger. Den ble skrevet av [[Snorre Sturlason]] omkring 1220 for å forklare de mytologiske hentydninger bak de mange kjenninger som ble brukt i skaldediktningen.

== Bokliste ==
{| class="sortable wikitable"
|-
! Nr.
! Tittel
! Oversetter/redaktør e.l.
! År
|-
| 1
| {{Sorterbar navn|Soga om|volsungane|Volsungesaga}}
| {{Sorterbar navn|Torleiv|Hannaas}}
| 1907
|-
| 2
| {{Sorterbar navn|Soga um|Eirik Raude|Eirik Raudes saga}} 
| {{Sorterbar navn|Severin|Eskeland}}
| 1907
|-
| 3
| [[Sagaen om laksdølene|Laksdøla, eller Soga um laksdølerne]]
| {{Sorterbar navn|Stefan|Frich}}
| 1907
|-
| 4
| {{Sorterbar navn|Soga um|Ramnkjell Frøys-gòde|Ravnkjell Frøysgodes saga}} 
| {{Sorterbar navn|Torleiv|Hannaas}}
| 1907 
|-
| 5
| {{Sorterbar navn|Soga um|Sigmund Bresteson|Færøyingesaga}}
| {{Sorterbar navn|Jørgen|Reitan}}
| 1908
|-
| 6
| {{Sorterbar navn|Soga om|Vatsdølane|Sagaen om Vatsdølene}}
| {{Sorterbar navn|Jørgen|Reitan}}
| 1909
|-
| 7
| [[Kongespeilet|Kongespegelen]], del 1
| {{Sorterbar navn|Kr.|Audne|Kristian Audne}}
| 1909
|-
| 8
| {{Sorterbar navn|Soga um|Hønsa-Tore|Hønse-Tores saga}}
| {{Sorterbar navn|T.|Braasten|Tønnes Braastein}}
| 1909
|-
| 9
| {{Sorterbar navn|Soga om|jomsvikingarne|Jomsvikingenes saga}}
| {{Sorterbar navn|Albert|Joleik}}
| 1910
|-
| 10
| {{Sorterbar navn|Soga om|øyrbyggjerne|Sagaen om øyrbyggene}}
| {{Sorterbar navn|Jakob|Sverdrup}}
| 1912
|-
| 11
| {{Sorterbar navn|Soga om|Grette Aasmundsson|Grettes saga}}
| {{Sorterbar navn|Olav|Røkke}}
| 1912
|-
| 12–13
| [[Sverres saga|Sverre-soga]] av [[Karl Jonsson]]
| {{Sorterbar navn|Halvdan|Koht}}
| 1913 
|-
| 14
| [[Kongespeilet|Kongespegelen]], del 2
| {{Sorterbar navn|Kr.|Audne|Kristian Audne}}
| 1913
|-
| 15
| [[Egils saga|Egils-soga]]
| {{Sorterbar navn|Leiv|Heggstad}}
| 1914
|-
| 16
| {{Sorterbar navn|Soga um|Ragnar Lodbrok og sønene hans|Ragnar Lodbroks saga}}, med [[Krákumál|Kraake-kvædet]]
| {{Sorterbar navn|Severin|Eskeland}}
| 1914
|-
| 17
| {{Sorterbar navn|Soga um|Halv og Halvsrekkarne|Halvs saga og halvsrekkene}}
| {{Sorterbar navn|Albert|Joleik}} og {{ikkerød|Olava Joleik}}
| 1917
|-
| 18
| {{Sorterbar navn|Soga um|Ofeig den sløge|Sagaen om forbundsfellene}} (Ny utgave med tittelen [[Sagaen om forbundsfellene|Soga om sambandsmennene]])
| {{Sorterbar navn|Gustav|Indrebø}}
| 1920
|-
| 19
| [[Historia Norvegiæ|Den eldste Noregs-historia]]; med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå [[Adam av Bremen]]
| {{Sorterbar navn|Halvdan|Koht}}
| 1921
|-
| 20
| {{Sorterbar navn|Soga um|Bjørn Hitdølakappe|Bjørn Hitdølakjempes saga}}
| {{Sorterbar navn|Stefan|Frich}}
| 1926
|-
| 21
| [[Den eldre Edda|Edda-kvæde, norrøne fornsongar]] 
| {{Sorterbar navn|Ivar|Mortensson-Egnund}}
| 1928
|-
| 22
| {{Sorterbar navn|Soga um|Håkon Håkonsson|Håkon Håkonssons saga}}, etter [[Sturla Tordsson]]
| {{Sorterbar navn|Kr.|Audne|Kristian Audne}}
| 1928
|-
| 23
| [[Njåls saga|Njålssoga]]
| {{Sorterbar navn|Olav|Aasmundstad|Olav Aasmundstad|Åsmundstad}}
| 1928
|-
| 24
| [[Norrøne kristenkvæde]]
| {{Sorterbar navn|Olaf|Hanssen}}
| 1928 
|-
| 25
| [[Orknøyingenes saga|Orknøyingasoga]]
| {{Sorterbar navn|Gustav|Indrebø}}
| 1929
|-
| 26
| [[Passio Olavi|Passio Olavi, lidingssoga og undergjerningane åt den heilage Olav]]
| {{Sorterbar navn|Eiliv|Skard}}
| 1930 
|-
| 27
| {{Sorterbar navn|Soga um|Håvard Isfjording|Soga om Håvard Isfjording}}
| {{Sorterbar navn|Matias|Skard}}
| 1930
|-
| 28
| {{Sorterbar navn|Soga um|Droplaugs-sønene|Soga om Droplaugs-sønene}}
| {{Sorterbar navn|Johan|Hovstad}}
| 1931 
|-
| 29
| [[Historien om de gamle norske kongene|Soga um dei gamle norske kongane]], av [[Theodoricus monachus|Tjodrek munk]]
| {{Sorterbar navn|Eiliv|Skard}}
| 1932
|-
| 30
| {{Sorterbar navn|Soga um|fosterbrørne|Fosterbrødrenes saga}}
| {{Sorterbar navn|Olav|Røkke}}
| 1932
|-
| 31
| [[Historien om danenes ferd til Jerusalem|Jorsal-ferda åt danene]]
| {{Sorterbar navn|Bjarne|Svare}}
| 1934
|-
| 32
| [[Ågrip|Ågrip, ei liti norsk kongesoge]]
| {{Sorterbar navn|Gustav|Indrebø}}
| 1936
|-
| 33
| [[Gulatingsloven|Gulaltingslovi]]
| {{Sorterbar navn|Knut|Robberstad}}
| 1937
|-
| 34
| [[Snegle-Halle og andre småsoger|Islandske småsogor]] <br />(Ny utgave med tittelen [[Snegle-Halle og andre småsoger]])
| {{Sorterbar navn|Johan|Hovstad}}<br />{{ikkerød|Sveinbjørn Aursland}}
| 1939<br />1980
|-
| 35
| [[En tale mot biskopene|Forsvarstale for kong Sverre mot bispane]] av [[Sverre Sigurdsson|kong Sverre]]
| {{Sorterbar navn|Erik|Eggen}}
| 1940
|-
| 36
| {{Sorterbar navn|Soga om|Gisle Surson|Gisle Surssons saga}}
| {{Sorterbar navn|Erik|Eggen}}
| 1943
|-
| 37
| {{Sorterbar navn|Soga om|ljosvetningane|Soga om ljosvetningane}}
| {{Sorterbar navn|Hallvard |Magerøy}}
| 1950
|-
| 38
| [[Strengleikar|Strengeleikar eller Songbok]]
| {{Sorterbar navn|Henrik|Rytter}}
| 1962
|-
| 39
| {{Sorterbar navn|Soga om|Rolv Krake|Rolf Krakes saga}}, med [[Bjarkemål]]
| {{Sorterbar navn|Erik|Eggen}}, [[Øystein Frøysadal]]
| 1962
|-
| 40
| {{Sorterbar navn|Soga om|Orvar-Odd|Orvar-Odds saga}}
| {{Sorterbar navn|Erik|Eggen}}, [[Odd Nordland]]
| 1962
|-
| 41
| {{Sorterbar navn|Soga om|Gunnlaug Ormstunge|Gunnlaug Ormstunges saga}}
| {{Sorterbar navn|Ivar|Eskeland}}, [[Hallvard Magerøy]]
| 1963
|-
| 42
| {{Sorterbar navn|Den yngre|Edda}} av [[Snorre Sturlason]]
| {{Sorterbar navn|Erik|Eggen}}, [[Hallvard Magerøy]]
| 1963
|-
| 43
| [[Gamalnorske lovstykke]]
| {{Sorterbar navn|Knut|Robberstad}}
| 1964
|-
| 44
| [[Norske mellomalderbrev]]
| {{Sorterbar navn|Per|Tylden}}
| 1964
|-
| 45
| {{Sorterbar navn|Soga om|Fridtjov den frøkne|Sagaen om Fridtjov den frøkne}}
| {{Sorterbar navn|Ivar|Aasen|Ivar Aasen|Åsen}}, [[Bjarne Fidjestøl]]
| 1950
|-
| 46
| {{Sorterbar navn|Soga om|Olav Tryggvason|Odd munks saga om Olav Tryggvason}} av [[Odd Snorresson|Odd Munk]]
| {{Sorterbar navn|Magnus|Rindal}}
| 1977
|-
| 47
| {{Sorterbar navn|Soga om|Torgils og Havlide|Soga om Torgils og Havlide}}
| {{Sorterbar navn|Jan Ragnar|Hagland}}
| 1979
|-
| 48
| {{Sorterbar navn|Soga om|røykdølane|Soga om røykdølane}}
| {{Sorterbar navn|Leiv|Dyrhaug}}
| 1981
|-
| 49
| {{Sorterbar navn|Soga om|Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane|Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane}}; [[Tåtten om Norne-Gjest]]
| {{Sorterbar navn|Gudlaug|Horgen|Gudlaug Nedrelid}}
| 1989
|-
| 50
| [[Frostatingsloven|Frostatingslova]]
| {{Sorterbar navn|Jan Ragnar|Hagland}}, [[Jørn Sandnes]]
| 1994
|-
| 51
| [[Bjarkøyretten|Bjarkøyretten, Nidaros eldste bylov]]
| {{Sorterbar navn|Jan Ragnar|Hagland}}, [[Jørn Sandnes]]
| 1997
|-
| 52
| {{Sorterbar navn|Soga om|Tristram og Isond|Soga om Tristram og Isond}} av [[Broder Robert]]
| {{Sorterbar navn|Magnus|Rindal}}
| 2003
|}

== Andre sagautgaver fra Samlaget ==
Et utvalg tekster fra norrøn middelalder ble i 1961–1963 utgitt i seksbindsverket ''Den Norrøne litteraturen''. Det var ''Eddakvede, Njåla, Soga om Gunnlaug Ormstunge, Egilssoga, Soga om Gisle Sursson, Sverre-soga, [[Baglarsoger]], Kongsspegelen'' og ''Talen mot bispane''. I det sjette bindet fantes et utvalg dikt og prosa: skaldekvede, [[Íslendingabók|Islendingboka]], [[Biskopsaga|biskopssoger]], religiøse prosatekster, lover, brev. Mange av tekstene i seksbindsverket var basert på utgavene fra ''Norrøne bokverk''. Bøkene nr. 43 og 44 i serien ''Norrøne bokverk'' var basert på de utvalgene av middelalderske lovtekster og brev som ble laget for serien ''Den Norrøne litteraturen''.

Et utvalg fra serien ble i 1984 utgitt i fembindsverket ''Sagalitteraturen''. Det var ''Njålssoga, Soga om Eirik Raude, Soga om Gisle Surson, Soga om Ramnkjell Frøysgòde, Soga om sambandsmennene, Snegle-Halle og andre småsoger, Soga om Torgils og Havlide, Soga om volsungane, Soga om Fridtjov den frøkne'' og ''Strengeleikar''. Fembindsverket inneholdt også de [[Norsk hofflitteratur|høviske sagaene]] ''[[Soga om Gange-Rolv]], [[Soga om kappa]]'' og ''[[Soga om Samson den fagre]]''; tre verk som ikke var utgitt på nynorsk tidligere.

== Referanser ==
<references/>

{{kursiv tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bokserier]]
[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Det Norske Samlagets bokserier]]

{{god liste}}