Vis kilden til Norrøn

{{omdf|Norrønt|språket|Norrønt (språk)}}
[[Fil:Viking Expansion.svg|miniatyr|høyre|Engelskspråklig kart som viser den norrøne ekspansjonen i vikingtiden. {{foto|Max Naylor}}]]
[[Fil:Züge, Landnahmen und Siedlungsgebiete der Nordmänner - 800-1050.png|miniatyr|høyre|Tyskspråklig kart som viser den norrøne ekspansjonen i Europa og utenlands i vikingtiden. {{foto|Mediatus (H.J.)}}]]
[[Fil:Norwegian.colonial.empire.jpg|miniatyr|høyre|Engelskspråklig kart fra 1915 som viser den totale territoriale utstrekningen av det norske koloniriket i [[vikingtiden]]. De nordamerikanske regionene kjent for norrøne som [[Helluland]] og [[Markland]] er også avbildet på dette kartet. {{foto|Knut Gjerset}}]]
[[Fil:Kingdom of Mann and the Isles-en.svg|miniatyr|høyre|Geopolitisk kart som viser den totale territoriale utstrekningen av kongeriket Mann og øyene, et hiberno-norrønt (eller norrønt-gælisk) kongerike som varte i århundrer i Nord-Skottland.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://info.scot/library/history/events/kingdom-of-the-isles?timeline=early-historic|title=Kingdom of the Isles|work=InfoScot|accessdate=22. november 2025}}</ref> {{foto|Sémhur}}]]

'''Norrøn''' ([[engelsk]]: Norse) er betegnelsen på samfunnet og kulturen i [[Skandinavia]] (nemlig [[Norge]], [[Danmark]] og [[Sverige]]) og på [[Færøyene]], [[Island]] og [[Grønland]] (men også, i en relativt kort periode, [[Vinland]] i [[Nord-Amerika]], nemlig på [[L'Anse aux Meadows]]<ref>{{cite web|lang=en|url=https://parks.canada.ca/lhn-nhs/nl/meadows/culture|title=Culture and history, L'Anse aux Meadows National Historic Site|work=parks.canada.ca|accessdate=13. desember 2025}}</ref> i dagens [[Newfoundland]], [[Canadas provinser og territorier|provins]] [[Newfoundland og Labrador]], [[Canada]])<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.smithsonianmag.com/science-nature/new-dating-method-shows-vikings-occupied-newfoundland-in-1021-ce-180978903/|title=New Dating Method Shows Vikings Occupied Newfoundland in 1021 C.E.|work=Smithsonian magazine|author=Brian Handwerk|date=20. oktober 2021|accessdate=25. november 2025}}</ref> fra rundt år 800 til [[1350]]. Betegnelsen brukes også på den norskættede befolkningen på Færøyene, [[Shetland]] (Hjaltland på [[Norrønt (språk)|norrønt]]), [[Hebridene]] (Suðreyjar), [[Man]] (Mǫn) og [[Orknøyene]] (Orkneyjar) i samme periode. Dette er altså et [[Historie|historisk]] og kulturelt begrep. Norrønne bosatte seg også i og hersket over betydelige deler av middelalderens [[Skottland]] og [[England]] (f.eks. Kongeriket Mann og øyene, Sodor på norrønt eller Kingdom of Mann and the Isles, også kjent for kort som The Kingdom of the Isles på engelsk<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.digitscotland.com/the-kingdom-of-the-isles-viking-archaeology-in-scotland/#:~:text=Towards%20the%20end%20of%20the%208th%20century%2C,islands%20over%20to%20Magnus%20III%20of%20Norway.|title=The Kingdom of the Isles: Viking Archaeology in Scotland|work=www.digitscotland.com|accessdate=21. november 2025}}</ref> eller [[Danelagen]] henholdsvis Danelaw på engelsk). Majoriteten av norrøne var enten [[Bonde|bønder]] eller [[Kjøpmann|kjøpmenn]]. Det var bare et mindretall av nordboerne som var [[viking]]er tilbake i vikingtiden.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://books.google.no/books/about/Historium_Welcome_to_the_Museum_O_P.html?id=SZUbswEACAAJ&redir_esc=y|title=Historium Welcome to the Museum - O/P|work=[[Google Bøker]]|author=Wilkinson Nelson, Jo Nelson|publisher=Five Mile Australia|page=65|year=2015|accessdate=10. desember 2025}}</ref>

== Historie ==
Rundt 800 begynte folk fra Norge å bosette seg på Færøyene, Shetland og Orknøyene, og litt senere på Hebridene og Man så vel som Øst-[[Irland]], og grunnla bemerkelsesverdige bosetninger der i prosessen, som [[Dublin]] (nemlig i 841).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.museum.ie/en-ie/collections-research/irish-antiquities-division-collections/collections-list-(1)/viking/the-viking-age-in-ireland#:~:text=Dublin%20was%20one%20of%20the%20early%20fortified,of%20the%20dead%20were%20merchants%20and%20craftsmen.|work=[[Irlands nasjonalmuseum|National Museum of Ireland]]|title=The Viking Age in Ireland|accessdate=21. november 2025}}</ref> Omkring 870 begynte [[Landnåmstiden|landnåmet]] på Island. Omtrent på samme tid ble [[Harald Hårfagre]] konge i Norge, som i all hovedsak omfattet det nåværende [[Vestlandet]], etter [[slaget i Hafrsfjord]]. Dette fikk ikke bare konsekvenser i Norge, men også for befolkningen på øyene i vest. Slikt sett kan man si at den norrøne perioden begynte med slaget i Hafrsfjord.

Mellom 870 og 930 slo mer enn 10 000 nordmenn seg ned på Island etter å ha seilt over [[Atlanterhavet|Nord-Atlanteren]].<ref name="Atlas">{{cite web|lang=en|url=https://books.google.no/books/about/The_Kingfisher_Atlas_of_the_Medieval_Wor.html?id=gtfmXwAACAAJ&redir_esc=y|title=The Kingfisher Atlas of the Medieval World|author=Simon Adams|page=30–31|year=2007|ISBN=978-973-717-165-8}}</ref> Nordmannen [[Eirik Raude]] grunnla den første norrøne bosetningen på Grønland i 986,<ref name="Atlas2">{{cite web|lang=en|url=https://books.google.no/books/about/The_Kingfisher_Atlas_of_the_Medieval_Wor.html?id=gtfmXwAACAAJ&redir_esc=y|title=The Kingfisher Atlas of the Medieval World|author=Simon Adams|page=40–41|year=2007|ISBN=978-973-717-165-8}}</ref> etter at han ble forvist fra Island. Han hadde opprinnelig bosatt seg på øya så tidlig som i 982.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/place/Greenland/History|title=Greenland, Erik the Red and Norse settlements|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=23. november 2025}}</ref> 

På Grønland etablerte nordmennene to bosetningsregioner kalt den østlige bosetningen ([[Austerbygd|Eystribygð]]) og den vestlige bosetningen ([[Vesterbygd|Vestribygð]]). Merkbare bosetningsnavn i disse regionene er: Kingitorsuaq, Sandnæs, Ivittuut, [[Brattahlíð]] og [[Ikigait|Herjolfsnes]].<ref name="Atlas"></ref> Det var også et mindre tredje bosetningsområde kjent som [[Midtbygd]]. Disse norrøne bosetningene var gårder som lå sør og sørvest på Grønland, ved kysten. 

Rundt år 1000 ble også den norrøne bosetningen [[L'Anse aux Meadows]] (også kjent som ''L'Anse aux Meduses'' på [[fransk]], i dag en viktig turistattraksjon samt et [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvsted]]) etablert.<ref name="Atlas"></ref> På Grønland handlet norrøne folk med den lokale [[Inuitter|inuittene]], slik det også en kort tid var tilfelle med «[[Skræling|skrælingene]]» på Vinland.<ref name="Atlas"></ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.vikingtimes.co.uk/tensions-with-the-skraelings/|title=Tensions with the Skraelings|work=Viking Times|accessdate=21. november 2025}}</ref> Nordboerne drev også handel med inuittene på [[Ellesmereøya]] i den [[Arktis|arktiske regionen]].<ref name="Atlas2"></ref> Rundt 1450 forsvinner de norrøne bosetningene fra Grønland, og blir overtatt og bebodd av inuittene fra [[Qaanaaq|Thule]] (dvs. Qaanaaq).<ref name="Atlas2"></ref> Nordboerne seilte også så nord som [[Skrælingøya]] i [[Nunavut]] (i dagens Canada). Skrælingene ble omtalt som fiendtlige i de [[Islendingesagaer|islandske sagaene]] gitt det faktum at de kontinuerlig angrep nordboerne.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://time.com/archive/6598224/the-amazing-vikings|author=Lemonick, Michael D.; Dorfman, Andrea|title=The Amazing Vikings|work=[[Time (magasin)|Time]].com. Vol. 155, no. 19|date=8. mai 2000|accessdate=23. november 2025}}</ref> Norrøne nådde så langt sør som dagens [[Marokko]]<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.caitlingreen.org/2015/09/a-great-host-of-captives.html|title=A great host of captives? A note on Vikings in Morocco and Africans in early medieval Ireland & Britain|work=caitlingreen.org|date=12. september 2015|accessdate=24. november 2025}}</ref> og så langt øst som [[Bagdad]] og [[Det kaspiske hav|Kaspihavet]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://books.google.com.ag/books?id=kJ6PZ7g3Yw0C&printsec=copyright#v=onepage&q&f=false|title=The Kingfisher History Encyclopedia, Medieval Explorers|work=[[Google Bøker]]|page=174|accessdate=24. november 2025}}</ref> Nordboerne slo seg også ned i [[Normandie]] fra 911. Dette landet ble gitt til norrøne nybyggere av kongen av Frankrike, nemlig Karl III av [[Vestfrankerriket|Vest-Frankia]] (eller Carolus Simplex på [[latin]]).<ref name="Kingfisher">{{cite web|lang=en|url=https://books.google.com.ag/books?id=kJ6PZ7g3Yw0C&printsec=copyright#v=onepage&q&f=false|title=The Kingfisher History Encyclopedia, The Vikings (cca. 600–1000)|work=[[Google Bøker]]|page=130–131|accessdate=24. november 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/biography/Charles-III-king-of-France|title=Charles III, king of France|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=26. november 2025}}</ref> Den første herskeren av Normandie var [[Rollo av Normandie|Rollo]]. Etterkommerne av de norrøne nybyggerne under Rollo ble samlet kjent som [[normannere]]. De snakket [[normannisk]], et [[Romanske språk|romansk språk]] påvirket av [[Norrønt (språk)|norrønt]]. Etter 1066, i kjølvannet av [[slaget ved Hastings]] mot [[Angelsaksere|angelsakserne]] under [[Harald Godwinson]], normannerne under [[hertug av Normandie]], [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]], [[Normannernes erobring av England|styrte de England]] i 88 år til 1154 (deres innflytelse i middelalderens England strakte seg senere også over flere århundrer).

De norske kongene fikk etter hvert en dominerende rolle, både politisk og symbolsk, for befolkningen på øyene. Den norrøne kulturen og språket ble felles for alle i det norrøne området. Slutten på den norrøne epoken settes ofte til 1319, da den siste kongen av [[Sverreætten]], [[Håkon V Magnusson]], døde, og Norge gikk inn i kongefellesskap med [[Sverige]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson (2008): 12–13</ref>

Språk- og litteraturmessig deles den norrøne tiden inn i ''eldre norrøn tid'' (700 til 1050) og ''yngre norrøn tid'' (1050 til 1350), også kalt klassisk norrønt. [[Norrøn-gælere|Norrøn-gælisk]], ''norrøn-skotsk'' eller ''norrøn-irsk'' brukes for å beskrive folk med nordisk avstamning som bosatte seg på Irland og Skottland i tidlig middelalder ([[vikingtiden|vikingtida]]). Ifølge [[Eldar Heide|Heide]] kommer betegnelsen «norrøn» av ''norðrǿnn'' som betyr «nordlig» eller er adjektiv for landsnavnet Norge,<ref>Heide, Eldar, 2017: "[http://ojs.novus.no/index.php/NON/article/view/1333 Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel]".''Namn og nemne'', 2016. Vol 33, 13–37.</ref> ifølge ordboken betyr det opprinnelig «som kommer fra nord».<ref>{{cite web|url=https://ordbokene.no/nno/bm,nn/Norr%C3%B8ne|title=Norrøne|work=www.ordbok.uib.no|accessdate=21. november 2025}}</ref>

== Hierarki og sosial organisering ==
[[Fil:Althingi.jpg|miniatyr|Maleri av W. G. Collingwood som viser et møte i det islandske tinget (dvs. generalforsamlingen) ved foten av Lögberg-fjellet.]]

Det norrøne samfunnet hadde tre hovedklasser, nemlig adelen ([[jarl]]er), de frie mennene (húsbóndi eller bændr) og slavene ([[trell]]ene), som ifølge norrøn mytologi (og mer spesifikt det diktet [[Rigstula|Rígsþula]]) ble skapt som sådan av den norrøne guden Rígr (eller [[Heimdall]]). De frie mennene utgjorde den mest folkerike kategorien i det norrøne samfunnet og de hadde forskjellige yrker, alt fra bønder og kjøpmenn til [[smed]]er, [[tømrer]]e, [[fiske]]re og [[jeger]]e. Sosial orden ble sikret av et sett med lover som ble resitert på hvert parlamentsmøte (dvs. [[Ting (forsamling)|ting]]) der viktige avgjørelser ble tatt, som for eksempel valg av ny konge. En viktig sosial tradisjon hos norrøne var [[mjødhall]]en, slik det var tilfelle i andre germanske kulturer (f.eks. [[Angelsaksere|angelsaksernes]]).

Nordmennene etablerte ting (eller nasjonalforsamlinger) i territoriene de koloniserte, særlig på Orknøyene, Shetland, Man (nærmere bestemt [[Tynwald]] som fortsatt er i bruk i dag), på Færøyene ([[Lagtinget (Færøyene)|Løgting]], i bruk den dag i dag) så vel som på Island (nemlig [[Alltinget]], også i bruk den dag i dag).

== Klær ==
Når det gjaldt klær, brukte nordboerne for det meste klær laget av [[Ull (tekstil)|ull]] og [[lin]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-people/clothes-and-jewellery/|title=KS2 History: Viking clothing|work=[[BBC]].com|accessdate=6. desember 2025}}</ref> Velstående nordboere hadde også råd til å kjøpe dyrere tekstiler laget av silke som kom fra [[Konstantinopel]]. De norrøne mennene hadde på seg tunikaer, bukser og kappe.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/the-people/clothes-and-jewellery/|title=Clothes and jewellery|work=Nettsiden til [[Nationalmuseet|Danmarks Nasjonalmuseum]]|accessdate=6. desember 2025}}</ref> Andre materialer som klær ble laget av var lær og pelsverk. Ytterklærne til de norrøne kvinnene (dvs. forklekjolen) ble vanligvis holdt oppe av et par på to store, dekorative ovale brosjer, også kjent som skilpaddebrosjer.

== Krigerkultur ==
[[Fil:Guerande-vikings-1.jpg|miniatyr|Norrøne krigere om bord på et langskip, som avbildet i et middelaldersk fransk manuskript fra det 11. århundre.]]

Som det var tilfellet med andre [[Germanere|germanske folk]] i [[bronsealderen]], så vel som senere i tidlig middelalder eller [[Folkevandringstiden|folkevandringstid]], utviklet norrøne en krigerkultur som var knyttet til deres mytologi og spiritualitet. Innenfor krigerkulturen deres ble [[Berserk|berserkere]], ulfhedner og [[jomsvikingene]] ansett blant de sterkeste krigerne. Dessuten sluttet mange norrøne krigere seg også til den bysantinske keiserens varingiske garde som leiesoldater. En gruppe norrøne krigere som kjempet for og for å forsvare en konge var kjent som [[Hird og hirdmenn|hirdmenn]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://regia.org/research/warfare/viking3.htm|title=Viking Military Organisation|work=Regia Anglorum|accessdate=11. desember 2025}}</ref> Krigerkulturen deres ble utviklet både på land og til sjøs. [[Duell]]er var også en del av den norrøne krigskulturen. De to typene dueller var [[holmgang]] og [[einvígi]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.vikinganswerlady.com/holmgang.shtml|title=Hólmgang and Einvigi: Scandinavian Forms of the Duel|work=The Viking Answer Lady|accessdate=18. desember 2025}}</ref> En bestemt rekke taktikker ble brukt av norrøne i [[kamp]]. En slik bemerkelsesverdig militær taktikk av defensiv natur var skjoldveggen.

Norrøne krigere ble også ansatt som leiesoldater av frankiske konger, i England og også i det [[Østromerriket|bysantinske riket]] (der dannet de [[Væring|væringgarden]], en elitegruppe krigere som voktet den bysantinske keiseren og hans familie). En bemerkelsesverdig kriger som sluttet seg til væringgarden var [[Harald Hardråde|Harald Sigurdsson]], [[Norges konge]].

Når det gjelder arkeologiske funn, er det hittil blitt funnet få hjelmer fra vikingtiden. En bemerkelsesverdig slik hjelm er [[Gjermundbu]]-hjelmen. Andre bemerkelsesverdige militære gjenstander som dateres tilbake til vikingtiden er [[Ulfberht]]-sverdene. De vanligste våpnene til de norrøne krigerne var [[øks]] og [[spyd]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://norsemythologist.com/viking-weapons/|title=What Weapons Did A Viking Use?|work=Norse Mythologist|author=Adam|date=7. desember 2022|accessdate=12. desember 2025}}</ref> [[:en:Seax|Seaxen]] var et annet vanlig våpen blant norrøne. [[Sverd]]ene var forbeholdt de rikeste norrøne krigerne.

== Litteratur ==
[[Fil:Flateyarbok 002.jpg|miniatyr|En side fra Flatøybok (Flateyarbók) fra ca. 1390, belyst av Magnús Þorhallsson. {{foto|Magnús Þorhallsson}}]]
[[Fil:Íslendingasögur.jpg|miniatyr|Fotografi som viser en side fra islendingenes sagaer (fra 1200-tallet).<br /> Kilde: Árni Magnússon-instituttet {{foto|Gilwellian}}]]

Når det gjelder litteratur, er følgende bemerkelsesverdige litterære verk om norrøn kultur, historie og mytologi: runeinnskrifter på [[Runestein|runesteiner]], [[Islendingesagaer|de islandske sagaene]] (som er sterkt anonyme), [[Íslendingabók]], [[Landnåmabok]], [[Håvamål]], [[den yngre Edda]], [[den eldre Edda]], [[Skaldekvad|skaldediktene]]<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.vikingeskibsmuseet.dk/en/professions/education/archaeology-and-history/written-sources-for-the-viking-age|title=Written sources for the Viking Age|work=Nettstedet til [[Vikingeskibsmuseet]]|accessdate=27. november 2025}}</ref> samt [[Heimskringla]] av [[Snorre Sturlason]] (men også [[Flatøybok]], en utvidet versjon av Heimskringla).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/topic/Heimskringla|title=Heimskringla|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=27. november 2025}}</ref> Et annet bemerkelsesverdig litterært verk er [[Gesta Danorum]] (dvs. danskenes gjerninger) på latin (nemlig høylatin) av [[Saxo Grammaticus]] (dvs. Saxo den lærd eller Saxo den skolerte).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/art/Danish-literature#ref999310|title=Danish literature, The Middle Ages|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=27. november 2025}}</ref> Den svenske krønikeskriveren [[Olaus Magnus]] skrev mye om norrøne folks historie og skikker i sitt verk fra 1555 med tittelen [[Historia de gentibus septentrionalibus]] (dvs. «de nordlige folkenes historie»).

[[Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum]] (dvs. «Gjerningene til [[Bremen erkebispedømme|Hamburgs bispedømmes]] biskoper») av den tyske krønikeskriveren, historikeren og munken [[Adam av Bremen]] er en annen viktig historisk kilde om vikingtidens Skandinavia,<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/biography/Adam-of-Bremen|title=Adam Of Bremen|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=27. november 2025}}</ref> om enn partisk fra et kristent perspektiv. Den norrøne aktiviteten og tilstedeværelsen i tidligmiddelalderens England er dokumentert i den [[Den angelsaksiske krønike|angelsaksiske krøniken]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.vikingeskibsmuseet.dk/en/professions/education/the-longships/the-historical-sources/the-anglo-saxon-chronicle|title=The Anglo-Saxon Chronicle|work=Nettstedet til [[Vikingeskibsmuseet]]|accessdate=29. november 2025}}</ref> Nordboernes plyndringstogter i tidligmiddelalderens England er også dokumentert i de litterære verkene til de angelsaksiske munkene [[Symeon av Durham]] og [[Alkuin av Tours]]. Videre ble de norrøne raidene i Storbritannia og Irland i tidlig middelalder også registrert i [[Ulster-annalene]]. 

Encomium Emmae Reginae (det vil si «lovprisning av [[Emma av Normandie|dronning Emma]]») er en primær middelalderkilde som registrerte informasjon om den danske erobringen av England av [[Knut den mektige|Knut den store]] og [[Svein Tjugeskjegg]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.185337/mode/2up|title=Encomium Emmae Reginae|author=Alistair Campbell (oversetter)|work=[[Internet Archive]]|accessdate=14. desember 2025}}</ref> Raidene til de norrøne i Vest-Frankia er dokumentert av munken [[Ermentar av Noirmoutier]] (Ermentarius Tornusiensis på latin) i hans verk ''De translationibus et miraculis sancti Filiberti'' (dvs. «Om oversettelsene og miraklene til Saint Philibert»).

Araberne skrev også om møtene sine med nordboerne i krønikene sine, kjente beretninger er for eksempel av [[Ahmad ibn Fadlan]] (datert tilbake til det 10. århundre).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://dn790002.ca.archive.org/0/items/IbnFadlanAndTheLandOfDarknessArabTravellersInTheFarNorthPenguinClassicsCopie/Ibn%20Fadlan%20and%20the%20Land%20of%20Darkness%2C%20Arab%20Travellers%20in%20the%20Far%20North%20Penguin%20Classics%20-%20Copie.pdf|title=Ibn Fadlan and the Land of Darkness: Arab Travellers in the Far North (Penguin Classics)|work=Ibn Fadlān (oversatt av Paul Lunde og Caroline Stone)|publisher=Penguin Books|work=[[Internet Archive]]|accessdate=2. desember 2025}}</ref> Ifølge den mauriske reisende Al-Tartushi fra det 10. århundre brukte både norrøne menn og kvinner [[Kosmetikk|sminke]] (i anledning et besøk i Hedeby rundt år 1000).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://norsevikingsoap.com/the-honor-and-hygiene-of-vikings/|title=The Honor and Hygiene of Vikings|work=Norse Viking Soap|author=Bladet Historie|accessdate=5. desember 2025}}</ref> En bemerkelsesverdig middelalderkilde om norrøns hygiene er representert av krøniken til [[John av Wallingford]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.museumnord.no/en/stories/hygiene-in-the-viking-age/|title=Hygiene in the Viking Age|work=Museum Nord|accessdate=4. desember 2025}}</ref> Rūsen (det vil si først og fremst de svenske vikingene) er beskrevet av den persiske krønikeskriveren [[Ibn Rustah]] i hans verk De dyrebare tings bok.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://brill.com/view/journals/css/38/3/article-p289_3.xml|title=Ibn Rustah's Book of Precious Things: A Reexamination and Translation of an Early Source on the Rūs|work=[[Brill]] via Canadian-American Slavic Studies|author=William E. Watson|date=1. januar 2004|accessdate=13. desember 2025}}</ref> Historien om norrøne i Konstantinopel ble nedtegnet av patriark [[Fotios I av Konstantinopel|Fotios]]. Videre beskriver verket [[De administrando imperio]] av [[Konstantin VII|Konstantin VII Porphyrogennetos]] rūsen (eller varangiske vikingenes) reise langs elvene i Øst-Europa som fører til Konstantinopel.

Den irske munken [[Dicuil]] beretter i sitt latinske verk ''De mensura orbis terrae'' (dvs. Om måling av jordens omkrets, som dateres tilbake til tidlig på 800-tallet) om at irske eremittmunker som bodde på Færøyene måtte forlate øygruppen på grunn av norske vikinger.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://archaeology.org/issues/march-april-2023/letters-from/faroe-islands-settlement/|title=Lost History of the Sheep Islands|work=Archaeology Magazine|author=Eric A. Powell|date=2023|accessdate=13. desember 2025}}</ref> Følgelig fant de første norrøne nybyggerne på Færøyene (f.eks. [[Grímur Kamban]]) øyene øde og kun bebodd av sauer og fugler. De norske vikingene som bosatte seg på Færøyene flyktet fra kong Harald Hårfagres regjeringstid i Norge.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://visitfaroeislands.com/en/about-vfi/history-governance-and-economy/history-of-the-faroe-islands|title=History of the Faroe Islands|work=Visit Faroe Islands|accessdate=13. desember 2025}}</ref>

Den historiske nøyaktigheten til de islandske sagaene har blitt diskutert over tid. Dessuten er noen sagaer noe motstridende, for eksempel [[Grønlendingenes saga]] sammenlignet med [[Eirik Raudes saga]] (begge samlet kjent som [[Vínlandsagaene]]).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/topic/Groenlendinga-saga|title=Groenlendinga saga|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=27. november 2025}}</ref> Til tross for debatten om deres historiske nøyaktighet, viste de islandske sagaene seg delvis å være nøyaktige i arkeologisk henseende. Sagaene er derfor pålitelige historiske dokumenter.

== Spiritualitet ==
[[Fil:Thor statue reproduction.jpg|miniatyr|høyre|200px|En trereproduksjon av en islandsk originalstatue kjent som Eyrarland-statuen som forestiller den norrøne krigs- og tordenguden Tor, utstilt på det svenske armémuseet i [[Stockholm]]. {{foto|Peter Isotalo}}]]

[[Norrøn mytologi]] er gudetroen blant nordiske folk i [[Kristendom|førkristen]] tid. Nordboerne hadde en [[Polyteisme|polyteistisk religion]] og derfor trodde på flere guder. Den viktigste gudegruppen for dem var [[Æser|æsene]] (f.eks. [[Odin]], [[Frigg (gudinne)|Frigg]], [[Tor]] eller [[Ty|Tyr]]). Den sekundære, viktige gudegruppen var [[Vaner|vanene]] (f.eks. [[Frøya (gudinne)|Frøya]] eller [[Njord]]). Erkefiendene til de norrøne gudene var [[Jotun|jotunene]]. Likevel var noen norrøne guder og gudinner selv av jotunsk avstamning (f.eks. [[Loke]] eller [[Skade]]).

Kilder om norrøn spiritualitet eller mytologi inkluderer de to eddaene, arkeologiske funn og stedsnavn.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://historiska.se/en/explore-history/history-hub/sources-for-norse-mythology/|title=Sources for Norse mythology|work=Historiska.se|accessdate=1. desember 2025}}</ref> Når det gjelder spiritualitet, er [[Tempelet i Uppsala|tempelet]] i [[Gamle Uppsala]] i [[Uppland]], Sverige et bemerkelsesverdig eksempel på et hellig sted for norrøne. Nordboerne praktiserte også det som kalles båt begravelse for sine avdøde. Norrøne høvdinger ble brent på et skip sammen med varer til livet etter døden.<ref name="Kingfisher"></ref> Det finnes også mange gravhauger over hele Skandinavia (f.eks. [[Borre]] i [[Horten]], [[Vestfold]], Norge eller [[Lindholm Høje]] i [[Nørresundby]], [[Aalborg]] kommune, [[Region Nordjylland]], Danmark).

To viktige trosoppfatninger om livet etter livet for norrøne var [[Valhall]] og [[Folkvang]]. Et annet viktig aspekt ved den norrøne religionen eller mytologien var konseptet [[Ragnarok]]. Konseptet Ragnarok refererer til den ultimate kampen mellom godt og ondt i norrøn mytologi, som kulminerer med en fornyelse av verden, i en bedre og vakrere form. Et annet viktig åndelig konsept for norrøne var den store jakten i norrøn mytologi. Viktige feiringer for norrøne var [[blot]]festivaler (f.eks. [[Alveblot]]) eller [[Yule]]. I vikingtiden var [[Dovrefjell]] et viktig pilegrimsmål. Et viktig fjell på Island assosiert med den norrøne guden Tor er [[Helgafell]] (et annet er også Hlíðarfjall, et hellig sted og tilbedelsessted for den norrøne guden Tor på Island). Þórsmörk-dalen er også assosiert med Tor.

Nordboerne trodde på flere dimensjoner eller eksistensområder. Norrøn kosmologi hadde som sådan ni forskjellige riker, alle forbundet med grenene til det hellige [[ask]]etreet [[Yggdrasil]]. Ved foten av dette treet står dragen [[Nidhogg]] som gnager på røttene dets. I tillegg ligger de tre [[norne]]ne, nemlig [[Urd]], [[Verdande]] og [[Skuld]], til grunn for Yggdrasil som vever Skulds nett.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://thenorsewind.com/blogs/norse-mythology/the-web-of-wyrd-old-norse-concept-of-fate-and-destiny|title=The Web of Wyrd: Old Norse concept of Fate and Destiny|work=The Norse Wind|accessdate=17. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://norse.mythologyworldwide.com/the-norns-and-their-sacred-tree-the-connection-to-yggdrasil/|title=The Norns and Their Sacred Tree: The Connection to Yggdrasil|work=norse.mythologyworldwide.com|author=Amber Visscher|date=5. desember 2024|accessdate=17. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.vikingtimes.co.uk/norse-mythology/yggdrasil-tree-of-life/the-three-norns/|title=The Three Norns|work=Viking Times|accessdate=17. desember 2025}}</ref> Skulds nett representerer sammenkoblingen av alle ting i universet og av selve tiden (dvs. fortid, nåtid og fremtid).<ref>{{cite web|url=https://symbolsage.com/web-of-wyrd-symbol-meaning/|title=The Web of Wyrd: The Symbol That Connects the Cosmos|work=Symbolsage|date=26. januar 2024|accessdate=17. desember 2025}}</ref> Nornene vever livets tråder for både dødelige og guder. Nornene samler også vann til Ygddrasil fra [[Urdarbrønnen|Urds brønn]], og sikrer dermed dens vitalitet. Hver dimensjon er befolket av forskjellige vesener. Menneskenes rike er kjent som [[Midgard]]. Det planetariske havet Midgard er omringet av slangen [[Midgardsormen|Jörmungandr]]. I dag er moderne norrøn spiritualitet representert av [[Åsatru]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://thevikingherald.com/article/asatru-the-old-norse-religion-and-its-modern-incarnation/410|title=Ásatrú: The Old Norse religion and its modern incarnation|author=Jonathan Williamson|work=The Viking Herald|accessdate=17. desember 2025}}</ref>

== Kunst ==
[[Fil:Tidstabell norron kunst.svg|miniatyr|Tabell som viser tidslinjen til de norrøne kunststilene. {{foto|Finn Bjørklid}}]]

Gjennom vikingtiden utviklet det norrøne folket mange kunstverk og visse kunststiler. I kronologisk rekkefølge er disse kunststilene følgende: [[Osebergstil]], [[Berdalstil]], [[Borrestil]], [[Jellingstil]], [[Mammenstil]], [[Ringerikestil]] og [[Urnesstil]]. Intrikat vevde tekstiler var også en del av norrøn kunst, slik som de fra Osebergskipets begravelse.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.youtube.com/watch?v=WAYAwcuTzwM|title=Viking textiles – The Oseberg tapestries|work=[[YouTube]]|author=[[Vikingtidsmuseet]]|date=29. januar 2021|accessdate=5. desember 2025}}</ref>

Den norrøne kunsten var påvirket av [[keltisk kunst]], men påvirket også keltisk kunst på de britiske øyer.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://prehistoricireland.com/viking-impact-on-ireland/viking-culture/norse-gaelic-cultural-exchange/norse-artistry-shapes-gaelic-heritage/|title=Norse artistry shapes Gaelic heritage|work=Prehistoric Ireland|accessdate=16. desember 2025}}</ref> Et felles kunstnerisk element mellom de to kulturene er representert av [[Keltisk knute|knutearbeidet]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://grizzstudio.com/the-connection-between-viking-and-celtic-symbols/|title=The Connection Between Viking and Celtic Symbols|work=GrizzStudio|author=Jony|date=8. oktober 2024|accessdate=16. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://vocabdictionary.com/explained/what-is-the-connection-between-celtic-and-viking-art/|title=What is the connection between Celtic and Viking art?|work=Vocab Dictionary|accessdate=16. desember 2025}}</ref> Den norrøne kunsten ligner også på [[Insulær kunst|angelsaksernes kunst]] gitt den felles germanske opprinnelsen til begge folkeslagene.

== Musikk ==
Musikk var en viktig del av det norrøne samfunnet under fester og feiringer. De norrøne musikerne spilte på en rekke tradisjonelle skandinaviske musikkinstrumenter, nærmere bestemt strenge[[lyre]]r, stryke[[harpe]]r (dvs. [[tagelharpe]]), bein- eller [[trefløyte]]r, [[panfløyte]]r, [[horn]] (f.eks. [[bukkehorn]]) eller [[lur]]er for signalering (samt rituelle formål).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.viking.no/e/life/music/e-musikk-mogens.html|title=Vikings and their Music|work=Viking.no|author=Mogens Friis|accessdate=5. desember 2025}}</ref> I vikingtidens Skandinavia fantes det to hovedtyper musikere, nemlig [[narr]]er og skalder. Gjøglere ble holdt lavt ansett, mens skalder ble mer verdsatt.

== Arkitektur ==
[[Fil:Senja 17 085.jpg|miniatyr|250px|[[Borg (Vestvågøy)|Høvdinghuset Borg]] fra [[Lofotr Vikingmuseum]] i [[Vestvågøy]], [[Lofoten]], Norge er det største rekonstruerte langhuset i verden (her fotografert sommeren 2017).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.historyhit.com/the-lofoten-islands-inside-the-biggest-viking-house-found-in-the-world/|title=The Lofoten Islands: Inside the World's Biggest Viking House|author=Dan Snow|work=HistoryHit|date=6. juli 2023|accessdate=12. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.lofotr.no/en/lofotr-vikingmuseum/|title=Home - Lofotr Vikingmuseum|work=Nettside til [[Lofotr Vikingmuseum]]|accessdate=12. desember 2025}}</ref> {{foto|Finn Bjørklid}}]]

Viktige arkitektoniske strukturer for norrøne var [[Langhus (bygning)|langhusene]] så vel som [[Ringborg|ringfestningene]] (dvs. [[Trelleborg (borganlegg)|trelleborger]]), de fleste av dem lå i Danmark (f. eks. [[Trelleborg (Slagelse)|Trelleborg]] i [[Slagelse]], [[Region Sjælland]] eller [[Aggersborg]], [[Fyrkat]] og [[Nonnebakken]]). Andre viktige arkitektoniske strukturer var templer. En viktig festningsmur bygget i Danmark i vikingtiden var [[Danevirke]], en befestet mur ved grensen til [[Frankerriket|det frankiske riket]] for å forsvare seg mot påfølgende saksiske eller frankiske invasjoner.

== Matkultur ==
Når det gjelder matkultur eller kjøkken, inkluderte norrøne folks kosthold [[fisk]], [[korn]] og visse [[melk]]eprodukter. Det norrøne kjøkkenet inkluderte også søt mat representert av [[bær]], forskjellige [[frukt]]er og [[honning]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/food/|title=Food|work=[[Nationalmuseet|Danmarks nasjonalmuseum]]|accessdate=2. desember 2025}}</ref> [[Brød]] og [[grøt]] var også viktig for norrøne i vikingtiden.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://sailingselkie.no/the-porridges-of-norway.html|title=The porridges of Norway: History, tradition, and recipes|work=sailingselkie.no|author=Sverre Bech-Sjøthun|date=21. desember 2021|accessdate=2. desember 2025}}</ref> Når det gjelder drikkevarer, ble [[øl]] laget av bygg konsumert i store mengder.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://en.natmus.dk/historical-knowledge/denmark/prehistoric-period-until-1050-ad/the-viking-age/food/beer-and-mead/|title=Beer and mead|work=[[Nationalmuseet|Danmarks nasjonalmuseum]]|accessdate=2. desember 2025}}</ref> Videre var [[mjød]], som var laget av honning, en viktig drikk for norrøne folk (mer spesifikt fermentering av honning med vann og gjær). Mjøden dukker også opp i norrøn mytologi og er assosiert med [[poesi]] og [[visdom]]. Drikkevarer ble servert i [[drikkehorn]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://beehavenbeverage.com/5-facts-about-viking-drinking-horns/|title=5 Fun Facts About Viking Drinking Horns|work=beehavenbeverage.com|date=23. april 2022|accessdate=2. desember 2025}}</ref>

== Underholdning, spill og sport ==
Det norrøne samfunnet praktiserte en rekke idretter og spill. Blant disse er to bemerkelsesverdige [[hnefatafl]] (et spill som ligner på [[sjakk]] som norrøne også spilte) og [[glima]] (en sport som ligner på [[bryting]]). Berserker-brikker ble funnet i det velkjente [[Lewisbrikkene]]-settet. En annen viktig sport som ble praktisert av norrøne i vikingtiden var [[skiidrett]]. I tillegg var [[knattleikr]] et ballspill spilt av norrøne.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.hurstwic.org/history/articles/daily_living/text/knattleikr.htm|title=Knattleikr, the Viking Ball Game|work=Hurstwic|accessdate=16. desember 2025}}</ref> Andre idretter som er nevnt i de islandske sagaene er [[roing]], [[svømming]], [[ridning]], [[løping]], [[bueskyting]], spydkasting eller [[løfting]] av tunge steiner eller tømmerstokker. Mindre vanlige leker var hestavíg, skinnleiker, flyting eller hnútukast. Skøyting ble også praktisert av norrøne i vikingtiden, ifølge den krønikeskriveren Olaus Magnus.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.atlasobscura.com/articles/vikings-winter-skiing-skating|title=Vikings Relaxed by Skating on Bones and Hunting on Skis|author=Isaac Schultz|work=Atlas Obscura|date=22. august 2019|accessdate=17. desember 2025}}</ref> Ifølge den samme krønikeskriveren ble det også praktisert snøballkasting.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.medievalists.net/2024/08/weather-shaped-vikings/|title=How Weather Shaped the Vikings’ World|work=Medievalists.net|author=Danielle Turner|accessdate=17. desember 2025}}</ref>

== Utforskning ==
[[Fil:Fra Osebergfunnet - no-nb digifoto 20150217 00188 NB MIT FNR 16730.jpg|miniatyr|Osebergskipet, et viktig kulturhistorisk symbol for Norge helt tilbake til vikingtiden, og trekjerren på Vikingskipmuseet, [[Kulturhistorisk museum]], [[Universitetet i Oslo]] (UiO) i 1957. {{foto|Jac Brun / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Cf34567 400 C55000 100 Dyrehodestolpe Oseberg Akademikeren. Kulturhistorisk museum UiO Oslo Norway (Kirsten Helgeland CC BY-SA 4.0) cropped.jpg|miniatyr|høyre|130px|Dragehode fra [[Oseberghaugen]] oppdaget nær [[Tønsberg]] {{foto|Kirsten Helgeland / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO)}}]]

Nordboerne utforsket regioner så langt nord som Nord-Amerika og [[Arktis]] og så langt øst som dagens [[Russland]]. De nådde også [[Konstantinopel]] (den gang fortsatt kjent som Miklagarðr, dvs. «den store byen»).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.heritagedaily.com/2021/10/study-identifies-date-of-norse-settlement-in-the-americas/141730|title=Study identifies date of Norse settlement in the Americas|work=Heritage Daily|author=Mark Milligan|date=20. oktober 2021|accessdate=11. desember 2025}}</ref> Videre, basert på flere arkeologiske funn og [[DNA]]-tester er det sannsynlig at norrøne ankom [[Madeira]] og [[Azorene]] (begge ligger i Nord-Atlanteren og er en del av [[Portugal]] i dag) århundrer før portugiserne.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.theguardian.com/world/2021/oct/31/did-vikings-and-their-stowaway-mice-beat-portugal-to-the-azores|title=Did Vikings and their stowaway mice beat Portugal to the Azores?|work=[[The Guardian]]|author=Robin McKie|date=31. oktober 2021|accessdate=18. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://thevikingherald.com/article/the-vikings-madeira-and-the-azores-did-the-norse-discover-the-two-atlantic-archipelagos/637|title=The Vikings, Madeira and the Azores: Did the Norse discover the two Atlantic archipelagos?|work=The Viking Herald|author=Jonathan Bennett|date=3. mars 2024|accessdate=18. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.science.org/content/article/vikings-paradise-were-norse-first-settle-azores|title=Vikings in paradise: Were the Norse the first to settle the Azores?|work=Science.org|author=Michael Price|date=4. oktober 2021|accessdate=18. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://phys.org/news/2014-04-madeira-centuries-prior-colonization-portuguese.html|title=Man landing on Madeira could be four centuries prior to its colonization by the Portuguese|author=Spanish National Research Council|work=phys.org|date=29. april 2014|accessdate=18. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=en|url=https://cals.cornell.edu/news/2021/11/viking-mice-norse-discovered-azores-700-years-portuguese|title=Viking mice: Norse discovered Azores 700 years before Portuguese|author=Krisy Gashler|work=Nettstedet til [[Cornell University]]|date=10. november 2021|accessdate=18. desember 2025}}</ref> Tilstedeværelsen av både svenske og norske vikinger over hele [[Balkan|Balkanhalvøya]] og i Øst-Europa (f.eks. på territoriet til dagens [[Bulgaria]] eller [[Romania]]) er godt dokumentert.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.persee.fr/doc/hiper_2284-5666_2015_num_2_1_883|title=Visual material evidence of viking presence in the Balkans|work=persee.fr via Hiperboreea Journal. Journal of History|author=Konstantin Kolev Jr.|year=2015|page=53-72|accessdate=22. desember 2025}}</ref> En godt bevart og fint dekorert hjelm fra vikingtiden ble oppdaget nær elven [[Siret]] i [[Moldavia]], Romania.<ref>{{cite web|lang=ro|url=https://www.descopera.ro/istorie/19646417-coif-medieval-de-origine-vikinga-unicat-in-romania-recuperat|title=Coif medieval de origine vikingă, unicat în România, recuperat|work=Descoperă.ro|author=Redacția Descoperă.ro|date=13. februar 2021|accessdate=22. desember 2025}}</ref> Designet ligner på andre hjelmer funnet i [[Baltikum]] og i [[Kievriket]] fra sen vikingtid.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://arkeonews.net/romanian-police-find-the-stolen-viking-helmet/|title=Romanian Police Find the Stolen Viking Helmet|work=Arkeonews|accessdate=22. desember 2025}}</ref> Hjelmen ble oppdaget nær byen [[Pașcani]] i [[Iași (fylke)|Iași fylke]] i 2010.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.researchgate.net/publication/381466190_Research_and_Restoration-Conservation_of_a_Viking_Helmet_Relevant_Aspects|title=Research and Restoration-Conservation of a Viking Helmet. Relevant Aspects|work=ResearchGate via Revista Arheologică XIX(2)|author=Lăcrămioara Stratulat, Maria Geba og Victor-Emanuel Grecu|date=April 2024|accessdate=22. desember 2025}}</ref>

Navigasjon på lange avstander og handelsruter over hav og havene ble sikret av de norrøne [[langskip]]ene. Disse langskipene var dekorert med et dragehode (som den berømte på [[Osebergskipet]]) på [[baug]]en som var ment å skremme onde ånder, sjømonstre eller potensielle fiender.<ref name="Kingfisher"></ref> Osebergskipet lå begravd i en gjørmete [[Leire|leirjord]] som bidro til å bevare mesteparten av treverket ganske godt frem til 1904, da den ble utgravd av et team av arkeologer ledet av professor [[Gabriel Gustafson]] ved [[Universitetets Oldsaksamling]] i Oslo.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/topic/Oseberg-ship|title=Oseberg ship|work=[[Encyclopædia Britannica]]|author=René Ostberg|accessdate=11. desember 2025}}</ref><ref>{{cite web|lang=no|url=https://www.vikingtidsmuseet.no/english/viking-ship-museum/exhibitions-archive/oseberg-find-100-year-anniversary/|title=Osebergfunnet 100 år|work=Nettsiden til [[Vikingtidsmuseet]]|accessdate=11. desember 2025}}</ref>

Nordboerne navigerte ved hjelp av [[stjerne]]nes posisjoner på nattehimmelen (spesielt [[Nordstjernen]]), [[Solstein|solsteiner]] (islandsk spar) og bevegelsene til [[fugler]] (som indikerte land i nærheten) og [[hvaler]] (som lette etter mat nær kystlinjene).<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.sciencenordic.com/denmark-history-society--culture/how-vikings-navigated-the-world/1377436|title=How Vikings navigated the world|work=ScienceNordic|author=Irene Berg Petersen|date=9. oktober 2012|accessdate=15. desember 2025}}</ref> Andre navigasjonsmåter som norrøne praktiserte for å finne land, var å legge merke til bølgenes bevegelse, fargen på havet og å måle havets dybde. Nordboerne brukte også reiseskildringer, noe som er bekreftet i det middelalderske norrøne dokumentet [[Hauksbók]]. Tretypen som de norrøne langskipene var laget av, var enten [[eik]] eller [[furu]]. Eik var den mest slitesterke tresorten som viking båter ble bygget av.

Hovedtypene av norrøne skip var som følger:

* Langskip eller krigsskip:<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.danishnet.com/vikings/types-viking-ships/|title=Types of Viking Ships|work=Danishnet|accessdate=10. desember 2025}}</ref> [[snekke]], [[drageskip]], [[Skeide (båt)|skeid]] og [[busse]]
* Lasteskip og handelsskip: [[knarr]],<ref>{{cite web|lang=en|url=https://archive.org/details/encyclopediaofdi00sanf/page/n3/mode/2up|title=Encyclopedia of Discovery: Science and History|publisher=Weldon Owen|year=2002|work=[[Internet Archive]]|page=567}}</ref> [[byrding]] og kjóll
* Letebaserte og fiskeskip: karve og [[færing]]

Blant de kjente eksemplene på vikingskip som ble oppdaget tidligere er Osebergskipet, [[Gokstadskipet]], [[Tuneskipet]] (fra Norge; i dag en del av [[Vikingtidsmuseet]] på [[Bygdøy]]halvøya i Oslo) og [[Skuldelevskipene]] fra Danmark (hovedsakelig konstruert i [[Sognefjorden]], Norge rundt 1030; i dag en del av [[Vikingeskibsmuseet]] i [[Roskilde]]). Andre kjente skip er [[Salme-skipene]] som ble oppdaget i [[Estland]] (nemlig pa nær landsbyen Salme på øya [[Saaremaa]]).

== Handel ==
[[Fil:Viking Age trade routes in north-west Europe.png|miniatyr|høyre|Kart som viser vikingtidens handelsruter i Nordvest-Europa. {{foto|Brianann MacAmhlaidh}}]]
[[Fil:Viking towns of Scandinavia 2.jpg|miniatyr|høyre|Kart som viser vikingtidsbyer i Skandinavia. {{foto|Sven Rosborn}}]]

I tillegg til å være dyktige krigere, navigatører og oppdagelsesreisende, var norrøne også dyktige håndverkere<ref>{{cite web|lang=en|url=https://books.google.com.ag/books?id=kJ6PZ7g3Yw0C&printsec=copyright#v=onepage&q&f=false|title=The Kingfisher History Encyclopedia, The Arts (501–1100)|page=138|accessdate=25. november 2025}}</ref> og handelsmenn. Nordboerne handlet med inuittene eller eskimoer (mer spesifikt [[Thulekulturen|Thule-]] og [[Dorsetkulturen|Dorset-kulturene]]) som var jegere i Nord-Amerika rundt år 1000.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://books.google.com.ag/books?id=kJ6PZ7g3Yw0C&printsec=copyright#v=onepage&q&f=false|title=The Kingfisher History Encyclopedia, North America (500–1492)|page=110|accessdate=25. november 2025}}</ref> Nordboerne kalte samlet de [[Amerikanske urfolk|innfødte amerikanerne]] de samhandlet med på den tiden for «skrælinger» (et begrep som også inkluderer forfedrene til [[Beothuk]]-kulturen i [[Newfoundland]], provinsen Newfoundland og Labrador, Canada). [[Sølv]] representerte den viktigste valutaen innen handel i vikingtiden. Nordboerne utviklet også det som er kjent som en bullionøkonomi.<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.nottingham.ac.uk/manuscriptsandspecialcollections/documents/exhibitions/danelaw-saga/ds-trade-and-agriculture.pdf#:~:text=The%20Vikings%20had%20a%20bullion%20economy%20based,scales%20using%20weights%20to%20determine%20their%20value.|title=Trade and Agriculture|work=Nettstedet til [[University of Nottingham|Universitetet i Nottingham]]|accessdate=5. desember 2025}}</ref> I en slik økonomi vektes mynter etter verdi i sølv eller [[gull]].<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.bbc.co.uk/history/ancient/vikings/money_01.shtml|title=Viking Money|author=Gareth Williams|work=[[BBC]].com|accessdate=5. desember 2025}}</ref> Videre brukte norrøne arabiske [[dirham]]er som handelsvaluta.

Viktige handelssentre i Skandinavia i vikingtiden inkluderte følgende bosetninger:

* [[Aalborg]], Danmark
* [[Aarhus]], Danmark
* [[Aggersborg]], Danmark
* [[Ribe]], Danmark
* [[Hedeby]], Danmark (nå Haithabu i [[Schleswig-Holstein]], [[Tyskland]])<ref name="Kingfisher"></ref>
* [[Avaldsnes (tettsted)|Avaldsnes]], [[Karmøy]], [[Rogaland]], Norge
* [[Oslo]] (Ánslo), [[Oslofjorden]], Norge
* [[Bergen]], Norge
* [[Skien]] ([[kaupang]], dvs. handelssted eller marked), Norge
* [[Trondheim]] (eller Nidaros, Norges første hovedstad også)<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.lifeinnorway.net/history-of-trondheim/|title=The History of Trondheim|work=Life in Norway|author=David Nikel|date=11. september 2024|accessdate=26. november 2025}}</ref>
* [[Kaupangen i Skiringssal]], [[Larvik]], [[Vestfold]], Norge (noen ganger regnet som den eldste urbane bosetningen i Norge)<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.thehistoryreader.com/world-history/a-viking-economy-kaupang-at-skiringssal/|title=A Viking Economy: Kaupang at Skiringssal|work=thehistoryreader.com|date=2021|accessdate=25. november 2025}}</ref>
* [[Tønsberg]], Vestfold (også omtalt som den eldste byen i Norge)
* [[Birka]] (også [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvsted]]), Sverige<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/place/Birka|title=Birka|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=26. november 2025}}</ref>
* [[Helgö]], Sverige
* [[Sigtuna]], Sverige (den eldste byen i Sverige)<ref>{{cite web|lang=en|url=https://visitsweden.com/where-to-go/middle-sweden/uppland/sigtuna/|title=Sigtuna – discover a thousand years of history in Sweden's oldest town|work=Visit Sweden|accessdate=26. november 2025}}</ref>
* [[Paviken]] på [[Gotland]], Sverige
* [[Visby]], på Gotland, Sverige
* [[Köpingsvik]] på [[Öland]], Sverige
* [[Lund (by)|Lund]], Sverige (den nest eldste byen i Sverige)<ref>{{cite web|lang=en|url=https://www.britannica.com/place/Lund-Sweden|title=Lund|work=[[Encyclopædia Britannica]]|accessdate=26. november 2025}}</ref>
* [[Skara]], Sverige

Utenfor Skandinavia kontrollerte norrøne også følgende handelsbyer i vikingtiden:

* [[York]] (Jórvík) i angelsaksiske England
* [[Dublin]], Irland
* [[Limerick]], Irland
* [[Grobiņa]], i dagens [[Latvia]]
* [[Staraja Ladoga]], i dagens Russland
* [[Novgorod]], i dagens Russland
* [[Kyiv]], i dagens [[Ukraina]]

== Se også ==
* [[Sagalitteratur]]
* [[Liste over islendingesagaene]]
* [[Viking]]
* [[Vikingtiden i Norge]]
* [[Norrøn kosmologi]]
* [[Norrøn litteratur]]
* [[Norrøn mytologi]]
* [[Norrøn religion]]
* [[Norrøne uttrykk]]
* [[Norrøn kunst]]
* [[Norrønt (språk)|Norrønt språk]]
* [[Den norrøne bosetningen på Grønland]]
* [[Den varme perioden i middelalderen]]
* [[Norrøn kolonisering av Amerika]]
* [[Norrøne skip]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{språkikon|no}} [[Jón Viðar Sigurðsson]]: Det norrøne samfunnet: Vikingen, kongen, erkebiskopen og bonden. [[Pax forlag]], Oslo, 2008
* {{språkikon|en}} [[Eldar Heide]], [https://eldar-heide.net/Publikasjonar%20til%20heimesida/Heide%20early%20Viking%20ships.pdf The early Viking ship types], Bergen, 2014
* {{språkikon|en}} Kjersti Egerdahl, [https://books.google.no/books?id=wHpbyQEACAAJ&source=gbs_book_other_versions_r&redir_esc=y The Viking Hondbók: Eat, Dress, and Fight Like a Warrior]. Running Press, 2020
* {{språkikon|en}} Jane Smiley, [https://books.google.no/books/about/The_Sagas_of_the_Icelanders.html?id=vdfxwlfIBJsC&redir_esc=y The Sagas of the Icelanders]. [[Penguin Books]] Limited, 2005
* {{språkikon|en}} Ben Hubbard, [https://books.google.no/books/about/The_Viking_Warrior.html?id=Wj40CwAAQBAJ&redir_esc=y The Viking Warrior: The Norse Raiders Who Terrorized Medieval Europe], Amber Books Ltd, 2015
* {{språkikon|en}} Snorri Sturluson, [https://books.google.no/books/about/Heimskringla.html?id=qHpwje7-wNkC&redir_esc=y Heimskringla] (oversatt av Lee M. Hollander). University of Texas Press, 1964

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn tid| ]]
[[Kategori:Nordisk folkeminne]]
[[Kategori:Vikingtiden]]