Redigerer Norges tekniske høgskole

{{infoboks universitet}}

[[Fil:Flyfoto over Gløshaugen - Norges Tekniske Høgskole med omegn.jpg|thumb|Flyfoto ca 1933 over Gløshaugen og NTH{{byline|Mittet & Co}}]]
'''Norges tekniske høgskole''' ('''NTH''') (opprinnelig «Norges tekniske høiskole»<ref>{{ Kilde avis| dato= 1910-09-15 | tittel = Trondhjems Adresseavis 1910.09.15 | utgivelsessted = Trondheim | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19100915_144_286_3 | side = 2|avis=[[Trondhjems Adresseavis]]}}</ref>) ble opprettet i 1910 i [[Trondheim]]. Høyskolen utdannet [[sivilingeniør]]er og [[sivilarkitekt]]er.

I 1968 ble NTH, [[Den allmennvitenskapelige høgskole]] (AVH) og [[Vitenskapsmuseet]] slått sammen til [[Universitetet i Trondheim]] (UNIT). Stortingets hensikt om en integrering av disse institusjonene ble imidlertid i liten grad fulgt opp og NTH og AVH beholdt en stor grad av [[selvstyre]].

I 1996 ble [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) dannet gjennom en sammenslåing av NTH, Den allmennvitenskapelige høgskole, Vitenskapsmuseet, [[Det medisinske fakultet (NTNU)|Det medisinske fakultet]], [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]] til ett universitet. NTH som institusjon eksisterte dermed i tidsrommet 1910–1996. Etter denne tid er NTHs aktiviteter videreført som en del av NTNU.

== Forhistorie ==
Den høyere tekniske utdannelsen i Norge har røtter tilbake til opprettelsen av [[Bergseminaret]] på [[Kongsberg]] i 1757. Etter opprettelsen av [[Universitetet i Oslo]] ble denne virksomheten flyttet til hovedstaden. I 1833 la offiser og stortingsmann [[Herman Foss]] frem forslaget om en høyere polyteknisk skole, en «Technisk Skole», i Norge,<ref>Stortingstidende 1833, mars, s. 233</ref> men vedtaket om en opprettelse kom først i 1900.

NTH ble vedtatt i [[Stortinget]] 31. mai 1900. Da gledesbudskapet per [[Telegram|iltelegram]] nådde Trondheim, ble det et [[ad-hoc]] «17. mai-tog» der Brigademusikken spilte og flaggene gikk til topps. Som tomt for den nye høgskolen stod det mellom [[Lade]]hammeren og [[Gløshaugen]]. Valget falt på Gløshaugen, og Trondheim kommune stilte en tomt på 30&nbsp;000 m² til rådighet.

[[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]] (1870–1915) regnes som en forløper for NTH.

== Historie ==

=== Frem til andre verdenskrig ===
[[Fil:Hovedbygningen NTNU minnestein.JPG|miniatyr|Steinen som ble innmurt på Haakon VIIs kroningsdag {{byline|Kj. Lie}}]]
Planene for det nye høgskoleområdet forelå i 1903 med [[Hovedbygningen (NTNU)|hovedbygning]], kjemisk laboratorium, fysisk-elektroteknisk laboratorium og maskinlaboratorium til en antatt byggesum på 2&nbsp;757&nbsp;000 kroner (1903). En antok først et studenttall på 100 nye studenter per år, noe som senere ble nedjustert til 50 per år. Byggearbeidene kom i gang i 1905 og ved [[Haakon VII]]s kroning 22. juni 1906 ble det murt inn en minnesten i hovedbygget som viser fremdriften. Denne finnes i underkant av vinduene i andre etasje ved det østre hjørnet. Hovedbygningen stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994. Arkitekt for bygget var [[Bredo Greve (arkitekt)|Bredo Greve]].

De første [[professor]]ene ble utnevnt i siste halvdel av 1909 og en ble klar over at byggearbeidene tillot oppstart av undervisningen fra høsten 1910 med professor [[Sem Sæland]] som NTHs første rektor.

Den 15. september 1910 foretok Kong Haakon VII den offisielle åpningen av Norges tekniske høgskole under stor festivitas, blant annet holdt [[Richard Birkeland]] en forelesning. I spissen for en tallrik forsamling som også omfattet det meste av regjeringen og Stortingets presidentskap, var han kommet for å feire at «en landssak av største betydning» endelig var realisert. Kongen understreket ved åpningen de mange års forberedelser som lå bak, og en takk til «de slekter og menn der har virket og talt for Høiskolens sak som var gått bort uten at oppleve den tekniske Høiskoles virkeliggjørelse». Allerede nå viste det seg at antagelsen om 50 studenter var for lav, 103 ble tatt opp det første året. Ved åpningen i 1910 var også «Gamle Kjemi» og «Gamle Elektro» som også ga plass til Fysisk institutt, reist. I 1912 tilkom Varmekraftlaboratoriet og i 1917 Vannkraftlaboratoriet. I 1925 fikk Fysisk institutt eget bygg. Med dette stoppet videre bygging på Gløshaugen opp til frem mot slutten av 1950-tallet. Imidlertid hadde en allerede i 1913 begynt å diskutere en skipsmodelltank. Denne kom på [[Tyholt]] først i 1937.

Helt fra starten var undervisningen inndelt i 7 fagavdelinger:
* Arkitektavdelingen
* Bergavdelingen
* Bygningsingeniøravdelingen
* Elektroteknisk avdeling
* Kjemiavdelingen
* Maskinavdelingen (herunder skipsbygning)
* Avdeling for allmenne fag (fysikk, matematikk og mekanikk)

Etter hvert som teknologien utviklet seg kom det flere linjer til.

== Rektorer ==
* [[Ole Sivert Bragstad]] var formann i professorrådet fra konstitueringen i 1909 til 1910
* [[Sem Sæland]] (fysikk), 1. juli 1910 – 30. juni 1914
* [[Alfred Getz]] (gruvedrift), 1. juli 1914 – 30. juni 1917
* [[Kolbjørn Heje]] (vei- og jernbanebygging) 1.7.1917 – 30.6.1920
* [[Richard Birkeland]] (matematikk) 1.7.1920 – 30.6.1923
* [[Claus Nissen Riiber]] (organisk kjemi) 1.7.1923 – 30.6.1925
* [[Harald Pedersen (metallurg)|Harald Pedersen]] (metallurgi) 1.7.1925 – 30.6.1929
* [[Olav Heggstad]] (vassbygging) 1.7.1929 – 30.6.1933
* [[Hans Ramm Mørch]] (skipsbygging) 1.7.1933 – 30.6.1936
* [[Fredrik Vogt]] (mekanikk) 1.7.1936 – 25.9.1941
* [[Gudmund Sundby]] (vannkraftmaskiner) 25.9.1941 – 7.1.1942
* [[Olav Heggstad]] 7.1 1942 – 7.5 1945
* Fredrik Vogt 7.5.1945 – 14.2.1947
* [[Karl Martin Faye-Hansen]] (elektroteknikk) 15.2.1947 – 30.6.1948
* [[Harald Dahl]] (gruvedrift) 1.7.1948 – 30.6.1954
* [[Sigurd Per Andersen]] (Maskinteknisk fabrikkdrift og verktøymaskiner) 1.7.1954 – 30.6.1963
* [[Arne Brigt Bru Selberg]] (statikk) 1.7.1963 – 1969
* [[Gunnar Bøe]] 1969 – 1972
* [[Johannes Moe]] (skipsbygging III/skipskonstruksjoner) 1972 – 1976
* [[Inge Johansen]] (sterkstrøm) 1976 – 1984
* [[Dag Kavlie]] (skipskonstruksjoner) 1984 – 1990
* [[Karsten Jakobsen]] 1990 – 1993
* [[Emil Spjøtvoll]] (matematikk), 1993–1996. Han ble med det NTHs siste rektor. Han fortsatte som rektor for NTNU frem til 2002

== Arkiver ==
* NTHs hovedarkiv og instituttarkiver finnes ved [[Statsarkivet i Trondheim]]
*[https://www.ntnu.no/ub/spesialsamlinger/historisk-arkiv Arkiver etter vitenskapelig ansatte ved NTH] finnes ved [https://www.ntnu.no/ub Universitetsbiblioteket i Trondheim]
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008246 Norges tekniske høgskoles klipparkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000085028 Arkivet NTH - Institutt for arkitekturhistories oppmålingsarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket og består for det meste av oppmålinger gjort av studenter ved NTH frem til 1970-tallet.
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000067139 Arkivet Datahistorien ved NTNU] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) ''Turbulens og tankekraft : historien om NTNU''. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
* Devik, Olaf (1960) ''N.T.H. femti år, Norges tekniske høgskoles virksomhet 1910–1960''. Oslo, Teknisk Ukeblad.
* Hanisch, Tore J. og Even Lange (1985) ''Vitenskap for industrien : NTH - en høyskole i utvikling gjennom 75 år''. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07507-9

== Eksterne lenker ==
* [http://www.youtube.com/watch?v=kg7QmnoSdJY Film fra åpningsdagen, 15. september 1910]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/AApningen-av-Norges-tekniske-hoeyskole-1910 Dokumenter fra åpningen. Nettutstilling fra Arkivverket]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere høgskoler i Norge]]
[[Kategori:NTNUs historie]]
[[Kategori:Teknikk]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1910]]
[[Kategori:Opphør i 1996]]
[[Kategori:Tidligere utdanningsinstitusjoner i Trøndelag]]