Redigerer Norges statsråd

{{Norges politiske system}}{{Norges konge}}
'''Statsrådet''' er et råd bestående av [[Norges statsminister|statsministeren]] og minst syv andre medlemmer utpekt av [[Norges konge|Kongen]]. Statsrådet er både et [[kabinett]] og et [[kongelig råd]] (jf. Storbritannias konstitusjon). Medlemmene av statsrådet har alle tittel statsråd<ref>maskulinum/[[Utrum|felleskjønn]], dvs. ''en'' statsråd</ref> med unntak av statsministeren og utenriksministeren som tituleres slik. Som regel styrer statsrådene hvert sitt departement<ref>Regjeringsinstruksen § 1 nummer 2</ref>, men både statsråd [[Minister uten portefølje|uten portefølje]] og to statsråder med saksansvar innunder samme departement forekommer.

Kongen utpeker kun medlemmer som har støtte i [[Stortinget]] ([[parlamentarisme]]). Mellom 1884 og 2007 ble parlamentarismen praktisert med grunnlag i [[konstitusjonell sedvane]]. I 2007 ble parlamentarismen lovfestet gjennom ny § 15 i [[Grunnloven]]. 

Noen selvstendig beslutningsmyndighet har statsrådet ikke etter [[Norges grunnlov|Grunnloven]] (med mindre kongen er indisponert og har delegert Kongens myndighet til Statsrådet jf. bestemmelser i Grunnloven). Forfatningsutviklingen har imidlertid ført til at det faktisk er statsrådet, dvs. regjeringen, som bestemmer, mens Kongen kun underskriver. Denne forskyvningen av maktforholdet har satt merker etter seg i språkbruken. I vanlig tale bruker en nå gjerne uttrykket ''[[Norges regjering|regjeringen]]'' om statsrådet. Når Grunnloven taler om ''Regjeringen'', mener den imidlertid noe annet, nemlig ''[[Kongen i statsråd]]'' eller mer i sin alminnelighet ''[[Utøvende makt|den utøvende makt]]''.<ref>Andenæs, Johs og Fliflet, Arne: Statsforfatningen i Norge, 2006, s. 182</ref>

==Saksbehandlingen i statsrådet==
Statsrådets medlemmer har møteplikt i statsrådet, og statsrådet er kun beslutningsdyktig når over halvparten av medlemmene møter.<ref>Grunnloven § 27 første ledd</ref> Det påligger statsministeren som særskilt plikt å sørge for at statsrådet til enhver tid er beslutningsdyktig.<ref>Regjeringsinstruksen § 1 nummer 1 annet ledd</ref> Kongen kan, hvis det skulle være nødvendig, konstituere det nødvendige antall medlemmer for å få et beslutningsdyktig statsråd.<ref>Grunnloven § 29</ref>

I statsrådet skal saken presenteres av det medlem som styrer departementet saken hører under, og han eller hun er også ansvarlig for å iverksette statsrådets beslutning.<ref>Grunnloven § 28</ref> Den foredragende statsråd har plikt til å fremstille saken nøyaktig, fremheve de vesentligste momenter som bør tas i betraktning, og komme med en innstilling til hva statsrådets beslutning bør gå ut på.<ref>Regjeringsinstruksen § 4 nummer 1</ref> 

[[Regjeringsråd|Regjeringsråden]] er statsrådets sekretær, og fører referat/protokoll over de beslutninger statsrådet fatter<ref>Regjeringsinstruksen § 2 nummer 4</ref>, og skal underskrive alle [[Kongelig resolusjon|statsrådets beslutninger]]. Regjeringsrådens underskrift er ikke en betingelse for gyldighet, men en bekreftelse på at det som er nedskrevet er en nøyaktig nedtegnelse av statsrådets avgjørelse.<ref>Regjeringsinstruksen § 7 nummer 1</ref> 

===Stemmegivning og dissens i statsrådet===
Grunnloven fastslår at [[Kongen]] ikke kan settes til ansvar for sine handlinger i statsrådet<ref>Grunnloven § 5</ref>, ansvaret ligger kollektivt hos hans rådgivere. Som følge av dette oppstiller Grunnloven en plikt<ref>Grunnloven § 30 annet ledd</ref> for alle statsråder å si sin mening om de saker statsrådet behandler. 

Etter Grunnlovens ordlyd fatter Kongen beslutningen «efter sit eget Omdømme».<ref>Grunnloven § 30 annet ledd</ref> Kongens beslutning vil imidlertid i praksis være den beslutning statsrådets flertall ønsker, blant annet fordi Kongens beslutning ikke er gyldig uten at statsministeren (i militære kommandosaker forsvarsministeren) medundertegner.<ref>Grunnloven § 31</ref> 

Når statsrådet har fattet en beslutning er det kollektivt ansvarlig for beslutningen. En statsråd som mener beslutningen strider mot Grunnloven eller annen lov er pliktig til å protestere, samt å tilføye sin dissens i statsrådsprotokollen. Gjør han eller hun ikke det er hun ansvarlig som om hun var enig<ref>Grunnloven § 30 tredje ledd</ref>, og kan i ytterste fall stilles for Riksrett.

== Se også ==
* [[Statsråd]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kongehuset.no/c27043/artikkel/vis.html?tid=29030 Kongehuset.no om Statsråd]
* [http://www.kongehuset.no/c27448/artikkel/vis.html?tid=27459 Kongehuset.no om Statsrådsalen]
* [http://www.lovdata.no/all/hl-18140517-000.html#15 Grunnloven § 15]

[[Kategori:Norsk politikk]]
[[Kategori:Det norske monarkiet]]