Redigerer Norges kronregalier

[[Fil:Den norske kongekronen.jpg|thumb|Den norske kongekronen som ble anskaffet av kong [[Karl III Johan]] til kroningen hans i 1818. Fotografiet fra 1881 av [[O. Væring]] tilhører [[Norsk Folkemuseum]]<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]]
[[Fil:Johannes Flintoe - Arvefyrstekronen - The Crown Prince's Coronet.jpg|thumb|Maleren [[Johannes Flintoe]]s tegning av den nye norske arvefyrstekronen [[1846]]. Den er blant annet bestykket med 32 ferskvannsperler etter [[elvemusling]]]]
[[Fil:Dronningkronen.jpg|thumb|Dronningkronen. Fotografiet fra 1881 av [[O. Væring]] tilhører [[Norsk Folkemuseum]]<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]]
[[Fil:Septere, salvehorn og rikseplene.jpg|thumb|Septere, salvingshorn og riksepler. Fotografiet fra 1881 av [[O. Væring]] tilhører [[Norsk Folkemuseum]]<br />Fra [[DigitaltMuseum]]]]
'''Norges kronregalier''', også kalt '''riksregalier''', er en [[Norge|norsk]] [[Norges politiske system|statseid]] kunstsamling med [[kronregalier]] som utgjør kongemaktens verdighetstegn. 

== Beskrivelse ==
Samlingen består av ni regalier. De omfatter tre [[Krone (hodebekledning)|kroner]], ''kongekrone'', ''dronningkrone'' og ''arvefyrstekrone'' (kronprinskrone). Videre inngår et ''[[salvingshorn]]'', et ''rikssverd'', ''kongens septer'', ''dronningens septer'', ''kongens rikseple'' og ''dronningens rikseple''. Dessuten oppbevares noen andre skatter sammen med dem, blant annet et [[riksbanner]] og en [[marskalkstav]]. Kongens og dronningens regalier er laget i [[Sverige]], og det er også salvingshornet. Rikssverdet tilhørte [[Karl III Johan|Carl Johan]], og arvefyrstekronen er laget i Norge. Kongekronen ble brukt under Carl Johans [[kroning]] [[1818]], [[Karl IV]]s i [[1860]] og [[Oscar II]]s i [[1873]]. De siste som bar regaliene var [[Haakon VII]] og [[dronning Maud]]. Arvefyrstekronen har faktisk aldri vært brukt. Noen av regaliene har imidlertid vært tatt frem og utstilt i forbindelse med dødsfall i kongefamilien og ved signingene av [[Olav V]] og [[Harald V]]. Regaliene er utstilt i [[Riksregalieutstillingen]] i [[Erkebispegården]] i [[Trondheim]].

== Historikk ==
{|
|[[File:Queen Maud and King Haakon VII, 1906 crop.jpg|thumb|left|Offisielt kroningsbilde av [[kong Haakon VII]] og [[dronning Maud]] iført kronregalier og britiske [[kroningskappe]]r i [[Hermelin (pels)|hermelin]] og [[fløyel]]. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i [[Stiftsgården]] etter [[kroning]]en i [[Nidarosdomen]] [[22. juni]] [[1906]]. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.]]
Kroningsregalier ble først brukt i [[Norge]] ved kongekroninger i [[middelalderen]]. Etter [[reformasjonen]] ble de danske unionskongene ikke kronet i Norge, men da [[Norges grunnlov|Grunnloven]] ble vedtatt [[17. mai]] [[1814]], ble det slått fast at Norges konge skulle krones i [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]]. [[Sverige]] og kong [[Karl III Johan|Karl Johan]] godtok dette kravet i den reviderte Grunnloven av [[4. november]] 1814.

De middelalderske kronregaliene var forlengst gått tapt, så Karl Johan fikk for egne midler laget ny kongekrone, rikssverd, septer og riksbanner til sin [[kroning]] i Nidarosdomen [[7. september]] [[1818]]. Regaliene ble laget av [[Erik Adolf Zethelius]], innehaver av [[Stockholm]]s største gullsmedfirma. Kronen ble laget i massivt [[gull]] og de øvrige regaliene i forgylt [[sølv]]. Kronprins [[Oscar I|Oscar]] bar en svensk arvefyrstekrone under kroningen.

Dronning [[Desideria av Sverige og Norge|Desideria]] var ikke til stede under kroningen. Hun likte ikke det kalde [[Norden]], og holdt til i [[Paris]] helt til [[1823]]. Hun ble derfor ikke kronet i Stockholm før i [[1829]], med planlagt kroning i Nidarosdomen året etter. [[Stortinget]] bestilte og fikk levert dronningens krone, septer og rikseple fra gullsmed [[Erik Lundberg]] i Stockholm, men kroningen fant aldri sted.

Ved kong Oscars planlagte kroning i [[1846]] ønsket Stortinget at kronprins [[Karl IV|Karl]] skulle få en norsk arvefyrstekrone. Denne ble levert av [[Herman Colbjørnsen Øyset]] etter tegning av [[Johannes Flintoe]]. Imidlertid ble Oscars kroning i Nidarosdomen stadig utsatt og fant aldri sted, da biskop [[Hans Riddervold|Riddervold]] motsatte seg å krone den katolske dronning [[Josefine av Norge og Sverige|Josefine]]. Derfor er arvefyrstekronen aldri blitt brukt ved noen kroning.

Regaliene ble igjen brukt ved kroningen av kong [[Karl IV|Karl XV]] og [[Louise av Norge og Sverige|dronning Louise]] i [[1860]], [[Oscar II]] og [[Sofie av Norge og Sverige|dronning Sofie]] i [[1873]], og [[Haakon VII]] og [[dronning Maud]] i [[1906]]. Kroningsparagrafen i Grunnloven ble opphevet i [[1908]], og regaliene har etter dette ikke hatt noen offisiell funksjon.

Ved kong [[Olav V|Olav]]s signing i Nidarosdomen i [[1958]], ble regaliene plassert på korsalteret i vestskipet, symbolsk i god avstand fra høykoret, der signingen fant sted. Ved kong Olavs bortgang i [[1991]] ble regaliene utstilt ved hans kiste på Akershus festning.

Da kong [[Harald V]] og dronning [[Sonja av Norge|Sonja]] ble signet i Nidarosdomen den [[23. juni]] 1991, var kongekronen og dronningkronen plassert på hver sin side av høyalteret.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/hverken-kongen_-dronningen-eller-kronprinsen-har-noen-gang-brukt-krone-1.15538076|tittel=Hvorfor bruker ikke kongen krone?|besøksdato=2021-07-06|dato=2021-06-23|fornavn=Anders Werner|etternavn=Øfsti|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
|}

== Oppbevaring ==
Karl Johan ønsket at kronregaliene skulle oppbevares i Nidarosdomen. Her ble de oppbevart i det som i dag kalles Kvinnenes Minnekapell fram til [[1825]]. Kirken var imidlertid fuktig og i dårlig forfatning, og regaliene ble da flyttet til det såkalte regalierommet i [[Erkebispegården]], like ved domkirken. Etter noen få år ble de imidlertid flyttet til Munks tårn på [[Akershus festning]] i [[Oslo]] hvor de ble oppbevart øverst i «Regalierommet», før de ble overført til [[Finansdepartementet]] og flyttet til hvelvet i [[Norges Bank]]s hovedkontor (fra [[1897]] avdelingskontor) i Trondheim. I dag huser denne bygningen [[Vitensenteret i Trondheim]]. Her lå regaliene i nesten 150 år uten å bli vist fram for offentligheten unntatt ved offentlige seremonier. Såvidt man vet, lå regaliene der også under [[andre verdenskrig]], tilsynelatende uten at den tyske okkupasjonsmakten var klar over dette. 

I [[1988]] ble regaliene flyttet til [[Nidarosdomen]], der de under betydelige sikkerhetstiltak har vært utstilt for turister og besøkende i nordvestre tårnfot. Omplasseringen til Nidarosdomen markerte domkirkens stilling som Norges kroningskirke.

Imidlertid var konserveringsvilkårene ikke ideelle, og regaliene ble til slutt flyttet til en permanent [[Riksregalieutstillingen|Riksregalieutstilling]] i Erkebispegården som ble åpnet ved 100-års-markeringen for kroningen av kong Haakon og dronning [[Maud av Norge|Maud]] i juni [[2006]]. Her er også riksbanneret utstilt, etter at dette ble gjenfunnet på Akershus festning etter å ha vært forsvunnet i mange år.

I [[2003]] ble ansvaret for riksregaliene overført til [[Kultur- og kirkedepartementet]]. Det utøvende ansvaret for regaliene ivaretas av [[Nidaros domkirkes restaureringsarbeider]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Suul/Søreide (red.) ''Kroninger og regalier'' (Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders Forlag, 1988)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070223114553/http://www.riksregaliene.no/ Riksregaliene.no ]
* [http://www.kongehuset.no/c26980/seksjonstekst/vis.html?tid=27628 Kongehuset.no om riksregaliene]
* [https://web.archive.org/web/20071028084502/http://www.trondheim.no/content.ap?thisId=1117615346&language=0 Trondheim.no om de norske riksregaliene]
* [https://web.archive.org/web/20060713160209/http://www.nidarosdomen.no/psmaler/generellside.asp?thisId=953813988 Nidarosdomens side om riksregaliene]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norges kronregalier| ]]